Del 1: Argumentasjonsteori Flashcards
Når trenger vi argumentasjon?
I et hvert tilfelle hvor det ikke er åpenbart hva vi bør tro eller gjøre
Samfunnsdebatt
Handler om samfunnsspørsmål. Fellesnevneren er ikke bare at dette er temaer som berører oss alle, men at denne typen debatt er avgjørende for velinformerte demokratiske beslutninger
Offentlig debatt
Debattarenaer som er åpne i den forstand at vi alle kan følge debatten; de foregår i offentligheten / at vi alle kan bidra
Den akademiske debatten er en del av denne debattformen
Akademisk debatt
En essensiell del av forskningsarbeid. Det som kjennetegner denne formen for debatt er ikke innholdet, men et strengere krav til argumentasjon, evidens og begrunnelse. Argumentasjonen skal kunne tåle fagfellenes kritiske blikk
Man deltar i en debatt når
man uttrykker synspunktet sitt, enten ved å formulere et eget innlegg eller ved å svare på andres ytringer
Hva anses som de to viktigste formålene med offentlig debatt?
Søken etter kunnskap, demokratisk legitimitet
Debattnormer
Forteller oss hvordan vi bør oppføre oss dersom vi skal fremme kunnskap i samarbeid med andre
Personargumentasjon
Påstander som har som funksjon å redusere troverdigheten til en person eller en gruppe ved å beskrive dem med negative karakteristikker
Stråmannsargumentasjon
Argumenter mot en stråmann, det vil si en beskrivelse av et alternativt synspunkt som mindre rimelig, eller mer kontroversielt, enn det standpunktet motdebattanten faktisk har
Argumenters retoriske funksjon
å overbevise tilhørerne. Tilhørerne kan overbevises på ulike måter, og retorikk studerer hvilke argumenter som er overbevisende, og hvorfor.
Argumenters logiske funksjon
Å støtte (eller svekke) påstander. En påstand kan støttes på ulike måter, og logikk studerer hvilke argumenter som er understøttende, og hvorfor
Et argumenter som er godt i logisk forstand, har to egenskaper:
Riktighet og relevans
Et arguments riktighet
At argumentet stemmer, er sant.
Et arguments relevans
Et argument er relevant i den grad - hvis det skulle være riktig - det taler for eller mot påstanden det rettes mot
Argumentasjonsstruktur
Sammenhengen mellom argumentene som utgjør argumentasjonen og standpunktet
Argument
Én eller flere påstander som er ment å støtte eller svekke en påstand
Argumentasjonsanalyse
Å identifisere:
- Standpunktet det argumenteres for
- Argumentene
- Den innbyrdes strukturen i argumentasjonen
Standpunkt
Hovedpåstanden det argumenteres for eller mot
Standpunktargumenter
Argumenter som er ment å støtte eller svekke standpunktet direkte
Normative argumenter
Argumenter som er ment å støtte eller svekke en normativ påstand
Indirekte argumenter
Argumenter som er ment å støtte eller svekke standpunktet indirekte, gjennom å støtte eller svekke andre påstander i argumentasjonen direkte
Sammensatte argumenter
Et argument som består av to eller flere påstander. Sammensatte argumenter kjennetegnes ved at relevansen til den ene påstanden styrkes dersom den andre er riktig.
