Dommer

Question 1

Kroppskrenkelsesdommen

- nedre grensen for kroppskrenkelse

Answer 1

Det oppstod en krangel mellom to personer. Den ene personen dyttet den andre med flat hånd. HR uttalte at bevegelsen ble utført med så stor makt at den andre måtte ta et skritt bakover for ikke å falle. Dette var nok for å anse det som en kroppskrenkelse.

Question 2

Lommebokdom 1

- tyveri

Answer 2

To personer oppholdte seg i en park da han ene mistet lommeboken. De dro så hjem til den ene personen, og det ble oppdaget at lommeboken var mistet. Han andre gikk tilbake og tok ut pengene. Ble ansett som et tyveri, fordi vedkommende som hadde mistet lommeboken visste hvor han skulle lete etter den (derfor ikke hittegods)

Question 3

Lommebokdom 2

• medvirkning
• materielt avsluttet

Answer 3

En kamerat av den tiltalte hadde tatt lommeboken fra en sovende person, og tatt den med seg ut på badet. Den tiltalte fulgte etter, og de delte innholdet mellom seg.

Selv om tyveriet måtte anses som fullført allerede da lommeboken ble fjernet, og før den tiltalte tok del i det som skjedde, dømte Høyesterett ham for medvirkning til tyveri.

Dommen er et eksempel på at det materielle fullbyrdelsestidspunktet blir utskutt, altså at ”ta”-handlingen strekkes der det er en så nær sammenheng mellom hovedgjerningen og den påberope medvirkningshandlingen at de praktisk må ses som èn og samme handling.

Question 4

Ludderkjennelsen

- provokasjon ved kroppskrenkelse

Answer 4

I denne saken trodde den tiltalte at hun ble kalt et “ludder” av en annen kvinne, hvilket hun gjengjeldte med en kroppskrenkelse. I realiteten hadde den andre kvinnen sagt “slutt” eller lignende. Tiltalte ble likevel frifunnet på grunnlag av provokasjonsreglen, fordi hun opplevde at utsagnet var en særlig provoserende ytring

Question 5

Kjøttstykkedommen

- tyveri

Answer 5

Kjøttstykke opp fra en tønne og lagt på en annen tønne var nok til å oppfyllet vilkåret “ta”. Følgelig en besittelsesforrykkelse. Likevel et grensetilfelle.

Question 6

Gaffeldrapdommen

- medvirkning (form?)

Answer 6

d

Question 7

Panserdommen

- forsett

Answer 7

Saken gjaldt domfellelse for drap og grovt ran. En kvinne hoppet på et panser etter at hun oppdaget at mannen var i ferd med å stjele bilen hennes. Mannen kjørte videre med kvinnen på panseret, og etter hvert ble kvinnen slengt av i en sving slik at hun døde. Dommen inneholder prinsipielle betrakninger om sannsynlighetsforsett. Det ble uttalt at det ikke kreves noe klar tanke om at dødsfølge var det mest sannsynlige utfallet. En stresset og opphisset situasjon kunne være til hinder for slike tanker. HR fremhevet at en “sløret, noe uklar oppfatning” om at dødsfølge ville være det mest sannsynlige er tilstrekkelig.

Kritisert i teorien. Man må kunne bygge på alminnelige erfaringssetninger.

Question 8

Håndløftdommen

- nødverge

Answer 8

Domfelte hadde dyttet en person over ende med skade til følge. Han hadde selv fremkalt situasjon ved et verbalt angrep mot fornærmede. Da fornærmede hevet armen, oppfattet domfelte dette som et angrep, men HR mente at domfelte burde heller ha trukket seg unna fremfor å dytte fornærmede over ende.

Question 9

Homoseksuelle tilnærminger på båt-dommen

- nødverge

Answer 9

Straffbar unnlatelse for å ha skapt en situasjon som satt en annen i fare og deretter ikke hjulpet vedkommende, selv om han i utgangspunktet handlet i nødverge. Dømt for drap.

Question 10

Grooming-dommen

• provokasjon av private
• uaktsomt forsøk
• det subjektive forsøksprinsippet

Answer 10

Uaktsomt forsøk:
Tilstrekkelig med svak uaktsomhet knyttet til offerets alder ved forsøk på grooming. Kritisert i teorien pga svak begrunnelse - fravikelse av ordlyden i § 16 til tiltaltes ugunst. Spørsmålet er unyansert behandlet av HR.

