Bølger Flashcards
Du bør kunne definisjonen på følgende egenskaper til en bølge:
Bølgelengde, frekvens, bølgefart, amplitude, periode.
Bølgelengde: Bølgelengden til en bølge er avstanden mellom to påfølgende topper (toppunkter) eller bunner (bunnpunkter) i bølgen. Representert med symbolet λ og måles vanligvis i meter.
Frekvens: Frekvensen til en bølge er antall bølger som passerer et gitt punkt per tidsenhet.
Eks:.For eksempel, hvis du ser på bølgene på et vann, og du teller 10 bølger som passerer et bestemt punkt på ett sekund, da er frekvensen 10 bølger per sekund, eller 10 Hz
Den måles vanligvis i hertz (Hz), der 1 Hz betyr én bølge per sekund.
Bølgefart: Tenk på det som bølgene du ser når du kaster en stein i en dam. Bølgefarten handler om hvor raskt disse bølgene sprer seg utover vannflaten.
Noen ganger kan det virke som om bølgene beveger seg raskt, andre ganger langsommere, avhengig av styrken på kastet og vannets dybde.
På samme måte har lyd- og lysbølger også sin egen fart gjennom luft eller vakuum. Lydens fart gjennom luft varierer med temperatur, trykk og fuktighet, mens lysets fart varierer avhengig av hvilket medium det reiser gjennom, for eksempel luft, vann eller glass
Amplitude:
Amplitude handler om hvor stor eller kraftig bølgen eller lyden er.
Amplitude er rett og slett hvor stor bølgen er, eller hvor høyt den når. Hvis du ser på bølger i vannet, er amplitude hvor høyt bølgene stiger og faller.
For eksempel, hvis du ser på bølgene på en rolig dag, kan de være små og knapt merkbare, og det betyr at amplituden er lav. Men hvis du ser på bølger under en storm, kan de være store og kraftige, og det betyr at amplituden er høy. På samme måte, når vi snakker om lyd, er amplitude knyttet til hvor høyt eller lavt lyden er. En høy amplitude tilsvarer høy lydstyrke, mens en lav amplitude tilsvarer lav lydstyrke.
Periode:
Perioden til en bølge er tiden det tar for én hel bølge å gjenta seg selv. Det er som å telle tiden det tar for en sving på en huske, fra du starter svingen til du kommer tilbake til utgangspunktet.
For eksempel, hvis du ser på bølgene i havet og du merker at det tar 5 sekunder fra en bølgetopp passerer til neste bølgetopp passerer det samme punktet, er perioden 5 sekunder.
Du bør kunne forklare bølgefenomenet refleksjon og herunder refleksjonsvinkelen, gjerne ved et eksempel med lys mot et speil og lydbølger som gir ekko mot etter refleksjon mot et tett medium (som en vegg).
Refleksjon:
er når en bølge treffer en overflate og spretter tilbake i samme medium, at noe reflekterer. For eksempel, når lysstråler treffer overflaten av et speil, blir de reflektert og endrer retning.
Refleksjonsvinkel:
Tenk deg at du holder en lommelykt og retter den mot et speil. Når lyset fra lommelykten treffer speilet, ser du lyset bli kastet tilbake mot deg. Dette er refleksjonen som skjer.
Eksempel:
Når lyset treffer speiloverflaten, blir det kastet tilbake i en bestemt retning. Refleksjonsvinkelen er rett og slett den vinkelen som lyset blir kastet tilbake fra speilet i forhold til den veien lyset traff speilet. Hvis du for eksempel holder lommelykten rett foran speilet, vil lyset bli reflektert tilbake i samme retning, rett mot deg.
Du bør forstå at bølgefenomenet brytning skyldes ved forskjell i bølgefart i forskjellige medier.
Du bør forstå hvordan man finnes brytningsvinkelen til en bølge som endrer medium (tegn dette), og du bør kjenne den kvalitative sammenhengen mellom brytningsvinkelen og bølgefarten i de to mediene. Gjerne forklar med brytning av lysbølger i vann som eksempel
Forestill deg at du ser på en fisk i et akvarium. Når lyset beveger seg fra vannet (et medium) til luften (et annet medium), endrer det retning. Dette er brytning.
Når lyset går fra vann til luft, endrer det retning ved overgangen. Dette skjer fordi lyset beveger seg med ulik hastighet i vann og luft. Brytningsvinkelen er vinkelen mellom lyset i vann og lyset i luft.
