Eksamensspørsmål Flashcards
Definer prevalens og insidens og forklar forskjellen mellom dem og hvordan de kan brukes til å beskrive endringer i forekomst av føflekkreft.
Prevalens: antall tilfeller av en sykdom i en populasjon på et gitt tidspunkt (antall syke i populasjonen /total antall i populasjonen). Insidens: antall nye tilfeller av en sykdom i en populasjon i løpet av en tidsperiode (antall nye tilfeller av en sykdom i en populasjon i en periode/total antall personer under observasjon) Mer presist snakker en om insidens andel og insidens rate hvor den siste utrykker andelen som blir syke i en populasjon per enhet tid deltagerne i populasjonen er observert. En økning i prevalens betyr at flere i en populasjon har en sykdom enn tidligere. En økning i insidens betyr at flere får sykdommen. Økning i prevalens kan skje uten at insidensen øker hvis sykdommens varighet øker ved f.eks. bedre overlevelse eller behandling uten at pasientene blir kvitt sykdommen.
Forekomst av sykdom kan beregnes i åpne og lukkede populasjoner. Er den norske befolkningen å regne som en åpen eller lukket populasjon?
Åpen populasjon. Populasjonen utgjør de som til en hver tid regnes som nordmenn. Nyfødte og immigranter blir kontinuerlig inkludert og døde og emigranter ekskludert.
Beskriv kort 3 typer epidemiologiske undersøkelser/design som vil kunne bidra med kunnskap om sammenhengen mellom soleksponering og risiko for føflekk-kreft. Beskriv metodesvakheter ved disse designene.
I) Kohortundersøkelser: en følger en gruppe personer over tid, registrerer eksponeringen og sammenligner utviklingen av sykdom blant deltagere etter hvor mye eksponering (eventuelt om de er eksponert eller ikke) de er utsatt for. Feilkilder: unøyaktig eller feil måling av eksponering, konfunderende faktorer, selektivt frafall (seleksjon) under oppfølging. II) Kasus kontroll undersøkelser: En sammenligner eksponering blant syke personer og eksponering blant kontroller som kommer fra den samme populasjonen som de syke personene kommer fra. Feilkilder: unøyaktig, feil eller selektiv måling av eksponering, konfunderende faktorer, skjev rekrutering av kontroller. III) Økologiske undersøkelser: En sammenligner forekomst av sykdom og eksponering i populasjoner (samme populasjon over tid eller mellom forskjellige populasjoner) på populasjonsnivå (aggregert nivå). Feilkilder: unøyaktig eller feil måling av eksponering, konfunderende faktorer, økologisk feilslutninger.
Hva skal til for å kunne konkludere med at soleksponering er en rimelig forklaring på den økte forekomsten av føflekk-kreft i Norge?
At en har sikker kunnskap for at soleksponering fører til føflekkreft og at det har vært en endring i soleksponering som kan forklare en endring i føflekkreft.
Tegn et kart over strukturen på helsetjenesten i Norge i grove trekk med angivelse av ansvars/eierforhold, eller beskriv det med ord.
Helsetjenesten i Norge består av to hoveddeler: Den kommunale helse- og omsorgstjenesten, kommunehelsetjenesten som den enkelte kommune har ansvar for, og spesialisthelsetjeneste som staten, gjennom de regionale helseforetakene, har ansvar for (som eier). Gjennom Fastlegeordningen har kommunene plikt til å tilby hver innbygger å stå på liste hos en fast allmennlege. De aller fleste fastleger er næringsdrivende. Private aktører med avtale finner vi også i spesialisthelsetjenesten (der helseforetakene kjøper inn tjenester fra hhv avtalespesialister og –sykehus). Den sentrale helseforvaltningen har et overordnet styringsansvar. Stortinget er lovgiver, statsråden er utøver, departementet styrer helseforetakene (helseminister styreleder) og fører tilsyn med kommunene (som har utstrakt selvstyre, og som «eier» fastlegeordningen.
Hva innebærer foretaksmodellen og diskuter fordeler og ulemper med en slik organisering av sykehusvesenet.
Et regionalt helseforetak er en virksomhet som er eid av den norske stat v/helsedepartementet, og som har ansvaret for spesialisthelsetjenesten i en region. I Norge har vi fire slike, og de styrer igjen lokale helseforetak. Foretakene reguleres gjennom Lov om helseforetak og styres gjennom profesjonelle styrer og administrerende direktører. Foretakene finansieres delvis med basisfinansiering og delvis med innsatsstyrt finansiering (beregnet etter DRG-prinsippet). Fordeler: Tydeligere og mer helhetlige ansvars- og fullmaktsposisjoner. Bedre grunnlag for økonomisk styring (fordi alle kostnadene reelt kommer inn i foretakenes driftsregnskaper). Mindre sårbart for både lokalpolitisk og sentralpolitisk inngripen etter enkelttilfeller og i henhold til partikulære interesser, kan styre etter ønskede måltall og dermed forme driften. Ulemper: underskudd på demokratisk innsyn og kontroll fordi politikerne er frakoblet styringen, økt avstand mellom ledelse og fagpersoner, overdreven resultat- og målkontroll som binder de ansatte og kan hemme frivillig innsats. Sykehusbehandling kan ikke reduseres til målbar diagnoserelatert aktivitet. Vridning av innsats for å påvirke måleresultatene (mulig bivirkning av innsatsstyrt finansiering).
