Enkel norsk grammatikk Flashcards
Substantive kjønn er
hankjønn, hunnkjønn og intetkjønn
hankjønn på de fleste substantive
eksempel:
gutt, tol, bil, pult, linjal, hest, okse, telefon, maskin, interesse, diskusjon, kamerat, religion, konflikt, klubb, immigrant.
bøyd:
en gutt / gutten / flere gutter / guttene
bestemt artikkel
foran substantivet
entall
en, en gutt
ei eller en, en dør
et, et hus
flertall
flere gutter
flere dører
flere hus
ubestemt artikkel
etter substantivet
entall
gutten
døra eller døren
huset
flertall
guttene
dørene
husene/husa
hankjønn i ord som skifter vokal i flertall en mann en fot en bror en far
en mann / mannen / flere menn / mennene
en fot / foten / flere føtter / føttene
en bror / faren / flere brødre / brødrene
en far / faren / flere fedre / fedrene
hankjønn i ord som ender på -er
eksempel:
laerer, murer, baker, fisker, arbeider, amerikaner
bøyd:
en laerer, laereren, flere laerere, laererne
hankjønn i ord som ender på -er eller -el spesielt
finger, skulder, ankel
en finger, fingeren, flere fingrer, fingrene
en skulder, skulderen, flere skuldrer, skuldrene
en ankel, ankelen, flere ankler, anklene
hankjønn spesielt
kjeks, feil, ting, sko, meter
en kjeks, kjeksen, flere kjeks, kjeksene en feil, feilen, flere feil, feilene en ting, tingen, flere ting, tingene en sko, skoen, flere sko, skoene en meter, meteren, flere meter, meterne
hunkjønn på de fleste substantive
eksempel:
dør, bygd, flaske, sol, sky, geit, høne, veske, jakke, bukse, strømpe, kåpe, skjorte, lue
bøying:
ei eller en dør / døra / flere dører / dørene
hunnkjønn i ord som skifter vokal i flertall
and, bok, tå, hand, natt, bot
ei and / anda / flere ender / endene ei bok / boka / flere bøker / bøkene ei tå / tåa / flere taer / taerne en hand / handa / hender / hendene ei natt / natta / flere netter / tennene ei bot / bota / flere bøter / bøtene
Hunnkjønn i ord som brukes om slekt
mor, datter, søster
ei mor / mora / flere mødre / mødrene
ei datter / dattera / flere døtre / døtrene
ei søster / søstera / flere søstre / søstrene
Intetkjønn i de fleste substantiv på en stavelse
hus, slott, tak, barn, føll (barnett til hesten)
et hus / huset / flere hus / husene eller husa
Intetkjønn i de fleste substantiv på flere stavelser
vindu, bilde, teppe
et vindu / vinduet / flere vinduer / vinduene eller vindua
Intetkjønn spesielt sammenord
bare det siste ordet bøyes
eksempel:
et viskelaer / viskelaeret / flere viskelaer / viskelaerene eller viskelaera
Bøying på adjectivet
samme som for substantivet
hannkjønn:
en fin bil / den fine bilen / mange fine biler / alle de fine bilene
hunnkjønn:
ei fin veske / den fine veska / mange fine vesker / alle de fine veskene
intetkjønn:
et fint hus / det fine huset / mange fine hus / alle de fine husene
Ulike bruk av adjektiver
Bilen er dyr / Den (bilen) er dyr
Veska er dyr / Den (veska) er dyr
Huset er dyrt / Det (huset) er dyrt
Kjolene er dyre / De (kjolene) er dyre
Bøyding på de fleste adjektiv
god, stor, fin, rik, ung,, rød, gul
god / godt / gode
Bøyding på adjektiver med dobbel konsonant
trygg, stygg, grønn, tynn
trygg / trygt / trygge
bøyding med spesielte adjektiver
fri / fritt / frie ny / nytt / nye hvitt / hvitt / hvite søt / søtt / søte våt / vått / våte
blå / blått / blå
grå / grått / grå
bra / bra / bra
moderne / moderne / moderne
felles / felles / felles
gratis / gratis / gratis
bøyding på adjektiver som ender på -ig, -lig, -sk
ikke -t i intetkjønn
eksempel:
norsk, engelsk, tysk, fransk, fattig, gjerrig, lykkelig
bøyding:
norsk / norsk / norske
bøyding på adjektiver som ender på -el, -en og -er
vakker / vakkert / vakre
gammel / gammelt / gamle
spesielte adjektiver:
egen
liten
hankjønn egen / liten
hunnkjønn egen / lita el. liten
intetkjønn eget / lite
flertall egne /små