Provokasjon av private:
Mannen ble lurt av moren til jenta, ansett som en provokasjon til å begå et lovbrudd da moren tok over chatten. For at en tiltalt skal kunne frifinnes på bakgrunn av provokasjon av private uttaler HR at det etter en totalvurdering må virke støtende og i strid med den alminnelig rettsfølelse å straffedømme den som er lurt. Beror på en helhetsvurdering Dette vil være tilfelle om den fornærmede tilskynder handlingen selv (altså lurer han i en felle). Men det må også legge vekt på rettsgode, tiltaltes handlemåte, og hvor sterk grad av tilskyndelse (provokasjon til å begå et brudd). Konkret i denne saken ble ikke tiltalte frifunnet fordi han hadde initiert kontakten med jenta, foreslått å møtes, og kunne når som helst trukket seg. Det ville ikke ville være i støtende å dømme en potensiell overgriper etter omstendighetene

Det subjektive forsøksprinsipp:
Man straffes for noe man selv tror er et forsøk. Mannen trodde i saken at han avtalte med den unge jenta, når det i realiteten var inngått avtale med moren. Skal likevel straffes etter dette prinsippet.

Question 11

Glassflaskedommen

- kroppsskade

Answer 11

Slag med glassflaske, tre sting måtte sys på to sår.

Om skadens karakter heter det i lagmannsrettens dom:

«Skadene fornærmede ble påført kunne enkelt behandles og heles, men hun har fortsatt to godt synlige arr i ansiktet. Skaden må anses å ligge i det nedre anvendelsesområdet for straffeloven § 273.»

Question 12

Hotellbranndommen

- forsøk

Answer 12

Denne dommen er relevant når det er spørsmål om forsøk, særlig det ene momentet: hvor mye som er gjort, og hva som gjenstår. I denne dommen (Rt-1995-17) ble vedkommende frifunnet for forsøk på ildpåsettelse. Han skulle brenne ned en konkurrende bedrift som skulle starte opp. Han ble sett luskende rundt i nabolaget til denne bedriften. I lomme hadde han en eske med fyrstikker, og i bilen - som var parkert i nærheten - hadde han en kanne med bensin. HR vruderte dette som straffri forbereldelse, og la blant annet vekt på at “viktige handlinger - fysisk og psykisk - stod igjen”. Han måtte skaffe seg adgang til lokalet, han måtte helle bensin utover, og han måtte tenne på.

Hasjplantasjedommen er eksempel på det motsatte

Question 13

Musegiftdommen

- tilbaketreden fra forsøk

Answer 13

Frivillighetsbegrepet blir presisert:
Frivillighet foreligger når den tiltalte har flere reelle handlingsalternativer i en situasjon, enten om å trå tilbake fra forsøket, eller å fortsette. HR viser til to eksempler der frivillighet ikke foreligger:

Dersom den tiltalte skjønner at han må ty til mer drastiske midler slik at lovbruddets karakter blir endret, eller fremstår som mer markert straffverdig, mangler elementet ved tilbaketreden

Ved gjennomføring av forsøket kan det oppstå forhold som gjør at vedkommende regner med at han blir avsløret, eller at han avverger fullbyrdelsen pga dette forholdet - slik at han trer tilbake - er kravet til frivillighet ikke oppfylt.

Konkret i saken hadde ektefellen fortsatt drapsforsett da hun ringte AMK. Hadde hun ikke fulgt anvisningene, ville hun blitt avslørt. Var derfor ikke en frivillig tilbaketreden

Question 14

Drosjeransdommen

- passiv medvirkning

Answer 14

Drosjesjåfør som vitet til at en av passasjerene ranet en annen i baksetet. Passiv medvirkning når han ikke grep inn

Her hadde en drosjesjåfør blitt oppmerksom på at en passasjer utførte et ran mot en medpassasjer. Likevel hadde han fortsatt kjøreturen uten å gripe inn. Sjåføren ble funnet skyldig i medvirkning til ran. HR uttalte at drosjesjåfører etter omstendighetene kan ha en omsorgsplikt overfor sin passasjer at det vil foreligge en aktiv handleplikt om passasjeren skulle bli utsatt for en straffbar handling - særlig når sjåføren i dette tilfellet hadde tatt initiativ til at flere reiste sammen.

Question 15

Psykosedommen Rt-2008-549

• psykosebegrepet

Answer 15

I dommen blir psykosebegrepet, med henvisning til forarbeider, utpenslet. Det uttales at det som kjennetegner psykosetilstanden er at forholdet til virkeligheten er i vesentlig grad forstyrret. Evnen til å reagere normalt på vanlige inntrykk og påvirkninger mangler. Den psykotiske mister ofte kontroll over tanker, følelser og handlinger. Men det uttales også at de intellektuelle funksjoner kan være i behold, og at grensen mellom psykose og andre lidelser ikke er skarp.

