Endringer i naturen - naturfag Flashcards

1
Q

Økologi

A

Læren om samspillet i naturen.

Er vitenskapen om organismers forhold til miljøet. Alle organismer lever i miljøer hvor de påvirkes av levende (biotiske) og ikke-levende (abiotiske) faktorer. Abiotiske faktorer kan for eksempel være temperatur eller nedbør

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Biosfæren

A
Alle steder der det naturlig kan leve organismer, kaller vi med fellesord for biosfæren. Er alle steder på og nær jorda der det lever organismer. 
Dette består den av:
🔶Økosystemer
🔶Samfunn
🔶Populasjon 
🔶Individ
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Levende faktorer

A
🔶Planter
🔶Planteetende dyr
🔶Rovdyr
🔶Sopp
🔶Mikroorganismer
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Ikke-levende faktorer

A
🔶Jordsmonn med næringssalter
🔶Luft med bl.a. oksygen og karbondioksid 
🔶Vann med oppløste forbindelser
🔶Temperatur
🔶Vind, lys, bølger...
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Et individ..

A

Er en enkel organisme. Du er et individ, og gråspurven i parken er også et individ.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

En art..

A

Består av alle individene som under naturlige forhold kan forplante seg med hverandre og få forplantningsdyktig avkom. Alle mennesker hører til samme art.

Enartdefineres her som en samling av individer som kan krysse seg med hverandre og gi fertilt (fruktbart) avkom.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

En populasjon= en bistand..

A

Enpopulasjoner en gruppe av individer av samme art som eksisterer i et mer eller mindre avgrenset geografisk område.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Et samfunn..

A

Er alle populasjonen som lever i et område og kan påvirke hverandre. Samfunnet i en skog består av alle dyr og planter, sopp, bakterier og andre organismer som lever der. Vi skiller ofte mellom dyresamfunn og plantesamfunn.

Etsamfunnoppstår når mennesker finner sammen og danner et fellesskap. Dette fellesskapet omfatter et avgrenset område, for eksempel landområdet Norge eller den skolen du går på.

NB: Et samfunn er en gruppe som velger å leve harmoniske med hverandre.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Et økosystem..

A

Er et avgrenset område med levende og ikke-levende faktorer som påvirker hverandre. Økosystemene er normalt selvforsynt med alt unntatt energi, som må tilføres utenfra.

Etøkosystemkan være lite – som en pytt, større – som en skog

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Et næringsnett..

A

Viser oss hvem som spiser hvem i et økosystem. Består av flere næringskjeder.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

En næringskjede..

A

Er en liten del av et næringsnett. det består av produsent som spises en av forbruker osv.. eks. gress -> insektlarve -> trost -> rev

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Produsenter..

A

Omdanner uorganiske forbindelser til organiske forbindelser, vanligvis gjennom fotosyntese. De fleste planter lever som produsenter.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Forbrukere = konsumenter..

A

Spiser og bruker de organiske forbindelsene plantene har produsert. Dyr er forbrukere

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Nedbrytere..

A

Er bakterier eller sopp og andre organismer som lever av døde organismer og avfall fra dem som de omdanner til uorganiske forbindelser.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Ikke-levende (abiotiske) faktorer..

A

Er alt ikke-levende i økosystemet, som luft, vann og temperatur

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Levende (biotiske) faktorer..

A

Er alt levende i økosystemet, som planter, dyr, sopp og bakterier

17
Q

Pionerplanter

A

Er de første plantene som etablerer seg i et område. Er ugress som ikke har problemer med å vokse på vanskelige steder.

18
Q

Industrielle revolusjon

A

England ca. 1750 -> ca. 100 år seinere kom det til Norge -> Gradvis økning i miljøkatastrofer

19
Q

”Antropocen”

A

Naturen er et komplisert og sammensatt samspill, detaljer kan få store konsekvenser. Menneskene er i stadig større grad årsaken til at naturen forandrer seg.

20
Q

Artssammensetningen

A

Er de artene som lever sammen innenfor et gitt område

21
Q

Interspsifikk

A

Når konkurransen skjer mellom arter sier vi at den er interspsifikk (en konkurranse mellom to arter)

22
Q

Intraspesifikk

A

Konkurranse mellom individer av samme art -> det er intraspesifikk (rødrev mot rødrev konkurranse innenfor egen art)

23
Q

Hva er forskjellen på næringsnett og næringskjede?

