Dommer Flashcards
Kroppskrenkelsesdommen
- nedre grensen for kroppskrenkelse
Det oppstod en krangel mellom to personer. Den ene personen dyttet den andre med flat hånd. HR uttalte at bevegelsen ble utført med så stor makt at den andre måtte ta et skritt bakover for ikke å falle. Dette var nok for å anse det som en kroppskrenkelse.
Lommebokdom 1
- tyveri
To personer oppholdte seg i en park da han ene mistet lommeboken. De dro så hjem til den ene personen, og det ble oppdaget at lommeboken var mistet. Han andre gikk tilbake og tok ut pengene. Ble ansett som et tyveri, fordi vedkommende som hadde mistet lommeboken visste hvor han skulle lete etter den (derfor ikke hittegods)
Lommebokdom 2
- medvirkning
- materielt avsluttet
En kamerat av den tiltalte hadde tatt lommeboken fra en sovende person, og tatt den med seg ut på badet. Den tiltalte fulgte etter, og de delte innholdet mellom seg.
Selv om tyveriet måtte anses som fullført allerede da lommeboken ble fjernet, og før den tiltalte tok del i det som skjedde, dømte Høyesterett ham for medvirkning til tyveri.
Dommen er et eksempel på at det materielle fullbyrdelsestidspunktet blir utskutt, altså at ”ta”-handlingen strekkes der det er en så nær sammenheng mellom hovedgjerningen og den påberope medvirkningshandlingen at de praktisk må ses som èn og samme handling.
Ludderkjennelsen
- provokasjon ved kroppskrenkelse
I denne saken trodde den tiltalte at hun ble kalt et “ludder” av en annen kvinne, hvilket hun gjengjeldte med en kroppskrenkelse. I realiteten hadde den andre kvinnen sagt “slutt” eller lignende. Tiltalte ble likevel frifunnet på grunnlag av provokasjonsreglen, fordi hun opplevde at utsagnet var en særlig provoserende ytring
Kjøttstykkedommen
- tyveri
Kjøttstykke opp fra en tønne og lagt på en annen tønne var nok til å oppfyllet vilkåret “ta”. Følgelig en besittelsesforrykkelse. Likevel et grensetilfelle.
Gaffeldrapdommen
- medvirkning (form?)
d
Panserdommen
- forsett
Saken gjaldt domfellelse for drap og grovt ran. En kvinne hoppet på et panser etter at hun oppdaget at mannen var i ferd med å stjele bilen hennes. Mannen kjørte videre med kvinnen på panseret, og etter hvert ble kvinnen slengt av i en sving slik at hun døde. Dommen inneholder prinsipielle betrakninger om sannsynlighetsforsett. Det ble uttalt at det ikke kreves noe klar tanke om at dødsfølge var det mest sannsynlige utfallet. En stresset og opphisset situasjon kunne være til hinder for slike tanker. HR fremhevet at en “sløret, noe uklar oppfatning” om at dødsfølge ville være det mest sannsynlige er tilstrekkelig.
Kritisert i teorien. Man må kunne bygge på alminnelige erfaringssetninger.
Håndløftdommen
- nødverge
Domfelte hadde dyttet en person over ende med skade til følge. Han hadde selv fremkalt situasjon ved et verbalt angrep mot fornærmede. Da fornærmede hevet armen, oppfattet domfelte dette som et angrep, men HR mente at domfelte burde heller ha trukket seg unna fremfor å dytte fornærmede over ende.
Homoseksuelle tilnærminger på båt-dommen
- nødverge
Straffbar unnlatelse for å ha skapt en situasjon som satt en annen i fare og deretter ikke hjulpet vedkommende, selv om han i utgangspunktet handlet i nødverge. Dømt for drap.
Grooming-dommen
- provokasjon av private
- uaktsomt forsøk
- det subjektive forsøksprinsippet
Uaktsomt forsøk:
Tilstrekkelig med svak uaktsomhet knyttet til offerets alder ved forsøk på grooming. Kritisert i teorien pga svak begrunnelse - fravikelse av ordlyden i § 16 til tiltaltes ugunst. Spørsmålet er unyansert behandlet av HR.
