Eksamensoppgåver Flashcards
Matloven, en oversikt over bestemmelser av betydning for dyrehelse
Formål:
sikre helsemessig trygge næringsmidler, fremme helse, kvalitet og forbrukaromsyn langs heile produksjonskjeda, ivareta miljøvennleg produksjon og å å fremme god plante- og dyrehelse
Lova erstatta 13 tidlegare lover, herunder husdyrlova, fiskesjukdomslova og kjøttproduksjonslova.
Virkeomsåde:
alle forhold i forbinding med produksjon, bearbeiding og distrubsjon av innsatsvarer og næringsmidler +++
alle forhold vedrørande plante- og dyrehelse, herunder produkt, gjenstand og organismer som kan føre med seg smitte
Forskrifter:
Det er i denne lova at dyrehelseforskrifta som er overordna for AHL-implementeringa i norsk regelverk er heimla.
* dyrehelseforskrifta, fremme forebygging og bekjempelse av dyresykdommer som kan overføres til dyr eller mennesker. Inneheld nasjonale sjukdomslister mm
* Dyresykdomsbekjempelsesforskriften, implementerar EU-forordning ved å gi utfyllende bestemmelser om beredskap mot og bekjempelse av smittsomme dyresykdommer, herunder sykdommer hos landdyr og akvatiske dyr.
* Landdyrforflytningsforskriften, Dyreimportforskriften, Kjæledyrforskrifta, om forflyttning og import (frå tredjeland utanfor EØS) av landdyr og kjæledyr
* dyresykdomsnødtiltaksforskriften, formål er å iverksette særskilte tiltak i en begrenset tidsperiode for å forebygge spredning og bekjempelse av alvorlige smittsomme dyresykdommer. Gjeld ASP, KSP, lumpy skin disease, HPAI, liten kubebille og M&K
Forvaltning
* MT forvalter og kan fatte vedtak
* §23: Tvangsmulkt, Forby import, eksport og omsetning, Pålegge tilbaketrekning fra markedet, Isolasjon, Avlivning, Kan få erstatning, Destruksjon, Kassasjon, Båndlegging, Merking, Særskilt behandling
* Alle virksomheter plikter å gje MT uhindra adgong for prøvetaking/tilsyn. Skal stille lokale, personell osv til disp
* Alle og einkvar har same plikt ved skjellig grunn til mistanke om smittsom dyre- eller plantesjukdom som kan gje samfunnsmessige konsekvensar
* MT kan disponere skalkteri e.l. ved særskilte tilfeller
Viktig forøvrig:
* §6, førebygging av fare, varsling og iverksetting av tiltak:
Virksomheten og ENHVER har varslingsplikt ved MISTANKE om smittsom dyresykdom som kan gi vesentlige samfunnsmessige konsekvenser. Virksomheten skal med en gang sette i gang tiltak for å hindre videre skade.
* §19, dyrehelse:
Enhver skal utvise nødvendig aktsomhet, slik at det ikke oppstår fare for utvikling eller spredning av smittsom dyresykdom.
Levende dyr skal ikke omsettes, tas inn i dyrehold, flyttes eller settes ut når det er grunn til mistanke om smittsom dyresykdom som kan gi vesentlige samfunnsmessige konsekvenser.
Kongen kan gi nærmere forskrifter for å forebygge, overvåke og bekjempe dyresykdommer og smittestoffer, herunder om:
a. klassifisering og gruppering av sykdommer og smittestoffer,
b. oppretting av soner med ulik helse- og sykdomsstatus samt epidemiologisk atskilte regioner,
c. godkjenning og bruk av vaksiner og annen medikamentell behandling til dyr,
d. flytting, transport, omsetning og bruk av levende og døde dyr, animalske biprodukter, gjenstander mv.,
e. kontroll av avlsdyr, uttak av kjønnsprodukter og reproduksjon av dyr,
f. adgangsbegrensninger for personer som kan føre med seg smitte til bygninger som brukes til dyr, fôr eller utstyr til dyr, og om plikt til å la sin person og medbrakte gjenstander desinfiseres, og
g. krav om å oppgi relevant informasjon om et dyrs helse ved overdragelse.
(desse finner vi i ma i dyrehelseforskrifta)
Forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos landdyr
6
Dei fleste mest alvorlege smittsome sjukdommane er virussjukdommar med stor spredningsfare. For å bekjempe smitte er derfor smittesporing, isolering og evt eliminering av smitte/sjuke dyr ein del av hovudprinsippa.
Ved mistanke om smitta eller smitta dyrehold:
- Sperre dyreholdet slik at bevegelser ut og inn i dyreholdet som kan spre smitte stoppes.
- Undersøke dyrene og ta ut prøver.
- Kartlegge om smitten kan ha blitt spredt til andre dyr eller dyrehold.
- Prøve å finne ut når og hvordan evt. smitte har skjedd.
- Ved svært alvorlige dyresykdommer vil Mattilsynet i enkelte tilfeller stoppe all transport av dyr, evt. også folk, biler eller produkter som har vært i kontakt med dyr i noen dager, slik at man får oversikt over situasjonen. Eksport av produkter av dyr vil i de fleste tilfeller også stoppes.
Smittet dyrehold, eller dyrehold der det er stor sannsynlighet for smitte, vil bli sanert ved:
- Avliving av mistenkt smittede eller smittede dyr
- Fjerne kadaver og annet smittefarlig materiale i dyreholdet ved for eksempel destruksjon, brenning eller nedgraving.
- Rengjøring og desinfisering av bygninger og utearealer i dyreholdet.
Oppretting av soner
Det vil i de aller fleste tilfeller bli opprettet en eller flere soner der dyreholdene får ulike begrensninger i forhold til transport av dyr, folk og smittefarlig materiale. Mattilsynet vil undersøke og ta ut prøver i disse dyreholdene for å finne ut om de kan være smittet. I tillegg til disse tiltakene vil andre tiltak som vaksinering av dyr, tiltak i slakterier, meierier og andre virksomheter kunne være aktuelle.
Alle har plikt for å unngå utvikling og spreiing av smittsom dyresjukdom og for å varsle ved mistanke om dette:
Matlova §19, Dyrehelse: Enhver skal utvise nødvendig aktsomhet, slik at det ikke oppstår fare for utvikling eller spredning av smittsom dyresykdom.
§6 Varsling++: Virksomheten og enhver annen har tilsvarende varslingsplikt ved grunn til mistanke om smittsom dyresykdom som kan gi vesentlige samfunnsmessige konsekvenser.
Verksemder skal iverksette tiltak umiddelbart. I tillegg skal dei bistå MT i sitt arbeide, og MT kan disponere slakteri ved behov.
Kompetansekrav hos næringsretta dyrehald
Det er krav om at alle som driv med næringsretta dyrehald skal ha kurs i dyrehelse og ta oppdateringskurs ved behov.
Dette finn vi i dyrehelseforskrifta §37, og ein skal gjennomføre kurset i løpet av det første året som driftsansvarleg (unnatak om ein kan dokumentere kompetanse i dyrehelse på agronomnivå eller høgare)
Kompetansekravet går på kunnskap om: sykdommer hos dyr, sykdommer som kan overføres mellom dyr og mennesker, forebyggende tiltak mot smitteoverføring, utvikling av antibiotikaresistens og konsekvensen av dette, sammenhengen mellom dyrehelse, dyrevelferd og folkehelse («one health»/ «en helse») og hva dyrene dine trenger for å ha det bra og holde seg friske
Mattilsynet har ansvar for beredskap og tiltak ved sjukdomsutbrot hos ville og tamme dyr
Mattilsynet har, saman med andre relevante aktørar, ansvar for beredskap, risikohandtering og tiltak mot dyresjukdommar. Mattilsynet set mellom anna i verk overvaking, kartlegging, tiltak (mellom anna fastsetjing av soner, avliving og ferdselsforbod), importforbod og deltek i internasjonale forum.
Veterinærinstituttet har ansvar for risikovurderingar
Veterinærinstituttet har ansvar for risikovurdering knytt til dyresjukdom, dei analyserer prøver tatt i Noreg og har ansvar for ulike overvakingsprogram
Helsedirektoratet skal førebyggje smitte til menneske
Helsedirektoratet har ansvar for beredskap og handtering dersom dyresjukdommar blir spreidde til menneske. Direktoratet har styresmakt på sosial- og helselovgivingsområdet og kan setje i verk førebyggjande tiltak i samfunnet
Internasjonalt har vi gjennom EU/EØS eit overnasjonalt regelverk som skal førebygge og hindre import og forflyttning av sjukdom til og mellom avtalelanda:
Animal Health Law/Dyrehelseforordningen er en EU-forordning som tredde i kraft i 2022. Denne har som mål å forebygge og bekjempe dyresykdommer som kan smitte dyr eller mennesker. Dyrehelseforordningen omfatter:
1. Prioritering og kategorisering av sykdommer av betydning i EU
2. Regler om tidlig påvisning, melding og rapportering av sykdommer, overvåking, utryddelsesprogrammer og sykdomsfri status
3. Beredskap og bekjempelse av sykdom
4. Registrering og godkjenning av anlegg, transportører, sporbarhet, avlsmateriale mm.
5. Innførsel av dyr, avlsmateriale og produkter av animalsk opprinnelse til EU og eksport fra EU
6. Nødtiltak ved nødssituasjon som skyldes sykdom
7. Ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr ikke iverksatt enda. Kjæledyrforordningen gjelder fortsatt her (kjæledyrforskriften)
Forordningen gjelder i alle EU/EØS-land, og Norge har derfor måttet implementere forordningen i norsk lov gjennom ulike forskrifter. Forskriftene har hjemmel i bla. Matloven og Dyrehelsepersonelloven. Forordningen fastsetter EUs «kjøreregler» for hvordan smittsomme sykdommer skal forebygges og håndteres. Nasjonale lover hos de enkelte EU-landene kan ikke være mildere enn i EU forordningen, men de kan være strengere hvis dette vurderes som nødvendig. Dette er viktig i Norge pga. vi er frie for eller har lav forekomst av mange sykdommer. Dette er særlig viktig mtp. eksport/import som er en risiko for importsmitte av sykdommer vi ikke har.
