Ex phil: Diverse

Question 1

Debattarenaer som er åpne i den forstand at vi alle kan følge debatten; de foregår i offentligheten / at vi alle kan bidra. Den akademiske debatten er en del av den ….

Answer 1

offentlig debatt

Question 2

søken etter kunnskap og demokratisk legitimitet

Answer 2

De to formålene som anses som spesielt viktige for fellesskapet er

Question 3

Ifølge filosofen … er offentlig debatt viktig fordi det hjelper oss med å fremme kunnskap

Answer 3

John Stuart Mill

Question 4

Å etablere konsensus omkring politiske beslutninger

Answer 4

Demokratisk legitimitet

Question 5

Ifølge filosofen … er tilstedeværelsen av en åpen og konsensussøkende offentlig debatt en forutsetning for legitimiteten til et politisk styre

Answer 5

Jürgen Habermas

Question 6

forteller oss hvordan vi bør oppføre oss dersom vi skal fremme kunnskap i samarbeid med andre

Answer 6

Debattnormer

Question 7

• … 1: Vær forberedt på å gi grunner for oppfatningene dine
• … 2: Forsøk å bidra med riktig informasjon
• … 3: Forsøk å bidra med relevant informasjon

Answer 7

Debattnormene

Question 8

personargumentasjon og stråmannsargumentasjon

Answer 8

To hyppig forekommende former for usaklighet

Question 9

Påstander som har som funksjon å redusere troverdigheten til en person eller en gruppe ved å beskrive dem med negative karakteristikker

Answer 9

Personargumentasjon

Question 10

Argumenter mot en stråmann, det vil si en beskrivelse av et alternativt synspunkt som mindre rimelig, eller mer kontroversielt, enn det standpunktet motdebattanten faktisk har

Answer 10

Stråmannsargumentasjon

Question 11

å overbevise tilhørerne. Tilhørerne kan overbevises på ulike måter, og retorikk studerer hvilke argumenter som er overbevisende, og hvorfor.

Answer 11

Retorisk funksjon

Question 12

Argumentet stemmer, er sant

Answer 12

Riktighet

Question 13

Et argument er … i den grad – hvis det skulle være riktig – det taler for eller mot påstanden det rettes mot.

Answer 13

Relevans

Question 14

En … er sammenhengen mellom argumentene som utgjør argumentasjonen og standpunktet

Answer 14

Argumentasjonsstruktur

Question 15

Én eller flere påstander som er ment å støtte eller svekke en påstand

Answer 15

Argument

Question 16

… (i en debatt) er hovedpåstanden det argumenteres for eller mot

Answer 16

Standpunktet

Question 17

Argumenter som er ment å støtte eller svekke standpunktet direkte

Answer 17

Standpunktargument

Question 18

er argumenter som er ment å støtte eller svekke en normativ påstand

Answer 18

Normative argumenter

Question 19

Argumenter som er ment å støtte eller svekke standpunktet indirekte, gjennom å støtte eller svekke andre påstander i argumentasjonen direkte

Answer 19

Indirekte argumenter

Question 20

Et argument som består av to eller flere påstander. … argumenter kjennetegnes ved at relevansen til den ene påstanden styrkes dersom den andre er riktig.

Answer 20

Sammensatte argumenter

Question 21

To påstander utgjøre argumenter som er uavhengige av hverandre, hvis det å benekte den ene påstanden, ikke påvirker relevansen til den andre påstanden

Answer 21

Uavhengige argumenter

Question 22

Når en påstand som inngår i et argument, ikke blir formulert, sier vi at påstanden er

Answer 22

Implisitt

Question 23

Når den som argumenterer, enten tar til orde for eller avviser at et bestemt standpunkt er riktig, dvs. argumentasjon som overordnet er ment for å være for eller imot standpunktet

Answer 23

“Pro au contra” argumentasjon

Question 24

En type argumentasjonsfeil som beror på en forveksling av uttrykkenes betydning

Answer 24

Evivokering

Question 25

Først avgjør du hva som er strukturen i argumentasjonen debattanten fremfører, og deretter vurderer du hvorvidt argumentasjonen faktisk støtter standpunktet

Answer 25

Argumentajsonsvurdering

Question 26

Argumentasjonstypen hvor argumentets funksjon er å etablere at den tilknyttede påstanden er en deduktiv følge

Answer 26

Deduksjon

Question 27

Argumentasjonstypen hvor argumentenes funksjon er å sannsynliggjøre den tilknyttede påstanden

Answer 27

Induksjon

Question 28

hvis p så q
q
p

Answer 28

Modus ponens / hypotetisk syllogisme

Question 29

hvis p, så q
Ikke q
Ikke p

Answer 29

Modus tollens, disjunktiv syllogisme

Question 30

Slutninger fra at noe gjelder for et endelig antall observerte tilfeller, til at det gjelder for alle tilfeller

Answer 30

Induktive generaliseringer

Question 31

Når man forsøker å argumentere om hva som gjelder for et bestemt tilfelle på bakgrunn av en generalisering

Answer 31

Induktiv syllogisme

Question 32

Slutninger fra en generell tendens i en gruppe, til konklusjoner om enkeltrepresentanter for gruppen. De er ikke alltid pålitelige!