A

Vi har sett at de organiske stoffene overføres fra en organisme til neste organisme. En slik rekke av organismer kalles en næringskjede. Som regel vil en art være deltaker i flere næringskjeder som kan krysse hverandre, derfor samler vi gjerne flere næringskjeder i et næringsnett.

24
Q

Suksesjon

A

Suksesjoner betegnelsen på endringene i artssammensetningen som skjer over tid i et område. Suksesjonskjer som en følge av at forholdene endres. Dersom det er artene selv som endrer forholdene, kalles det autogensuksesjon. Et eksempel er gjengroing av et tjern til myr.

25
Q

Pionerfase

A

Pionerfasen er starten på en suksesjon. Den første tiden etter f.eks. en brann.

I en primær suksesjon vil denne fasen som regel starte med organismer av gruppa lav, som tar næring fra regnvannet, og som klarer seg på berg, stein eller ren mineraljord uten innhold av humus.

26
Q

Klimaksfasen

A

Klimaksfasen er det stabile og “endelige” stadiet i suksesjonen. Når et nytt stabilt samfunn har etablert seg

Hvilken vegetasjonstype som utvikler seg i klimafasen, avhenger av mange abiotiske faktorer, bl.a. av klimaet

27
Q

Konsolideringsfasen

A

Konsolideringsfasen er den påfølgende fasen etter pionerfasen. Der er artsmangfoldet størst. Pionerartene er i tilbakegang, men fremdeles til stede. Samtidig er konkurransesterke arter med mindre næringskrav i sterk vekst. Det varierte plantelivet gir et miljø som tiltrekker et mangfold av dyrearter.

28
Q

Primær suksesjon

A

Er når suksesjonen starter der det ikke finnes jordsmonn, planter eller dyr. Vanskelig å vokse. Starter på nytt.

29
Q

Sekundær suksesjon

A

Endringer i et etablert plante- og dyresamfunn, noe blir igjen men det skjer en endring.

30
Q

Biomasse

A

Biomassedannes ved at planter og trær utnytter energien fra sollyset gjennom fotosyntese ved å produsere plantemateriale fra CO2 og vann. Energi frabiomasseer derfor foredlet solenergi, og den er en fornybar ressurs.Biomassebestår blant annet av karbon og hydrogen og er derfor energifull. Eks. Pellets

31
Q

Klimakssamfunn

A

Et klimakssamfunn er et relativt stabilt økologisk samfunn der sammensetningen av vegetasjonen har utviklet seg til en form for likevekt.

Klimakssamfunnet er det samfunnet som en suksesjon ender opp i. Dersom forstyrrelser, som for eksempel brann eller oversvømmelser, fører samfunnet ut av likevekten vil suksesjonen ta samfunnet tilbake til klimakssamfunnet.

32
Q

Eksempler på klimakssamfunn. Hvorfor er de ulike?

A

skog og hav

De hadde forskjellige start som ble forskjellige stopp. De er ulike ved at skogen er land og havet er vann.

33
Q

Gi eksempler på ulike landsakstyper:

A

Landskap i denne sammenhengen omfatter både natur- og kulturlandskapet. Ofte forbinner vi landskap med noe som er estetisk vakkert (læren om det vakre).

Kulturlandskapet– jotdbtukdlsndskap, bylandskap og industrilandskap.
Naturlandskap– viddelandskap, aplint landskap og leirbakkelandskap.

34
Q

Hva mener vi med industrialiseringen av jordbruk?

A

Industrialisering er betegnelsen på å gå over fra manuelt arbeid til automatisert, maskinelt arbeid. Dette gjøres også for å bedre arbeidsmiljøet, men først og fremst for å effektivisere det.Dette var det som skjedde når industrialiseringen av jordbruk skjedde. Vi begynte å bruke maskiner til å gjøre jobben i stedet.

35
Q

Hva er lauving?

A

De vanligste tresortene var ask, lind, alm, rogn og bjørk, avhengig avhvasom vokste på gården. Et bearbeidet tre ble kalt en styving eller et styvingstre. Kutting av grener med bladene på var vanligvis kaltlauving.

36
Q

Det du ser gjennom i mikroskopet

A

Okular

37
Q

Det det du skal forske på ligger på

A

Objektbord

38
Q

Det som gjør at du ser det du forsker på

A

Objektiv

39
Q

Vegetasjon

A

Vegetasjon er samfunnet av alle plantearter, eller plantebestanden, innen et bestemt område. De fleste planter stiller krav til voksestedet. Noen vokser på tørre steder, andre på fuktige steder eller i vann. Derfor kan plantebestandene deles opp i ulike vegetasjonstyper.