Forskrifter som gjennomfører AHL-pakken i norsk rett:
* Dyrehelseforskriften (hjemmel i matloven og dyrehelsepersonelloven, overordna dei følgande forskriftene)
* DyrehelseOVERVÅKNINGSforskriften
* DyresykdomsBEKJEMPELSESforskriften
* Landdyrsporbarhetsforskriften
* Landdyrforflytningsforskriften
* Avlsmaterialeforskriften
* Akvabiosikkerhetsforskriften
* Dyreimportforskriften
* 3 forskrifter om helsesertifikater: mat, landdyr, akvakultur
* DyresykdomsNØDSTILTAKSforskriften
EUs nye dyrehelseregelverk listefører de 63 viktigste sykdommene for EU og kategoriserer
dem i 5 kategorier. Alle listeførte sykdommer er i E. Deretter kan sykdommene kategoriseres
i D og enten C, B og A etter stigende alvorlighetsgrad. Ulike tiltak skal iverksettes avhengig av
hvilken kategori sykdommen er i.
A: umiddelvar utryddelse
B: Obligatorisk utryddelse
C: Frivillig utryddelse
D: Handelstiltak
E: Overvåkning
Dyrehelseforskrifta
Formål: Fremme førebygging og bekjemping av dyresjukdommar som kan overførast til dyr eller menneske
Gjeld for: holdte og ville dyr (både landdyr og akvatiske dyr), avlsmateriale, produkter av animalsk opprinnelse og animalske biprodukter, fasiliteter, transportmidler, utstyr, gjenstander og materiale som kan bidra til smittespredning, smittsomme sykdommer.
Forvaltning: Mattilsynet gjennomfører tiltak, fører tilsyn og kan fatte nødvendige vedtak for å oppnå etterlevelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av forskriften.
Mattilsynet kan i særskilte tilfelle dispensere fra bestemmelsene i forskriften, forutsatt at det ikke vil stride mot Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen.
Om regelverket: Dyrehelseforskriften er en av de viktigste rettslige bestemmelsene for forebygging mot og bekjempelse av smittsomme dyresykdommer. Forskriften inneholder bestemmelser knyttet til meldeplikt, forebygging, handling ved utbrudd eller mistanke om sykdom, bestemmelser for laboratorier og om prøvetakning, hygienekrav og smittevernsrutiner i virksomheter, og generelt sett hvordan alle involverte parter skal oppføre seg dersom mistanke om smittsom sykdom oppstår.
INNEHOLDER DE NASJONALE LISTENE FOR SMITTSOMME SYKDOMMER!
Det vil si at det er denne forskriften som bestemmer hvilke tiltak som skal igangsettes avhengig av hvilken sykdom det er utbrudd av. Det er også denne forskriften som inneholder bestemmelser knyttet til Dyrehelseforordningen, og hvordan Norge forholder seg til denne med mer utfyllende regelverk på de punktene Dyrehelseforordningen ikke er «streng nok» i forhold til norske behov.
dyresykdomsbekjempelsesforskriften
Forvaltning:
Soneforskrift kan opprettast uten høyring (opning for dette i forvaltningslova dersom høyring vil skade effekten)
Forskrift som tillet vaksinasjon.
Bandlegging
Destruering, isolering, sanering mv
Erstattningsrett som er omfatta av forskrifta.
Overvåkningsprogram:
- Brucellose
- TSE
Forordninga seier:
Ved mistanke om en kategori A-sykdom hos holdte dyr skal de driftsansvarlige treffe følgende tiltak for sykdomsbekjempelse
for å hindre spredning av kategori A-sykdommen fra de rammede dyrene og anleggene som de har ansvar for, til andre dyr som
ikke er rammet, eller til mennesker, inntil vedkommende myndighet har utelukket forekomst av kategori A-sykdommen:
a) Isolere alle dyr som er mistenkt for å være smittet med kategori A-sykdommen.
b) Holde husdyrgjødsel, herunder nytt og brukt strø, og alle produkter, materialer eller stoffer som trolig er kontaminert med
eller kan overføre kategori A-sykdommer, isolert og beskyttet mot insekter og gnagere, holdte dyr av ikke-listeførte arter og
viltlevende dyr i det omfang det er teknisk og praktisk mulig.
c) Iverksette hensiktsmessige utfyllende biosikkerhetstiltak for å unngå all risiko for spredning av kategori A-sykdommen.
d) Innstille all forflytning av holdte dyr av listeførte arter fra eller til anlegget.
e) Forhindre forflytning som ikke er strengt nødvendig av dyr av ikke-listeførte arter, produkter, materialer, stoffer, personer
og transportmidler fra eller til anlegget.
f) Sørge for at anleggets journaler over produksjon, helse og sporbarhet ajourføres.
g) På anmodning fra vedkommende myndighet gi den alle relevante opplysninger om kategori A-sykdommen.
h) Følge alle instruksjoner fra vedkommende myndighet om bekjempelse av kategori A-sykdommen i samsvar med
forordning (EU) 2016/429 og denne forordningen
Bestemmelser om bekjempelse av miltbrann
Generelt om miltbrann:
Miltbrann (Anthrax) er en alvorlig og dødelig zoonotisk sykdom som rammer flere dyrearter og mennesker. Sykdommen er mest kjent hos storfe, og gir generelt perakutt eller akutt septikemi og død. Skyldes den sporedannende bakterien Bacillus anthracis, som kan overleve i jord i mange tiår. Smitter ikke direkte fra dyr til dyr, men via fôr, inhalasjon av sporer eller via sår i huden. Oppformering i (døde) dyr og mennesker. Finnes over hele verden og forekommer sporadisk i Europa. Sist påvist i Norge i 1993.
I EU: D-sjukdom (handelstiltak og overvåkning)
I Noreg: Liste 1 (svært alvorlige, og et utbrudd vil medføre omfattende bekjempelsestiltak)
Sykdommen er kategorisert som Liste 1 sykdom i Norge, men D-sykdom i EU, det vil si at den har den mest alvorlige/høyeste kategoriseringen mulig i Norge, og skal bekjempes deretter, men at den i Europa ansees som mindre sannsynlig/nødvendig å utrydde.
Norge har strengere klassifisering og dermed STRENGERE LOVVERK ENN EU. Det vil si at bestemmelser fra EU 2016/429 er «minstekrav» i forhold til sykdommen, mens Norge har valgt å ha strengere regler. Dette kan Norge gjøre gjennom Dyrehelseforskriften §18 og Dyrehelseforskriften §24:
Ytterligere tiltak i Norge for å forebygge, begrense eller utrydde sykdommer som opptrer hos eller spres med landdyr, reptiler, amfibier og sjøpattedyr.
«Mattilsynet kan treffe tiltak for å forebygge, begrense eller utrydde sykdommer listeført som kategori D- og E-sykdommer som kan opptre hos eller spres med landdyr, herunder C- sykdommer der utryddelsesprogram ikke er valgt, i tråd med vilkårene angitt i forordning (EU) 2016/429 artikkel 170, som er gjennomført i § 4.»
Aktuelt lovverk:
Generelle regler knyttet til bekjempelse av alvorlig smittsomme sykdommer bestemmes i følgende lovverk:
* ** MATLOVEN:** Overordnet lov i Norge
* DYREHELSEFORSKIFTEN som implementerer DYREHELSEORORDNINGEN gjennom §4. Med dette følger også:
o DyrehelseOVERVÅKNINGsforskriften
o DyresykdomsBEKJEMPELSESforskriften
* **Dyrevelferdsloven **(§24: syke dyr skal behandles/avlives; spredning av smitte skal begrenses)
o Forskrift om hold av storfe
o Forskrift om hold av småfe
Lovverk ved smitteutbrudd i Norge: **
Mye generelt for Liste-1 sykdommer og Mattilsynet har utarbeidet felles retningslinjer for hvordan Liste-1 sykdommer skal bekjempes. Prinsippene, beredskapsplaner og veiledere som er utformet vil ta utgangspunkt i gjeldende lovverk. Mattilsynet vil igangsette strenge tiltak for å bekjempe og hindre spredning. EØS avtalen og AHL pakken vil i dette tilfellet ikke gi mange spesifikke plikter og det finnes ikke spesifikke lovverk slik som for svinepest, men Norge kan gjennom Dyrehelseforskriften §24 treffe egne nasjonale tiltak:
Hovedprinsipper for bekjempelse:
Tiltak ved mistenkt smittet eller smittet dyrehold:
* Sperre dyreholdet slik at bevegelser ut og inn i dyreholdet som kan spre smitte stoppes.
* Undersøke dyrene og ta ut prøver.
