Eksamen 100 spørsmål Flashcards
Beskriv smittekjeden:
Smittekjeden er kartlegging av hvordan en infeksjon kan oppstå og spres.
Du starter med en smittekilde (utgangsport) -> som blir påvirket av et smittestoff -> smittestoffet oveføres via smitteveier i miljøet til smittemottakeren (inngangsporten).
Det er egenskapene til smittestoffet som bestemmer hvor lett mikroben kan smitte oss.
Det er en viss avstand mellom smittekilden og smittemottakeren og ulike smittestoff har derfor ulike smitteveier. Disse smitteveiene må mikrobene følge for å kunne smitte en smittemottaker.
En smittemottaker som er infisert, vil vanligvis skille ut mikroorganismen i kortere eller lengre tid og vil derfor være smittefarlig og bli til en smittekilde selv.
Hva kan være en smittekilde?
Smittekilde for infeksjonssykdommer kan være mennesker, dyr, mat, drikkevann eller naturen.
Hvilke smittestoff/mikroorganismer har vi?
Bakterier (prokaryote encellete organismer), sopp og parasitter og virus. Prioner kan ikke regnes som mikroorganismer, men regnes fortsatt som smittestoff.
Hvilke smitteveier har vi?
1) Kontaktsmitte – direkte eller indirekte.
2) Dråpesmitte – (nærdråpesmitte)
3) Luftsmitte (aerosolsmitte)
4) Fekal-oral smitte/ mat eller vannbåren smitte.
5) Inokulasjonssmitte
6) Vektorbåren smitte
7) Intrauterin smitter /mor-barn-smitte
8) Seksuell smitte
Hvis bakterien har en kapsel, hva kan vi si om bakterien da?
At denne bakterien skiller ut polysakkarider eller proteiner, som har lagt seg som en fast kapsel eller et løsere slimlag rundt bakterien. Denne kapselen eller slimlaget (glycocalyx) kan være avgjørende for bakteriens evne til å fremkalle sykdom. Kapselen kan gjøre det slik at bakterien fester seg hos epitelcellene hos verten. Kapselen gjør det vanskeligere for vertens immunforsvar å kjenne igjen uskadeliggjøre bakterien. Også vanskeligere for makrofagene og fagocyttere den. Kapselen kan også beskytte bakterien for angrep fra antibiotika, fordi den forhindrer at antibiotikaen kommer fram til celleveggen. Slimlaget kan også binde mye væske, som gjør bakterien mer resistent mot uttørking.
Hva er virulens?
Mikrobens evne til å utnytte mikrobens patogenitet
Beskriv virus:
Virus er partikler med arvestoff, men uten eget apparat for metabolisme.
Virusets viktigste egenskaper er at de er avhengige av levende celler og at arvestoffet består av enten DNA eller RNA, men aldri begge deler. Virus infiserer cellene.
Virusets oppbygning:
Størrelsen varierer fra 20 til 1000 nm.
Animalske virus, som angriper dyr og mennesker har to hovedformer. Den ene har form som et ikosaeder (ikosahedral), mens den andre har form som en heliks (heliks).
Bakterievirus (virus som angriper bakterier) har ofte en mer kompleks oppbygning med hode- og halsdeler.
De enkleste virusene består av DNA eller RNA, omgitt av en proteinkappe (kapsid) og utgjør sammen med nukleinsyren et nukleokapsid. Andre viruser har også en membran, som vanligvis består av karbohydrater og lipider. I tillegg har de skjelettproteiner som kalles matriks.
Hvordan formerer virusene seg?
Formeringen til virusene er avhengige av levende celler. Du har multiplikasjon og replikasjon.
Multiplikasjonen kan deles inn i flere faser:
Adorpsjonsfasen – virus binder seg til overflaten på mottakelige celler.
Penetrasjonsfasen – virus kommer inn i cellen.
Frigjøringsfasen – nukleinsyren frigjøres fra virusproteiner.
Biosyntesefasen – produksjon av bestanddeler til det nye viruspartiklene.
Biosyntesefasen omfatter transkripsjon, replikasjon, translasjon og proteinsyntese
Gi eksempler på parasitter:
Amøber – beveger seg med pseudopodier
Flagellater – beveger seg med trådliknende flageller
Sporozoer – ubevegelige fordi de er obligat intracellulære
Nematoda – rundormer
Trematoda – flatomer, ikter
Cestoidea – flatormer, bendelormer
Gi eksempler på to sykdommer som er forårsaket av prioner:
Kugalskap og skrapesyke
Hva er sopp?