Når en påstand som inngår i et argument, ikke blir formulert, sier vi at påstanden er
implisitt
Pro aut contra argumentasjon
Når den som argumenterer, enten tar til orde for eller avviser at et bestemt standpunkt er riktig
Uavhengige argumenter
To påstander utgjør argumenter som er … av hverandre, hvis det å benekte den ene påstanden, ikke påvirker relevansen til den andre påstanden
Evivokering
En type argumentasjonsfeil som beror på en forveksling av uttrykkenes betydning
Hovedpoenget med å fremme argumenter…
å bringe til veie grunner til å tro på det vi argumenterer for, og grunner til å avskrive det vi argumenterer mot
Formålet med å vurdere argumenter
å ta stilling til i hvilken grad de er vellykkede
Argumentasjonsvurdering
å avgjøre strukturen i argumentasjonen, og deretter vurderer hvorvidt argumentasjonen faktisk støtter standpunktet
De to overordnede utfordringene ved å vurdere om et argument er riktig er:
Det finnes ikke noen generell metode for å teste riktighet og man har ikke noe direkte innsyn i om et argument er riktig eller ikke
Deduksjon
Argumentasjonstypen hvor argumentets funksjon er å etablere at den tilknyttede påstanden er en deduktiv følge
Induksjon
Argumentasjonstypen hvor argumentenes funksjon er å sannsynliggjøre den tilknyttede påstanden
At en argument er maksimalt relevant vil si at
hvis argumentet er riktig, så er det umulig at standpunktet ikke også er riktig
hvis standpunktet er en deduktiv følge av argumentet, så er argumentet
maksimalt relevant
En slutning (overgang fra et sett premisser til en konklusjon) er logisk gyldig når
konklusjonen følger tankenødvendig fra premissene
I logiske resonnementer har argumentene samlet,
maksimal relevans for standpunktet
Et standpunkt er en deduktiv følge av et argument hvis og bare hvis
Det er umulig at standpunktet er feil dersom argumentet er riktig, og dette beror på påstandenes logiske form
modus ponens
Standpunkt:
q
Argument:
[Påstand 1] Hvis p så q
[Påstand 2] p
modus tollens
Standpunkt:
Det er ikke slik at p
Argument:
[Påstand 1] Hvis p så q
[Påstand 2] Det er ikke slik at q
hypotetisk syllogisme
Standpunkt:
hvis p så r
Argument:
[Påstand 1] Hvis p så q
[Påstand 2] Hvis q så r
disjunktiv syllogisme
Standpunkt:
q
Argument:
[Påstand 1] p eller q
[Påstand 2] Det er ikke slik at p
logisk følge og logisk konsekvens er det samme som
deduktiv følge
resonnement
et argument sammen med et tilknyttet standpunkt
slutning
brukes til å beskrive overgangen fra et argument til et standpunkt / til å snakke om et argument sammen med et tilknyttet standpunkt
deduktivt gyldig
brukes til å peke ut en egenskap ved en slutning eller et resonnement. En slutning er … hvis og bare hvis standpunktet i slutningen er en deduktiv følge av argumentet i slutningen. Det samme gjelder når et resonnement er gyldig.
Induktive slutninger
slutninger som: går ut over den informasjonen vi allerede har, som ikke er logisk gyldige, og har styrke som kommer i grader
generaliseringer
argumenter fra enkelttilfeller til en generell påstand
induktive generaliseringer
slutninger fra at noe gjelder for et endelig antall observerte tilfeller, til at det gjelder for alle tilfeller
induktiv generalisering: struktur
Standpunkt: Alle objekter med egenskap F har egenskap G
* Argument: n tilfeller [eller, n %] av observerte objekter med egenskap F har egenskap G
induktiv syllogisme
en form for argumentasjon der man forsøker å argumentere om hva som gjelder for et bestemt tilfelle på bakgrunn av en generalisering
induktiv syllogisme: struktur
Standpunkt:
x har egenskap G
* Argument:
[Påstand 1] De fleste (eller et stort antall) tilfeller av observerte objekter med egenskap F har egenskap G.
[Påstand 2] x har egenskap F
statistiske syllogismer
slutninger fra en generell tendens i en gruppe, til konklusjoner om enklterepresentanter for gruppe
analogiargumenter: struktur
Standpunkt
y har egenskap F
Argument
[Påstand 1] x og y er like i visse henseende
[Påstand 2] x har egenskap F
slutning til beste forklaring kan formuleres med følgende spørsmål
hva er den beste forklaringen på en observasjon?
slutning til beste forklaring kalles også
abduksjon
normativ argumentasjon
betyr at argumentene er ment å støtte eller svekke en normativ påstand