* Kartlegge om smitten kan ha blitt spredt til andre dyr eller dyrehold.
* Prøve å finne ut når og hvordan evt. smitte har skjedd.
* Ved svært alvorlige dyresykdommer vil Mattilsynet i enkelte tilfeller stoppe all transport av dyr, evt. også folk, biler eller produkter som har vært i kontakt med dyr i noen dager, slik at man får oversikt over situasjonen. Eksport av produkter av dyr vil i de fleste tilfeller også stoppes.
Smittet dyrehold, eller dyrehold der det er stor sannsynlighet for smitte, vil bli sanert ved:
* Avliving av mistenkt smittede eller smittede dyr
* Fjerne kadaver og annet smittefarlig materiale i dyreholdet ved for eksempel destruksjon, brenning (eller nedgraving ikke miltbrann).
* Rengjøring og desinfisering av bygninger og utearealer i dyreholdet.
Oppretting av soner Dyrehelseforskriften §25:
* Det vil i de aller fleste tilfeller bli opprettet en eller flere soner der dyreholdene får ulike begrensninger i forhold til transport av dyr, folk og smittefarlig materiale. Mattilsynet vil undersøke og ta ut prøver i disse dyreholdene for å finne ut om de kan være smittet. I tillegg til disse tiltakene vil andre tiltak som vaksinering av dyr, tiltak i slakterier, meierier og andre virksomheter kunne være aktuelle.
Store konsekvenser – Må kunne forsvares i lov
Bare det innledende arbeidet ved mistanke om eller utbrudd av alvorlig smittsom dyresykdom i et dyrehold vil ta flere dager. Det kan ta uker før alt saneringsarbeid i dyreholdet er ferdigstilt. Bekjempelse av et stort utbrudd av slike sykdommer vil holde på i måneder og vil kreve ekstremt store ressurser. Store deler av samfunnet vil bli påvirket ved et utbrudd av alvorlig smittsom dyresykdom (A-sykdommer). Vil kunne gjøres som ENKELTVEDTAK og ofte også som HASTEVEDTAK gitt muntlig. Dette etter forvaltningsloven og offentleglova.
Dyrehelseforskrifta §22, Driftsansvarliges plikter ved mistanke om eller påvisning av nasjonal liste 1- eller 2-sykdommer hos landdyr, reptiler, amfibier og sjøpattedyr
Ved mistanke om eller påvisning av sykdom, som er listeført som nasjonal liste 1- sykdom angitt i vedlegg 1, skal driftsansvarlig iverksette relevante tiltak angitt i forordning (EU) 2020/687 artikkel 5, som gjennomført i dyresykdomsbekjempelsesforskriften § 3, inntil annet er bestemt. Inngang til bygninger, adkomstveier og eiendomsgrenser skal merkes med varselskilt etter anvisning fra Mattilsynet.
Ved mistanke om eller påvisning av sykdom som er listeført som nasjonal liste 2-sykdom angitt i vedlegg 1, gjelder følgende inntil annet er bestemt:
1. Dyr av arter som er mottakelige for sykdommen skal ikke føres ut av anlegget.
2. Driftsansvarlig skal, så langt råd er, iverksette tiltak for å hindre smittespredning og bekjempe sykdommen.
3. Uvedkommende personer skal ikke gis adgang til dyrerom hvor dyr av arter som er mottakelige for sykdommen oppholder seg. Inngang til driftsbygninger skal være merket med Mattilsynets varselskilt.
4. Sørge for at anleggets journaler over produksjon, helse og sporbarhet ajourføres.
Dyrehelseforskrifta § 38.Hastemeldingsplikt for veterinærer og laboratorier
Veterinærer og laboratorier skal sende hastemelding etter § 19 første ledd om nasjonal liste 1- og 2-sykdom eller Bsal hos landdyr, reptiler, amfibier eller sjøpattedyr skriftlig via Mattilsynets meldesystem. For nasjonal liste 1-sykdommer og andre sykdommer som Mattilsynet bestemmer skal meldingen også skje muntlig.
Veterinær skal altså ringe
Gammalt regelverk:
Forskrift om bekjemping av miltbrann heimla i husdyrlova, rundskriv M-27/1995
Denne går i detalj om korleis prøve skal tas ut, pakkast og sendast. I tillegg står der beskrive korsleis dyr skal dekkast til, flyttast, merkast osv. Her står om kva som skjer med mjølka på garden.
Det vil vere nærliggande å tenkje at dei tiltaka som står beskrive her også vil gjelde i vår tid, men etter dagens regelverk har altså veterinæren umiddelbar munnleg varslingsplikt, og veterinæren har ikkje anledning til å forlate garden før løyve er gjeve frå mattilsynet. Truleg vil prøveuttak, forsending og tildekking føregå etter gammal forskrift. Dyret vil truleg og bli destruert og det vil settast i gong tiltak for å finne smittekjelda. Gjødsel må må og desinfiserast og/eller handsama etter visse kriterier (klorast eller komposterast alt etter ts-innhald). Uansett skal gjødsla pløyast ned.
Andre dyr i besetninga skal observerast.
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/m-271995—retningslinjer-for-bekjempels/id108045/
Bestemmelser om bekjempelse om svinepest.
**Generelt om svinepest: **
Med svinepest menes både klassisk- og afrikansk svinepest. Dette er to smittsomme, alvorlige virussjukdommer som rammer svin og arter underliggende Suidaes. Til tross for like navn er de forårsaket av to ulike virus, men kan ha liknende symptomer. Afrikansk svinepest har aldri vært påvist i Norden, klassisk svinepest har vært påvist på 60-tallet, men ikke siden. Begge sykdommene har nå spredd seg i Europa, hovedsakelig via villsvin og utgjør dermed en trussel for smitte som krever egne lovverk for beskyttelse og bekjempelse. Dette ble særlig aktuelt da sykdommene spredte seg til EU/EØS land, og nye regelverk har kommet på plass for å håndtere dette.
Begge sykdommer er kategorisert som Liste 1 sykdommer i Norge og A-sykdommer i EU, det vil si at de har den mest alvorlige/høyeste kategoriseringen mulig, og skal bekjempes deretter. Dyrehelseforskriften som gjennomfører EUs dyrehelseforordning:
* Er svært alvorlige, og et utbrudd vil medføre omfattende bekjempelsestiltak.
* Dyrehelseforordningen: A sykdommer skal utryddes umiddelbart, skal i tillegg igangsettes handelstiltak (D) og overvåkes (E).
* Høye krav til tidlig oppdagelse og forberedt beredskapsplan.
**Aktuelt lovverk: **
Generelle regler knyttet til bekjempelse av alvorlig smittsomme sykdommer bestemmes i følgende lovverk:
* MATLOVEN: Overordnet lov i Norge
* DYREHELSEFORSKIFTEN som implementerer DYREHELSEORORDNINGEN. Med dette følger også:
* DyrehelseOVERVÅKNINGsforskriften
* DyresykdomsBEKJEMPELSEsforskriften
* Dyresykdoms-NØDTILTAKsforskriften
I Dyrehelseforordningen nevnes sykdomsspesifikke regler for:
i. munn- og klovsyke,
**ii. klassisk svinepest,
iii. afrikansk svinepest, **
iv. høypatogen aviær influensa,
v. afrikansk hestepest
På grunn av sykdommenes alvorlighetsgrad og situasjonen i EU er det i Dyresykdoms-nødtiltaksforskriften bestemt særskilte beskyttelses- og bekjempelsestiltak mot Afrikansk og klassisk svinepest. Ut ifra disse reglene er et land med smitte selv ansvarlig for at smitten ikke sendes ut av landet gjennom levende svin eller produkter med svin. Land med smitte defineres som land der sykdommene er påvist enten i svinepopulasjonen eller hos villsvin. Dette har ført til o*pprettelse av soner med ulike bestemmelser i de forskjellige EØS landene. *
Generelle bestemmelser:
Tiltak for soner og land med smitte:
* Informasjonskampanjer
* Opprettelse av ekspertgrupper for epidemiologiske vurderinger
* Omsetningsforbud av levende griser og griseprodukter
* Desinfeksjon av kjøretøy
* Forbud mot fôring av villsvin
* Krav om prøvetaking, nedslakting, avliving, kadaverhåndtering, med mer
Tiltak for ulike soner:
Dyresykdomsnødtiltaksforskriften inneholder bekjempelsestiltak som skal iverksettes i berørte medlemsland.
I vedlegget til forordningen listeføres ulike soner:
* Sone I: Nærhet til utbrudd eller funn av afrikansk svinepest
* Sone II: Funn av afrikansk svinepest hos villsvin
* Sone III: Utbrudd av afrikansk svinepest hos tamgris og funn av afrikansk svinepest hos villsvin
Dette vedlegget endres fortløpende ettersom sykdomssituasjonen utvikler seg.
Krav som gjelder alle EØS-land
Noen krav er rettet mot alle EØS-landene og gjennomføres i norsk regelverk. Dette gjelder blant annet:
* Krav om desinfeksjon av kjøretøy som har transportert griseprodukter over landegrenser
* Forbud mot forflytning av villsvin
* Krav om informasjonskampanjer om afrikansk svinepest
Lovverk ved smitteutbrudd i Norge:
Mye generelt for Liste-1 sykdommer, men dette er utformet spesifikt for Afrikansk Svinepest og klassisk svinepest. Mattilsynet vil igangsette strenge tiltak for å bekjempe og hindre spredning. Gjennom EØS avtalen er vi bundet til mange minimumstiltak, men Norge kan gjennom Dyrehelseforskriften §24 treffe egne nasjonale tiltak:
Ved påvisning hos villsvin
* Forbud mot all jakt på alle dyrearter og jordbruksvirksomhet i det infiserte området.