I dommen er det uttalt at kortvarige psykotiske tilstander forårsaket av selvforskyldt rus skal forstås som bevissthetsforstyrrelser, ettersom slike psykoser er en forbigående tilstand og ikke en varig sinnslidelse

Uttalt at psykose som ikke varer over en måned er rusutløst, men at dette beror på en skjønnsmessigvurdering.

Question 16

Hasjplantasjedommen

- forsøk

Answer 16

kvantitativ nærhet

Denne dommen er relevant når det er spørsmål om forsøk, særlig det ene momentet: hvor mye som er gjort, og hva som gjenstår.

Her ble det domfelt for forsøk på tilvirkning av narkotika. Begrunnelsen var at de domfelte “over et lenge tidsrom systematisk hadde organisert, og investert betydelig verdier og arbeidsinnsats i forberedelser, ombygging og innredning, med sikte på å realisere planen om langsiktig produksjon [av hasj] i nærmest industrielt omfang”. Det gjenstod bare én uke igjen med arbeid, før tilvirkningen fant sted - og sammenlignet med all tiden tidligere, var dette, sammen med det øvrige forholdene, nok til å passere den nedre grensen for forsøk.

kvalitativ nærhet også:
tyverier og heleri når det var skaffet utstyr til tilvirkningen

Question 17

SomStikkdommen

• tilbaketreden fra forsøk
• fra 1989, glem den fra 2015

Answer 17

Ved vurdering av tilbaketreden fra forsøk må det skilles mellom fullbyrdede og ikke fullbyrdede forsøk. I dette tilfelle var drapsforsøket allerede fullbyrdet men mannen angret og hjalp til med å redde mannens liv etter knivstikket. Ansett som et tilbaketreden fra forsøk

Question 18

Hotellsexdommen

• forsøk
• culpa levissima ved seksual forbrytelser

Answer 18

I Rt-2008-867 hadde en 49 år gammel mann avtalt å møte en jente for å ha sex med henne. Den fornærmede hadde opplyst om at hun var 19 år, når hun i realiteten var 15. Da mannen og den fornærmede møttes ga fornærmede uttrykk for at hun ikke ønsket å gjennomføre samleie med mannen allikevel – noe som mannen aksepterte.

Ved spørsmål om den nedre grensen for forsøk var passert, ble det uttalt at man måtte legge vekt på den tidsmessige nærhet mellom det som er gjort, og det som gjenstår og handlingens karakter ellers.

I saken ble det vektlagt at det var en betydelig kvalitativ og psykologisk forskjell på det tiltalte hadde gjort (sjekket inn og finansiert mobiltelefon), og det som gjenstod (ta med jenta opp på rommet og utføre samleie). Det ble likevel uttalt at man her befant seg i et grensetilfelle, ettersom planen om seksuell om gang ble avbrutt mens de fortsatt befant seg i hotellets resepsjonsområdet. Dette var et sted som var tilgjengelig for allmennheten, og de hadde ikke beveget seg i noen privat sfære.

Simpel uaktsomhet:
I avsnitt 31-33 fremgår at det ikke er tilstrekkelig at en tiltalt slår seg til ro med utelukkende å legge fornærmedes opplysninger om alder til grunn. Meget streng regel, og som bare unntaksvis kan anvendes. Regelen kommer bare til anvendelse dersom gjerningspersonen ikke det hele tatt kan lastes.

Selv om jenta så eldre ut enn det hun var, uttalte HR at hun var i en alder hvor det var vanskelig å bedømme alderen på utseende alene. Opplysningene om at hun hadde to barn som 19-åring var oppsiktsvekkende nok. I en situasjon hvor de hadde møttes over internett, og hvor mannen hadde stolt på hennes opplysninger, vil dette ikke oppfylle det meget strenge kravet til uaktsomhet.

Question 19

Hotellbranndommen

- forsøk

Answer 19

kvantitativ nærhet

Denne dommen er relevant når det er spørsmål om forsøk, særlig det ene momentet: hvor mye som er gjort, og hva som gjenstår. I denne dommen (Rt-1995-17) ble vedkommende frifunnet for forsøk på ildpåsettelse. Han skulle brenne ned en konkurrende bedrift som skulle starte opp. Han ble sett luskende rundt i nabolaget til denne bedriften. I lomme hadde han en eske med fyrstikker, og i bilen - som var parkert i nærheten - hadde han en kanne med bensin. HR vurderte dette som straffri forbereldelse, og la blant annet vekt på at “viktige handlinger - fysisk og psykisk - stod igjen”. Han måtte skaffe seg adgang til lokalet, han måtte helle bensin utover, og han måtte tenne på.

