Del 1: Argumentasjonsteori Flashcards

1
Q

Når trenger vi argumentasjon?

A

I et hvert tilfelle hvor det ikke er åpenbart hva vi bør tro eller gjøre

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Samfunnsdebatt

A

Handler om samfunnsspørsmål. Fellesnevneren er ikke bare at dette er temaer som berører oss alle, men at denne typen debatt er avgjørende for velinformerte demokratiske beslutninger

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Offentlig debatt

A

Debattarenaer som er åpne i den forstand at vi alle kan følge debatten; de foregår i offentligheten / at vi alle kan bidra
Den akademiske debatten er en del av denne debattformen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Akademisk debatt

A

En essensiell del av forskningsarbeid. Det som kjennetegner denne formen for debatt er ikke innholdet, men et strengere krav til argumentasjon, evidens og begrunnelse. Argumentasjonen skal kunne tåle fagfellenes kritiske blikk

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Man deltar i en debatt når

A

man uttrykker synspunktet sitt, enten ved å formulere et eget innlegg eller ved å svare på andres ytringer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva anses som de to viktigste formålene med offentlig debatt?

A

Søken etter kunnskap, demokratisk legitimitet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Debattnormer

A

Forteller oss hvordan vi bør oppføre oss dersom vi skal fremme kunnskap i samarbeid med andre

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Personargumentasjon

A

Påstander som har som funksjon å redusere troverdigheten til en person eller en gruppe ved å beskrive dem med negative karakteristikker

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Stråmannsargumentasjon

A

Argumenter mot en stråmann, det vil si en beskrivelse av et alternativt synspunkt som mindre rimelig, eller mer kontroversielt, enn det standpunktet motdebattanten faktisk har

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Argumenters retoriske funksjon

A

å overbevise tilhørerne. Tilhørerne kan overbevises på ulike måter, og retorikk studerer hvilke argumenter som er overbevisende, og hvorfor.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Argumenters logiske funksjon

A

Å støtte (eller svekke) påstander. En påstand kan støttes på ulike måter, og logikk studerer hvilke argumenter som er understøttende, og hvorfor

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Et argumenter som er godt i logisk forstand, har to egenskaper:

A

Riktighet og relevans

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Et arguments riktighet

A

At argumentet stemmer, er sant.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Et arguments relevans

A

Et argument er relevant i den grad - hvis det skulle være riktig - det taler for eller mot påstanden det rettes mot

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Argumentasjonsstruktur

A

Sammenhengen mellom argumentene som utgjør argumentasjonen og standpunktet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Argument

A

Én eller flere påstander som er ment å støtte eller svekke en påstand

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Argumentasjonsanalyse

A

Å identifisere:
- Standpunktet det argumenteres for
- Argumentene
- Den innbyrdes strukturen i argumentasjonen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Standpunkt

A

Hovedpåstanden det argumenteres for eller mot

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Standpunktargumenter

A

Argumenter som er ment å støtte eller svekke standpunktet direkte

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Normative argumenter

A

Argumenter som er ment å støtte eller svekke en normativ påstand

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Indirekte argumenter

A

Argumenter som er ment å støtte eller svekke standpunktet indirekte, gjennom å støtte eller svekke andre påstander i argumentasjonen direkte

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Sammensatte argumenter

A

Et argument som består av to eller flere påstander. Sammensatte argumenter kjennetegnes ved at relevansen til den ene påstanden styrkes dersom den andre er riktig.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Når en påstand som inngår i et argument, ikke blir formulert, sier vi at påstanden er

A

implisitt

24
Q

Pro aut contra argumentasjon

A

Når den som argumenterer, enten tar til orde for eller avviser at et bestemt standpunkt er riktig

25
Q

Uavhengige argumenter

A

To påstander utgjør argumenter som er … av hverandre, hvis det å benekte den ene påstanden, ikke påvirker relevansen til den andre påstanden

26
Q

Evivokering

A

En type argumentasjonsfeil som beror på en forveksling av uttrykkenes betydning

27
Q

Hovedpoenget med å fremme argumenter…

A

å bringe til veie grunner til å tro på det vi argumenterer for, og grunner til å avskrive det vi argumenterer mot

28
Q

Formålet med å vurdere argumenter

A

å ta stilling til i hvilken grad de er vellykkede

29
Q

Argumentasjonsvurdering

A

å avgjøre strukturen i argumentasjonen, og deretter vurderer hvorvidt argumentasjonen faktisk støtter standpunktet

