Epidemiologi

Question 1

Hvilke typer har vi av systematiske feil?

Answer 1

1. informasjonsfeil
2. seleksjonsfeil
3. confounding (sammenblanding)

Question 2

Forklar informasjonsfeil:

Answer 2

Systematiske feil ved målingene som er gjort.

Question 3

Forklar seleksjonsfeil:

Answer 3

Systematiske feil som ved utvalget eller utvalgene som studere.

Question 4

Hva er confounding?

Answer 4

Sammenblanding. Er en type systematisk feil der man ikke tar hensyn til en tredje, forstyrrende faktor når man studerer sammenhengen mellom eksponering og et helseutfall.

Question 5

Kan man alltid velge bort systematiske feil?

Answer 5

Nei. Men man må tenke gjennom hvilke systematiske feil som kan gjøres ved planlegging av en studie.

Question 6

Hva er en tverrsnittstudie?

Answer 6

Et utvalg mennesker fra befolkningen undersøkes og man ser etter om personer med en viss sykdom oftere er eksponert for en mulig årsaksfaktor.

Question 7

Hva er en case-kontroll-studie?

Answer 7

Sammenlikne to grupper der en gruppe er pasienter og den andre ikke og undersøke om de har hatt ulik eksponering for den antatte årsaksfaktoren tidligere. Retrospektivt.

Question 8

Hva er en kohortestudie?

Answer 8

Man starter med en gruppe mennesker som i varierende grad er utsatt for årsaksfaktoren og følger den fremover i tid inntil en stor nok del har utviklet sykdommen. Prospektivt. Godt studiedesign.

Question 9

Hva er en intervensjonsstudie?

Answer 9

Beste tilnærmingsmåten. Her eksperimenteres det ved å trekke ut en tilfeldig del av befolkningen og tilby den en mulig beskyttende faktor, og deretter observere sykdomstendense i de to gruppene.

Question 10

Hvilke dimensjoner kan en studie ha?

Answer 10

1. om studien er eksperimentell eller observerende
2. om designen er prospektiv (eksponeringsinfo tilgjengelig før endepunktene måles) eller retrospektiv (endepunktene kjent før eksponeringene måles) eller tversnitt (der og da)
3. om det er gjensidig avhengighet mellom personene som deltar i undersøkelsen (f.eks. familiedesign)

Question 11

Hva er “den epidemiologiske avenyen”?

Answer 11

Kjede av ulike undersøkelser som gjennomføres etter hverandre som avdekker årsakssammenheng. (1. observasjoner 2. tversnittstudie 3. en eller flere case-kontroll 4. kohortestudier og 5. evnt intervensjonsundersøkelser)

Question 12

Hva er en cross-over-studie?

Answer 12

En eksperimentell studie hvor man feks ved en utprøvning eller sammenlikning av to medikamenter prøver først det ene og siden det andre hos samme person. Dvs at personen er sin egen kontroll.

Question 13

Hva er en nested case kontroll-undersøkelse?

Answer 13

I praksis praksis brukes dette kun når en case-kontroll-undersøkelse er utført i en faktisk, pågående kohortundersøkelse.

Question 14

Hva er et eksempel på en-til-en matchet undersøkelse?

Answer 14

Tvillingstudie. Der er genetikk og miljøfaktorer (tidlig i livet) likt og vi sier at casene og kontrollene er like på en eller flere faktorer som kan være av betydning for sykdomsutfallet. Man kan også matche på feks alder.

Question 15

Hva er forutsetningen for en kotvilling-kontroll-undersøkelse?

Answer 15

At en tvilling har sykdommen og den andre ikke. Brukes ofte hvis sykdommen som studeres er hyppig.

Question 16

Hva er frekvensmatching?

Answer 16

Hvis man har en-til-en matching på gruppenivå der man velger kontrollgruppen slik at den har samme aldersfordeling som casegruppen, målt med gjennomsnitt og spredning av alder.

Question 17

Hva er incident case-kontroll-undersøkelser og hva er fordelen ved å bruke dette?

Answer 17

Man inkluderer kun nyoppstått sykdom. Fordelen er at man får best mulig opplysninger og minst seleksjon.

Question 18

Hvilken systematisk feil er en vanligste i case-kontroll-studier?

Answer 18

recall bias = hukommelsesskjevhet, informasjonsfeil.

Question 19

Vanlig systematisk feil ved tverrsnittstudier?

Answer 19

Tverrsnittundersøkelsen gir prevalenser av eksponeringer og utfall. Slike er følsomme for seleksjonsfeil. Derfor kan det være særlig viktig med høy oppslutning i slike studier.

Question 20

Hva er en økologisk studie og hva er svakheten ved denne?

Answer 20

I en økologisk studie sammenliknes hyppighet av sykdom i ulike befolkninger med gjennomsnittlig utbredelse av eksponeringsfaktorer i de samme befolkningene. Slike studier regnes for å være upålitelige, fordi de i liten grad klarer å håndtere alle de confoundere som kan tenkes å påvirke sammenhengen.

Question 21

Hva er en målpopulasjon?

Answer 21

Den befolkningen eller populasjonen som vi ønsker at resultatene skal kunne tilbakeføres til, kalles målpopulasjonen.

Question 22

Hva er stratifisering av utvalg?

Answer 22

Et utvalg som er lagdelt (stratifisert) med ulik fordeling av feks alder, utdannelse eller bosted.

Question 23

Hva er et systematisk utvalg?

Answer 23

Her er eksempler: hver 4. pasient som kommer på legekontoret (med en gitt sykdom), alle som er født i de 3 første månedene i året osv. Dermed blir utvalget tilnærmet likeverdig med et enkelt tilfeldig utvalg forutsatt at listen ikke blir ordnet etter noe spesielt system som kan føre til at utvalget ikke blir representativt.

Question 24

Hva er et klyngeutvalg?

Answer 24

= clusterutvalg, er et tilfeldig utvalg hvor utvalgsenheten ikke er enkeltpersoner, men grupper av personer, f.eks. husholdninger, skoleklasser eller kommuner.

Question 25

Hva er en andel?

Answer 25

En brøk der telleren er en del av nevneren. Andelen kan aldri bli høyere enn 1 eller 100 %.

Question 26

Hva er en rate?

Answer 26

En endring av en størrelse per enhet endring i en annen størrelse. Insidens er en rate.

Question 27

Hva er kumulativ insidens?

Answer 27

Brukes ved prospektive studier og tar for seg en tidsperiode med friske folk hvor andelen er de som utvikler sykdommen. Da har vi en brøk hvor det i teller og nevner kun inngår folk som i den aktuelle perioden hadde samme risiko for å utvikle sykdommen, men hvor teller er de som utviklet sykdommen og nevner er antallet personer som var fri for sykdommen ved start. Tallet er mellom 0 og 1. Kalles også absolutt risiko.

Question 28

Hvordan regner man ut relativ risiko?

Answer 28

Dette får man om man setter i telleren den kumulative insidensen for en sykdom og i nevneren den kumulative insidensen for ikke-eksponert gruppe. Da får man en relativ risiko knyttet til eksponeringen. Når relativ risiko er 1 er det ingen forskjell altså ingen sammenheng mellom eksponering og sykdom. Relativ ratio kan også sees som en ratio mellom to rater.

Question 29

Hva er mortalitet?

Answer 29

Insidensen av død.

Question 30

Hva er insidens?

Answer 30

Insidensen av en sykdom er en rate som kan tolkes som sykdomstendensen i en viss periode i en befolkning. Kan beregnes som antall nye tilfeller i en befolkning eller et utvalg dividert på samlet persontid (regnet i personår).