* Forbud mot ferdsel av folk, f.eks. turgåere, bærplukkere, joggere o.l.
* Opptrappet søk etter kadavre, for registrering, innsamling, prøvetaking og destruksjon.
* Inngjerding av hele eller deler av området.
* Økt informasjon til jegere om som har jaktet i området eller skal jakte i andre områder.
* Hunder skal holdes i bånd.
* Innsamling av informasjon om avlinger som er innhøstet i området og hvor disse er distribuert.
* Forbud mot fôring av svin med høy, halm eller gras fra det infiserte området. Det samme gjelder bruk av strø.
* Forbud mot flytting av svin fra området.
* Forbud mot alle ansamlinger av svin.
* Inspeksjon av alle svinehold for å se på helsetilstand og smitteverntiltak. Ekstra fokus på svinehold der personer i nærkontakt også er jegere.
* Forbud mot hold av gris utendørs.
* Prøvetaking av alle griser med feber i det smitta området.
* Mulig organisert reduksjon av villsvinstammen i området.
Ved påvisning hos svin i svinehold
* Avliving og destruksjon av alle dyr i svineholdet.
* Vask og desinfeksjon av grisefjøset.
* Oppretting av soner på 3 og 10 km rundt det smitta dyreholdet hvor der innføres:
* Forbud mot alle ansamlinger av svin
* Forbud mot hold av gris utendørs
* Inspeksjon av alle svinehold for å se på helsetilstand og smitteverntiltak. Ekstra fokus på svinehold der personer i nærkontakt også er jegere
* Prøvetaking av alle griser med feber i det smitta området.
* Mulig organisert reduksjon av villsvinstammen i området.
Ved påvisning hos svin i svinehold
* Avliving og destruksjon av alle dyr i svineholdet.
* Vask og desinfeksjon av grisefjøset.
* Oppretting av soner på 3 og 10 km rundt det smitta dyreholdet hvor der innføres:
* Forbud mot alle ansamlinger av svin
* Forbud mot hold av gris utendørs
* Inspeksjon av alle svinehold for å se på helsetilstand og smitteverntiltak. Ekstra fokus på svinehold der personer i nærkontakt også er jegere
Mattilsynet sin beredskapsplan:
Generelle førebyggande tiltak: Holde seg kontinuerleg oppdatert om sjukdomssituasjon i andre land og iverksette føre-var-tiltak som er naudsynt. Beredskapsøving, forbod mot å fôre svin med matrestar. Testing av alle svin som kjem til landet.
Spesielle førebyggande tiltak: informasjon til svinebønder, krav om smittevernsplan. Begrense trafikk inn i fjøs. Unngå kontakt med villsvin
Beskyttelsestiltak ved påvisning i andre land
Overvåkning: ingen, men funn av døde og sjuke villsvin skal meldast til Mattilsynet for undersøking
Bestemmelser om bekjempelse munn- og klauvsjuke
**Generelt om munn- og klauvsjuke: **
Munn og klauvsjuke er en alvorlig og svært smittsom, fryktet virussykdom som rammer flere dyrearter. Viruset spres svært raskt og utbrudd kan strekke seg flere 100km. Smitte skjer via kontakt, smitteførende gjenstander eller luftbåren smitte. Sykdommen er endemisk i Afrika, Midtøsten og Asia. Europa regnes som fritt for MKS, men sporadiske utbrudd har funnet sted, deriblant det store utbruddet i Storbritannia i 2001. Norge har ikke hatt påvist smitte siden 60-tallet.
Dette dreier seg altså om en alvorlig sykdom som gir store samfunnsmessige konsekvenser ved utbrudd, og sykdommen er ikke utbredt i Norge og i liten grad i Europa. DETTE REFLEKTERES I LOVVEKET!
Sykdommen er kategorisert som Liste 1 sykdom i Norge og A-sykdom i EU, det vil si at den har den mest alvorlige/høyeste kategoriseringen mulig, og skal bekjempes deretter.
Dette er jf. Dyrehelseforskriften:
* Er svært alvorlige, og et utbrudd vil medføre omfattende bekjempelsestiltak.
* Etter Dyrehelseforordningen: A sykdommer skal utryddes umiddelbart, og det skal i tillegg igangsettes handelstiltak (D) og overvåkning (E).
* Høye krav til tidlig oppdagelse og forberedt beredskapsplan.
**Aktuelt lovverk: **
Generelle regler knyttet til bekjempelse av alvorlig smittsomme sykdommer bestemmes i følgende lovverk:
* MATLOVEN: Overordnet lov i Norge
o Forskrift om særskilte beskyttelsestiltak mot spredning av M&K til EØS (gjelder kjøretøyer og fartøyet som brukes til transport av levende dyr eller fôr i EØS-området)
* **DYREHELSEFORSKIFTEN **som implementerer DYREHELSEORORDNINGEN. Med dette følger også:
o DyrehelseOVERVÅKNINGsforskriften
o DyresykdomsBEKJEMPELSESforskriften
o Dyresykdoms-NØDTILTAKsforskriften
I Dyrehelseforordningen nevnes sykdomsspesifikke regler mtp. forebygging og bekjempelse av:
i. **munn- og klovsyke, **
ii. klassisk svinepest,
iii. afrikansk svinepest,
iv. høypatogen aviær influensa,
v. afrikansk hestepest
Dyrehelseforordningen har utryddingsprogram for disse sykdommene.
I tillegg finnes § 3-3 i Dyresykdomsnødtiltaksforskriften - Nødtiltak mot munn- og klauvsjuke ved import av høy og halm fra tredjeland.
Denne forskriften omhandler midlertidige nødtiltak nødvendige for håndtering av ulike sykdommer ut ifra situasjonen i verden og EU. Ved aktive utbrudd i EU land eller andre regioner vil nødtiltak implementeres her. Dette lovverket er sånn sett dynamisk og reflekterer den nåværende situasjonen. Dette er viktig fordi smittepress og epidemiologi knyttet til smittsomme sykdommer endres hele tiden.
Lovverk ved smitteutbrudd i Norge:
Norge er etter EØS avtalen og Dyrehelseforordningen pliktet til å ha beredskapsplaner og rutiner for tidlig oppdagelse av MKS. Disse beredskapsplanene må minimum inneholde bestemmelser på lik linje med krav fra Dyrehelseforordningen om A-sykdommer, men kan være strengere. Samtidig må det norske lovverket fortsatt kunne forsvares og følge lov.
Ved et MKS-utbrudd vil det samme gjelde generelt for Liste-1 sykdommer og Mattilsynet har utarbeidet felles retningslinjer for hvordan Liste-1 sykdommer skal bekjempes. Prinsippene, beredskapsplaner og veiledere som er utformet vil ta utgangspunkt i gjeldende lovverk. Mattilsynet vil igangsette strenge tiltak for å bekjempe og hindre spredning.
Dyrehelseforordningen inneholder spesifikke regler for forebygging og bekjempelse av M&K (+ svinepest, HPAI og afrikansk hestepest). I tillegg kan Norge gjennom Dyrehelseforskriften §24 treffe egne nasjonale tiltak:
Hovedprinsipper for bekjempelse:
Tiltak ved mistenkt smittet eller smittet dyrehold:
* Sperre dyreholdet slik at bevegelser ut og inn i dyreholdet som kan spre smitte stoppes.
* Undersøke dyrene og ta ut prøver.
* Kartlegge om smitten kan ha blitt spredt til andre dyr eller dyrehold.
* Prøve å finne ut når og hvordan evt. smitte har skjedd.
* Ved svært alvorlige dyresykdommer vil Mattilsynet i enkelte tilfeller stoppe all transport av dyr, evt. også folk, biler eller produkter som har vært i kontakt med dyr i noen dager, slik at man får oversikt over situasjonen. Eksport av produkter av dyr vil i de fleste tilfeller også stoppes.
Smittet dyrehold, eller dyrehold der det er stor sannsynlighet for smitte, vil bli sanert ved:
* Avliving av mistenkt smittede eller smittede dyr
* Fjerne kadaver og annet smittefarlig materiale i dyreholdet ved for eksempel destruksjon, brenning eller nedgraving.
* Rengjøring og desinfisering av bygninger og utearealer i dyreholdet.
-Oppretting av soner! (jf. Dyrehelseforskriften §25)
VIKTIG VED MKS UTBRUDD!
Det vil i de aller fleste tilfeller bli opprettet en eller flere soner der dyreholdene får ulike begrensninger i forhold til transport av dyr, folk og smittefarlig materiale. Mattilsynet vil undersøke og ta ut prøver i disse dyreholdene for å finne ut om de kan være smittet. I tillegg til disse tiltakene vil andre tiltak som vaksinering av dyr, tiltak i slakterier, meierier og andre virksomheter kunne være aktuelle.
MT kan etter Dyrehelseforskriften §27 beordre veterinærer i rammede regioner om å gjennomføre oppgaver knyttet til utbruddet. Vets vil også via Dyrehelsepersonelloven kalles inn i krisesituasjoner.