Provokasjon av private:
Mannen ble lurt av moren til jenta, ansett som en provokasjon til å begå et lovbrudd da moren tok over chatten. For at en tiltalt skal kunne frifinnes på bakgrunn av provokasjon av private uttaler HR at det etter en totalvurdering må virke støtende og i strid med den alminnelig rettsfølelse å straffedømme den som er lurt. Beror på en helhetsvurdering Dette vil være tilfelle om den fornærmede tilskynder handlingen selv (altså lurer han i en felle). Men det må også legge vekt på rettsgode, tiltaltes handlemåte, og hvor sterk grad av tilskyndelse (provokasjon til å begå et brudd). Konkret i denne saken ble ikke tiltalte frifunnet fordi han hadde initiert kontakten med jenta, foreslått å møtes, og kunne når som helst trukket seg. Det ville ikke ville være i støtende å dømme en potensiell overgriper etter omstendighetene
Det subjektive forsøksprinsipp:
Man straffes for noe man selv tror er et forsøk. Mannen trodde i saken at han avtalte med den unge jenta, når det i realiteten var inngått avtale med moren. Skal likevel straffes etter dette prinsippet.
Glassflaskedommen
- kroppsskade
Slag med glassflaske, tre sting måtte sys på to sår.
Om skadens karakter heter det i lagmannsrettens dom:
«Skadene fornærmede ble påført kunne enkelt behandles og heles, men hun har fortsatt to godt synlige arr i ansiktet. Skaden må anses å ligge i det nedre anvendelsesområdet for straffeloven § 273.»
Hotellbranndommen
- forsøk
Denne dommen er relevant når det er spørsmål om forsøk, særlig det ene momentet: hvor mye som er gjort, og hva som gjenstår. I denne dommen (Rt-1995-17) ble vedkommende frifunnet for forsøk på ildpåsettelse. Han skulle brenne ned en konkurrende bedrift som skulle starte opp. Han ble sett luskende rundt i nabolaget til denne bedriften. I lomme hadde han en eske med fyrstikker, og i bilen - som var parkert i nærheten - hadde han en kanne med bensin. HR vruderte dette som straffri forbereldelse, og la blant annet vekt på at “viktige handlinger - fysisk og psykisk - stod igjen”. Han måtte skaffe seg adgang til lokalet, han måtte helle bensin utover, og han måtte tenne på.
Hasjplantasjedommen er eksempel på det motsatte
Musegiftdommen
- tilbaketreden fra forsøk
Frivillighetsbegrepet blir presisert:
Frivillighet foreligger når den tiltalte har flere reelle handlingsalternativer i en situasjon, enten om å trå tilbake fra forsøket, eller å fortsette. HR viser til to eksempler der frivillighet ikke foreligger:
Dersom den tiltalte skjønner at han må ty til mer drastiske midler slik at lovbruddets karakter blir endret, eller fremstår som mer markert straffverdig, mangler elementet ved tilbaketreden
Ved gjennomføring av forsøket kan det oppstå forhold som gjør at vedkommende regner med at han blir avsløret, eller at han avverger fullbyrdelsen pga dette forholdet - slik at han trer tilbake - er kravet til frivillighet ikke oppfylt.
Konkret i saken hadde ektefellen fortsatt drapsforsett da hun ringte AMK. Hadde hun ikke fulgt anvisningene, ville hun blitt avslørt. Var derfor ikke en frivillig tilbaketreden
Drosjeransdommen
- passiv medvirkning
Drosjesjåfør som vitet til at en av passasjerene ranet en annen i baksetet. Passiv medvirkning når han ikke grep inn
Her hadde en drosjesjåfør blitt oppmerksom på at en passasjer utførte et ran mot en medpassasjer. Likevel hadde han fortsatt kjøreturen uten å gripe inn. Sjåføren ble funnet skyldig i medvirkning til ran. HR uttalte at drosjesjåfører etter omstendighetene kan ha en omsorgsplikt overfor sin passasjer at det vil foreligge en aktiv handleplikt om passasjeren skulle bli utsatt for en straffbar handling - særlig når sjåføren i dette tilfellet hadde tatt initiativ til at flere reiste sammen.
Psykosedommen Rt-2008-549
- psykosebegrepet
I dommen blir psykosebegrepet, med henvisning til forarbeider, utpenslet. Det uttales at det som kjennetegner psykosetilstanden er at forholdet til virkeligheten er i vesentlig grad forstyrret. Evnen til å reagere normalt på vanlige inntrykk og påvirkninger mangler. Den psykotiske mister ofte kontroll over tanker, følelser og handlinger. Men det uttales også at de intellektuelle funksjoner kan være i behold, og at grensen mellom psykose og andre lidelser ikke er skarp.