Sopp er saprofytter – de lever i organisk, ofte råtnende eller dødt materiale.
Sopp er eukaryote organismer, som er enten encellede eller flercellede og ofte multinukleære. De kan på grunnlaget av utseendet enten inndeles i gjærsopp eller filamentøse sopper.
Hva er adheranse?
Mikrobens evne til å feste seg til vertens vev. Adherase skjer ved at spesifikke makromolekyler (festemolekyler) på bakteriens overflate eller fimbrier binder seg til tilsvarende reseptorer på epitelcellene.
Hva er kolonisering?
Det er første trinnet i infeksjonsprosessen. Det er da mikrobene fester seg (adhererer) til vevet og formerer seg.
Hva er en mutasjon?
Mutasjon er en tilfeldig feil som inntrer når kromosomet kopieres ved celledelingen, og som fører til en forandring i DNA-molekylets basesekvens.
En mutasjon kan ramme ett basepar (punktmutasjon) eller den kan innebære mer omfattende forandringer etter et brudd i DNA-kjeden
Hva vil det si at man er bærer av virus?
At viruset kan forbli i verten etter en førstegangsinfeksjon i lang tid, til og med for resten av livet. Etter at en person har gjennomgått infeksjon med virus i herpesgruppen (herpes simplex-virus, epstein-barr-virus, forblir disse i latent form i nerveceller eller blodceller. De kan senere aktiveres av en rekke ukjente og kjente faktorer.
Hva vil det si at en infeksjon er latent?
Det vil si at viruset foreligger i en inaktiv form i kroppen, som kan senere bli aktivert av både kjente og ukjente faktorer
En genoverføring kan foregå ved transformajon, transdusjon og konjugasjon. Beskriv de 3 måtene.
Transformasjon: donorcellen lyseres, DNA fra donorcelen tas opp av mottakercellen – DNA frra donorcellen smelter sammen med mottakercellens DNA.
Transduksjon:
Bakteriofag som inneholder DNA fra donorcellen infiserer mottakercellen med DNA fra donorcellen. DNA fra donorcellen smelter sammen med mottakercellens DNA.
Konjugasjon:
En kopi av plasmid overføres til mottakercellen. Mottakercellen har fått overført plasmid fra donorcellen. Plasmidet er da et episom (integrert plasmid) og donorcellens episom kopieres og overføres til mottakercellen. Mottakercellen har fått overført episomet fra donorcellen.
Hva er metabolisme?
Samlebegrep for de prosessene cellene bruker for å utvinne energi.
Denne energien brukes for å bygge opp strukturer og dekke energibehovet som cellen trenger for å kunne overleve. Det er de kjemiske prosessene som skjer i en celle som dekker energibehovet for bevegelse, oppbygging av strukturer, næringsopptak, celledeling og liknende i driften av cellen.
Hvilke miljøfaktorer påvirker bakteriens formeringsevne?
Temperatur, pH, vannaktivitet, oksygen.
Temperatur: Økende temperatur = økt bakteriell vekst. Overskrider temperaturen en gitt grense blir proteiner, DNA, og andre cellekomponenter ødelagt. Hver bakterie har derfor en minimums- og en maksimumstemperatur.
PH – surhetsgraden i et miljø. De fleste bakteriene har optimale vekstforhold på PH 6-8 og disse er nøytrofile. De finnes i de fleste naturlige miljøer. Huden har normalt pH 5,5 og dette er en viktig forsvarsmekanisme. pH i vaginalslimhinnen hos kvinner pH 3-4. Og Ventrikkelslimhinnen pH ofte under 2.
Vannaktivitet:
Alle kjemiske reaksjoner i cellen skjer i et vandig miljø. Cellene er avhengige av at det er vann til stede og at vann er tilgjengelig for organismen. Hvis vannet har en lav vannaktivitet, så er vannet lite tilgjengelig (vann med høy konsentrasjon av løselige substrater).
Oksygen:
De fleste av bakteriene har en anaerob metabolisme, uten nærvær av oksygen. Disse bakteriene tåler ikke oksygen fordi det dannes toksiske substrater når oksygenet reduseres. Men noen bakterier har utviklet en aerob metabolisme og bruker oksygenet enten alltid (obligat aerobe) eller når det er tilstede (faktultativ aerobe). Oksygenforholdene i et miljø er derfor avgjørende for hvilke mikrobearter som kan leve der.