Store konsekvenser – Må kunne forsvares i lov
Bare det innledende arbeidet ved mistanke om eller utbrudd av alvorlig smittsom dyresykdom vil ta flere dager. Det kan ta uker før alt saneringsarbeid er ferdigstilt. Bekjempelse av et utbrudd av slike sykdommer vil holde på i måneder og vil kreve ekstreme ressurser. Store deler av samfunnet vil kunne bli påvirket ved et utbrudd av alvorlig smittsom dyresykdom (A-sykdommer). Vil kunne gjøres som enkeltvedtak og ofte også som hastevedtak gitt muntlig. Dette etter FORVALTNINGSLOVEN og OFFENTLEGLOVA.
Bestemmelser om bekjempelse av spongiforme encefalopatier
Liste 2 i Noreg.
Ikkje listeført i EU
**Generelt om TSE (Transmissible spongiform encephalitis): **
Overførbare songiforme encefalopatier er prionsykdommer som gir patologi i hjernevevet. Sykdommene er irreversible og med fatalt utfall for både dyr og mennesker. Flere forskjellige overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) har i flere år forekommet atskilt hos mennesker og dyr. Bovin spongiform encefalopati (BSE) ble først konstatert hos storfe i 1986 og ble i årene etterpå konstatert hos andre dyrearter. En ny variant av Creutzfeldt-Jakobs sykdom ble beskrevet i 1996. Det framkommer stadig flere bevis på likhet mellom BSE-agensen og agensen som forårsaker den nye varianten av Creutzfeldt-Jakobs sykdom. Med bakgrunn i risikoen visse former TSE utgjør for folkehelsen og dyrehelsen, bør det vedtas særlige regler for å forebygge, bekjempe og utrydde disse. Foreløpig er det kun BSE som har beviselig sammenheng med CJD hos menneske, men man er redd for at TSE hos andre arter potensielt kan overføres. Prionsykdommene utvikler seg sakte, og kan ikke påvises hos unge dyr, men smittefaren oppstår hos eldre dyr, særlig ved kontakt eller kontaminering av SRM (spesifisert risikomateriale) som hjerne og ryggmarg.
Regelverk:
TSE-forskrifta
* Formålet med denne forskriften er å forebygge, ha kontroll med og utrydde overførbare spongiforme encefalopatier som kan overføres fra dyr til dyr eller fra dyr til mennesker.
* EU-forordning
* Virkeområde: Denne forordning fastsetter regler for å forebygge, bekjempe og utrydde overførbar spongiform encefalopati (TSE) hos dyr. Den får anvendelse på produksjon og markedsføring av levende dyr og produkter av animalsk opprinnelse og i visse særlige tilfeller på eksport av disse.
* Hver medlemsstat skal gjennomføre et årlig program for overvåking av BSE og skrapesyke i samsvar med vedlegg III kapittel A. En kartleggingsrutine med bruk av hurtigprøver skal inngå i dette programmet
* Krav til prøvestørrelse i overvåkinga
* Forbod mot bruk av protein frå pattedyr i fôrråvarer til drøvtyggar
* Ved mistanke skal det opprettast vernesoner og transportrestriksjonar.
* Ved sannsyn for TSE skal dyret avlivast og hjernen og vev som myndighetene krever skal sendast til lab. Resten av dyret holdast tilbake for offentleg tilsyn fram til evt negativ diagnose
* SRM (spesifisert risikomateriale), krav til fjerning og behandling av dette og dokumentasjon av gjennomføring og mengde for verksemd som handerar dette.
* opplæringskrav for personar som handsamar SRM
* Unnatak for kassaksjon for andre skrottar enn det positive ved slakteri som hindrar kontaminasjon mellom skrottar etter godkjenning frå MT
* Bestemming om unnatak frå forbud mot å utføre levande hjortedyr frå Noreg, må vere i bilen heilt fram til slakteriet i Finland eller Sverige
* Løyve for innføring av sepesifikke hjortedyr, typ tamreim på beite og slakting av tamrein som sendast direkte til slakteri
* forbod mot bruk av urin frå hjort som naturleg luktestoff. Både kjøp, sal, produksjon og bruk er forbode frå Noreg. Frå land utanfor EØS med CWD er sal, kjøp og bruk forbode.
* MT er tilsynsmyndighet og kan treffe vedtak jmf Matlova om særskilt smittesanering, stenging og verksemdskarantene og om tvangsmulkt.
CWD-forskrift
* heimla i matlova, gjeld saman med TSE-forskrifta
* formål å stogge spreiing av CWD hjå hjortedyr
* krav om løyve for å flytte tamrein
* forbode om flytting av anna hjortedyr enn tamrein mellom fylker, gjeld ikkje direkte transport til slakteri. Ope for å få løyve om å flytte inn nytt avlsmateriale til hjortefarm.
* Forbod mot utlegg av sleikestein og fôr til hjortedyr, og evt unnatak frå forbodet (typ løyve til fôring av dyrevelferdsmessige årsaker i korte periodar ol)
* Krav til fôring av tamrein og oppdrettshjort. Unngå at ville dyr får tak i fôret.
* varslingsplikt
CWD-soneforskrift
* skal hindre spreiing frå soner rundt området der CWD er påvist.
* Definerer to soner: Nordfjella og Hardangervidda. Definerer desse
* forbod mot utlegging av fôr eigna til hjortedyr, samt salt (med nokre unnatak)
* Mattilsynet fører tilsyn og kan gjere vedtak og tiltak
* krav til sikring av fôr som oppbevarast i sona, krav til jakt og utstyr brukt i jakt og krav om å rapportere inn GPS-koordinat av salteplassar.
Landdyrforflyttingsforskrifta
Vedlegg III. TSE-klasser for småfe etter § 16
Det er definert 5 TSE-klassar som seier noko om kor lenge det er sidan sist ein hadde utbrot. og det kan ikkje flyttast småfe frå ein lågare klasse til eit anlegg med høgare klasse, og det er ikkje lov å flytte småfe i klasse 1 og 2.
Dyrehelseforskrifta §21, Meldeplikt som ledd i overvåkninga av TSE
Som ledd i overvåkningen av TSE hos storfe, hjort og småfe skal driftsansvarlig, praktiserende veterinær eller transportør umiddelbart melde ifra til Mattilsynet om storfe eldre enn 48 måneder, hjort eldre enn 12 måneder og småfe eldre enn 18 måneder, som har dødd eller blitt avliva. Meldeplikten gjelder ikke dyr som har blitt slaktet for humant konsum. Meldingen kan også gis til veterinæren som tar prøver etter avtale med Mattilsynet.
Slakteriet skal på forhånd underrette Mattilsynet om at storfe eldre enn 48 måneder, hjort eldre enn 12 måneder og småfe eldre enn 18 måneder skal slaktes.
Driftsansvarlige skal underrette slakteriet senest tre arbeidsdager før storfe, hjort og småfe som er innført fra utlandet, sendes til slakteri.
Inn- og utførsel av dyr og smitteførende gjenstander
EØS-EU
* Noreg er bunde av EØS-avtalen til fri flyt av varer og tenester
* Felles regelverk for innførsel og utførsel (ca i allefall)
* Ved fristatus kan EU godkjenne eit strengare importvern
Matlova
Seier at ein kan legge ned forbod mot import for å gjennomføre formål i lovet eller å ivareta Noregs internasjonale forpliktelsar
Forskrift om forbud mot innførsel av dyr og smitteførende gjenstander
* Formålet med denne forskriften er å sikre dyrehelsa ved å forebygge spredning av smittsomme sykdommer ved forbud mot innførsel av dyr og produkter.
* Denne forskriften gjelder forbud mot innførsel av levende og døde pattedyr, fugler, produkter av disse og andre varer som kan føre med seg smittsomme dyresykdommer.
Forskriften gjelder ikke forbud mot innførsel av dyr og produkter som reguleres i særforskrifter om innførsel og utførsel.
* Under særforskrifter går det nye dyrehelseregelverket frå EU, så om dette er oppfyllt kan vi ikkje nekte innførsel.
* Innførsel: grensepassering
* Denne forskrifta gjeld alle tredjeland utanfor EØS/EU.
Dyrehelseforordninga implementert gjennom dyrehelseforskrifta
* generelle krav for å ikkje sette helsestatus i fare, heller ikkje under transport.
* fri for symptom på sjukdom, kjem frå godkjent anlegg, ingen unormal dødlighet, ingen forflytningsrestriksjonar
Forordning om forflytnng om rugeegg, landdyr og ani.produkt implementert i landyrforflytningsforskrifta
* omhandlar forflyttning i Noreg og i EU/EØS-statar
* Spesifikke dyrehelsekrav for forflytting av landdyr og rugeegg
Særforskrifter om særskilte beskyttelsestiltak
* Iverksettast for å beskytte dyre- og folkehelsa i Noreg.
* Bakgrunnen er at det er oppdaga sjukdomsutbrot eller næringsmiddel med skadeleg innhald som importerast frå utlandet
* Opprettast som hasteforskrift frå MT
* Td. mot spreiing av M&KS, hesteanemi etc
* Kjem i tillegg og med forrang for dei dyrhelsemessige forskriftene.
Tilsyn og kontroll ved innførsel
* Mattilsynet fører tilsyn og kan fatte vedtak
* ** Forskrift om tilsyn og kontroll ved import og eksport av levande dyr, anna avlsmateriale og animalsk avfall innan EØS og ved import av levande dyr frå tredjestatar** aka Forskrift om handel med levende dyr m.v.