I dommen er det uttalt at kortvarige psykotiske tilstander forårsaket av selvforskyldt rus skal forstås som bevissthetsforstyrrelser, ettersom slike psykoser er en forbigående tilstand og ikke en varig sinnslidelse
Uttalt at psykose som ikke varer over en måned er rusutløst, men at dette beror på en skjønnsmessigvurdering.
Hasjplantasjedommen
- forsøk
kvantitativ nærhet
Denne dommen er relevant når det er spørsmål om forsøk, særlig det ene momentet: hvor mye som er gjort, og hva som gjenstår.
Her ble det domfelt for forsøk på tilvirkning av narkotika. Begrunnelsen var at de domfelte “over et lenge tidsrom systematisk hadde organisert, og investert betydelig verdier og arbeidsinnsats i forberedelser, ombygging og innredning, med sikte på å realisere planen om langsiktig produksjon [av hasj] i nærmest industrielt omfang”. Det gjenstod bare én uke igjen med arbeid, før tilvirkningen fant sted - og sammenlignet med all tiden tidligere, var dette, sammen med det øvrige forholdene, nok til å passere den nedre grensen for forsøk.
kvalitativ nærhet også:
tyverier og heleri når det var skaffet utstyr til tilvirkningen
SomStikkdommen
- tilbaketreden fra forsøk
- fra 1989, glem den fra 2015
Ved vurdering av tilbaketreden fra forsøk må det skilles mellom fullbyrdede og ikke fullbyrdede forsøk. I dette tilfelle var drapsforsøket allerede fullbyrdet men mannen angret og hjalp til med å redde mannens liv etter knivstikket. Ansett som et tilbaketreden fra forsøk
Hotellsexdommen
- forsøk
- culpa levissima ved seksual forbrytelser
I Rt-2008-867 hadde en 49 år gammel mann avtalt å møte en jente for å ha sex med henne. Den fornærmede hadde opplyst om at hun var 19 år, når hun i realiteten var 15. Da mannen og den fornærmede møttes ga fornærmede uttrykk for at hun ikke ønsket å gjennomføre samleie med mannen allikevel – noe som mannen aksepterte.
Ved spørsmål om den nedre grensen for forsøk var passert, ble det uttalt at man måtte legge vekt på den tidsmessige nærhet mellom det som er gjort, og det som gjenstår og handlingens karakter ellers.
I saken ble det vektlagt at det var en betydelig kvalitativ og psykologisk forskjell på det tiltalte hadde gjort (sjekket inn og finansiert mobiltelefon), og det som gjenstod (ta med jenta opp på rommet og utføre samleie). Det ble likevel uttalt at man her befant seg i et grensetilfelle, ettersom planen om seksuell om gang ble avbrutt mens de fortsatt befant seg i hotellets resepsjonsområdet. Dette var et sted som var tilgjengelig for allmennheten, og de hadde ikke beveget seg i noen privat sfære.
Simpel uaktsomhet:
I avsnitt 31-33 fremgår at det ikke er tilstrekkelig at en tiltalt slår seg til ro med utelukkende å legge fornærmedes opplysninger om alder til grunn. Meget streng regel, og som bare unntaksvis kan anvendes. Regelen kommer bare til anvendelse dersom gjerningspersonen ikke det hele tatt kan lastes.
Selv om jenta så eldre ut enn det hun var, uttalte HR at hun var i en alder hvor det var vanskelig å bedømme alderen på utseende alene. Opplysningene om at hun hadde to barn som 19-åring var oppsiktsvekkende nok. I en situasjon hvor de hadde møttes over internett, og hvor mannen hadde stolt på hennes opplysninger, vil dette ikke oppfylle det meget strenge kravet til uaktsomhet.