Answer 32

Statisk syllogisme

Question 33

• Induktive argumenter som går fra enkelttilfeller til enkelttilfeller
• Strategien går ut på å påpeke at to tilfeller er like i visse henseende, og så konkludere med at de to tilfellene også er like i et annet

Answer 33

Analogiargumenter

Question 34

Slutning til beste forklaring

Answer 34

Abduksjon

Question 35

1. Det er umulig at standpunktet er uriktig dersom argumentet er riktig, og
2. Dette beror seg på setningens logiske form

Answer 35

Standpunktet er en deduktiv følge av argumentet hvis og bare hvis

Question 36

I hvilken grad bidrar argumentet til å sannsynliggjøre påstanden det er ment å understøtte

Answer 36

Relevans i induktive slutninger

Question 37

Hvor stor normativ betydning tillegger vi argumentet?

Answer 37

Relevans i normativ argumentasjon

Question 38

Følger påstanden med nødvendighet fra argumentene?

Answer 38

Relevans i induktive slutninger

Question 39

forsøker å finne ut hva ting er, hvordan ting henger sammen, og hvorfor ting er som de er, basert på observasjoner.

Answer 39

Vitenskap

Question 40

er læren om kunnskap. Sentrale … spørsmål angår hva kunnskap er, hvordan vi kan tilegne oss kunnskap, hva som gjør at vi tar feil, og hva vi bør gjøre for å unngå å ta feil.

Answer 40

Epistemologi

Question 41

Hvordan kan vi vite, eller i hvilken grad er vi berettiget å tro, at teoriene vi har om fenomenene, er korrekte, på bakgrunn av data, observasjoner og evidens?

Answer 41

I vitenskapsfilosofisk sammenheng er det fundamentale epistemologiske spørsmålet

Question 42

Oppkalt etter middelalderfilosofen … Det (kontroversielle) prinsippet om at blant mulige hypoteser, der kandidatene ellers stiller likt, er det mest sannsynlig at den enkleste er den riktige

Answer 42

Ockhams barberkniv

Question 43

generelle ubevisste tendenser i tankemønstrene våre som kan være til hinder for å finne ut hvordan virkeligheten faktisk henger sammen

Answer 43

Bias

Question 44

tendensen vi har til, ubevisst, å legge merke til og lete etter informasjon som støtter oppfatninger vi allerede har, og overse eller bagatellisere informasjon som ikke passer

Answer 44

Bekreftelsestendens

Question 45

o Formuler en hypotese, h
o Utled en (beskrivelse av en) observasjon e fra h: noe som må (eller i hvert fall bør) være tilfelle dersom h er sann
o Hypotesen testes: Sjekk om e faktisk inntreffer
o Dersom e inntreffer, er h bekreftet. Dersom e inntreffer, er h avkreftet

Answer 45

HD-metoden

Question 46

Forklaringer som henviser til forutgående årsaker til at noe skjedde

Answer 46

Årsaksforklaringer

Question 47

Forklaring som henviser til et formål eller intensjon med å gjøre noe

Answer 47

Formålsforklaringer

Question 48

er hypoteser, teorier, metoder eller systemer som forsøkes legitimert ved å fremstå som vitenskapelige, men som ikke oppfyller standardene for evidens og testing som vitenskapelige teorier bør oppfylle

Answer 48

Pseudovitenskap

Question 49

At en hypotese er …, innebærer at det er mulig å vise at den er usann, dersom den faktisk er usann. Ifølge bl.a. Popper er … et krav for at en hypotese skal være vitenskapelig

Answer 49

Falsifiserbarhet

Question 50

… foreslo falsifiserbarhet som demarkasjonskriterium for vitenskap

Answer 50

Karl Popper

Question 51

En hypotese som introduseres for å redde en teori fra falsifisering, uten at det finnes uavhengig støtte for den

Answer 51

Ad-hoc-hypotese

Question 52

en svært falsifiserbar hypotese som har gjennomgått spesielt solide tester, kalt «severe tests»

Answer 52

Korroborert hypotse

Question 53

Induksjonsproblemet, introdusert av

Answer 53

David Hume

Question 54

at man innbiller seg at man kan regne noe som er sikkert, og dermed ikke noe som i praksis kan falsifiseres eller kritiseres.

