DNA Flashcards

1
Q

hva er et gen

A

Et lite stykke av et DNA-molekyl og er en oppskrift på et bestemt protein. Hvert individ har et sett med gener som arves fra foreldrene sine og som er ansvarlige for deres unike egenskaper og trekk.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

hva er et kromosom

A

Kromosomer er lange tråder i cellene hos levende organismer som består av DNA og proteiner, og inneholder alle genene. Kromosomene bærer på genene. i hver av cellene er det 46 kromosomer lagt i 23 par, med et kromosom fra mor og et fra far. Kjønnscellene har bare 23 kromosomer hver. Ved befukning finner de 23 kromosomene hvert sitt par. slik får barnet en blanding av foreldrenes egenskaper.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

hva er locus

A

Spesifikt sted på et kromosom der et gen er plassert.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

hva er allel

A

variant av et gen som kan eksistere på samme locus. Alleler kan ha forskjellige former og koder for forskjellige egenskaper eller varianter av en egenskap.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

hva er homologe kromosomer

A

Homologe kromosomer er et par av kromosomer som har lignende gener og strukturer, selv om de kan ha forskjellige alleler.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Du bør kunne forklare hvordan reduksjonsdeling og befruktning bidrar til genetisk variasjon.

A

Reduksjonsdeling (meiose)= måten vi danner kjønnsceller på.
For at avkommet skal få det samme antallet kromosomer som foreldrene, må kjønnscellene inneholde bare halvparten av kromosomene til hver av dem. Hos mennesket må sædcellene og eggcellene inneholde 23 kromosomer hver. (vanlige celler har 46 kromosomer).
Disse deler seg annerledes enn vanlige celler.
Starter med ett kromosompar:
Først kopierer DNAet seg
Kromosomene legger seg parvis midt i celler. Her kan det skje utbytting av DNA mellom kromosomene. (når kromosomene legger seg parvis i midten av cellen, kan det skje utbyttinger av biter mellom kromosomene. Dette bidrar til nye kombinasjoner av gener og dermed større genetisk variasjon.
Ett kromosom fra hvert par blir fordelt i hver sin nye celle. De nye cellene får halvert sitt kromosomtall.
Disse deler seg igjen og vi får 4 nye celler i stedet for to slik som man får i vanlige celledeling.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Du bør kunne forklare hva en mutasjon er. Du bør vite at nitrogenbaser kan byttes ut, falle ut eller settes inn. Du bør forstå at bare mutasjon i kjønnsceller vil kunne overføres til neste generasjon.

A

Endring i rekkefølgen av basene i et gen. Dette kan oppstå spontant eller som følge av påvirkninger som stråling, kjemikalier eller feil ved DNA- replikasjonen. Mutasjoner kan føre til endringer i genotypen og fenotypen, og kan være nøytrale, skadelige og til og med fordelaktige.
Noen mutasjoner fører til at celler dør eller forandrer seg. Men blir som regel oppdaget av immunsystemet som dreper dem og bryter dem ned.

Mutasjoner som skjer i vanlige kroppsceller kan påvirke personen som får mutasjonen, men de vil ikke bli videreført til barna. Mutasjoner som skjer i eggceller hos kvinner eller sædceller hos menn, kan imidlertid bli arvet av barna
I sjeldne tilfeller kan det føre til permanent forandring i et gen. Kan gi arvelige sykdommer.
Nitrogenbaser i DNA kan byttes ut, falle ut eller settes inn som følge av mutasjoner. For eksempel kan adenin (A) erstattes av guanin (G), cytosin (C) kan erstattes av tymin (T), en base kan falle ut av sekvensen, eller en ekstra base kan settes inn.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

hvordan oppstår mutasjoner, eks på faktorere fra ytre miljø som kan føre til mutasjoner