eksempel: en liten bil ei lita veske eller en liten veske et lite hus mange små hus
Gradbøying på de fleste adjektiv
positiv, komparativ, superlativ
fin / finere enn/ finest eller den fineste i et sted
Gradbøying på adjektivet liten
E
ntall:
liten, lita, lite / mindre enn / minst eller den,den,det minste i et sted
eksempel: Bilen min er liten Bilen min er mindre enn din Bilen min er minst eller Bilen min er den minste i hele byen
Flertall:
små / mindre / minst / de minste
eksempel: Bilene mine er små Bilene mine er mindre enn dine Bilene mine er minst eller Bilene mine er de minste e hele byen
Gradbøying på adjektivet som ender på -ig
billig / billigere / billigst
Gradbøying på adjektivet - spesielt
få, lang, , stor, tung, ung, gammel, god, vond, liten, mange, mye, naer
få / faerre / faerrest lang / lengre / lengst stor / større / størst tung / tyngre / tyngst ung / yngre / yngst gammel / eldre / eldst god / bedre / best vond / verre /verst liten, lita, lite, små / mindre / minst mange / flere / flest mye / mer / mest naer / naermere / naermest
Gradbøying på tunge adjektiver moderne gammeldags tungvint lettvint rotete
moderne / mer moderne / mest moderne
Verb konjugering
Present
Det som skjer nå
Det som skjer ofte
Det som alltid skjer
1/ Han lager middag nå
2/ Han leser nå
3/ Han prøver å laere norsk
4/ Han snur rundt
Verb konjugering
Preteritum
Det som skjedde før
og vi forteller når noe skjedde i fortida
1/ Han laget middag i går
2/ Han leste i går
3/ Han prøvde å laere norsk før
4/ Han snudde rundt for en time siden
Verb konjugering
Futurum
Det som skal skje
1/ Han skal lage middag
2/ Han skal lese i morgen
3/ Han skal prøve å laere norsk
4/ Han skal snu rundt
Verb konjugering
Perfektum
Det som har skedd mange ganger
Det som akkurat har skedd
og vi ikke forteller når noe skjedde i fortida
1/ Han har lagt middag
2/ Han har lest
3/ Han har prøvd å laere norsk
4/ Han har snudd rundt
Svake verb Gruppe 1
å bade, å dusje, å lage, å snakke, å danse, å vaske, å gjette, å huske
Bøying:
preteritum: -et el. -a
perfektum partisipp: -et el. -a
å bade / bader / badet eller bada / (har) badet eller bada
også:
å lage / lager / laget el. laga el. lagde / (har) laget el. laga
Svake verb Gruppe 2
å lese, å låne, å laere, å svømme, å begynne, å betale
Bøying:
preteritum: -te
perfektum partisipp: -t
å lese / leser / leste / (har) lest
Svake verb Gruppe 3
å bøye, å tøye, å greie, å prøve, å behøve
Bøying:
preteritum: -de
perfektum partisipp: -d
å bøye / bøyer / bøyde / (har) bøyd
Svake verb Gruppe 4
å nå, å sy, å bo, å snu, å ro, å skje, å snø, å så
Bøying:
preteritum: -dde
perfektum partisipp: -dd
å nå / når / nådde / (har) nådd
Svake verb
å ha
å ha / har / hadde / (har) hatt
Svake verb som skifter vokal i perfektum og perfektum partisipp
å fortelle, å bringe, å følge, å gjøre, å legge, å rekke, å selge, å sette, å smøre, å velge, å spørre
å fortelle / forteller / fortelte / (har) fortalt
å bringe / bringer / brakte / (har) brakt
å følge / følger / fulgte / (har) fulgt
å gjøre / gjør / gjorde / (har) gjort
å legge / legger / la / (har) lagt
å rekke / rekker / rakte / (har) rakt
å selge / selger / solgte / (har) solgt
å sette / setter / satte / (har) satt
å smøre / smører / smurte / (har) smurt
å velge / velger / valgte / (har) valgt
å spørre / spør / spurte / (har) spurt
Sterke verb 1
som får ingen ending i preteritum
å be, å binde, å bite, å bli, å brekke,
å be / ber / bad / (har) bedt
å binde / binder / bandt / (har) bundet
å bite / biter / bet el. beit / (har) bitt
å bli / blir / ble el. blei / (har) blitt
å brekke / brekker / brakk / (har) brukket
Sterke verb 2
som får ingen ending i preteritum
å brenne, å bryte, å by, å baere, å dra
å brenne / brenner / brant / (har) brent