Answer 54

Dogmatisme

Question 55

Ifølge … gjør vi fremskritt gjennom en eliminasjonsprosess der hypoteser som ikke fungerer, blir luket ut

Answer 55

Popper

Question 56

e er forventet dersom h er sann
e er overraskende dersom h er usann

Answer 56

Overraskelsesprinsippet

Question 57

Overraskelsesprinsippet til …

Answer 57

Elliott Sobers

Question 58

Tilbyr et mulig svar på Humes induksjonsproblem ettersom prinsippene til teoremet forankres i matematikken og kan prinsippene for induktiv resonnering kan begrunnes deduktivt

Answer 58

Bayes teorem

Question 59

normer vi bør følge for at undersøkelsene faktisk skal føre til kunnskap om og forståelse av virkeligheten

Answer 59

Epistemologiske normer

Question 60

o K Kommunisme: Vitenskapelige resultater er felles eierskap, og resultater må ikke holdes hemmelige eller skjules
o U Universalisme: Vitenskapelige påstander må vurderes etter universelle, upersonlige kriterier, altså uten å trekke inn forhold ved vedkommede som fremsetter dem som kjønn, klasse, religion, nasjonalitet
o D Desinteresse: Vitenskapsfolk må arbeide slik at deres personlige interesser ikke har innflytelse på resultatet av undersøkelsene. Det innebærer også at politiske og økonomiske interesser ikke må styre hvordan svarene evalueres
o OS Organisert Skeptisisme: Alle hypoteser og teorier må utsettes for diskusjon, evaluering og kritikk, og ingenting må få lov til å unndra seg kritiske undersøkelser

Answer 60

KUDOS-normer

Question 61

hva vi vet, er en funksjon ikke bare av prinsipper for resonnering og empiriske undersøkelser, men av sosiale posisjoner og erfaringene blant aktørene som har kunnskapen

Answer 61

Kunnskap er situert

Question 62

er et uttrykk for at enkelt kan være bedre posisjonert til å skaffe seg kunnskap om noe enn andre

Answer 62

Epistemologiske forhold

Question 63

Et viktig poeng for … er at det kan være uheldig å forsøke å oppnå upartiskhet i vitenskapelig arbeid – å oppnå upartiskhet er en myte

Answer 63

Harding

Question 64

En kritikk av KUDOS-normene går på at de forutsetter et syn på vitenskapelig praksis der slik praksis er atskilt fra det politiske, og der vitenskapelig praksis i utgangspunktet underlegges lite politisk kontroll: Vitenskapens ansvar er å produsere kunnskap, mens politikkens ansvar er å benytte kunnskapen på en forsvarlig måte

Answer 64

Vannevar Bush

Question 65

o Å tilby fora for kritikk som tillater formulering av vitenskapelig dissens
o At kritikk tas opp på en måte som gjør at dissens aktivt diskuteres
o Standarder som er allment anerkjent og tillater evaluering av dissens
o Likhet, i den forstand at forskjellige epistemologiske samfunn anerkjennes som å besitte lik autoritet
o Merk! Desinteresse er ikke blant kriteriene pga. hun mener at man heller skal etterstrebe pluralitet, åpenhet og refleksjon over hvordan forskjellige undersøkere er situert

Answer 65

Helene Longion sitt forslag til alternative CUDOS-normer

Question 66

Mener at det alltid er en mulighet for feil – i motsetning til dogmatisme

Answer 66

Realistenes syn på muligheten for feil

Question 67

En form for dogmatisme, fordi det ikke er mulig for oss å ta feil. Det er ikke noe skille mellom hvorvidt noe er sant, eller hvorvidt vi tror noe er sant, så lenge det er innenfor paradigmet så må det være riktig – paradigmet kan ikke være feil

Answer 67

Relativistenes syn på feil

Question 68

Synet at forskjellige vitenskapers forklaringer og teorier kan «forbindes» med hverandre, f.eks. gjennom at vitenskapelige resultater i prinsippet kan reduseres til beskrivelser i en annen disiplin.

Answer 68

Tesen om enhetsvitenskap

Question 69

Noen kjennetegn ved … teori
* Heller noe mer mot deskriptive: historie og sosiologi heller en filosofi
* Like opptatt av vitenskap som aktivitet og institusjon som av metoder
* Ikke spesielt opptatt av skillet mellom vitenskap og pseudovitenskap
* Avviser at vitenskapelig utvikling handle om akkumulering

Answer 69

Thomas Kuhn

Question 70

Har Popper rett i at vi bør forsøke å eliminere teorier gjennom å finne observasjoner som falsifiserer dem?
* …:
o Parallakse: at stjernene sine posisjoner endrer som følge av jordens endrede posisjon
o Hvis jorden ikke er universets sentrum, vil vi observere parallellakse
o Vi observerer ikke parallellakse
o Jorden er universets sentrum
* Argumentet «falsifiserer» det heliosentriske verdensbildet

Answer 70

Tycho Brahes parallakseargument

Question 71

Noe opphører med å være det det er

Answer 71

Substansiell forandring

Question 72

Noe får en annen egenskap

Answer 72

Kvalitativ forandring

Question 73

Noe får mer eller mindre av en egenskap

Answer 73

Kvantitativ forandring

Question 74

Noe beveger seg

Answer 74

Stedforandring

Question 75

b. Situasjon der man har en observasjon som er ment å bekrefte hypotesen:
1. Resonnementer på formen bekreftelse er aldri deduktivt gyldige og gir aldri noen garanti
c. Situasjon der man har en observasjon som er ment å avkrefte hypotesen:
1. En slutning på denne formen er deduktivt gyldig – konklusjonen kommer som følge av observasjonen

