Diverse begreper Flashcards
Derivat - kjemi
Kjemi/ organisk kjemi
Inne kjemi er derivat en kjemisk forbindelse som kan fremstilles av en annen forbindelse på bestemte måter.
Mer presist: en kjemisk forbindelse er et derivat av en annen når den formelt kan avledes av denne ved at visse atomer (især hydrogen) eller atomgrupper (f.eks. hydroksyl, OH) blir byttet ut med andre.
Fremstilling av derivater har stor betydning i syntetisk og analytisk organisk kjemi.
Både kloreddiksyre (CH2^ClCOOH) og acetylklorid (CH3^COCl) er derivater av eddiksyre (^er tegn for ned, ikke opp).
Kjemi
Kjemi er læren om stoffer, hvordan de kan fremstilles, hvilke egenskaper de har og hvordan de reagerer med hverandre. Som skole- og forskningsfag har kjemien tradisjoner fra slutten av 1700-tallet.
Etymologi: gresk khymeia, ‘helle’
Inndeling av kjemifaget:
Faget ble tidligere delt i organisk og uorganisk kjemi. Senere nye tilskudd:
- Organisk kjemi (mye til felles med biokjemi og molekylær biologi)
- Uorganisk kjemi (grenser til geologi/mineralogi)
Fysikalsk kjemi (mye til felles med fysikk)
- Kvantekjemi (her beregnes strukturen og egenskapene til stoffene)
Kjemisk forbindelse
Kjemi
En kjemisk forbindelse er et stoff som består av to eller flere grunnstoffer som er bundet sammen med kjemiske bindinger.
Kjemiske bindinger
Kjemi
Kjemiske bindinger kalles tiltrekningen mellom naboatomene i molekyler og mellom ioer i salter. Den kalles ionebinding i salter, kovalent binding i molekyler og metallbinding i metaller.
I tillegg kommer tre typer svake bindinge mellom molekyler: hydrogenbinding, diplo-diplobinding og van der Waals bidning.
To enkle modeller (skala):
Bindingsforholdene i ikke for store molekyler kan beregnes ganske nøyaktig, men resultatene er lite anskuelig (se kvantekjemi). I stede brukes to enkle modeller: 1) kovalent binding (også kalt elektronparbinding); og 2) ionebinding.
Disse to typene er ytterpunkter, slik at bindingen i en besemt forbindelse AB vil avhenge av forskjellen i elektronegativtet mellom A og B. Er forskjellen stor, er bindingen tilnærmet ionisk; er forskjellen liten, er bindingen kovalent.
Elektronfordelingen i metaller er spesiell.
Ionebinding
Kjemi
Kjemisk binding mellom ioner i salter.
Kjemisk binding mellom to ioner med motsatt ladning..
Kovalent binding
Kjemi
Kalles også elektronparbinding.
Kjemisk binding mellom naboatomer i molekyler som skyldes deling av et elektronpar mellom de to atomene i molekylet.
Polar kovalent binding
En kjemisk binding mellom to atomer som ikke har samme elektronegativitet.
Metallbinding
Kjemi/ uorganisk kjemi
Kjemisk binding mellom metallatomer i metaller, legeringer og intermetalliske forbindelser.
Oppstår mellom atomer med lav elektronegativitet.
Skriv mer.
Hydrogenbinding
Kjemi
Svak binding mellom molekyler.
Dannes mellom et hydrogenatom på et elektronegativt atom og et ledig elektronpar i et annet elektronegativt atom. F.eks: -OH—:O-
Eks:
- is og vann: hydrogenbindinger mellom nabovannmolekylene.
- I DNA er det hydrogenbindinger mellom baseparene.
- Viktig i proteiner.
Dipol-dipolbinding
Kjemi
Svak binding mellom molekyler.
Bindingen skyldes tiltrekning mellom to molekyler som begge har et permanent elektrisk dipolmoment.
HCl-molekylet er et eks på et molekyl med dipol-dipolbinding.
van der Waals binding
Kjemi
Svak binding mellom molekyler.
En type binding mellom to molekyler som er upolarre, dvs at de ikke er dipolmolekyler.
Salter
Kjemi/ uorganisk kjemi
Salter er kjemiske forbindelser som er bygget opp av ioner.
Salter har i alminnelighet høyt smeltepunkt og kokepunkt.
Ion
Kjemi/ fysikalsk kjemi
Etymologi: av gresk presens partisipp ‘vandrende’, av ienai ‘gå, vandre’.
Et ion er et atom eller en gruppe atomer som ha tatt opp eller avgitt ett eller flere elektroner. Et ion har dermed alltid en elektrisk ladning, enten negativ eller positiv.
ANIONER - ioner med negativ elektrisk ladning
KATIONER - positivt ladete ioner.
KOMPLEKSION - består av et ladet sentralatom omgitt av molekyler eller ioner (ligander), som oftest fire eller seks. Finnes også med flere sentralatomer.
Metall
Et grunnstoff eller en legering av to eller flere grunnstoffer som i ren tilstand leder elektristitet og varme og har karakteritisk metallglans.
Vi deler grunnstoffene i metaller, halvmetaller og ikke-metaller.
Kjemiske forbindelser: metaller danner kjemiske forbindelser både med andre metaller og ikke-metaller. Til forbindelser med ikke-metaller hører oksider, sulfider, hydrider, karbider, nitrider og alle salter.
Forbindelser som metaller danner seg imellom, kalles intermetalliske forbindelser eller faster.
Hydroksyl
Kjemi/ uorganisk kjemi
En atomgruppe. OH, altså ett oksygenatom og ett hydrogenatom, når gruppen er en del av et molekyl som substituent for hydrogen.
Hydroksyl kan også forekomme fritt, som et radikal.
Atomgruppen er uladet.
