Den bioteknologiske tidsalderen - kap 5

Question 1

Kloning?

Answer 1

Produksjon av arvemessig kopier av DNA-molekyler, av celler eller av hele individer

Kloning er når en mororganisme er opphavet til avkom som er genetisk identisk med den selv. Å klone planter er lettere enn å klone dyr, og det er veldig vanlig i jordbruket. Man trenger ikke en hel organisme for å klone, det kan være nok med deler av DNA celler og vev.

Kloning av pattedyr er enda ikke vanlig. Det første pattedyret som ble klonet var sauen Dolly (1997).

Kloning foregår ved at cellekjernen fra en kroppscelle settes inn i en eggcelle hvor cellekjernen er tatt ut. Så plasseres cellen inn i en livmor hvor et nytt individ utvikles, et individ som er genetisk likt det individet som cellekjernen kom fra.

Question 2

Hvorfor klone?

Answer 2

🔷Drive genetisk forsking
🔷Utvikle medisiner
🔷Ta vare på spesielle egenskaper
🔷Gjenopplive døde kjæledyr

Question 3

Er det lov å klone i Norge?

Answer 3

Det er ikke lov å klone dyr i Norge i dag (men det kan gis disposisjon til forskning)

Question 4

Genmodifiserte organismer (GMO)?

Answer 4

Mikroorganismer, planter og dyr der den genetiske sammensetningen er endret ved bruk av genteknologi eller celleteknologi. Arvestoffet blir satt inn eller fjernet

Hvordan gjøres dette? En genmodifisert organisme får satt inn fremmede gener for at de skal få endret sine egenskaper

Det er vanlig å gjøre et skille mellom genmodifisering av dyr og planter, og genmodifisering av mikroorganismer

Question 5

Genkartlegging?

Answer 5

Identifisering og lokalisering av gener på kromosomene til en art

Question 6

Gentest/ DNA-test?

Answer 6

Metode for å kartlegge DNA-et og båndmønstret det har, for å kartlegge slektskapet eller identifisere individer innenfor rettsmedisin

Question 7

DNA- fingeravtrykk?

Answer 7

Særeget båndmønster for en persons DNA, kan brukes til identifisering

Question 8

Genoverføring
Genmodifisering
Genkirurgi
?

Answer 8

Teknikker som innebærer at arvestoff isoleres og settes inn i levende celler eller virus. Med denne teknologien kan man overføre gener fra en art til en annen

Question 9

PCR?

Answer 9

metode som brukes til å lage et stort antall kopier av DNA-biter der vi kjenner baserekkefølgen.

Question 10

Gelelektroforese?

Answer 10

Metode for å skille ulike DNA-biter etter størrels. Brukes for å skille genet man ønsker å arbeide med, fra annet DNA.

Question 11

Prøverørsbefruktning?

Answer 11

Metode der ubefruktede egg tas ut av moren, befruktes i laboratoriet og settes inn igjen

Question 12

Kunstig seleksjon?

Answer 12

Kunstig seleksjon vil si at vi velger ut genetiske varianter og krysser de. På den måten kan vi få fram ønskede egenskaper hos en art eller nye raser av en art gjennom avl eller fordeling.

Her blir utvelgelsen (seleksjonen) av genetiske varianter foretatt raskt og målrettet. Nye generasjoner er da et resultat av foretrukne egenskaper. Vi kaller dette for fordeling eller avl. Mennesker kan på denne måten manipulere prosesser i naturen

Mennesket har også brukt kunnskapen om gener og arv for å foredle fram gunstige egenskaper i korn, husdyr, frukt og grønnsaker.

Ulike sorter med gode egenskaper foredles fram via det vi kaller kunstig seleksjon, altså ved at man bare tar vare på individer med de “riktige” egenskapene. Sorter med god smak, lengre holdbarhet og bedre motstandsdyktighet mot frost eller sykdom er på denne måten avlet fram

Question 13

Naturlig seleksjon?

Answer 13

Charles Darwin forklarte evolusjon og opprinnelsen av nye arter gjennom en mekanisme han kalte naturlig seleksjon. Bare de individene som er best tilpasset miljøet, overlever og kan føre egenskapene sine videre (“survival of the fittest”).

Genetisk variasjon er derfor en svært viktig del av mangfoldet også med tanke på arters mulighet for å tilpasse seg framtidige miljøendringer.

Det er viktig å huske på at tilpasninger og fitness alltid vil gjelde et bestemt miljø. Dersom miljøet endres, endres også spillereglene. I et nytt miljø kan det være andre egenskaper enn tidligere som gir best resultat i form av overlevelse og mengde avkom.

Question 14

Bioteknologi?