Answer 75

Asymmetri mellom bekreftelse og avkreftelse

Question 76

En vitenskapelig holdning krever, ifølge Popper, at man alltid holder muligheten åpen for at man tar feil, og er villig til å utsette hypoteser for falsifiseringsforsøk – for å gjøre fremskritt er dette essensielt

Answer 76

Hvordan vitenskapen gjør fremskritt

Question 77

antall og mangfold i observasjonene, og hvor overraskende de er

Answer 77

hva som avgjør i hvilken grad en observasjon bekrefter en hypotese

Question 78

jo mer bekreftelse en hypotese får, jo mer sannsynlig er det at den er korrekt

Answer 78

Vitenskapelig bekreftelse som kumulativ

Question 79

verdier styrer spørsmål
verdier påvirker hvordan vi tolker og sorterer data

Answer 79

måter verdier påvirker vitenskapelig arbeid

Question 80

Et sentralt uttrykk er … uttrykk «paradigme»

Answer 80

Kuhns

Question 81

En revolusjon skjer, ifølge Kuhn, typisk når et nytt paradigme blir tilgjengelig i en disiplin i krise

Answer 81

hvordan en vitenskapelig revolusjon utfolder seg

Question 82

a. Kuhns syn et en innvending mot Poppers falsifikasjonisme pga. det er en forutsetning for fremskritt at det finnes enighet om grunnleggende antakelser
1. Derfor spiller konsensus en stor rolle i vitenskapelig utvikling – og videre det sosiale rammeverket til vitenskapen

Answer 82

hvordan skiller Kuhns og Poppers syn på vitenskapens utvikling seg fra hverandre

Question 83

observasjoner ikke bare må tolkes, men at normene og mønstereksemplene paradigmet gir oss, avgjør hvordan vi ser på fenomenene vi undersøker

Answer 83

observasjoner er teoriavhengige, basert på Kuhn

Question 84

ikke bare er observasjoner teoribestemte, men fenomenene som observeres, er teoribestemte og endrer seg når teorien gjør det

Answer 84

basert på relativisme

Question 85

hvorfor skulle vi lytte til marginaliserte grupper, de som kanskje står utenfor paradigmet vi jobber under, dersom det ikke er mulig at de har rett?

Answer 85

grunnen til at mange forsvarere av standpunktepistemologi er kritiske til relativismen

Question 86

Forklarer forandringer ved å vise til hensikter og de mål som realiseres under forandringsprosessene

Answer 86

hvorfor Aristoteles sitt natursyn er teleologisk

Question 87

i. Material: Hvilket stoff består det av?
ii. Formal: Hvordan er det utformet? Hvilke vesentlige egenskaper har det?
iii. Bevirkende: Hvorfor har stoffet fått denne formen?
iv. Final («telos»): Hva er dets funksjon eller formål?

Answer 87

Aristoteles fire typer årsaker

Question 88

i. Naturen kan sammenlignes med et stort, komplisert urverk
1. Alle fenomener kan forklares med henvisning til «mekanistiske» lover
iii. Ikke-teleologisk: Formål har ikke en plass i forklaringer

Answer 88

mekanistisk natursyn

Question 89

Også liv kan forklares med henvisning til de samme mekanismene som den ikke-organiske naturen

Answer 89

Anti vitalisme

Question 90

Dyr er en slags «automater» eller mekaniske innretninger -

Answer 90

Descartes

Question 91

… er blant filosofene som mener at organismer og liv ikke kan forklares fullt ut på en mekanistisk måte – Vi trenger ifølge henne også å konsentrere oss om funksjoner, hensikter og atferd som omfatter helheten organismene er en del av

Answer 91

Mary Midgley

Question 92

… – alle organismers bevegelser er knyttet sammen i et nettverk av målrettet atferd

Answer 92

Martha Nussbaum

Question 93

Kvantemekanikken river bl.a. grunnen under en oppfatning av naturen som et … system

Answer 93

deterministisk

Question 94

er at mennesket er øverst plassert i et verdimessige hierarki

Answer 94

Det mekanistiske natursynet

Question 95

er at mennesker er en del av et nettverk som omfatter alt liv og hele naturen

Answer 95

Moderne natursyn

Question 96

i. Omsorg er en dyd og et moralsk prinsipp som følger av en innsikt i at vi alltid er forbundet med og avhengig av andre
ii. Omsorg for naturen – holdning av ydmykhet og respekt for naturen
iii. Denne sosiale verdenen består av både dyr og mennesker – moralen handler om det som er viktig i livene våre – derfor bør naturen verdsettes