* Denne gjeld ikkje privat forflytting av kjæledyr (kjeledyrforskrifta)
* Ved import av dyr må importør og første mottakar registrerast hos MT før innførsel
* Melding til lokalt MT og evt til grensestasjon seinast 24 t før innførsel
* Mottakar har kontrollplikt, og denne melder manglar til MT
* Levande dyr kan tidlegast forlate bestemmelsestaden som angitt (hos første mottakar) i medfølgande helsesertfikat to dagar etter ankomst. Dette for at MT skal kunne føre stikkprøvekontroll
* Offentleg kontroll ved mattilsynet, har rett til å føre kontroll med dyret eller vara og køyretøyet når som helst
* Dei har ikkje anledning til å kontrollere all innførsel, kun stikkprøver
* Mattilsynet fører tilsyn og fattar vedtak
* Ved mangel kan MT sette dyr i isolasjon til naudsynt dokumentasjon er lagt fram eller MT kan forsendinga returnerast (her må avsendarlandet godta dette). Om ikkje anna er mogleg må dyra avlivast og evt destruerast
Utførsel til EØS-land
Holdt eller framstilt, kontrollert, merka og utstyrt med dokumentasjon i henhold til krav i vedkommande forskrift om ut- og innførsel
Kvar forsendelse skal vere utstyrt med eige helsesertifikat som føl det heilt fram
Mattilsynet har kontroll ved dyrehold, verksemd og godkjente stasjonar
Dyreimportforskrifta
Etter forordning frå EU
Inneheld reglar for import frå tredjeland og forflyting/handsaming etter import av forsendelser av visse dyr, avlsmateriale og produkt av animalsk opprinnelse
Angjer lister over tredjestatar godkjent for import
Grensekontroll ved import frå tredjeland skal gjerast rutinemessig ved grensestasjon (Storskog og Gardermoen). Identitet og dokumentkontroll, samt fysisk kontroll av dyret
KOORIMP
Husdyrnæringa sin koordineringseinig for smittebeskyttelse ved import.
Utarbeidar tilleggskrav for dyr som skal importerast til Noreg, desse krava går på KSL-godkjenninga
Test av div sjukdommar før dei kjem hit
Innførsel/tilbakeførsel av hund og katt
Forskrift om ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr (kjæledyrforskriften)
* EU/EØS-regelverk. Likt i heile EØS mellom tredjeland og EØS-land
* Gjeld kun ikkje-kommersiell forflytting, En forflytning av kjæledyr regnes som ikke-kommersiell der forflytningen er utløst av eierens behov for å forflytte seg og skjer innenfor tidsrommet fem dager før til fem dager etter eierens forflytning.
* Hunder, katter eller ildere må følges av en skriftlig erklæring fra eieren om at forflytningen er ikke-kommersiell, dersom de forflyttes mellom Norge og andre EØS-stater atskilt fra eieren i tid eller rom. I erklæringen skal det oppgis navn på personen med fullmakt som har ansvaret for dyrene under forflytningen. I tillegg må eieren, på anmodning fra tilsynsmyndigheten, kunne dokumentere at forflytningen av dyrene er en del av hans eller hennes egen forflytning.
* Krav om behandling av hund mot revens lille bendelorm behandling for innførsel til Noreg frå alle land utanom Irland, UK, Finland og Malta. Må gjerast av veterinær. Skal gjere mellom 120-24 t før innreise til Norge, med evt ekstra behandling etter at ein er komen inn i landet.
* Eit alternativt opplegg med to gongars behandling med maks 28 dagars intervall før første innreise, deretter kvar 28. dag
* EU-pass eller helsesertfikat med namn til eigar og ID-merking. Her skal alle behandlingar som er krevd for reisa vere dokumentert
* krav om rabiesvaksine for å komme inn i Norge, utanom frå Sverige som har fristatus. Må gå minimum 21 dagar før innførsel frå føste gongs vaksinasjon. Dernest følg produsenten sin anbefaling
* Frå ikkje-listeført tredjeland er det krav om antistoffkontroll minimum 30 d etter vaksinering + 90 dagar ventetid etter blodprøvetaking før innførsel.
* Katt og ilder med lovleg opphald i Sverige kan innførast til Norge utan krav
* Hund med lovleg opphald i Sverige kan innførast til Noreg utan bestemming om rabiesvaksine og grensekontroll oppfyllast (men øvrige krav må vere oppfylt).
* listeførste og ikkjelisteførte tredjeland. Handlar om rabies-status. Krav til listeførte land er at dei har fungerande system for å overvåke og bekjempe rabies mm. Denne lista finnast i vedlegg i forordninga. Forskjellen går på at listeførte land har same krav som forflytning innad i EU, medan ikkjelisteførte har dei krava om titertest og 90 dagar.
* Innføring til Noreg med kjæledyr: kan køyre på grønt, men alt må vere i orden (pass, ormekur osv)
* Må gå på raudt i tollen om ein kjem frå EU og ei liste land. Dyr og dokumentasjon kontrollerast av tollen. Ved mangel blir ein henvist til Mattilsynet
* Tredjeland, både listeført og ikkje-listeførte: dyret skal undersøkast av Mattilsynet. Må varslast 48 t i forvegen om tid og stad for ankomst. Frå Svalbard (tredjeland) er det opning for grensekontroll fleire stadar.
* krav om at kvalpar må vere over 3 mnd for å vere rabiesvaksinert, dette lagar trøbbel. Ikkje lenger mogleg å søke om dispensasjon, sjølv om dette var mogleg før og er opning for i EU-regelverket.
* Farlege hundar, definert i forskrift under hundelova, er forbode. Dette ligg under politiets myndighet.
Kommersiell innførsel: landdyrforflyttningsforskrifta (innan EU/EØS)
* her er det krav til ID-merking og -dokument, rabiesvaksinering og ingen rabiestilfelle siste 30 døgn, krav om bendelormbehandling
* Grensekontrollen regulerast av forskrift om tilsyn og kontroll osv-forskrifta (handel med dyr-forskrifta)
Lov om dyrevelferd, en oversikt
Mattilsynets/dyrevernnemndas tilsyn og arbeid med dyrevernsaker
Dyrevern i slakterier (landdyr)
Veterinærers oppgaver med dyrevelferd og dyrevern
Medisinsk og kirurgisk behandling av dyr
Transport av levende dyr (landdyr)
Bestemmelser om dyrerom
Hold/velferd storfe
Hold/velferd svin
Hold/velferd småfe
Hold/velferd hest
Lov om veterinærer og annet dyrehelsepersonell, en oversikt
Dyrehelsepersonellova:
Lovens formål er å bidra til at dyrehelsepersonell utøver forsvarlig virksomhet og dermed bidrar til god dyrehelse, forsvarlig dyrevern, trygg mat og ivaretakelse av miljøhensyn.
Definerar dyrehelsepersonell som den med lisens elle autorisasjon etter §§4 og 5. Her gjeld det spesifikt veterinær og fiskehelsebiolog, men dyrepleierforskrifta er heimla her og får autorisasjon etter same paragraf og må derfor reknast som dyrehelsepersonell.
Kjøpslovenes anvendelse ved handel med dyr
Dyr er ting i kjøpslovene
Veterinæren sitt ansvar her er enten i forkant med kjøp/sal-attest eller i etterkant i ein tvist
Kjøpslova:
Når ikkje anna er fastsatt i lov (altså stort sett alt utanom eigedom)
Kjøpslova er fråvikeleg, då gjeld altså ein avtale framfor lova, eller evt ei bindande sædvane (dvs ein uskriven regel mellom to som ofte handlar saman). Kjøpslova supplerar desse avtalane.
Gjeld mellom to jamnbyrdige partar
Forbrukarkjøpslova:
Gjeld sal mellom næringsdrivande og forbrukar (ein som i utgongspunktet ikkje handlar som ledd i næringsverksemd)
Ufråvikeleg
Kjøpekontrakt:
avtale mellom selgar og kjøpar
finnast standardkonrakter (og rytterforbundet har etiske retningslinjer for omsetnad av hest)
Genuskjøp (artsbestemt) og Specieskjøp (eit individ)
Risiko: kven bærer tapet om dyret dør/skadast
Risikoens overgong: frå selgar til kjøper ved avtalt levering
Kjøpsrettslig mangel:
eigenskapar manglar
forventa eigenskapar
Kjente ein til feilen på førehand er den ikkje kjøpsrettsleg mangel
Selgar har opplysningsplikt, desse vektleggast ved mangelvurdering
Kjøper har plikt til å gjere forundersøking og undersøkingsplikt etter levering
Kjøper har ikkje desse pliktene ved forbrukerkjøp
Om det tek tid før kjøper oppdagar mangelen umiddelbart er det ikkje avgjerande. Ein skal reklamere innan rimeleg tid, absolutt reklamasjonstid etter 2 år (5år etter forbrukarkjøpslova)
Følger av mangel:
- prisavslag
- selgar har rett til utbetring
- ved genuskjøp kan selgar omlevere
- erstatning av utgifter
- heving av kjøpet, dersom mangelen var vesentleg
Veterinærers medvirkning i domsapparatet. Attester
Sivil sak: mellom to personar der ein anlegg den andre. Må ha rettsleg interesse for å røyse saka
Straffesak: påtalemyndigheta reiser sak fordi det ligg føre ei straffbar handling
Veterinære roller:
- Vitne: møteplikt. Må avgje forklaring, men først forsikring på tru og ære. Straffbart å avlegge falsk forklaring. Får ikkje høyre forutgåande vitner. OBS! Tagnadsplikt kan gå på tvers med forklaringsplikt. Kan bli bedt om å legge fram journal. Det er ikkje vitners oppgåve å avhjelpe dommarens manglande fagkyndighet
- Sakkyndig: plikt til å la seg oppnevne. Du bør sei frå om du føler dette går utanfor din kompetanse på tross av oppnemningsplikt. Her får du tilsendt sakas dokument, avvgjer skriftleg erklæring. Må ikkje vere inhabil (dette må du sei frå om). Her føl du heile forhandlinga i retten. Her blir du eksaminert av partane eller aktor og forsvarar.
