Dramaturgi - rundt eksamen i TEAT113 Flashcards
Aristotelisk dramaturgi.
Kronologisk og lineær handlingsoppbygging. Retrospektiv teknikk. Kan være fjerde vegg (mer før). Tydelig hovedrolle som vi følger, den får noe ut av handlingen/lærer noe ila stykket. Psykologiske motivasjoner, og spilles med virkelighetsnær innlevelse. Spilles og fremføres i nåtid. Aristoles bidro til dannelsen av denne dramaturgien ved sine regler for dramaet som han formulerte i sitt verk Poetikken/Om diktekunsten.
Aristoles verk, Poetikken/Om diktekunsten.
Kravet om tidens, stedets og handlingens enhet. Legger frem den lineære handlingsgangen, begynnelse - midtdel - slutt. Kommer også opp med begrepene: mimesis, katharsis, hamartia, agnorsis/gjenkjennelse.
Episk dramaturgi.
Bryter med den aristoteliske. Betyr fortellende. Forteller fremfor fremstiller, som den aristoteliske dramaturgien. Ikke kronologisk fortalt, mer episodisk og fragmentert. Slik kan det også være tilbakeblikk, hopp i tid og sted. - Ulike fiksjonsslag. Ikke en tydelig hovedkarakterer vi følger, ser det hele fra ulike fortellerstemmer/perspektiver.
Bertolt Brecht.
Regnes som grunnlegger av det episke teateret (og denne dramaturgien). Kjent for -effekten - skape distanse til det følelsladde som vises slik at pubilikum ikke lever seg for inn i det - men slik at pubilikum selv reflekterer over det som vises. Av samme grunn visste ikke Brecht konklusjonen/løsningen - den lot han tilskuerene diskutere seg frem til.
Situasjonell dramaturgi.
Teateret blir satt som en hendelse eller situasjon som pubilikum blir tatt med på. Interaktivt og samspill. Tilskuerene kan fungere som aktører. Ikke en planlagt, gitt mening. Mening skal oppstå i møtet med pubilikum. Spilles som om det skulle vært her og nå. Veksling mellom fiksjon og virkelighet - slik sett flere fiksjonsslag.