Answer 96

dydsetikken og natursyn

Question 97

i. Naturen har en egenverdi og har ikke bare verdi relativt til oss og våre interesser og behov

Answer 97

pliktetikk og natursyn

Question 98

• Opplevelsen av at mennesket har fri vilje er i konflikt med et deterministisk menneskesyn
• Spørsmålet om vi har fri vilje har også å gjøre med moralsk ansvar og det å være ansvarlig – dersom vi er frie til å ta valg, må vi ta ansvar for valgene våre
• … er en løsning på denne konflikten

Answer 98

Hobbes’ kompatibilisme

Question 99

et syn som går ut på at menneskets viljefrihet består i at man kan gjennomføre sine ønsker. Man har frihet til å handle, men styres av sine ønsker

Answer 99

Kompatibilisme

Question 100

Syn på kroppen som en helt annen type ting enn sinnet. Kroppen forklares materielt og som noe fysisk utstrakt som tar plass i rommet. Sinnet derimot forklares som mentalt, immaterielt og ikke-utstrakt

Answer 100

Substansdualisme

Question 101

o Descartes’ argumenterte for dette synet med følgende argumenter:
 Man kan være sikker på at det mentale eksisterer, men ikke på at det fysiske eksisterer – dermed må de være separate

Answer 101

Substansdualisme

Question 102

… kritiserte Descartes’ og la spesielt vekt på ett spørsmål: Hvis sinn og kropp er fundamentalt forskjellige, hvordan kan vi redegjøre for samspillet mellom disse to tingene?

Answer 102

Elisabeth von Bohmen

Question 103

… er knyttet til det mekanistiske natursynet – det mener at som alt annet i naturen fungerer mennesket og dets sinn som en maskin

Answer 103

Det fysikalistiske menneskesynet

Question 104

Kalles også reduktiv fysikalisme

Answer 104

Identitetsteori

Question 105

Det at en mental tilstand eller hendelse kan oppstå med ulikt fysisk grunnlag i ulike individer og situasjoner. Funksjonalister bruker multippel realisering som et argument for at mentale tilstander og hendelser ikke kan være det samme som én type fysisk tilstand eller hendelse.

Answer 105

Multippel realisering

Question 106

… tanke om (muligheten for) utvidede sinn

Answer 106

Funksjonalismens

Question 107

et tankeeksperiment der man sammenligner informasjonsberegningen til en datamaskin med den semantiske språkforståelsen til mennesker

Answer 107

Det kinesiske rommet

Question 108

Det kinesiske rommet: en innvending mot den funksjonalistiske tilnærmingen, utformet at

Answer 108

John Searle

Question 109

Referer til våre subjektive erfaringer og til hvordan noe fremstår eller føles fra vårt eget individuelle perspektiv. For kroppsliggjøringsteorien handler … om hvordan noe oppleves på kroppslige, ikke språklige eller reflekterte, måter.

Answer 109

Førstepersonsperspektiv

Question 110

Refererer til det ytre perspektivet, enten på oss selv eller på ting i miljøet vårt. Ofte brukes dette perspektivet for å forklare sinnets mekanisme, struktur eller funksjon (f.eks. gjennom prosesser i hjernen eller organismen)

Answer 110

Tredjepersonsperspektiv

Question 111

kontekst og erfaring - kroppsliggjorte tilnærminger

Answer 111

kroppsliggjøring

Question 112

sanseoppfatning er kroppsliggjort og aktiv og kan betraktes som en fysikalistisk teori

Answer 112

den enaktive tilnærmingen

Question 113

filosofisk retning som fokuserer på detaljerte beskrivelser av hvordan ting fremstår i vår bevisste opplevelse (klassisk, fr å tjene som et filosofisk grunnlag til vitenskap)

Answer 113

Fenomenologi

Question 114

subjektive erfaringer varierer

Answer 114

Feministiske tilnærminger

Question 115

Kunnskapsargumentet mot fysikalisme, om Mary med svart-hvitt TV, utformet av

Answer 115

Frank Jackson

Question 116

• Vi påvirker og former den teknologiske utviklingen, og vi blir påvirket og formet av den teknologiske utviklingen
• Teknologien er ikke verdinøytral, men verdiladet
  o Verdien til en teknologi avgjøres av samspillet mellom teknologien og teknologi-brukeren
• … innebærer at teknologien kan påvirke oss på forskjellige måter avhengig av teknologien og oss

Answer 116

Det relasjonelle synet

Question 117

d. En langsiktig vurdering med den hensikt å advare mot en teknologi kan fort ende opp som et …
i. Problemene med denne argumentasjonen er:
ii. Vi kan ikke vite hva de langsiktige konsekvensene faktisk er

Answer 117

skråplansargument

Question 118

… sto for en variant av teknologisk determinisme. Mente at selv om vi velger å ta i bruk en teknologi pga. konkrete behov, så er teknologienes innvirkning på det å være et menneske og leve i et samfunn mer gjennomgripende.