Man kan si at det finnes tre ideologiske tilnærminger til helsefeltet:
- den liberalkonservative ideologi,
- den sosialliberale ideologi
- den sosialdemokratiske ideologi
Diskuter kort hva som menes med hver av disse ideologiene.
Liberalkonservativ: Lik tilgang på goder. Sentral planlegging avvises, det er markedet som skal produsere godene (formell likhet). Politisk innflytelse begrenser seg til å påse at lovverket overholdes.
Sosialliberale: Like muligheter til helsetjenester (reell likhet). Statlig innblanding akseptert for å skape faktisk tilgang til helsetjenester for alle. Denne tilnærmingen inspirerte enten et overordnet nasjonalt helsesystem betalt over nasjonalbudsjettet (som i Storbritannia) med betydelig innslag av private aktører, ELLER et system basert på statsgaranti, men med private forsikringsselskaper som grunnlag for allmenn forsikring (som på kontinentet).
Sosialdemokratiske: Universell rett til og tilgjengelighet for helsetjenester. Omfattende sentralplanlegging. Nasjonalt helsesystem som fullt ut er finansiert over statsbudsjettet. De nordiske sosialdemokratier har kommet nærmest realiseringen av en slik ideologi.
Hvilken ytelse til mor er mest aktuell ved en 5-årig diabetiker som er dårlig regulert?
Hjelpestønad. Til tilsyn og pleie. Det beskrives et omsorgs- og pleiebehov som friske barn i samme alder ikke har og omfanget på dette behovet kan dokumenteres.
Hva betyr kulturell sensftiv praksis?
Ser på betydningen av kultur som noe mer enn språk og oversettelse. Kulturell sensitiv praksis er en strategi rettet mot å minske forskjeller i helse og helsetjenesteytelser basert på sosiokulturelle forskjeller ved å drive en praksis hvor man er bevisst hvordan kulturer - oppfatninger, verdier, og væremåter som er lært ved å tilhøre en gruppe - kan påvirke kliniske møter.
Hvordan kan du sikre deg at tolken har de nødvendige kvalifikasjoner?
Ved å undersøke på www.tolkeportalen.no
Hvordan defineres forventet levealder (hvordan er den beregnet)?
Forventet levealder er antall år nyfødte kan forvente å leve under rådende døselighetsforhold, og er en prognose for levealderen i befolkningen. Faktisk levealder for et årskull kan vi først finne når alle i årskullet er døde.
Hvordan har forventet levealder forandret seg i Norge de senere tiår i ulike sosioøkonomiske grupper (utdanning)?
Forventet levealder har økt betydelig både hos de med lav og høy utdanning. Imidlertid er forskjellen mellom gruppene opprettholdt.
To pasienter fra asylmottak har sterk mistanke om tuberkulose. Skal du som kommuneoverlege etter regelverket formelt melde eller varsle denne saken på noen måte? I så fall, hvordan og til hvem?
Kommuneoverlegen skal etter MSIS-forskriften varsle utbrudd av smittsomme sykdommer, inkludert tuberkulose, til Folkehelseinstituttet og til fylkesmannen. Definisjonen av utbrudd er nokså pragmatisk og det er rimelig her å varsle. Varslingen skal skje “umiddelbart”, altså telefonisk. For folkehelseinstituttet kan man gjerne varsle til den døgnåpne Smittevernvakta (telefon).
To pasienter fra asylmottak har sterk mistanke om tuberkulose. Hvem har ansvaret for å håndtere de smittevernmessige forholdene (altså ikke selve diagnostikken og behandlingen av pasienten) ved denne situasjonen i kommunen?
Kommuneoverlegen skal selv etter smittevernloven (paragraf 7-2) håndtere de smittevernmessige sidene av situasjonen.
To pasienter fra asylmottak har sterk mistanke om tuberkulose. Hvilke instanser eller skriftlige kilder kan gi råd om hvordan de smittevernmessige sidene ved denne situasjonen skal håndteres?
De viktigste kildene er:
a. Smittevernhåndboka fra Folkehelseinstituttet.
b. Tuberkuloseveileder fhi.
c. Folkehelseinstituttet, Smittevernvakta.
d. Andre, som er mindre egnet enn a-c, er: infeksjonsleger, lungeleger ved sykehuset, fylkesmannen, Helsedirektoratet, frivillige organisasjoner.