Hasjplantasjedommen er eksempel på det motsatte

Question 20

Sexkjøpdommen - Rt-2013-699

Answer 20

Tilbaketreden ved ufullendte forsøk

I tilfellet omtalt Sexkjøpdommen - hadde tiltalte avtalt med en prostituert å kjøpe seksuelle tjenester av henne i strid med straffeloven 1902 § 202a bokstav a. Han møtte henne, men ombestemte seg utenfor stedet der det avtalte samleiet skulle finne sted. Grunnen til at han oppga sitt forehavende var ikke opplyst. Det avgjørende var imidlertid at når lovbruddet ikke ble gjennomført «berodde [det] på As egen beslutning – hans ‘egen fri Vilje’». Det var altså ikke ytre hindringer som gjorde at vedkommende avbrøt forsøket. Vilkårene for straffbortfall på grunn av tilbaketreden var dermed oppfylt

Question 21

Rt-2013-879 – BDSM-dommen

- mishandling i nære relasjoner

Answer 21

Spørsmålet i saken er om psykisk mishandling omfattes av strl. § 219 (nå § 282). Høyesterett bekreftet dette, og viste til ordlyden, forarbeider og praksis. Spørsmålet ble dermed hvor den nedre grensen for overtredelse av § 219 første ledd gikk, der volden utelukkende var av psykisk art. Høyesterett uttalte i den forbindelse: Kjerneområdet for bestemmelsen er ifølge forarbeidene «den vedvarende og gjentakende krenkelsen og mishandlingen av den nærstående».

Karakteren av voldshandlingen er altså i seg selv ikke avgjørende. Bestemmelsen retter seg mot den som «grovt eller gjentatt mishandler».

Det «sentrale er i hvilken grad disse danner et mønster som resulterer i at den som rammes må leve under et ‘regime’ preget av kontinuerlig utrygghet og frykt for vold», Selv om disse uttalelsene særlig tar sikte på fysisk vold, eller en kombinasjon av fysisk og psykisk vold, mener jeg at de også passer for rent psykiske krenkelser. Men bestemmelsen rammer ikke enhver kritikkverdig atferd, heller ikke om den er gjentakende. Ordlyden «mishandling» viser at § 219 bare omfatter de mer kvalifiserte forhold, jf. Rt-2013-329 avsnitt 13. Etter mitt syn skal det en god del mer til i en sak som gjelder psykisk mishandling enn der voldsutøvelsen er både fysisk og psykisk

Question 22

Kokainsjåførdommen
Rt-2001-1671
- medvirkning

Answer 22

Fysisk medvirkning: Ikke enhver form for fysisk bistand anses som medvirkning. I denne dommen hadde en bilfører blitt oppmerksom på at passasjeren hadde med seg kokain. HR anså det “tvilsomt” om det kvalifiserte til medvirkning til oppbevaring av stoffet at han likevel fortsatte kjøringen. Men da han senere smakte på stoffet og unnlot å stoppe for en politikontroll, solidariserte han seg med primærforbrytelsen på en slik måte at det forelå en medvirkning

Question 23

Skadedommen

rt-2006-970

Answer 23

Uttalt at kumulasjon av flere småskader kan utgjøre en hel skade

Om det foreligger en skade beror på en konkret helhetsvurdering, norm utledet, jf forarbeider

Konkret i saken: åtte blåmerker, seks i hodet og to brystet. Smerter i venstre kjeveledd og sykemelding i to uker. Under tvil = kroppskrenkelse. Trolig kroppsskade dersom subsumert under “helse i dag”

Question 24

Drapsrandommen
Rt-1995-355
- passiv medvirkning

Answer 24

Kriminelt samvirke

A og B planla ran. A var mest aktiv under planlegging og gjennomføring, men ukjent med at B hadde kniv. Den som ble ranet gikk til motverge, og ble knivstukket av B under et basketak. A ble dømt for medvirkning da han ikke grep inn etter å ha blitt oppmerksom på kniven.

Question 25

Hjemmebrentdommen
Rt-2003-902
- passiv medvirkning

Answer 25

En kone hjalp mannen med å sette opp et hjemmebrentanlegg. På grunn av stedstilknytning kan man bli passiv medvirker når man ikke griper inn ved kjennskap til en kriminell handling. Dommen illustrerer likevel en rettsstridsreservasjon ved tilfeller der det er et nært forhold; her kone og mann.

Question 26

Christoffer-saken

- passiv medvirkning

Answer 26

Omsorgsforhold

Ankeutvalget opprettholdt lagmannsrettens dom, der moren ble dømt for passiv medvirkning for vold som stefaren hadde utøvd mot sønnen.