Answer 118

Heidegger

Question 119

riktige svar på moralske spørsmål finnes, men hva som er moralsk rett er relativt.

Answer 119

Moralsk relativisme

Question 120

De normative etiske teoriene har et … syn på moral

Answer 120

objektivistisk

Question 121

Basert på … skal man velge det handlingsalternativet som fører til størst mengde lykke for alle berørte parter

Answer 121

Bentham og Mill

Question 122

ser oppfyllelse av preferanser / ønsker som den overordnede etiske verdien

Answer 122

Preferanseutilitarismen

Question 123

legger vekt på styrken i den positive følelsen og typen positiv følelse vi ønsker oss hvis vi kan velge – verdsetter selvutvikling

Answer 123

Mill

Question 124

jo mer man allerede har av et gode, jo mindre ekstra nytte (eller lykke) vil man få av en ekstra enhet av dette godet

Answer 124

Avtakende grensenytte

Question 125

Ifølge …, må vi ta hensyn til både dyr og mennesker, pga. det eneste som er relevant er evnen man har til lidelse og lykke

Answer 125

Bentham

Question 126

Det eneste som har moralsk betydning ved en handling er (utilitaristisk)

Answer 126

konsekvensene av handling

Question 127

1. Hvor mange som berøres av handlingen
2. Hvor intenst behaget eller ubehaget er
3. Hvor langvarig følelsen av behag eller ubehag er

Answer 127

Når vi skal finne summen av lykke som en handling fører til må vi ta hensyn til:

Question 128

1. Argumenter for å utjevne forskjeller (utilitarister)

Answer 128

avtakende grensenytte

Question 129

argumenter for å øke forskjeller (utilitarister)

Answer 129

insentiv

Question 130

den utelukkende summen av lykken er relevant, ikke hvordan selve lykken er fordelt

Answer 130

hvilke følger har utilitarismen for synet på fordeling av goder i samfunnet

Question 131

2. …. formål med den utilitaristiske beregningsmåten er fremoverskuende, sier noe om hvordan det er riktig å handle
3. Ifølge … kan vi regne en intensjon som god hvis de konsekvensene du holdt for å være sannsynlige da du handlet, var gode

Answer 131

Bentham

Question 132

1. Maksimering av gode konsekvenser kan noen ganger føre til at vi krenker rettighetene til enkeltindivider
2. … stiller for store moralske krav til oss
3. Gjør det vanskelig å forklare at vi som enkeltpersoner har moralsk ansvar for å bidra til å løse store samfunnsproblemer

Answer 132

Pek på noen innvendinger mot utilitarismen

Question 133

Universalitetsformuleringen: Handle bare etter handlingsregler (maksimer) som er slik at du samtidig kan ville at handlingsreglen skal bli en allmenn lov

Answer 133

Universalitetsformuleringen

Question 134

Handle slik at du bruker menneskeheten, om det er i din egen person eller andre, aldri bare som et middel, men alltid om et mål

Answer 134

Humanitetsformuleringen av det kategoriske imperativ

Question 135

krav eller befalinger som er relative til et mål vi ønsker å oppnå

Answer 135

Hypotetisk imperativ

Question 136

plikter som kan realiseres på ulike måter og er positive plikter

Answer 136

Uperfekte plikter

Question 137

Det som skiller en person og en ting er rasjonalitet, evnen til å handle ut fra rasjonale grunner og ikke bare ut fra «instinkter» eller drifter/følelser
o Basert på … så har dyr har ingen moralsk status – men å behandle dyr godt har en indirekte verdi for mennesket

Answer 137

Kant / pliktetikere

Question 138

1. Det finnes gyldige etiske prinsipper som ikke har noe å gjøre med en handlings konsekvenser
2. Plikt har en viktigere rolle en følelser for den moralske verdien til en handling
3. Urimelig at det kategoriske imperativet forbyr oss å veie ulike interesser mot hverandre
4. Teorien gir lite handlingsveiledning
5. Større valgfrihet innenfor det moralske akseptable
6. Begrenset anvendelse i beslutningssituasjoner
7. Teorien sier bare noe om individuelle handlinger

Answer 138

Innvendinger mot Kants pliktetikk

Question 139

Handlingsveiledning gjennom allemenne etiske prinsipper
Moralens upartiskhet
Skillet mellom er og bør

Answer 139

Skillet mellom dydsetikken, og utilitarisme og pliktetikk

Question 140

Å hindre andre i å gjøre noe som kan være skadelig for dem selv for å få avklart om de er oppmerksomme på risikoen handlingen fører med seg

Answer 140

Myk paternalisme

Question 141

Å hindre andre i å gjøre noe som kan være skadelig for dem selv, uavhengig om de er informerte om og forstår risikoen forbundet med handlingen

Answer 141

Hard paternalisme

Question 142

• For å bli lykkelige må vi utvikle vår evne til positiv frihetsutøvelse
• Nytteverdien av frihet står sentralt i … begrunnelse for at den enkelte bør ha omfattende handlefrihet
  o Den negative friheten er viktig fordi den bidrar til å fremme velferd og lykke