å bryte / bryter / brøt el. braut / brutt
å by / byr / bød / budt
å baere / baerer / bar / båret
å dra / drar / drog / dratt el. dradd
Sterke verb 3
som får ingen ending i preteritum
å drikke, å falle, å finne, å fryse, å få
å drikke / drikker / drakk / (har) drukket
å falle / faller / falt / (har) falt
å finne / finner / fant / (har) funnet
å fryse / fryser / frøs el. fraus / (har) frosset
å få / får / fikk / (har) fått
Sterke verb 4
som får ingen ending i preteritum
å gi, å gli, å gnade, å gni, å gripe
å gi / gir / gav / (har) gitt
å gli / glir / gled el. glei / (har) glidd
å gnage / gnager / gnog / (har) gnagd
å gni / gnir / gned el. gneid / (har) gnidd
å gripe / griper / grep el. greip / (har) grepet
Sterke verb 5
som får ingen ending i preteritum
å gråte, å gå, å henge, å hete, å hjelpe
å gråte / gråter / gråt / (har) grått
å gå / går / gikk / (har) gått
å henge / henger / hang / (har) hengt
å hete / heter / het el. hette / (har) hett
å hjelpe / hjelper / hjalp / (har) hjulpet
Sterke verb 6
som får ingen ending i preteritum
å komme, å la, å le, å ligge, å løpe
å komme / kommer / kom / (har) kommet
å la / lar / lot / (har) latt
å le / ler / lo / (har) ledd
å ligge / ligger / lå / (har) ligget
å løpe / løper / løp / (har) løpt
Sterke verb 7
som får ingen ending i preteritum
å rive, å se, å sitte, å skjaere, å skrike
å rive / river / rev el. reiv / revet
å se / ser / så / sett
å sitte / sitter / satt / sittet
å skjaere / skjaerer / skar / skåret
å skrike / skriker / skrek el. skreik / skreket
Sterke verb 8
som får ingen ending i preteritum
å skrive, å skytte, å skyve, å slippe, å slå
å skrive / skriver / skrev el. skreiv / (har) skrevet
å skyte / skyter / skjøt el. skaut / (har) skutt
å skyve / skyver / skøv e. skauv / (har) skjøvet
å slippe / slipper / slapp / (har) sluppet
å slå / slår / slo / (har) slått)
Sterke verb 9
som får ingen ending i preteritum
å sove, å sprekke, å springe, å stige, å stikke
å sove / sover / sov / (har) sovet
å sprekke / sprekker / sprakk / (har) sprukket
å springe / springer / sprang / (har) sprunget
å stige / stiger / steg el. steig / (har) steget
å stikke / stikker / stakk / (har) stukket
Sterke verb 10
som får ingen ending i preteritum
å stjele, å strekke, å stå, å synge, å ta
å stjele / stjeler / stjal / stjålet
å strekke / strekker / strakk / strukket
å stå / står / stod / stått
å synge / synger / sang / sunget
å ta / tar / tok / tatt
Sterke verb 11
som får ingen ending i preteritum
å treffe, å trekke, å vaere
å treffe / treffer / traff / (har) truffet
å trekke / trekker / traff / (har) trukket
å vaere / er / var / (har) vaert
Modal hjelpeverb
å burde, å kunne, å måtte, å skulle, å tore, å ville
et modalt hjelpeverb kan ikke stå alene å burde / bør / burde å kunne / kan / kunne å måtte / må / måtte å skulle / skal / skulle å tore / tør / torde å ville / vil / ville
Aktiv og passiv form av verbet
Hun maler huset
Huset blir malt av henne
Passive form av verbet 1
å bli form
Bøying:
å bli - perfektum partisipp
å bli malt / blir malt / ble malt / er blitt malt
å bli kjørt / blir kjørt / ble kjørt / er blitt kjørt
å bli vasket / blir vasket / ble vasket / er blitt vasket
å bli bakt / blir bakt / ble bakt / er blitt bakt
å bli laget / blir laget / ble laget / er blitt laget
å bli spurt / blir spurt / ble spurt / er blitt spurt
Eksempel:
Han ble spurt om å synge (vi vet ikke hvem som spurte ham)
Passive form av verbet 2
s- form
det vanligste på matoppskrifter
å males / males / maltes å kjøres / kjøres / kjørtes å bakes / bakes / baktes å lages / lages / (lagdes) å spørres / spørres el. spørs / spurtes
Eksempel:
Saab produseres i Sverige
Kjøttet stekes på svak varme
Imperativ (bydeform)
Infinitiv minus e Eksempel: Sitt ned! Ikke bråk! Syng! Vaer stille!