Forklar interferens
Interferens er når en bølgetopp møter en bølgebunn fra en annen bølge, kansellerer de hverandre ut. Dette skaper områder hvor bølgene ser ut til å stå stille. Disse stedene kalles noder. = disse stedene kalles noder
Hva er det elektromagnetiske spekteret
Det elektromagnetiske spekteret er en rekke ulike typer stråling som kommer fra lys, radio, mikrobølger, varme og til og med røntgenstråler og gammastråler. Disse strålene har forskjellige egenskaper pg de egenskapene bestemmer hvor mye energi strålene bærer. Strålingene i dette spekteret varierer fra de som brukes i radiokommunikasjon til de som brukes i medisinske undersøkelser som røntgen og gammastråler.
Hva er synlig lys
Synlig lys er en type stråling med en spesifikk bølgelengde og frekvens som gjør det synlig for det menneskelige øyet.
hva er et foton
en type partikkel som alt lys og annen elektromagnetisk stråling består av. På samme måte som alle gjenstander med masse er bygget opp av atomer, er lys bygget opp av fotoner.
Du bør kunne bruke atommodell til å beskrive hvordan et stoff (atom eller molekyl) har ulike energinivåer, ved bruk av følgende begreper: Eksitasjon, energi, grunntilstand.
Atomer og molekyler har ulike energinivåer som vi kan tenke på som trinn på en stige. Grunntilstanden er det laveste trinnet der et atom eller molekyl vanligvis befinner seg. Når det absorberer energi, kan det hoppe til et høyere trinn, dette kalles eksitasjon. Når det kommer tilbake til grunntilstanden, slipper det ut den ekstra energien som den absorberte. Dette er grunnleggende for forståelsen av hvordan stoffer oppfører seg og hvordan de samhandler med lys og varme.
Hva er emisjonsspekter
Når stoffer blir varme, sender de ut lys i forskjellige farger. Disse fargene vises som linjer i et spesielt mønster som vi kaller et emisjonsspekter. Det hjelper oss å identifisere stoffene.
Hva er kontinuerlig spekter
Kontinuerlig spekter er som en jevn regnbue av farger. Når lys passerer gjennom eller blir reflektert av et stoff, vises det som en kontinuerlig strøm av farger uten noen tomme områder i spekteret. Dette skjer når alle bølgelengder av lys er til stede, og det er ingen spesifikke fargebånd som mangler.
Hva er absorpsjonsspekter
Når lys passerer gjennom et stoff, absorberer det noen bestemte farger av lys. Disse manglende fargene vises som mørke linjer i spekteret og avslører hvilke stoffer som er til stede og hvordan de absorberer lys.
Hva er ionisering og ioniserende stråling, og hvilken typer stråling er ioniserende
Ionisering er prosessen der atomer eller molekyler mister eller får elektroner, og dermed blir til ioner med en elektrisk ladning.
Ioniserende stråling er en stråling som har nok kraft til å fjerne elektroner fra atomer eller molekyler.
Noen typer elektromagnetisk (EM) stråling som er ioniserende som: gammastråler og røntgenstråler. I tillegg til EM-stråling, er alfa- og betastråling også former for ioniserende stråling.
Hva er radioaktiv stråling, og hva er bekgrunnen for at et stoff sender ut radioaktiv stråling?
Et radioaktivt stoff er et stoff som sender ut radioaktiv stråling, og de vanligste typene er alfa-, beta- og gammastråling. Disse strålingene kan være ioniserende, noe som betyr at de har nok energi til å forårsake ionisering av atomer eller molekyler de kommer i kontakt med.
Radioaktiv stråling oppstår når atomkjerner er ustabile og søker stabilitet. Dette kan skje når kjernen har for mange eller for få nøytroner i forhold til antallet protoner. For å oppnå stabilitet sender de ut partikler eller elektromagnetisk stråling. Dette utslippet av partikler eller stråling kalles radioaktiv nedbrytning.
Hva er rollen til isotoper av et grunnstoff
Isotoper av et grunnstoff er en variant av et grunnstoff med samme antall protoner men like mange nøytroner. Ustabile isotoper er radiaktive. Isotoper spiller derfor en viktig rolle i forståelsen av hvorfor noen stoffer er radioaktive og andre ikke.
Hva er alfa og beta stråling?
Alfastråling og betastråling er to typer partikkelstrålinger som slipper ut av partikler fra atomkjerner.
Alfastråling: Ved alfastråling sender atomkjernen ut en alfa-partikkel, som består av to protoner og to nøytroner, og kalles en heliumkjerne. Har ikke lang rekkevidde, kan stoppes med et ark.
Betastråling: Et nøytron i kjernen omdannes til et proton og et elektron.Får et mer proton i kjernen. Elektronet skytes ut og er selve betastrålingen. Trenger tykkere materiale for å stoppe den.