Answer 142

Mills

Question 143

… tar til uttrykk for at det må være lov å gi uttrykk for ethvert synspunkt om ethvert tema så lenge ytringen ikke er egnet til å anspore til vold

Answer 143

Mill

Question 144

o … mener at man heller enn å tilskrive en uforholdsmessig stor verdi til selvbestemmelse bør utvise respekt for verdien av menneskeliv ved å hjelpe hverandre til å handle i tråd med våre egne interesser
o Samtidig understreker hun kravet om hensiktsmessighet for inngrep

Answer 144

Conly

Question 145

paternalisme er kun tillatt når det fremmer våre langsiktige interesser på en mest mulig effektiv måte

Answer 145

Kravet om hensiktsmessighet

Question 146

Men det er viktig å merke seg at … samtidig også mener at vår frihet ikke omfatter en rett til å si fra oss friheten

Answer 146

Mill

Question 147

… mener individer bør ha rettigheter som beskytter deres grunnleggende interesser
o Instrumentelt syn

Answer 147

Mill

Question 148

kalles også iboende rettigheter, er rettigheter alle mennesker har i kraft av å være menneske

Answer 148

Naturlige rettigheter

Question 149

For … handler negativ frihet i en politisk sammenheng om uavhengighet i relasjon til andre – ingen andre er i en posisjon til å bestemme over oss

Answer 149

Wollstonecraft og Kant

Question 150

o Politisk frihet må være lik frihet for alle borgere ifølge …

Answer 150

Wollstonecraft

Question 151

o Ifølge … er det et krav om at alle våre handlinger skal kunne forenes med andre personers frihet i samsvar med en allmenn lov

Answer 151

Kant

Question 152

• Både … ser ikke-dominans som en norm for alle typer relasjoner mellom mennesker – et krav om demokratisering
  o Det er statens oppgave å beskytte vår iboende rett til frihet

Answer 152

Kant og Wollstonecraft

Question 153

• Ifølge … er politisk frihet både positiv og negativ frihet

Answer 153

Kant og Wollstonecraft

Question 154

• Ifølge … truer følgende vår frihet:
  o Konsentrasjon av politisk makt
  o Store klasseforskjeller – hindrer utvikling av sunne normer & rikdom kan være en kilde til makt over andre, som fører til avhengighetsforhold

Answer 154

Wollstonecraft

Question 155

• Ifølge … har offentlige myndigheter en ubetinget plikt til å forsørge fattige borgere slik at alle kan være uavhengige

Answer 155

Kant

Question 156

Andre pliktetikere har andre syn på moralsk status
* …, The Case for Animal Rights
* Den moralsk relevante egenskapen alle mennesker deler, er ikke rasjonalitet, men at hva som skjer med oss har betydning/verdi for oss. Mange dyr har den same egenskapen

Answer 156

Tom Reagan

Question 157

• … var en typisk likhetsfeminist
  o Den viktigste naturlige forskjellen mellom menn og kvinner er at menn er fysisk sterkere
  o Kvinner og menn har samme fornuftsevne – og det er vår felles fornuft som utgjør grunnlaget for vår iboende rett til frihet
  o Samtidig var hun også på noen vis en forskjellfeminist – talte foren kjønnsbasert arbeidsdeling

Answer 157

Wollstonecraft

Question 158

• … anses vanligvis som en forkjemper for klassisk liberal feminisme
  o Vektlegger at staten ikke skal forskjellsbehandle kvinner og menn, men at den ellers skal begrense sin inngripen i måten privatpersoner samhandler på

Answer 158

Wollstonecraft

Question 159

o … innvender at like rettigheter er utilstrekkelig for å oppnå reell likestilling
 Sosiale strukturer legger begrensende føringer for de valgene vi tar, og disse strukturene forklarer langt på vei skjevhetene i arbeidsmarkedet

Answer 159

Egalitære liberalfeminister

Question 160

• … forsvarer tesen om at mennesket er et politisk dyr
  o Det menneskelige gode er bare noe vi er i stand til å søke som en del av et større fellesskap
  o Vår selvstendighet som moralsk handlende individer beror på tilhørighet til et samfunn – vi trenger andre mennesker for å utvikle evnen til å utøve frihet i positiv forstand
  o Evnen til å ta selvstendige valg forutsetter tilhørighet til et samfunn som anerkjenne verdien av og støter opp om personers selvbestemmelsesrett
   En frihetsbevissthet
  o Våre forpliktelser til det samfunnet som gjør frihet mulig, er like grunnleggende som våre rettigheter

Answer 160

Taylor

Question 161

politikk som anerkjenner personers og gruppers ulike identiteter, og som sikter mot å bevare det særegne ved slike identiteter

Answer 161

o Forskjellspolitikk

Question 162

politikk som setter likeverd og like rettigheter for alle borgere i sentrum

Answer 162

Likeverdighetspolitikk

Question 163

Ifølge … har alle i en god stat mulighet til å utøve de evnene og funksjonene som er typiske for mennesker