Answer 14

Er en samlebetegnelse på virksomheten og teknologi der men bruker mokroorganismer, planter eller dyr til å framstille produkter på en systematisk og kontrollert måte.

Med genteknologi mener vi alle inngrep i en organismes arveanlegg for å teste eller endre og dessuten forske på dette arvematrealet.

Question 15

Genmodifisering av mokroorganismer?

Answer 15

En vanlig metode er å innplantere nytt arvestoff i en bakterie sitt plasmid (sirkulært DNA i bakterier). Dette gjøres ved at plasmidene tas ut av bakteriene og får satt inn nytt arvestoff. Etterpå settes de inn i bakteriene igjen. Bakteriens formeringsevne vil være uendret

Genmodifisering av mikroorganismer skjer i stor målestokk. Det er altså gener med økende egenskaper som settes inn.
Genmodifiserte mikroorganismer kan dyrkes slik at vi får en lønnsom produksjon av ønskende stoffer.

Question 16

Genmodifisering av planter og dyr?

Answer 16

Større organismer kan også genmodifiseres i bestrebelsen på å få fram ønskede egenskaper.

Ulike måter å gjøre dette på:

1. DNA overføres ved hjelp av bakterier eller virus. Da tar bakterien eller viruset med seg ønsket DNA inn i cellen
2. DNA injiseres ved hjelp av svært tynne sprøyter (kalles mikroinjeksjon)
3. Små ”piler” (med DNA) skytes inn i cellen

Når de genmodifiserte organismene er utviklet benyttes vanlig avl

Genmodifisering gir mulighet for svært rask endring av genetiske egenskaper

Mange land er fremdeles skeptiske til dette spesielt Europa

Question 17

Avl?

Answer 17

Avl, som også kalles al, drett, oppdrett, kunstig utvalg og selektiv utvelgelse, er planmessig ledelse av dyrs eller planters formering

Bryter ikke med det som er vanlig i naturen –> men kan endres etter forholdene

Question 18

Genmodifiserte planter godkjent i norge?

Answer 18

Nei det er ingen.

Question 19

Bioteknologi som brukes på mennesker?

Answer 19

🔷Prøverørsteknikk
🔷Stamceller
🔷Fostervannsprøver
🔷Gentesting og genterapi

Question 20

Prøverørsteknikk?

Answer 20

Kalles også assistert befruktning.

Egg tas ut av kroppen og befruktes av sædceller for så å plasseres i livmoren (det er ikke lovlig å sette inn mer enn to befruktede eggceller). Her utvikles cellen til et foster.

Før det befruktede egget settes tilbake i kvinnens livmor kan det gentestes. Dette kalles for preimplantasjonsteknikk (pre=før).

Question 21

Stamceller?

Answer 21

Menneskekroppen har ca. 200 celletyper.

Stamceller er celler som kan utvikle seg til ulike typer celler, f.eks. hudcelle, nervecelle.

«Kilden» til stamceller er vanligvis embryoer (flercellede individer) som blir til overs ved kunstig befruktning.

En del sykdommer skyldes at organer har for få celler , eller at cellene ikke fungerer. Celleterapi kan avhjelpe dette; stamceller tilføres, for så å kunne utvikle seg til de cellene det er for få av.

Question 22

Fostervannsprøver?

Answer 22

I fostervannet vil vi finne celler fra fosteret.

Fostervannet kan suges ut ved hjelp av en tynn nål.

Cellene kan undersøkes med tanke på skader på kromosomer eller genfeil.

Kan bl.a. brukes til å oppdage om barnet har Downs syndrom.

Question 23

Gentesting og genterapi?

Answer 23

To typer gentesting:

• bestemme identiteten til en person
• lete etter gener relatert til sykdomsrisiko (diagnostiske tester).

DNA danner et spesielt mønster, dette mønsteret kalles DNA-fingeravtrykk. Alle individer har sitt eget «fingeravtrykk».

Genterapi er en teknikk hvor skadet DNA erstattes med friskt DNA.

Friskt DNA overføres til cellekjernen i de syke cellene (tas da opp av kromosomene).

Kan også benyttes ved bekjempelse av kreftceller. Da tilsettes ikke friskt DNA, men «selvmordsgener» som bidrar til at kreftcellene dør.

Question 24

Etiske sider ved medisinsk bruk av bioteknologi?

Answer 24

Handler om helt grunnleggende sider ved det å være menneske, dette medfører at etiske spørsmål må implementeres.
Eks. sykdom, død, unnfangelse og fosterets utvikling.

Vil vi vite?
Kan vi akseptere at egenskaper kan forbedres eller endres?

Skal økonomiske interesser få styre hva vi tillater eller ikke?

Hva med personvernet?

Bruken av bioteknologi er i dag styrt av blant annet lovverk, avtaler og holdninger i befolkningen.