Question 27

Daytraderdommen

- rettsstrid

Answer 27

To daytradere fant en svakhet i programmering av en aksjerobot og tok utnytte av den for å skaffe seg gevisnt på aksjemarkedet. Falt innunder ordlyden av verdipapirhandellovens § 3-8. Likevel tolket innskrenkende fordi handlemåten var akseptert i markedet. De tiltalte manipulerte heller ikke markedet, men utnyttet bare en svakhet ved det. Også handlet i full åpenhet. Dommen illustrerer at man kan fritas for straffansvar for handlinger som er ansett som normale, som f.eks. festnet bransjepraksis.

Question 28

Fingering av dolus eventualis-dom fra 2011

Answer 28

Ikke avklart i HR, da HR ikke tok stilling til dette i dommen

Question 29

Brukket nese-dommen

• forsett
• skade

Answer 29

Det oppstod basketak mellom to menn, slik at den ene ble slått med knyttet neve i ansiktet med brudd i nesebenet til følge. Vedr. forsettsansvaret ble det uttalt at først der gjerningspersonen forutså det som sikkert eller mest sannsynlig ast skade kom til å inntreffe, forelå det forsett. Det er imidlertid nok at han forutse en form for skade - han må ikke forutse nøyaktig hva slags skade som inntreffer.

Question 30

Tystedommen

- tilbaketreden ved forsøk

Answer 30

Tiltalte hadde gitt politiet detaljert informasjon om opplegget for innførselen av amfetamin, og dette ledet til at den utenlandske hovedmannen ble pågrepet i forbindelse med innførselen. Det var antatt at tiltalte tidligere hadde vært med på opplegget. Siden de skadelige følger ble fullstendig forebygget av at de også fant stoffet, måtte han frifinnes etter reglene om tilbaketreden fra forsøk

Question 31

Hytteinnbrudd-dommen

- nødrett

Answer 31

En mann hadde brutt seg inn i en hytte etter at han kjørte bilen utfor veien. Selv om det var meget kaldt ute, ble han ikke hørt med nødrett ettersom faren var mulig avverge på annen måte, da noen stasjon og bebyggelse fantes 2-3 km fra hytten.

Question 32

Astmaanfall-dommen

- nødrett

Answer 32

En beruset mann overtok styringen av bilen da hans kone fikk et astmaanfall i en tunell. Han ble imidlertid ikke hørt med nødrett ettersom farne kunne vært avverget på annen måte. Det var sentralt at domfelte kunne tilkalt hjelp fra andre bilister eller brukt en SOS-telefon i tunnelen. Synspunktet om å tilkalle hjelp fra andre, eller da han kjørte forbi en bensinstasjon, ble avgjørende for at mannen ikke ble hørt med nødverge.

Question 33

Kamerat ble slått ned-dommen

- nødrett

Answer 33

Tiltaltes venn ble slått ned, og han vurderte situasjonen som kritisk. Han kjørte derfor i beruset tilstand til legevakten. Omfanget var ikke så alvorlig som han trodde, men uansett en faktisk villfarelse. HR uttalte likevel at man måtte vurdere faregraden av å kjøre i beruset tilstand opp mot faren ved å unnlate å kjøre til legevakten. Tiltalte vant ikke frem.

Question 34

Brannmann-dommen

- nødrett

Answer 34

Tiltalte var frivillig brannmann og kjørte 99 km/t i en 50-sone. Selv om HR fant at brannmannen befant seg i en nødrettssituasjon, fant de ikke at proporsjonalitetskravet var oppfylt. Uttalt at kjøringen i det aktuelle terrenget var på en uoppmerket vei, kupert terreng, mye vegetasjon og uoversiktlig. Kjøringen medførte derfor et betydelig farepotensiale (og derfor uproporsjonalt sett opp mot nødssituasjonen) slik at han ikke ble hørt med nødrett.

Question 35

Søster med hjerteanfall-dommen

- nødrett

Answer 35

Tiltalte hadde med promille kjørt søsteren sin til å få legehjelp da hun midt på natten fikk kroppslige ubehag som tiltalte oppfattet som livstruende. Tiltalte forsøkte i 30 minutter å få tak i legevakt, sykehus og drosjesentralen, men uten hell. Den tiltalte hadde derimot ikke forsøkt å få tak i andre naboer. HR frifant likevel mannen for kjøringen fordi kjøringen ikke utgjorde noen særlig fare - det var påske, midt på natten med ingen trafikk, og en kort distanse. At han ikke hadde prøvd å få tak i naboer kunne ikke forventes da det var påske, og dette fort kunne tatt lenger tid enn det tiltalte hadde til disposisjon. Samlet sett var den faren som kjøringen innebar så liten, når den ble holdt opp mot tiltaltes kunnskap om at det var livsviktig med øyeblikkelig legehjelp.

