Elektromagnetisk Stråling Og Radioaktivitet Flashcards

1
Q

Hvordan oppstår elektromagnetisk stråling?

A

Det oppstår ved at det blir tilført energi som fører til at alt begynner å bevege på seg og elektronene hopper opp ett energinivå. Da gjør den et energisprang. På grunn av ladningene så vil den dette tilbake. Når elektronet detter tilbake, vil det bli kalt et foton, som er en energipakke. Avstanden avgjør energien. Jo større energisprang, desto mer energi slippes ut. Denne prosessen kalles eksitering.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva er sammenhengen mellom frekvensen og energien til EM-stråling?

A

Sammenhengen er at hvor langt partiklene detter, avgjør hvor mye energi som slippes ut. Det vil si at dersom vi har en høy frekvens er energimengden stor. Har har vi en lav frekvens er energimengden liten

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Fordel strålingstypene i det elektromagnetiske spekteret etter økende frekvens slik at strålingstypen med lavest frekvens kommer først

A
Radiobølger
Mikrobølger
Infrarødt
UV
Røntgen 
Gamma
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva er ozon? Hvor i atmosfæren finner vi ozon?

A

Vi finner ozon i stratosfæren. Det er et stoff som består av tre oksygenatomer. Det er en giftig blå gass. Det ligger konsentrert som et skall for å beskytte jordkloden. Hadde vi presset ozonlaget sammen, ville det bare vært 3cm tykt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hvilke typer UV-strålinger har vi?

A

A: minst farlig, trenger gjennom ozonlaget
B: 50/50 stoppes ved ozonlaget
C: veldig farlig, når ikke ned til oss

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hvordan stoppes UV-strålingen?

A

Ved ozonlaget, men alle typer UV-stråling blir ikke stoppet.

A blir ikke stoppet av ozonlaget/går rett gjennom, 50% av B stoppes, C når ikke ned til oss

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hvilke gasser er skyldige i å lage ozonhull (fortynninger i ozonlaget)?

A

KFK-gasser (klorfluorkarbon gasser)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva kan vi bruke ioniserende stråling til? Kom med eksempler!

A

Strålebehandling, røntgen, fjerne bakterier (gamma), kjernekraftverk (alfa) og røykvarslere

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Forklar hvilke typer radioaktiv stråling som finnes og hva som kjennetegner de ulike typene

A

Alfa, beta og gammastråling
Alle tre kommer fra kjernen til et atom, i motsetning til EM-stråling som oppstår ved eksitering av elektroner som svirrer rundt kjernen. Alfa og Beta er partikkelstråling. Gamma er fotonstråling, altså ikke en partikkel, kun energi, som oppstår etter alfa eller Beta. Det er altså en type EM-stråling med veldig høy energi.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hvor langt når de forskjellige radioaktive strålingstypene?

A

Alfa: noen få cm
Beta: et par meter
Gamma: titallsmeter

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hvordan stoppes de forskjellige radioaktive strålingstypene?

A

Alfa: av papir eller 1 blyplate
Beta: aluminiumsfolie eller noen få blyplater
Gamma: mange blyplater

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva er bakgrunnsstråling?

A

En stråling som er rundt oss hele tiden som vi ikke får gjort noe med

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hvorfor er vi spesielt opptatt av radon her i Telemark?

A

Fordi vi har den type berggrunn som skiller ut radon. Berggrunnen kalles alumskifer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva menes med halveringstid?

A

Den tiden det tar før halvparten av et radioaktivt stoff har blitt omdannet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva er C14-metoden?

A

Man måler mengden av karbon 14, det radioaktive isotopet til karbon. Og sammenligner med mengden av vanlig karbon(C12). Fordi mengden C14 halveres hvert 5730 år, mens C12 er konstant, kan man finne ut hvor lenge det er siden noe døde. Det gjelder alt som har vært levende fordi det inneholder mye karbon. (Fossiler, skjeletter osv…)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva er Marie Curie kjent for?

A

Hun fant ut av radioaktive stoffer/stråling. (Radium) (polonium)
Hun fant også på begrepet “radioaktiv stråling”

17
Q

Forklar hva som menes med naturlig og menneskeskapt drivhuseffekt.