Hotellbranndommen
- forsøk
kvantitativ nærhet
Denne dommen er relevant når det er spørsmål om forsøk, særlig det ene momentet: hvor mye som er gjort, og hva som gjenstår. I denne dommen (Rt-1995-17) ble vedkommende frifunnet for forsøk på ildpåsettelse. Han skulle brenne ned en konkurrende bedrift som skulle starte opp. Han ble sett luskende rundt i nabolaget til denne bedriften. I lomme hadde han en eske med fyrstikker, og i bilen - som var parkert i nærheten - hadde han en kanne med bensin. HR vurderte dette som straffri forbereldelse, og la blant annet vekt på at “viktige handlinger - fysisk og psykisk - stod igjen”. Han måtte skaffe seg adgang til lokalet, han måtte helle bensin utover, og han måtte tenne på.
Hasjplantasjedommen er eksempel på det motsatte
Sexkjøpdommen - Rt-2013-699
Tilbaketreden ved ufullendte forsøk
I tilfellet omtalt Sexkjøpdommen - hadde tiltalte avtalt med en prostituert å kjøpe seksuelle tjenester av henne i strid med straffeloven 1902 § 202a bokstav a. Han møtte henne, men ombestemte seg utenfor stedet der det avtalte samleiet skulle finne sted. Grunnen til at han oppga sitt forehavende var ikke opplyst. Det avgjørende var imidlertid at når lovbruddet ikke ble gjennomført «berodde [det] på As egen beslutning – hans ‘egen fri Vilje’». Det var altså ikke ytre hindringer som gjorde at vedkommende avbrøt forsøket. Vilkårene for straffbortfall på grunn av tilbaketreden var dermed oppfylt
Rt-2013-879 – BDSM-dommen
- mishandling i nære relasjoner
Spørsmålet i saken er om psykisk mishandling omfattes av strl. § 219 (nå § 282). Høyesterett bekreftet dette, og viste til ordlyden, forarbeider og praksis. Spørsmålet ble dermed hvor den nedre grensen for overtredelse av § 219 første ledd gikk, der volden utelukkende var av psykisk art. Høyesterett uttalte i den forbindelse: Kjerneområdet for bestemmelsen er ifølge forarbeidene «den vedvarende og gjentakende krenkelsen og mishandlingen av den nærstående».
Karakteren av voldshandlingen er altså i seg selv ikke avgjørende. Bestemmelsen retter seg mot den som «grovt eller gjentatt mishandler».
Det «sentrale er i hvilken grad disse danner et mønster som resulterer i at den som rammes må leve under et ‘regime’ preget av kontinuerlig utrygghet og frykt for vold», Selv om disse uttalelsene særlig tar sikte på fysisk vold, eller en kombinasjon av fysisk og psykisk vold, mener jeg at de også passer for rent psykiske krenkelser. Men bestemmelsen rammer ikke enhver kritikkverdig atferd, heller ikke om den er gjentakende. Ordlyden «mishandling» viser at § 219 bare omfatter de mer kvalifiserte forhold, jf. Rt-2013-329 avsnitt 13. Etter mitt syn skal det en god del mer til i en sak som gjelder psykisk mishandling enn der voldsutøvelsen er både fysisk og psykisk
Kokainsjåførdommen
Rt-2001-1671
- medvirkning
Fysisk medvirkning: Ikke enhver form for fysisk bistand anses som medvirkning. I denne dommen hadde en bilfører blitt oppmerksom på at passasjeren hadde med seg kokain. HR anså det “tvilsomt” om det kvalifiserte til medvirkning til oppbevaring av stoffet at han likevel fortsatte kjøringen. Men da han senere smakte på stoffet og unnlot å stoppe for en politikontroll, solidariserte han seg med primærforbrytelsen på en slik måte at det forelå en medvirkning
Skadedommen
rt-2006-970
Uttalt at kumulasjon av flere småskader kan utgjøre en hel skade
Om det foreligger en skade beror på en konkret helhetsvurdering, norm utledet, jf forarbeider
Konkret i saken: åtte blåmerker, seks i hodet og to brystet. Smerter i venstre kjeveledd og sykemelding i to uker. Under tvil = kroppskrenkelse. Trolig kroppsskade dersom subsumert under “helse i dag”
Drapsrandommen
Rt-1995-355
- passiv medvirkning
Kriminelt samvirke
A og B planla ran. A var mest aktiv under planlegging og gjennomføring, men ukjent med at B hadde kniv. Den som ble ranet gikk til motverge, og ble knivstukket av B under et basketak. A ble dømt for medvirkning da han ikke grep inn etter å ha blitt oppmerksom på kniven.