Answer 163

Nussbaum

Question 164

• Kapabilitetstilnærmingen bygger på en teori om objektive goder som inngår i et fullverdig menneskeliv – skiller seg fra …
  o … mener at tilfredshet er et godt mål på livskvalitet – dette er Nussbaum uenig i
  o Vi bør se på kapabiliteter, ikke tilfredshet

Answer 164

Utilitarister

Question 165

… avviser at man bør prioritere visse rettigheter over andre – ingen kapabiliteter er bedre enn andre

Answer 165

Nussbaum

Question 166

• Parlamentarisk demokrati: regjeringen utgår fra et parlament og er avhengig av parlamentets tillit
  o …
  o Asymmetrisk maktfordeling
  Utøvende myndighet underkastet staten

Answer 166

Rousseau og Kant

Question 167

… mente at maktfordeling kjennetegnet av parlamentarisme understøttet folkesuverenitetsprinsippet

Answer 167

• Rousseau og Kant

Question 168

Hvis det er mer enn 50% sjanse for at individene i en gruppe har rett, vil sannsynligheten for at et flertall i en gruppe foretar en korrekt beslutning, øke jo flere som deltar

Answer 168

Concordcets juryteorem

Question 169

• For å utforme ekspertstyre ifølge …:
  o Begrense stemmeretten til å kun omfatte de med tilstrekkelig kunnskap om politiske spørsmål
  o Stemmevekting
  o Opprette et særskilt organ eller myndighet i staten som består av særlig kvalifiserte borgere som gis rett til å legge ned veto mot demokratiske vedtak

Answer 169

Brennan

Question 170

første forsvarslinje

Answer 170

ansvar

Question 171

andre forsvarslinje

Answer 171

det frivillige informerte samtykke

Question 172

tredje forsvarslinje

Answer 172

den nedadstigende rekke av tilatelighet

Question 173

fjerde forsvarslinje

Answer 173

risiko-nytte

Question 174

femte forsvarslinje

Answer 174

forhåndskontroll av uavhengige komiteer

Question 175

sjette forsvarslinje

Answer 175

demokratisk kontroll gjennom åpenhet, innsyn og dialog

Question 176

sjuende forsvarslinje

Answer 176

beskyttelse av forskningsinterne normer

Question 177

en utvikling som møter dagens behov uten å ødelegge for fremtidige generasjoners evne til å tilfredsstille sine behov.

Answer 177

bærekraft

Question 178

miljøskadelig aktivitet kan være akseptabel dersom den medfører store økonomiske eller samfunnsmessige fordeler, det vil si at man kan erstatte en form for kapital med en annen: Det totale utfallet er det som teller.

Answer 178

Svak bærekraft

Question 179

ingen økonomiske eller samfunnsmessige gevinster kan erstatte den naturlige verdens økologiske funksjoner, og at man derfor ikke kan tillate aktivitet som reduserer eller skader verdens miljøkapital uansett hvor økonomisk lønnsomt den er.

Answer 179

Sterk bærekraft

Question 180

1. Sosial kapital: De godene en virksomhet har i kraft av sine sosiale forbindelser og nettverk samt verdier som tillit, godvilje og lojalitet, sosiale normer, osv.
2. Miljøkapital: Tilgjengelige naturressurser – fornybare og ikke-fornybare, muligheter til å dumpe avfall og naturlige prosesser som f.eks. klimaregulering
3. Økonomisk kapital: Virksomhetens materielle verdi, alt fra tomter, bygninger og maskiner til varer, tjenester og finanser

Answer 180

Den triple bunnlinje

Question 181

Bakoverskuende ansvar, relevant etter noe uønsket har hendt; spesifikke former for ansvarlighet, klanderverdighet og byrde.

Answer 181

Passivt ansvar

Question 182

Ansvar for noe som har hendt som referer til en plikt er oppgave å passe på personer eller informasjon

Answer 182

Aktivt ansvar

Question 183

Vanligvis må følgende betingelser oppfylles: ha begått feil, frihet til å begå handlingen, om man kunne ha forutsett hendelsen, og årsaksbidrag

Answer 183

Betingelser en person kan sies å være klanderverdig for

Question 184

forestillingen om at forskere og ingeniører bør bruke tekniske innspill, men hensiktsmessige ledelse og politiske organer bør ta beslutningene av verdi

Answer 184

Separatisme

Question 185

En modell som fastslår at ingeniører bare kan holdes ansvarlig for design av produkter og ikke for bredere sosiale konsekvenser eller bekymringer. I den trefoldige modellen skilles tre grupper ut; politikere, ingeniører og brukere

Answer 185

Trefoldige modellen

Question 186

Prinsippene om at forureser betaler og prinsippet om at de med størst betalingsevne bør betale mest

Answer 186

Prinsippene for fordeling av klimabyrden