A

Mutasjoner kan oppstå spontant uten noen ytre påvirkning, men de kan også skyldes faktorer fra omgivelsene. Eksempler på ytre faktorer som kan forårsake mutasjoner inkluderer UV-stråling fra solen, kjemiske stoffer i miljøet (som forurensning eller giftstoffer), røyking, og stråling fra radioaktivitet eller medisinske prosedyrer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

hvordan kan mutasjoner overføres til neste generasjon, og hvorfor påvirker dette mangfold og evolusjon

A

Når en mutasjon finner sted i kjønnscellene til en organisme, kan den videreføres til neste generasjon.Mutasjoner som overføres til avkommet bidrar til at det finnes forskjellige gener i en art. Dette er viktig fordi det gir grunnlag for at arter kan endre seg over tid gjennom naturlig utvalg. Nyttige mutasjoner kan etter hvert bli vanligere, mens dårlige mutasjoner kan forsvinne gradvis.På denne måten bidrar mutasjoner til å skape genetisk variasjon innen en populasjon, noe som er avgjørende for at arter kan tilpasse seg endrede miljøforhold over tid. Dermed spiller mutasjoner en nøkkelrolle i evolusjonen av livet på jorden.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

genetikk; hva betyr Dominant?

A

Hvis et gen er dominant, betyr det at det tar styringen over et bestemt trekk eller egenskap i organismen, selv om det er et annet gen til stede.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

genetikk: hva betyr recessive gen?

A

Et recessivt gen er et gen som blir overskygget av et dominant gen når begge er til stede. Det vises bare hvis organismen har to kopier av det recessive genet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

genetikk: hva betyr homozygot

A

Homozygot betyr at en organisme har to identiske alleler for et bestemt gen. Med andre ord, det samme genet finnes på begge kromosomene som styrer en bestemt egenskap eller et trekk.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

genetikk: hva betyr hetreroxygot

A

Heterozygot betyr at en organisme har to ulike alleler for et bestemt gen. Med andre ord, forskjellige versjoner av et gen finnes på hvert av de to kromosomene som styrer en bestemt egenskap eller et trekk.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

genetikk: hva betyr genotype

A

organismens genetiske oppskrift som bestemmer dens egenskaper og potensielle trekk.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

genetikk: hva er fenotype

A

er det observerbare utseende eller de fysiske egenskapen til en organisme, som påvikres av genetisk arv og miljøfaktorere. Altså hvordan organismen faktisk er ut eller oppfører seg basert på dens gener og ytre påvirkninger.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

forklar et krysningsskjema

A

Et krysningsskjema er som en genetisk puslespill-lapp hvor vi ser hvordan forskjellige arveanlegg fra foreldre kombineres og viser seg i avkommet. Det hjelper oss å forutsi hvilke egenskaper avkommet kan ha basert på foreldrenes gener.
For eks: Når vi krysser to erter med ulike fargegener, som for eksempel en ertplante med to grønne gener (GG) og en annen med to gule gener (gg), kan vi forutsi hvordan fargeegenskapen vil se ut hos avkommet.
I dette tilfellet, siden grønn (G) er sterkere enn gul (g), vil avkommet ha én av hvert gen (Gg), og de vil visuelt se grønne ut. Selv om de har både grønne og gule gener (genotype), vil den grønne fargen dominere og være synlig i utseendet (fenotypen). Dette viser hvordan genkombinasjonen påvirker egenskapene vi ser hos organismen, og hvordan dominante og recessive gener samhandler for å danne egenskapene.

17
Q

Du bør kunne forklare sentrale deler av Darwins evolusjonsteori ved hjelp av følgende begreper: Naturlig utvalg og de tre faktorene som må være oppfylt for dette, mikroevolusjon og makroevolusjon.