Adverb regelmessig gradbøying
fort / fortere / fortest pent / penere / penest sakte / saktere / saktest ofte / oftere / oftest stygt / styggere / styggest sjelden / sjeldnere / sjeldnest høyt / høyere / høyest
Adverb uregelmessig gradbøying
bra / bedre / best vondt / verre / verst mye / mer / mest lite / mindre / minst gjerne / heller / helst
Eksempel:
Han vil gjerne ha en kopp kaffe
Vil du heller ha en kopp kaffe?
Jeg vil helst ha et glass melk
Gradsadverb
mye
Hun arbeider mye
lite
Han spiser lite
litt
Vent litt, er du snill!
ganske
jeg liker meg ganske godt på fjellet
nokså
jeg likser meg nokså godt på fjellet
veldig
jeg gleder meg veldig til å besøke familien min
nesten
hun var nesten ferdig med leksene sine
helt
han var helt ferdig med leksene sine
Stedsadverb
her
Du kan sitte her
der
Hun skal sitte der
herfra
Det tar tre timer å reise herfra til hytta på fjellet
derfra
Vi drog derfra for fire timer siden
innom
Vi stakk innom onkel og tante på Gjøvik
tilbake
Tante hadd akkurat kommet tilbake fra sykehuset
hvor
De visste ikke hvor de skulle reise i ferien
Måtesadverb
hvordan
Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare dette
slik
Du må ikke snakke slik
sånn
Du må ikke snakke sånn
Tidsadverb
alltid
Jeg er alltid trøtt i morgenen
aldri
Han våkner aldri før vekkeklokka ringer
ennå
Han har ikke stått opp ennå
sjelden
Det er sjelden han legger seg før klokka elleve
ofte
Ofte sitter han og ser på TV til langt på kveld
lenge
Nå har han sovet lenge
snart
Snart må han gå på skolen
først
Først må han vaske seg og spise frokost
Adverb ulike
sikkert
Han kommer sikkert i morgen
ikke
Han kommer ikke i morgen
likevel
Han kommer likevel i morgen
kanskje
Jeg vet ikke, men kanskje kommer hun med den nye bilen sin
forresten
Den er forresten ikke helt ny, hun kjøpte den brukt
egentlig
Egentlig hadde hun ikke tenkt å kjøpe ny bil
altså
men nå, har hun altså gjort det likevel
nok
Det er nok en bra bil
bare
Den bruker bare 0,6 liter bensin på mila
også
Mannen til Nadia ønsker seg også bil
jo
Men han kan jo kjøre med Nadia
Adverb spesielt
inn, ut, opp, ned, hit, dit
bevegelse
inn, ut, opp, ned, hit, dit
ikke bevegelse
inne, ute, oppe, nede, her, der
Pronomen
subjektform
jeg du han hun den (f.eks. katten) det (f.eks. barnet) vi dere de
Pronomen
objektsform
meg deg ham el. han henne den det oss dere dem
Vanlig og høflig tiltale
Subjektsform:
Vil du sitte?
Vil De sette?
Objeksform:
Vil du sette deg?
Vil De sette Dem?
Eieform: Er de bilen din? Der det bilen Deres? Er det veska di? Er det veska Deres? Er det huset ditt? Er det huset Deres? Er det avisene dine? Er det avisene Deres?
Refleksive verb
Å gre seg, å vaske seg, å tørke seg, å kle av/på seg, å legge seg, å sette seg, å hygge seg, å like seg, å glede seg, å grue seg, å ønske seg, å greie seg, å kose seg, å skynde seg, å bry seg (om), å reise seg, å gifte seg, å kose seg, å klare seg.
Refleksive pronomen - seg
Bøying
Eksempel: Jeg setter meg Du setter deg Han/Hun/Den/Det setter seg Vi setter oss Dere setter dere De setter seg
Eiendomspronomen bøying
Jeg | min/mi/mitt/mine
Jeg har et hus. Huset er mitt
Også: mitt hus og huset mitt
Deg | din/di/ditt/dine
Du er en katt. Katten er din
Også: din katt og katten din
Han/Hun | hans/hennes + sin/si/sitt/sine
Han har ei bok. Boka er hans
Også: hans bok og boka hans