A

Naturlig drivhuseffekt er noe vi er avhengig av. Det er en naturlig prosess i atmosfæren som inneholder drivhusgasser. Atmosfæren er gjennomsiktig for sollys, men absorberer store deler av varmestrålingen fra bakken. Dette skjer helt naturlig og gjør slik at temperaturen på jorda i gjennomsnitt er +15 istedenfor -18.
Menneskeskapt drivhuseffekt er den samme drivhuseffekten, men vi påvirker den. Vi forurenser mer og det får konsekvenser som f.eks: økt havnivå og redusert biologisk mangfold

18
Q

Hva menes med drivhusgasser? Navngi de viktigste

A

Drivhusgasser er gasser som holder drivhuseffekten stabil, men dersom vi slipper ut for mye av dem, blir den ustabil.
De viktigste er:
H2O, CO2, CH4 (metan), N2O (lystgass) og O3 (ozon)

19
Q

Hvorfor kobles temperaturøkning (global oppvarming) til menneskers aktivitet?

A

Fordi vi forurenser, vi kjører biler, driver med industri, brenner søppel osv, vi slipper ut for mye drivhusgasser og andre farlige gasser som påvirker drivhuseffekten. For mye av disse gassene kan også ødelegge ozonlaget, gjøre det tynnere. Dermed øker også temperaturen på jorda fordi mer strålinger trenger gjennom ozonlaget.

20
Q

Hvordan vil klimaendringer kunne påvirke biologisk mangfold?

A

Klimaendringene gir oss økt temperatur. Isbreene smelter, isbjørner sliter med å finne mat fordi de ikke kommer seg til fast land. Vannet blir for varmt for mange fisker, så de kan påføre seg sykdommer eller rett og slett dø. Vi får færre korallrev

21
Q

Hvilke tiltak mener du bør settes i gang for å redusere økningen i drivhuseffekten, både lokalt og internasjonalt?

A

Jeg mener lokalt at det burde noen steder bli strengere når det gjelder kjøring. Mer bompenger, flere bommer, dyrere drivstoff. Dyrke vår egen mat osv. Internasjonalt bør det bli dyrere å sende ting gjennom landegrenser, ikke importere matvarer som blir dyrket i sitt eget land, kjøpe bærekraftig mat, utvikle ny og mer miljøvennlig teknologi.

22
Q

Atomnummer

A

Representerer antall protoner i kjernen og utgjør plasseringen et stoff har fått i periodesystemet.

23
Q

Nukleontall

A

Kjernepartiklene summert. Altså summen av nøytronene og protonene i kjernen. Nukleontallet er også det samme som massetallet. F.eks karbon har atomnummeret 6 og har derfor 6 protoner og 6 nøytroner, som da tilsammen danner nukleontallet 12.

24
Q

Nøytroner

A

Nøytroner har ingen ladning. Med andre ord er et nøytron en elektrisk nøytral partikkel som sammen med protoner utgjør innholdet i atomkjerner.

25
Q

Protoner

A

Et proton er en positivt ladd partikkel i atomkjernen. Antall protoner i kjernen bestemmer atomnummeret og da hvilken plass det har i periodesystemet

26
Q

Elektroner

A

Et elektron er en negativt ladet partikkel som ligger rundt atomkjernen i ulike skall.

27
Q

Eksitering

A

Prosessen som gjør at det dannes elektromagnetisk stråling. Altså når et atom får tilført energi eller krøsjer slik at det begynner å skjelve og elektronene hopper opp og detter ned igjen som et foton. Altså EM-stråling

28
Q

Isotop

A

Isotop er når det er flere nøytroner enn protoner i kjernen. Altså et misforhold mellom nøytronene og protonene.

29
Q

Ioniserende stråling

A

Stråling med stor nok energi til å bryte et atom eller molekyl. Det kan enten være elektromagnetisk stråling eller partikkelstråling. Eksempler er uv, røntgen, gamma (også alfa og Beta) har evnen til å bryte seg løs/gjennom

30
Q

Foton

A

Energi i form av lys

31
Q

Alfapartikkel

A

En atomkjerne bestående av to protoner og to nøytroner, som kjernen i heliumatomet. Disse er i form av en stor klump/ball

32
Q

Betapartikkel

A

Et elektron (som i utgangspunktet var et proton)

33
Q

Halveringstid

A

Halveringstid er et begrep som representerer tiden det tar før halvparten av et radioaktivt stoff har blitt omdannet