- Fagkyndig meddommar: du er med på domskonferanse og er med på å skrive under på dommen. Du kan ikkje eksaminerast, men du kan stille spørsmål til partane.
Honorar:
Vitne: skyssgodtgjersle og tapt arbeidsfortjenelse
sakkyndige har rett til skyssgodtgjersle og timegodtgjersle for arbeid utanfor retten.
Fagkyndig meddommar får godtgjersle etter fastsatt takst
Privat sakkyndig kan hentast inn av eine parten. Her gjeld ingen plikt til oppmøte. Her er du isofall inhabil om saka blir anka. Honorar avtalast med parten.
Dyrehelsepersonellova § 28.Utstedelse av faglige attester og erklæringer
En attestutsteder må være varsom, nøyaktig og objektiv. Dokumentet skal være korrekt og bare inneholde opplysninger som er nødvendige for formålet. Dyrehelsepersonell som er inhabile etter forvaltningsloven § 6, skal ikke utstede attest eller lignende erklæring.
Dette betyr at habilitetprinsippa i forvaltningslova hindrar ein i å skrive ut attest til nær slekt og eigne dyr.
Ein attest er er ei verdivurdering og fagleg vurdering av eit dyr. Det er også definert som eit dokument etter straffelova.
Ulike typar attestar: handelsattest ved handel, for enkeltdyr eller besetning, inn- og utførselsattest som krev OFFENTLEG VETERINÆR som underteiknar. Her kan ein få konsekvensar. Attest i forbindelse med dyrevernsak, tvistesak, forsikringssak, klagesaker på veterinærbehandling. Slakteattest.
Skriftlege attestar er å føretrekke
Munnleg attest bør unngås. Jamfør dyrehelsepersonellova §24 skal det noterast det som blir gitt av munnlege råd til eigar, og soleis skal det kunne ettergåast kva veterinær har sagt.
Simple erklæringar: klinisk undersøking var uten avvik. Her byggar det på din faglege autoritet.
Motiverte erklæringar: inngåande skildring av funn som er gjort: typisk når du er sakkyndig oppnemnt i ei rettsak.
Dokumentfalsk:
Uriktig erklæring gjort med hensikt å skaffe seg sjølv eller andre uberettiga vinning ellr å skade nokon aukast strafferamma.
OBS! forsikringsattest ved avliving av dyrevernmessige grunnar. Ikkje skriv dette om ikkje det stemmer typ ved halt travhest som fint kan leve som hest minus trav.
Veterinærers profesjonsansvar
Risiko og ansvar.
Opplysningsplikt- jmf dyrehelsepersonellova
Ansvar
Objektivt ansvar- ikkje noko ein veterinær har, her er det ein risiko
Uaktsomhetsansvar (culpa) om ein ikkje har gjort som ein burde
Simpel uaktsomhet- burde innsett at følga kunne skje: kan bli erstatningsansvarleg allereie her
Grov uaktsemd- måtte forstå at følga kunne inntre
Forsetteleg- med viten og vilje
Lege artis- Let høytidelig uttrykk for at legemidler og medisinsk behandling er ordinert korrekt og er i overensstemmelse med legekunstens beste regler.
Gjennomsnittsveterinæren er norm.
Har ein oppdatert seg på kunnskap? Har ein vore medviten eigen kompetanse/ferdighetar?
Har ein henvist, eller søkt råd?
Har ein brote dyrehelsepersonellova er det klart uaktsomt.
Andre feilvurderingar fritek ikkje deg sjølv for eigne feil. Kravet til aktsemd aukar om du brukar andre metodar enn dei vanlege.
Dyrehelsepersonellova fastsetter plikter og rettar etter autorisasjonen
- utføring på forsvarleg måte
- forsvarleg verksemd
- nødhjelp
- ansvar for medhjelpar
- rekvirering av legemiddel
- opplysning til dyeeigar
- dyreeigars innsynsrett i journal
- attest
- sikkertsstillelse (plikt til ansvarsforsikring)
Journalen er kjempeviktig!
- må stå alt der.
- om opplysningar ikkje står der er og viktig. Få med den anestesijournalen!
Bevis: Erstaningssak: sannsynleghetsovervekt
Bevisbyrde skadelidte (dyreeigar) har bevisbyrda, tvilen skal komme den skadelidde til gode
Vurdering av aktsemd:
sakkyndige vurderingar er viktige
tok ein forholdsreglar?
kunne ein brukt mindre risikofylt behandlingsmetode?
Handlingsalternativ
Skadeliddets medvirking, gjorde dyreigar det de avtalte?
Samtykke/akseptert risiko
Betingelsar for erstatningsansvar
- utvist uaktsemd
- årsakssamanheng mellom uaktsemd og skaden
- Adekvat følge av den skadevoldande handling
- For å få ertstaning må ein lidd eit økonomisk tap
Forholde seg til erstatningskrav:
komme til minneleg ordning med dyreeigar, slå av på rekninga
kan sende det til forsikringsselskapet og sei kva du sjølv tenker
kan sende det til veterinærmedisinsk rettsråd
Mattilsynet tek ikkje stilling til erstatningskravet, men driv tilsyn på det veterinærfaglege. Dette blir sak mellom MT og veterinær
Forliksrådet har ikkje vet-kompetanse, men kan td bruke veterinærmedisinsk råd sine dokumet etc
finnast ikkje pasientskadeerstatning for dyr
Forvaltningsloven og offentleglovas betydning ved bruk av dyrevelferdsloven og
matloven
Forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr
Dyrehelseregelverket frå EU, AHL
Meldeplikt til Mattilsynet som ved anna dyresjukdom
Driftsansvarlig skal melde mattilsyn eller veterinær og skaffe hjelp snarast ved stor dødlighet/unormalt tal dyr sjuke.
Lister i EU, Norge følger desse: A, B, C, D, E
Nasjonal liste F. Ikkje vurdert til å gje store konsekvensar i EU/EØS, men gjer store konsekvensar her i Noreg. Lista i Dyrehelseforskrifta §6
Mattilsynet har faglige instruksar og planer for oppfølging av utbrot av desse
Alle akvakulturanlegg har eigne beredskapsplanar som ivaretek smittehygiene og fiskevelferd i krisesituasjonar. Dei gjer oversikt over tiltak for å hindre og handtere utbrot av smittsom sjukdom og massedød.
Ikkje lov å flytte levande fisk ved mistanke eller påvisning av F-sjukdom. Slår inn starks og før MT formelt har beslutta bandlegging. Bandleggng gjeld heilt til MT har avkrefta mistanke eller til brakklegging er gjennomført.
Restriksjonssoner, avlsrestriksjonar, slakting og destruering, brakklegging er aktuelle tiltak
Forskrift om tiltak for å forebygge, begrense og bekjempe pankreassykdom (PD) hos akvakulturdyr
Formålet med denne forskriften er å redusere konsekvensen av pankreassykdom (PD) i en PD-sone, å hindre at PD etablerer seg i en overvåkningssone og å begrense utbredelse av de enkelte subtypene av Salmonid alphavirus (SAV).
To soner: sør (Jæren-Sverige) og nord (trøndelag og nord)
Rutinemessig testing 1 gong i mnd minst 20 fisk.
Krav til akkrediterte laboratorier.
Ved mistanke skal det umiddelbart tas prøve
Krav om vaksinering mot PD i eit område i Nord, kan krevast i andre områder
Tiltak ved mistanke og påvisning i bekjempingsone og overvåkingssone
MT forvaltar forskrifta og kan fatte vedtak
Bruk av dyr i trening, fremvisning, underholdning og konkurranser
Dyrevelferdsregelverk for hold, transport og slakting av fisk/akvatiske dyr
Dyrevelferdslova gjeld! Slår fast at alle dyr har eigenverdi uavhengig av nytteverdien og skal behandlast godt og beskyttast mot fare for unødig påkjenning
Regelverket manglar ei forskrift om hold/velferd hos fisk.
Akvakulturlova har til formål å fremme akvakulturnæringa si lønnsemd og konkurransekraft innan råmene av ei bærekraftig utvikling, og bidra til verdiskaping på kysten.
Denne har altså meir fokus på nytteverdien fisken har for folk enn for dyrevelferden.