Question 36

Flykt fra ungdomsgjengdommen

- nødverge/nødrett

Answer 36

Tiltalte kjørte i beruset tilstand for å komme seg vekk fra en ungdomsgjeng som angrep ham og bilens hans. HR presiserte at nødvergebestemmelsen må forstå slik at den bare retter seg mot tiltak som er rett mot angriperen. Dette tilfellet var mer en nødrettssituasjon. Grensen for nødrett var overskredet da han fortsatte kjøreturen etter at han var i sikkerhet

Question 37

Mobbedommen

- nødverge

Answer 37

En gutt som hadde blitt usatt for mobbing over flere år knivstakk en av mobberne uten at det forelå et ulovlig angrep på gjerningstidspunktet. Gutten ble ikke hørt med at det var preventiv nødverge mot mobbing som kunne gå så langt. HR uttalte at selvom det for gutten fremstod som hans eneste mulighet for å komme seg ut av den situasjonen han var i, så dreide det seg som et så farlig middel at grensene for nødverge klart var overskredet.

Dommen illustrerer at der man ikke står overfor et umiddelbart ulovlig angrep, så bør man i større grad benytte seg av alternative handlinger. I alle fall kreves moderasjon for å kunne bli hørt med nødverge, men her hadde man man gått for langt. Også et ønske om hevn og gjengjeldelse som HR avveide ikke var tillatt (obs kritisert i teorien)

Question 38

Kroeierdommen

• nødverge
• uaktsomt drap

Answer 38

En kroeier var sterkt plaget av innbruddstyver og valgte å overnatte bevæpnet i kroen for å ta tyvene på fersken. En tyv tok seg inn den natten, og ble skutt og drept av kroeieren fordi han var oppskaket og redd. HR avviste at kroeieren kunne påberope seg nødverge. Det å ta et liv for å beskytte eiendomsretten var ikke proporsjonalt. I tillegg hadde mannen selv satt seg i situasjonen ved å overnatte på stedet.

Den domfelte ble dømt for drap fordi han ved å skyte ut av vinduet med en hagle utsatte tyven (som forsøkte å flykte) for en betydelig risiko. Han var imidlertid ikke klar over at han kom til å treffe tyven, slik at det kun ble dømt for uaktsomt drap

Question 39

Gullsmykkedommen

- selvtekt

Answer 39

En eier av en gullsmedforretning hadde sterkt mistanke om at en dame hadde stjålet fra hans forretning. Han og to andre utga seg for å være fra et vannkraftverk for å få tilgang til boligen hennes i håp om å finne smykkene som hadde blitt stjålet. Smykkene ble funnet, men mennene ble likevel ikke hørt med at det var lovlig selvtekt fordi de hadde gått lenger i sin private håndhevelse enn det rettsordenen kunne akseptere.

Dommen illustrerer at det er en høy terskel for å bli hørt med selvtekt, og at dersom damen hadde blitt tatt på fersk gjerning f.eks. ved forfølgelse, så hadde det vært en lovlig selvtekt. En viss nærhet som kreves

Question 40

Bankuttakdommen

- konkurrens

Answer 40

En mann hadde tatt ut kontanter ved bruk av flere kort, som ledd i et bedrageri. Selv om det var flere fornærmede ble det bedømt som en og samlet forbrytelse. Alle handlingene var likeartede og misbrukene av kortene ble foretatt i nær sammenheng i tid.
- ansett akseptert fordi det var formuesforbrytelse

Question 41

Tønnetyveri

- tyveribegrepet

Answer 41

Omvilkåret “tar” i tyveribestemmelsen. Ansett tilstrekkelig for fullbyrdet tyveri at tyvene hadde tatt noen kartonger med vin som stod i første etasje, og fyttet disse til døren.

Question 42

Verdibegrepet for “grovt ran”.

Hvilken verdi?

Answer 42

I praksis har verdier for minst 100k vært regnet som “betydelig verdi” i relasjon til underslag. Veiledende sum for øvrige formuesforbrytelser. Justering etter dagens inflasjon ish 130k.

Question 43

Barmhjertighetsdrap-dommen

Rt-2000-646

Answer 43

sier noe nærmere om hva som ligger i den alminnelige rettstridsreservasjonen.

Utgangspunktet er at samtykke medfører at en handling ikke er ulovlig. Likevel ikke et utgangspunkt som alltid gjelder. Dommen gjaldt en lege som ble dømt for å ha avsluttet livet til en meget syk pasient etter oppfordring og samtykke fra pasienten selv. I dommen refereres til Andenæs i rettsstridsvurderingen, og det påpekes at” handlingens samfunnsmessige forsvarlighet” spiller en sentral rolle.