Hva er et antigen?
Molekyler som fører til at vertens immunforsvar produserer motmolekyler – antistoffer – som kan reagere med dem. Antigenene kan bestå av både protein- og polysakkaridmolekyler. De finnes i et utall variasjoner og er i stor grad unike, det vil si spesifikke for den enkelte art eller underart av en mikrobe.
Hva er et antistoff?
Antistoffene er alltid proteinmolekyler – immunoglobiner. De er konstruert slik at de passer som en nøkkel i en lås til nettopp det antigenet de er produsert mot. Antistoffene produseres av B-lymfocytter, men med hjelp av T-hjelpeceller. Antistoffene binder seg til mikrobens antigener, og dette kan inaktivere mikroben, enten direkte
Hva er normalflora?
På huden, på alle slimhinner som står i ytre kontakt med lufta, og i hele fordøyelseskanalen lever det myriader av mikrober. Mikrobene som ofte fins på disse ulike stedene, kalles normalflora. En mikrobeflora i balanse med sin vert er en vesentlig forutsetning for at verten skal holde seg frisk. Normalfloraen virker som en viktig forsvarsfaktor ved å hindre vekst av sykdomsfremkallende mikrober.
Det er vanlig å dele normalflora i 2 hovedgrupper:
1) Den permanente eller stasjonære
2) Den temporære eller forbigående
Den permanente er tilsynelatende ganske stabil i antall og sammensetning hos det enkelte mennesket, mens den forbigående floraen vil variere avhengig av hvilke bakterier den utsettes for.
Hvor finnes normalflora?
Øye – mikrober i normal hudflora, men i langt mindre mengder.
Nese – gule og hvite stafylokokker, grønne streptokokker, difteroider.
Munnhule og tenner – anaerobe, hvite stafylokokker, streptokokker, av og til gjærsopp.
Øvre luftveier
Hud
Fuktige hudområder, armhuler og perineum.
Fordøyelseskanalen
Urethra (ytre deler)
Vagina
Hvordan er kroppens ytre forsvar? det medfødte.
Det er anatomiske og fysiologiske barrierer som stopper de fleste mikrober vi kommer i kontakt med. De anatomiske er intakt hud (som nesten ingen mikrober klarer å trenge igjennom) og intakte slimhinner. Blant fysiologiske barrierer så er det hudens lave pH-verdi på 5,5 som de fleste mikrober trives dårlig i. Slimhinnene produserer slim so med ulike giftige substanser og enzymer hindrer mikrobene å nå fram til epitelcellene. Mikrober blir også fanget i dette slimet, og derfor har de kort tid på å finne fotfeste fordi de blir skylt ut igjen. Enten ved hjelp av hosting, nysing, tårer, urin, eller avføringen. Normalfloraren er også en barriere fordi den okkuperer plassen på hud og alle slimhinner som en naturlig avgrensning mot det ytre miljøet. Normalfloraen forbruker næringen som de nye inntrengerne søker eller ha en PH eller produsere giftstoffer som mikrobene ikke tåler.
Hva skjer med kroppen når du får en flis i fingeren? Beskriv prosessene. Ikke tenkt koagulasjon i blodet.
En rusten spiker som har kommet gjennom foten. Kan være kilde til infeksjon og ikke bare inflammasjon.
1) Varsle immunsystemet om at det kan være en infeksjon på gang (identifisering og varsling om vevsskade og mikrober.
- De stasjonære makrofage (vevsmakrofag) vil når de kommer i kontakt med skadet vev eller fremmede stoffer skille ut interleukiner. Interleukinene varsler omgivelsene og resten av immunsystemet.
- Stasjonære makrofager starter umiddelbar fagocytose av fremmede stoffer.
- Skadede celler skiller ut signalstoffer som heter kjemokiner til omgivelsene om at de har blitt utsatt for skade.
2) Økt sirkulasjon til skadesstedet
- Mastceller i vevet inneholder histamin som frisettes blant annet ved vevsskade og gjør at arterioler utvider seg og at kapillærene begynner å lekke.
- Dette forklarer både rødhet, varme og hevelse.
3) Nøytrofile granulocytter kommer til skadestedet.
