ETISK TEORI

Question 1

Erkjennelsesteori (epistemologi)

Answer 1

• Epistemologi handler om vi kan oppnå en sann erkjennelse eller viten om virkeligheten - hvis det i det hele tatt er mulig.

Question 2

Ontologi

Answer 2

• Ontologi handler om hva som i sin dypeste stand, er.

Question 3

Metafysikk

Answer 3

• Metafysikk handler om hva som ligger til grunn for den fysiske verden, hvilke årsaker eller premisser betinger den fysiske sansbare verden vi lever i.

Question 4

Etikk

Answer 4

• Etikk handler om hvordan vi bør handle, leve, oppføre oss og forholde oss til andre mennesker, dyr og naturen.

Question 5

Pliktetikk (Kant)

Answer 5

• Pliktetikk deles i heteronom (ytre autoritet som gud) og autonom (selvstendig, fritt og selvbestemmende).
• Pliktetikk vektlegger mennesket som sin egen herre, fritt til å tenke og å ikke adlyde autoriteter.
• Pliktetikken ser på mennesket som autonomt.
• Pliktetikken ser på ytre autoriteter som en trussel, fordi det truer individets selvstendighet.
• Pliktetikken med Kant vektlegger fornuft hvor følelsene har en underordnet rolle.
• Kant er kritisk til determinisme, fordi med determinisme mener Kant at mennesket dehumaniseres (forstås som en ting).
• Kant mener våre handlinger er frie fordi vi har en fri tankegang og vilje.
• Kants frihetsbegrep er transcendalt (mulighetsbetingende).
• ## Kant mener friheten bare kan postuleres (tro og appelering - uten begrunnelse).

Question 6

Dydsetikk (Aristoteles)

Answer 6

• Dydsetikken vil typisk mene at det ikke lar seg gjøre å formulere noen allmenngyldig regel som kan ta hensyn til alle forhold som kan være moralsk viktige i de enkelte situasjoner. I stedet hevder mange dydsetikere at moral er noe som må læres gjennom erfaring.
• Hos Aristoteles (384–322 fvt.) er moralsk dyd en disposisjon hos mennesket til å føle det rette, det vil si ikke for mye og ikke for lite, i situasjonen. Moralsk dyd er en holdning et menneske må utvikle for å få et godt liv og bli lykkelig.
• I følge dydsetikken er nøkkelen til lykke å bli en god person. Hvis du utvikler deg til å bli et godt menneske, vil du vite hva som er rett og galt i ulike situasjoner. Du vil realisere det beste i deg selv og det beste for samfunnet du er en del av.
• Dydsetikken fokuserer mindre på enkelthandlinger og mer på personen som utfører handlingen. Målet med dydsetikken er å utvikle en god moralsk karakter og bli en person med de riktige følelsene, de riktige holdningene og en velutviklet moralsk dømmekraft.
• Vi finner ulike former for dydsetikk langt tilbake i historien, og moderne dydsetikk har røtter tilbake til Aristoteles.
• Aristoteles starter med å spørre hva som er målet med livet. Han tenker at målet for alt levende og alle ting må være at de skal fungere best mulig. Målet for en stol er for eksempel at den skal være god å sitte på, og målet for et frø er å utvikle sitt potensiale og vokse opp til en fullvoksen plante.
• Ifølge Aristoteles er det ikke mulig å lage en bruksanvisning for hva som er moralsk rett og galt i hver enkelt situasjon. Mennesker er forskjellige, og enhver situasjon er unik. Det viktigste er derfor å utvikle og øve opp en personlig dømmekraft.
• Hans etikk er en sinnelagsetikk, som betyr at det er sinnelaget, dvs. hvordan vi tenker og føler, som avgjør våre handlingers moralske verdi.
• For Aristoteles er det ikke noe skarpt skille mellom følelser og fornuft. Følelsene er blandet med fornuften. Enhver følelse inneholder en vesentlig fornuftsdimensjon og består av to elementer:
  • en oppfatning om ting i verden (som kan være sann eller falsk)
  • en reaksjon (som kan være passende eller ikke) på verden slik vi oppfatter den

Question 7

Utilitarisme eller nytteetikk (Bentham og Mill)

Answer 7

• For innenfor en nytteetisk tenkning, er det konsekvensene av en handling som avgjør om den er etisk god eller ei. Og de konsekvensene det er snakk om, er følelsen av lykke/behag/nytte eller smerte/ubehag.
• ubehag.
• Her er det altså følelsene som har forrang – ikke fornuften som i pliktetikken.
• Jeremy Bentham (1742-1832) regnes som nytteetikken far. Han er den tydeligste representanten for kvantitativ nytteetikk: Han mente at det ikke er kvalitative forskjeller mellom erfaringer av lyst/lykke/nytte.
• Benthams etikk også for hedonistisk nytteetikk
• Nytteetisk teori definerer gode løsninger ut fra det som gagner menneskene.
• Til grunn for etiske handlinger ligger ifølge Mill individets behov for å leve et lykkelig liv. Riktige handlinger søker å gi mest mulig lykke for flest mulige mennesker. Betoningen av handlingers konsekvenser gjør at Mills etikk står i opposisjon til Immanuel Kants (1724–1804) begrep om en a priori morallov.
• Innen den klassiske utilitarismen er en handling rett hvis og bare hvis den leder til de beste konsekvensene.
• Normativ etikk
• Utilitarismen kan også beskrives som en konsekvensetikk, siden det er konsekvensene av handlingen som avgjør om handlingen er moralsk riktig.
• Etikken kan grovt sett deles inn i fire grener: metaetikk, normativ etikk, deskriptiv etikk og anvendt etikk.
• Når vi er opptatt av en etisk riktig handlemåte, kaller vi det pliktetikk. Den rette handlemåten er da viktigere enn det gode utfallet. Når vi er mest opptatt av at utfallet skal være etisk riktig, kaller vi det konsekvensetikk. Et godt utfall er da viktigere enn den rette handlemåten.
• John Stuart Mill mente at menneskenes liv var bygd på behovet for lykke, glede og trygghet. Han mente at alt man gjorde for å bli lykkelig, var riktig å gjøre, mens handlinger som fører til det motsatte av lykke, derfor var gale å gjøre.
• Konsekvensetikken er resultatorientert og kan brukes i enhver situasjon, men problemet er hvem som bestemmer hvilke konsekvenser som er ønskelige eller ikke.
• Et av de største problemene med utilitarismen er likevel den grunnleggende mangelen på objektive vurderingskriter

Question 8

Deontologi