Question 44

Rt-2004-1769 – Dolus eventualis

Answer 44

Spørsmålet i saken var om en kvinne kunne dømmes for medvirkning ved kjøp og oppbevaring av heroin. Det sentrale spørsmålet var om det forelå eventuelt forsett ved handlingen. HR uttaler i denne sammenheng:

Ikke tilstrekkelig å konstatere forsett når man har sett for seg en mulighet, og likevel velge å handle. Må i tillegg foreligge en positiv innvilgelse av dette momentet. En hypotetisk test om at gjerningspersonen ville handlet om selv om visste at det var heroin.

Denne positive innvilgelse, som riktignok inneholder et hypotetisk element, skiller – i det nedre grenseområdet – forsettet fra den bevisste uaktsomhet.». HR opphevet derfor dommen med det grunnlag at den hypotetiske «testen» ikke forelå

Question 45

Felles praksis som rettsstrid

Answer 45

Om noe skal tolkes innskrenkende må bero på en avveining mellom de hensyn straffebudet skal verne, og andre hensyn som det er grunn til å beskytte. Det vil i det enkelte tilfelle bli domstolenes oppgave å vurdere om andre hensyn må tillegges slik vekt at en handling som i og for seg går inn under gjerningsbeskrivelsen, likevel ikke kan anses som rettsstridig og derfor ikke rammes av vedkommende straffebud».

Question 46

Sovedommen

• rettsstrid
• seksuelle handlingen

Answer 46

En innskrenkende fortolking har ikke som krav at handlingen må være ønsket, eller uten klanderverdige trekk. Spørsmålet i denne saken var om det skulle regnes som voldtekt at den tiltalte fortsatte med seksuelle aktiviteter (de hadde aldri sex) etter at den andre hadde sovnet.

Selv om det ble konstatert at ordlyden passet for tiltaltes handling, ble ikke tiltalte domfelt med grunnlag i at «det er så stor forskjell i graden av krenkelse og klanderverdighet sammenliknet med det som typisk rammes som voldtekt etter § 192, at det vil være å gå for langt å la også disse forholdene rammes.».

HR ga imidlertid uttrykk for at gjennomført samleie etter at fornærmede var sovnet ville være straffbart (dvs. at han gikk over til mer inngripende handlinger enn bare å gni penis inntil fornærmede). Dommen illustrer dermed at man må gå ganske konkret til verks i vurderingen av om handlingen er tilstrekkelig normal.

Question 47

Gjengvolddommen

- grov kroppsskade

Answer 47

Slagsmål mellom to guttegjenger. En knakk nesen og fikk en del sår.

Lagmannsretten hadde automatisk lagt til grunn at det var en grov kroppsskade, jf. § 274, jf. § 273 fordi handlingen var “begått i fellesskap”.

HR mente det var feil å utelukkende legge vekt på dette momentet, og at det måtte foretas en helhetsvurdering der alvorligheten av skaden står sentralt. Var heller ikke opplagt hvem av de to guttene som hadde startet slåsskampen, så det var ikke i kjerneområdet av “begått i fellesskap”.

Tilfellet ble nedsubsumert fordi skaden ikke var av så alvorlig karakter

Question 48

Joggedommen
- seksuell omgang

• og en generell praksissammenfatning

Answer 48

En mann hadde tvunget en kvinnelig jogger til å holde i testiklene sine mens han onanerte. Det ble vurdert til å ligge i «grenseområdet», men kvalifiserte til seksuell omgang. Avgjørelsen illustrerer at det avgjørende for om det foreligger seksuell omgang, er situasjonen etter en helhetsvurdering og ikke hvilket «bidrag» offeret gir alene.

Det er forøvrig lagt til grunn i rettspraksis på at vurderinger beror på graden av intimitet (hvor på kroppen og om det er kontakt med naken hud), intensitet, varighet, sammenheng, alder og aldersforskjell.».

Question 49

Fingredommen
Rt-2012-1103
- seksuell omgang

Answer 49

Den tiltalte hadde tvunget en kvinne til å kle av seg, og ført en eller flere fingre inn i skjeden hennes. Situasjonen oppstod fordi den tiltalte trodde at kvinnen hadde stjålet noe fra han. Handlingen var derfor ikke seksuelt motivert, og spørsmålet i saken var om det forelå “seksuell omgang” på grunn av manglende seksuell motivasjon. HR uttalte at vilkåret ikke stiller krav om seksuell motivasjon, og at det sentrale var om det forelå en integritetskrenkelse, noe handlingen innebar. Mannen ble dømt etter § 192.