- Nøytrofile granulocytter tiltrekkes raskt av interleukiner og kjemokiner, og vil bevege seg mot betennelsesområdet.
- Tiltrekningen kalles kjemotakse og bevegelsene diapedese.
- De mangedobler fagocytosen.
4) Flere makrofager til skadestedet
- Flere makrofager ”storspisere” kommer etter hvert til skadestedet og øker fagocytosen ytterligere.
5) APC – rapporterer tilbake til det spesifikke immunforsvaret (B og T-celler) hva som foregår.
6) Vellykket vevstilheling, arrvev, abcess, eller kronisk betennelse.
- Vanligvis oppnås full tilhelilng, men i motsatt fall vil det ofte dannes arrvev, abcess eller kronisk (langvarig) betennelse.
Hva er desinfeksjon?
Middel som brukes for å fjerne de fleste mikrobene, slik at man ikke skal overføre sykdomsfremkallende mikrober til andre.
Hva er sterilisering?
Sterilisering, en metode som dreper alle mikrober.
Hvilke smittemottakere blir lett smittet?
Mennesker som ikke er immun mot sykdommen. Immunitet opparbeides etter gjennomgått sykdom eller ved vaksinasjon.
Personer med redusert immunforsvar, særlig nyfødte, premature, kirurgiske pasienter, pasienter med brannskade, pasienter i intensivavdelingen og kreftpasienter. Pasienter som har fått satt inn fremmedlegemer.
Personer med sår og dårlig blodforsyning og misdannelser.
Hvordan kan smitte forebygges?
Antimikrobiell behandling. Pasienten friskner til, samtidig som mikrobedrapet fører til redusert utskillelse av mikrober. Når alle mikroorganismer er drept, vil den smittede ikke lenger være smitteførende og vi har sanert smittekilden.
Veiledning. Isolasjon ved alvorlige smittsomme sykdommer. Retningslinjer for påkledning, rengjøring, håndtering av avfall. Håndhygiene. Smittefrakk, plastforkle, hansker, munnbind/åndedrettsvern, briller eller visir, lue. Sykemelding.
Hvilke celler fagocyterer?
Nøytrofile granulocytter og makrofager.
Hva er aseptisk?
Uten smittestoff/mikrober.
Hva er endogen smitte og hva er eksogen smitte?
Smittekilden kan være en annen pasient, personalet eller en sjelden gang besøkende. Det kan være personer med akutt sykdom, personer i inkubasjonsfasen av infeksjonssykdommer, personer som i perioder koloniseres med smittestoff, eller personer som er kroniske bærere av smittestoff, uten å ha kliniske symptomer. Medisinsk utstyr og medikamenter som er blitt forurenset, kan også av og til være smittekilden. Gulv, vegger og gjenstander i miljøet som pasienter ikke kommer i direkte kontakt med, har vanligvis ingen betydning som smittekilde.
Vi vet at en stor del av den smitten som skjer, kommer fra en annen del av pasientens egen kropp – det vi kaller endogen smitte. Endogen infeksjon, infeksjon med mikroorganismer som normalt finnes i kroppen som en del av vår normale mikrobeflora, f.eks. på huden, i munnhulen og i tarmkanalen.
Hva er epidemi?
Epidemi er økt forekomst av en sykdom i en stor befolkningsgruppe over et lang tidsrom.
Hva er pandemi?
Pandemi er en omfattende epidemi, hvor sykdommen sprer seg til veldig mange mennesker og spres over store geografiske områder, som for eksempel flere verdensdeler.
Hvorfor er det viktig å være restriktiv med antibiotika?
Antibiotikabruken medfører et selektivt press på bakteriene ved at bare resistente bakterier kan overleve. Dette forsterkes ved at resistens mot et antibiotikum kan spre seg fra én bakterie til en annen ved flere mekanismer: Arveanlegg som gir resistens, kan i mange tilfeller overføres mellom bakterier (horisontal genoverføring), både ved en slags paring (konjugasjon), ved opptak av nakent DNA (transformasjon) og ved hjelp av viruspartikler som infiserer bakteriene (transduksjon) (se også bakteriofag). Resistens kan også skyldes nyoppståtte mutasjoner (punktmessige forandringer i arvematerialet).
Hva er multiresistente bakterier?
Bakterier som er motstandsdyktige mot mer en ett antibiotikum.