A

Darwins evolusjonsteori handler om hvordan arter endrer seg over tid gjennom naturlig utvalg. Naturlig utvalg er en prosess der organismer som har egenskaper som gjør dem bedre tilpasset miljøet, har større sjanse til å overleve og formere seg. For at naturlig utvalg skal kunne skje, må tre forhold være til stede: variasjon innenfor populasjonen, arv av egenskaper fra foreldre til avkom, og konkurranse om overlevelse og reproduksjon på grunn av begrensede ressurser.
Mikroevolusjon refererer til små endringer innenfor en art over kort tid, for eksempel tilpasninger til lokale miljøforhold. Makroevolusjon, derimot, handler om større endringer over lengre tid, som kan føre til dannelse av nye arter gjennom utvikling av forskjellige egenskaper og tilpasninger over flere generasjoner. Disse begrepene bidrar til å forklare hvordan livet på jorden har utviklet seg gjennom milliarder av år.

18
Q

Du bør kunne bruke kunnskap om naturlig utvalg til å forklare hvordan arv er en forutsetning for evolusjon

A

Arv er helt avgjørende for evolusjon gjennom naturlig utvalg. Når organismer med gunstige egenskaper overlever og får avkom, blir disse egenskapene vanligere over tid. Det er viktig å huske at evolusjonen ikke har noen fast retning. Den skjer på grunn av tilfeldige endringer og tilpasninger til miljøet, ikke med et bestemt mål for øye

19
Q

Celle oppbygning: Sukkergruppe, fosfatgruppe, dobbel heliks, nitrogenbaser

A

DNA-molekylet er sammensatt av en sukkergruppe, en fosfatgruppe og nitrogenbaser. Sukkergruppen og fosfatgruppen danner ryggraden i DNA-stigen, mens nitrogenbasene utgjør trinnene i stigen. Nitrogenbasene inkluderer adenin (A), guanin (G), cytosin (C) og tymin (T).
Adenin danner par med tymin via to hydrogenbindinger, mens guanin danner par med cytosin via tre hydrogenbindinger. Den dobbelte heliksen refererer til strukturen av DNA-molekylet, som ligner en vridd stige eller en spiraltrapp

20
Q

Du bør kunne forklare hvordan DNA inneholder oppskriften på proteiner, ved hjelp av begrepene nitrogenbase, basetriplett, gen, aminosyre, protein. Du bør videre vite at proteinene som lages i cellene styrer alt som skjer i cellene og dermed i organismen, og at dette innebærer at DNA-et (genene) gjør organismen til det den er.

A

DNA fungerer som en oppskriftsbok for å lage proteiner i kroppen vår. Den inneholder gener som er satt sammen av nitrogenbaser i basetripletter. Når kroppen trenger et protein, kopierer den genet til en budbringer-RNA (mRNA). mRNA-molekylet blir deretter lest av ribosomene i cellen i grupper på tre baser, kalt kodoner. Hvert kodon koder for en bestemt aminosyre, som er byggesteinene i proteiner. Aminosyrene blir brakt til ribosomet av tRNA-molekyler og satt sammen i riktig rekkefølge, basert på kodonsekvensen på mRNA. Til slutt dannes et funksjonelt protein som utfører viktige oppgaver i kroppen. På denne måten gjør DNA (genene) organismen til det den er, ved å lage proteiner som styrer ulike prosesser i cellene.

21
Q

forklar proteinsyntesen

A
  1. Først blir det laget en kopi av et gen
  2. mRna er bygget opp av fire nitrogenbaser: A,U,G,C. Disse danne tripler som gir instruksjoner for å lage proteiner. Uracil i mRNA tar stedet til thymin som er i DNA.
  3. Kodonene på mRNA-molekylet leses av i grupper på tre nitrogenbaser. Hver gruppe, eller kodon, koder for en spesifikk aminosyre. Under proteinsyntesen blir mRNA-molekylet tolket av ribosomene i cellen. Ribosomene leser kodonene og kobler sammen de riktige aminosyrene i riktig rekkefølge for å bygge opp et protein. Denne prosessen fortsetter til alle kodonene på mRNA er lest, og proteinet er fullstendig syntetisert.