Question 50

Barberingsdommen

- seksuelt krenkende atferd overfor barn

Answer 50

I denne dommen hadde en mann barbert bort kjønnshårene til en 10 år gammel jente. Spørsmålet var om mannen kunne dømmes for seksuelt krenkende atferd overfor barn. HR uttalte at det må gis et visst rom for omsorgspersoner for “klønete og uforsiktig opptreden” innenfor barns intimsfære.I dette tilfellet var det en fysisk kontakt av en karakter som isolert sett kunne karakterisere som «seksuell». Fraværet av seksuell motivasjon gjorde imidlertid at handlingen likevel ikke ble vurdert som seksuelt krenkende.

Question 51

Ludderkjennelsen

- provokasjon

Answer 51

“Ludder” ble ansett som særlig provoserende ytring. Går på ærbarheten

Question 52

Oralsex-dommen

- strafferettens preaktive vending

Answer 52

Strafferettens pre-aktive vending viser at strafferetten i nyere tid tar sikte på å kriminalisere mer fjerntliggende strafferettslige handlinger, f.eks. forberedelse eller for å forhindre en viss type atferd. Aktuelt ved farestraffebud, der det er en viss fare for noe.

I dommen avtalte en mann og en jente som hevdet at hun var 16 år at de skulle møtes for at jenta skulle gi mannen oralsex. Da de møttes opplyste jenta at hun bare var 15, og mannen forlot stedet. Ble likevel dømt for overtredelse ettersom han burde forstått at jenta var yngre.

I strid med skadefølgeprinsippet, ikke noe konkret fare for skade, men en mer fjerntliggende mulighet.

Question 53

Bruktbilbedrageridommen
Rt. 1971.804,
- bedrageri

Answer 53

Relevant mtp vilkåret tap. Eksamen 2018, tap fordi de gjorde et kupp?

HR uttaler: Er den enkelte kjøper i vinnings hensikt forledet til en avtale som gir ham en dårligere - mer
brukt - bil enn han hadde grunn til å regne med at han fikk, vil selgeren kunne straffes for
bedrageri, uavhengig av om han har tatt høyere pris enn markedspris.

Question 54

Stortingspensjondommen

- rettsstrid

Answer 54

dommen følger det at hvorvidt noen har opptrådt

rettstridig etter § 321 må vurderes ut i fra rimelighet og god tro-standarden.

Question 55

Valdres-saken

- mishandling i nære relasjoner

Answer 55

Spørsmålet i saken var om en mor kunne dømmes for grov mishandling i nære relasjoner fordi datteren døde av spiseforstyrrelse etter at moren ikke hadde skaffet henne nødvendig helsehjelp (en form for unnlatelse)

HR uttalte at unnlatelse av å skaffe nødvendig helsehjelp falt innenfor den naturlig språklig forståelsen av ordene “andre krenkelser … mishandler”. HR var ikke enig med forsvarerens anførsel om at unnlatelsen måtte være foranlediget av en mishandling (angir ikke begrunnelse)

Konkurrens:
Bestemmelsen om unnlatelse av hjelpeplikt skal, etter forarbeidene ikke anvendes i konkurrens når § 282 kommer til anvendelse.

Question 56

Sjekkblankettdommen

- tyveri

Answer 56

I denne dommen ble det stjålet tomme sjekkblanketter med hensikt om å forfalske de for så og heve de.

HR uttalte at det ikke er noe krav at gjenstanden i seg selv har en økonomisk verdi. Kravet om vinningsforsett kan være oppfylt likevel. Det avgjørende er da om gjerningspersonen har forsett om å utnytte tingen slik at det skapes noe av økonomisk verdi.

Antas å gjelde for ran og underslag også, jf teori

Question 57

Samlet rettspraksis om tilbakebetaling ved underslag

Answer 57

Likevel et underslag selv om man har tilbakebetalingshensikt

Question 58

Veskenapping: ran vs tyveri

Answer 58

Det følger av rettpraksis at veskenapping i utgangspunktet skal anses som et tyveri. Dersom den fornærmede likevel gjør fysisk motstand foreligger det ran.

Question 59

Soveransdommen

- ransbegrepet

Answer 59

Ran må skje ved “bemektigelse”, tilsier en årsakssammenheng mellom vold/trusler og selv det å ta gjenstanden. Dommen likevel et tilfelle på der bemektigelsen skjedde mens vedkommende sov. Han våknet, ble slått i hodet med flaske. HR uttaler: Alt skjedde på så kort tid at dette anses som ran.

Question 60

Munchranet

- medvirkning ved ran

Answer 60

Konkretisering av forsett. Ble skaffet våpen til et ran. Ble anført at de ikke visste hvordan ranet skulle utføres og derfor ikke dømt til grovt ran. HR uttaler: man må ikke har forsett om et konkret ran, men AT det skal skje et ran. Ved grovt ran må forsettet dekke de omstendigheter som gjør ranet grovt.