30
Q

De to overordnede utfordringene ved å vurdere om et argument er riktig er:

A

Det finnes ikke noen generell metode for å teste riktighet og man har ikke noe direkte innsyn i om et argument er riktig eller ikke

31
Q

Deduksjon

A

Argumentasjonstypen hvor argumentets funksjon er å etablere at den tilknyttede påstanden er en deduktiv følge

32
Q

Induksjon

A

Argumentasjonstypen hvor argumentenes funksjon er å sannsynliggjøre den tilknyttede påstanden

33
Q

At en argument er maksimalt relevant vil si at

A

hvis argumentet er riktig, så er det umulig at standpunktet ikke også er riktig

34
Q

hvis standpunktet er en deduktiv følge av argumentet, så er argumentet

A

maksimalt relevant

35
Q

En slutning (overgang fra et sett premisser til en konklusjon) er logisk gyldig når

A

konklusjonen følger tankenødvendig fra premissene

36
Q

I logiske resonnementer har argumentene samlet,

A

maksimal relevans for standpunktet

37
Q

Et standpunkt er en deduktiv følge av et argument hvis og bare hvis

A

Det er umulig at standpunktet er feil dersom argumentet er riktig, og dette beror på påstandenes logiske form

38
Q

modus ponens

A

Standpunkt:
q
Argument:
[Påstand 1] Hvis p så q
[Påstand 2] p

39
Q

modus tollens

A

Standpunkt:
Det er ikke slik at p
Argument:
[Påstand 1] Hvis p så q
[Påstand 2] Det er ikke slik at q

40
Q

hypotetisk syllogisme

A

Standpunkt:
hvis p så r
Argument:
[Påstand 1] Hvis p så q
[Påstand 2] Hvis q så r

41
Q

disjunktiv syllogisme

A

Standpunkt:
q
Argument:
[Påstand 1] p eller q
[Påstand 2] Det er ikke slik at p

42
Q

logisk følge og logisk konsekvens er det samme som

A

deduktiv følge

43
Q

resonnement

A

et argument sammen med et tilknyttet standpunkt

44
Q

slutning

A

brukes til å beskrive overgangen fra et argument til et standpunkt / til å snakke om et argument sammen med et tilknyttet standpunkt

45
Q

deduktivt gyldig

A

brukes til å peke ut en egenskap ved en slutning eller et resonnement. En slutning er … hvis og bare hvis standpunktet i slutningen er en deduktiv følge av argumentet i slutningen. Det samme gjelder når et resonnement er gyldig.

46
Q

Induktive slutninger

A

slutninger som: går ut over den informasjonen vi allerede har, som ikke er logisk gyldige, og har styrke som kommer i grader

47
Q

generaliseringer

A

argumenter fra enkelttilfeller til en generell påstand

48
Q

induktive generaliseringer

A

slutninger fra at noe gjelder for et endelig antall observerte tilfeller, til at det gjelder for alle tilfeller

49
Q

induktiv generalisering: struktur

A

Standpunkt: Alle objekter med egenskap F har egenskap G
* Argument: n tilfeller [eller, n %] av observerte objekter med egenskap F har egenskap G

50
Q

induktiv syllogisme

A

en form for argumentasjon der man forsøker å argumentere om hva som gjelder for et bestemt tilfelle på bakgrunn av en generalisering

51
Q

induktiv syllogisme: struktur

A

Standpunkt:
x har egenskap G
* Argument:
[Påstand 1] De fleste (eller et stort antall) tilfeller av observerte objekter med egenskap F har egenskap G.
[Påstand 2] x har egenskap F

52
Q

statistiske syllogismer

A

slutninger fra en generell tendens i en gruppe, til konklusjoner om enklterepresentanter for gruppe

53
Q

analogiargumenter: struktur

A

Standpunkt
y har egenskap F
Argument
[Påstand 1] x og y er like i visse henseende
[Påstand 2] x har egenskap F

54
Q

slutning til beste forklaring kan formuleres med følgende spørsmål

A

hva er den beste forklaringen på en observasjon?

55
Q

slutning til beste forklaring kalles også

A

abduksjon

56
Q

normativ argumentasjon

A

betyr at argumentene er ment å støtte eller svekke en normativ påstand