* Løyve til å drive akvakultur: departementet kan gje løyve, må ha løyve for å drive
* Løyve gjer rett til produksjon av bestemt art(ar) på avgrensa område (lokalitet) med dei begrensingar satt i løyvet. Departementet kan i enkeltvedtak eller forskrift gje nærmare bestemmelsar om innholdet (omfang, avgrensing i tid osv)
* Vilkår for løyve (miljømessig forsvarleg, arealinteresser osv)
* Ei rekke krav for å sikre miljønorm, miljøovervåkeing, opprydding av opphøyrd drift osv
* tilsynsmyndighet skal ha tilgong på lokalitet
Forskrift om drift av akvakulturanlegg (akvakulturdriftsforskrifta)
* Heimla i matlova, akvakulturlova og dyrevelferdslova
* formål: fremme akvakulturnæringas lønnsemd og konkurransekraft, fremme god helse hos akvakulturdyr, makroalgar og vasslevande planter og vareta god velferd hos fisk, førebygge og begrense ureining og avfallsproblem ved drift av akvakultur
* Generelt krav: fiskevelferdsmessig forsvarlig (og helsemessig forsvarlig) ++
* Kompetansekrav til dei som deltek i aktivitet omfatta av forskrifta. Krav til nok folk med kompetanse for å hindre, oppdage og begrense rømming av fisk ved aktivitet som medfører risiko for dette. Kompetansekrav om fiskevelferd hos driftsleiar og røkter. Det skal vere tilstrekkelig personell med naudsynt kompetanse i forhold til deira arbeidsoppgåve/ansvarsområde til å ivareta fisken sin velferd. Dette innebærer kompetanse om driftsform og om fisken sine atferdsmessige og fysiologiske behov. Opplæring skal gjeast av veterinær, fiskehelsebiolog eller tilsvarande. Gjentas minst kvart 5. år.
* Beredskapsplan for smittehygiene og fiskevelferd i krisesituasjonar. Tiltak for div krisesituasjonar, hindring/handsaming av dødlighet ved alge/manetførekomst, rømming.
* Journalføring og lagring i 4 år: kor fisken kjem frå, dødlighet og resultat av gjeonnomførte helsekontrollar, prøveuttak osv.
* Tiltak for smittehygiene og -førebygging
* Krav til tilsyn: minst dagleg (om vêret tillet det), lite forstyrrande. Førebygging før uvêr
* Risikobasert helsekontroll: obduksjon av nyleg døde og dyr med avvikande adferd
* Varslingsplikt til MT ved forhold som har medført alvorlege velferdsmessige konsekvensar for fisken: sjukdom, skade og/eller svikt
* Div krav ved medisinbruk for å unngå skade på vilt. Krav til tømming av medisintilsatt vatn på sjøen
* Sklakterikrav, kontroll av døde dyr og dødlighet og handtering av dess
* ** § 19.Installasjoner og produksjonsenheter
Installasjoner og produksjonsenheter skal:**
a. være slik at fiskene har god mulighet for bevegelse og annen naturlig adferd, og eventuelt ha egnet substrat til støtte og skjul,
b. ikke ha skarpe kanter og fremspring eller bestå av et materiale som kan være skadelig for fisken,
c. medføre minimal risiko for skade og unødige påkjenninger, herunder ved utsett og innfanging,
d. være slik at det er enkelt å foreta inspeksjon av fiskene,
e. være slik at det er mulig å gi fiskene godt stell og god behandling, herunder effektiv medisinsk behandling for alle affiserte individer,
f. være tilrettelagt for godt renhold, og
g. være godt egnet for stedet de skal brukes, under hensyn til bl.a. værforholdene.
Konstruksjon og vedlikehold av installasjoner og produksjonsenheter skal være slik at fisken beskyttes best mulig mot angrep fra predatorer.
* §20 Metoder, installasjoner og utstyr som brukes til fisk, herunder forflytningsutstyr, rørsystemer og automatisk vaksinasjonsutstyr, skal være egnet ut fra hensynet til fiskevelferd. (interessant mtp at termisk avlusing er lovleg på tross av at det er beviseleg svært smertefult for fisken. Truleg her ein ville begrunna eit forbod, noko MT strengt tatt varsla at skulle komme)
* Krav til alarm og reservesystem om drifta er avhengig av elektrisk straum eller oksygentiførsel
* Krav til vasskvalitet og overvåking av denne
* Krav til dyretetthet. Reknast i kg/m3 (maks 25).
* Ved utsett er det krav til kondisjon hos fisk og forhold der fisken settast ut og ansvar er fordelt på levrandør og mottakar. Det skal vere testa at fisken er tilstrekkeleg smoltifisert.
* ** § 28.Håndtering og stell**
Fisk skal holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske behov og beskyttes best mulig mot skade og unødig påkjenning. Fisk skal ikke settes ut i et akvakulturanlegg med pågående klinisk sykdomsutbrudd dersom det er grunn til å tro at fisken som settes ut vil bli syk og påføres vesentlige unødige påkjenninger.
Fisk skal sorteres og plasseres etter størrelse der dette er nødvendig for å ivareta fiskens velferd og dette ikke kommer i konflikt med hensynet til helse. Rensefisk som går sammen med annen fisk i akvakulturanlegg, skal sorteres ut for forsvarlig avliving eller gjenbruk før produksjonsenheten tømmes for fisk. Før det utføres operasjoner på anlegget som kan føre til belastning på rensefisken, skal rensefisk sorteres ut og vernes mot skade og unødvendig påkjenning. Etter samråd med veterinær/fiskehelsepersonell, kan rensefisk bli stående i produksjonsenheten dersom dette tar bedre hensyn til fiskevelferden.
Fisk skal ikke håndteres unødig. Håndtering, herunder vaksinering, trenging, håving og pumping, skal skje på en skånsom måte og med et forsvarlig tempo, slik at fisk ikke blir påført skade eller unødige påkjenninger. Fisk skal i minst mulig grad tas ut av vannet.
Pumpeavstanden skal være så kort som mulig. Ved pumping av fisk skal det sørges for at pumpehøyde, trykk og fallhøyde er slik regulert at skade unngås.
Fisken skal under håndtering ha forsvarlig vannkvalitet ut fra artens behov. Under trenging skal oksygennivået kontrolleres ved bruk av egnet måleutstyr. Trenging som varer i mindre enn 30 minutter ved vanntemperatur lavere enn 6 °C er unntatt fra kravet om oksygenmåling. Dersom fisk viser tegn til atferdsendringer utover det normale under håndtering, skal det straks iverksettes nødvendige tiltak for å sikre fiskenes velferd.
Ved vaksinering skal det tas hensyn til forhold som er relevante for fiskevelferd og fiskehelse, herunder smitterisiko, fiskestørrelse og vekst, utviklingstrinn, vanntemperatur og vaksinasjonstidspunkt.
* Krav til tiltak for å sikre fisken ved predator, alger og manetar
* Krav til avliving ved behov, og bedøving før avliving
* Krav ved rømming til tiltak og varsling, og til gjenfansk av fisk 500m frå anlegget
* krav om x tal helsekntrollar per y tal fisk. 4/år i anlegg med 3.000-50.000, 6/år i anlegg med 50.000-1.000.000, 12/år ved >1.000.000
* krav til avl
* krav ved bruk av slaktemerd (maks 6d, ikkje blande fisk frå ulike anlegg, maks tal anlegg som kan vere plassert i slaktemerder på slakteriet osv)
Eiga forskrift om gebyr og avgift for kontroll og ettersyn av akvakultur
Forskrift om slakteri og tilvirkingsanlegg for akvakulturdyr
Formålet med denne forskriften er å fremme god helse hos akvakulturdyr og ivareta god velferd hos fisk.
Forskriften gjelder virksomheter hvor det foregår slakting eller tilvirkning av akvakulturdyr, inkludert ekspedisjonssentraler for bløtdyr som er akvakulturdyr.
Godkjenning av anlegg gjerast av MT
Krav til søknad om godkjenning og kva som vurderast
Smittehygienekrav, journalføring og varsling
“Kravene i dette kapitlet gjelder i tillegg til forordning (EF) nr. 1099/2009 artikkel 3 nr. 1 om at også fisk skal vernes mot unngåelig smerte, lidelse og frykt ved avliving og aktiviteter i forbindelse med det.
Fisken skal avlives så raskt som mulig etter at den har ankommet slakteriet.
Det skal ikke avlives flere fisk per tidsenhet enn det som er forsvarlig ut fra hensynet til fiskevelferd. Tilsynsmyndigheten kan fastsette øvre grense for slaktehastigheten.”
Kompetansekrav og dokumentering av kompetanse
Krav til metoder som er godkjente
- Fisk skal håndteres på en skånsom måte og føres gjennom anlegget frem til avliving uten unødig opphold.
Sedering skal utføres på forsvarlig måte, og fisken skal sikres forsvarlig vannkvalitet under trenging og sedering.
Levende kjøling skal utføres uten for raske temperaturendringer eller for lav temperatur. CO2 kan tilsettes under forutsetting av at god fiskevelferd kan dokumenteres gjennom hele prosessen.”
- Fisk skal bedøves før eller samtidig med avliving og være bedøvd til døden inntrer. Bedøving skal skje ved egnet metode som ikke påfører fisken vesentlig stress eller smerte. Om nødvendig skal fisken sederes eller immobiliseres på forsvarlig måte før bedøving.
Det er forbudt å bedøve fisk ved hjelp av gass, herunder CO2 , eller annet som blokkerer oksygenopptaket, samt salt, salmiakk eller andre kjemikaler med lignende virkning.
- Fisk skal avlives umiddelbart etter bedøving, og det skal sikres at den er død før videre behandling. Fisken skal dø som følge av blodtap fra hjernen. Annen avlivingsmetode kan brukes dersom det kan dokumenteres at den er forsvarlig.
