Cellebiologi Flashcards
Eukaryote celler
Cellebiologi
Etymologi: gresk eu-, ‘god’, karyon ‘kjerne’
Betyr “Kjerneholdig”.
Tre hoveddeler: cellemembran, cytoplasma (med cellekjerne) og organeller.
Eukryote celler har en cellekjerne avgrenset av en membran. Inni cellekjernen ligger cellens arvestoff (DNA) samlet.
Er encellete eller flercellete organismer med kjerneholdige celler. Plante- og dyreceller er eks på eukoryote celler.
—
En del eukaryote organismer kan leve hele sitt liv som en enkelt celle. Disse kalles fo protistes og er en stor gruppe organismer som omfatter encellede alger protozoer og noen sopper.
De fleste eukaryote celler lever allikevel i tett kontakt med hverandre og danner organer og vev i støre flercellede organismer. Alle planter og dyr, og mange sopper og alger, er eukaryote organismer.
Cellene blir ulike gjennom celledifferensiering. Oganeller er strukturer inne i cellen som har ulike funksjoner.
Prokaryote celler
Cellebiologi
Etymologi: gresk pro, ‘før’ og karyon, ‘kjerne’.
Celle uten cellekjerne, og hvor arvestoffet (DNA) flyter fritt i cytoplasma (cytosol)
Eks: bakterier er encellede organismer som mangler cellekjerne.
De fleste levende organismer på jorden er prokaryote. Prokaryote organismer deles i to riker:
- Bakterier - int’l navnet Eubacteria
- Erkebakterier - int’l navn: Archaebacteria
Disse to typene prokaryoter er så forskjellige at de bekler hver sitt av de tre systematiske domene som de levende organismene fordeles på, hhv Bacteria og Archea.
—-
Prokaryote organismer, eller bakterier, har en veldig enkel oppbygning. Bakteriene har arvematerialet sitt liggende løst i cytosol. Disse cellene lever hele sitt liv som en encellet organisme. Bakteriene kan alikevel leve i tett kontakt med andre bakterier og sender ofte signaler til hverandre og er svært villige til å dele genetisk materiale. Denne delingskulturen mellom bakterier spiller en viktig rolle når gener for antibiotikaresistens spres mellom bakterier.
Eukaroyote vs prokaryote celler
Prokaryote = 'før kjerne' - DNA flyter fritt i cytoplasma Eukaryote = 'god kjerne' - DNA beskyttet i cellekjernen. av en membran.
Prokaryote: bakterier
Eukaryote: plante- og dyreceller, sopp og alger.
Dyreceller vs planteceller
Har en rekke kjennetegn som er felles:
- Cellemembran
- Cellekjerne med arvestoff i form av DNA
- Mitokondrier som driver celleånding
Strukturer vi finner i dyreceller, men ikke i planteceller er:
- Lysosomer (membranblærer. Bryter ned næringsstoff)
- Sentrioler (strukturer som er viktige i celledeling)
- Flageller (finnes også hos noen plantespermier)
Strukturer vi finner i planteceller, men ikke i dyreceller:
- Vakuole (stor membranblære. Lagrer+bryter ned næringsstoffer)
- Cellevegg (stiver opp og gir støtte til cellen)
- Kloroplast (driver fotosyntese)
- Plasmodesmata (kanaler som kan gå mellom cellene)
—
Begge celletypene har de samme 14 komponentene, mens planteceller har fire ekstra komponenter:
1 - Kjernelegemet (nucleolus) 2 - Cellekjerne 3 - Ribosom 4 - Mitokondrium 5 - Vestikkel 6 - Sentrioler 7 - Cellemembran 8 - Cytoskjelett 9 - Galgiapparat 10 - Vakuole 11 - Cytosol 12 - Lysosom 13 - Glatt endoplasmatisk nettverk (glatt ER) 14 - Ru endoplasmatisk nettverk (ru ER)
1 - Kloroplast
2 - Plastider
3 - Cellevegg
4 - Plasmodesma
Dyreceller
Den minste bestanddelen i vev hos organismer i dyreriket. Avgrenset fra omgivelsene av cellemembran da dyreceller ikke har cellevegg.
Verdt å nevne at i mange vev er det en substans mellom cellene som spiller en viktig rolle: intercellularsubstansen.
1 - Kjernelegemet (nucleolus) 2 - Cellekjerne 3 - Ribosom 4 - Mitokondrium 5 - Vestikkel 6 - Sentrioler 7 - Cellemembran 8 - Cytoskjelett 9 - Galgiapparat 10 - Vakuole 11 - Cytosol 12 - Lysosom 13 - Glatt endoplasmatisk nettverk (glatt ER) 14 - Ru endoplasmatisk nettverk (ru ER)
Verdt å nevne at i mange vev er det en substans mellom cellene som spiller en viktig rolle: intercellularsubstansen.
Noen typer dyreceller:
- Epitelceller
- Bindevevceller
- Bruskceller
- Benceller
- Muskelceller
- Nerveceller (nevron)
- Kjertelceller
- Sanseceller
Planteceller
Forskjellige fra dyreceller ved at de er omgitt av en cellevegg bestående av cellulose, hemicellulose og pektin.
1 - Kjernelegemet (nucleolus) 2 - Cellekjerne 3 - Ribosom 4 - Mitokondrium 5 - Vestikkel 6 - Sentrioler 7 - Cellemembran 8 - Cytoskjelett 9 - Galgiapparat 10 - Vakuole 11 - Cytosol 12 - Lysosom 13 - Glatt endoplasmatisk nettverk (glatt ER) 14 - Ru endoplasmatisk nettverk (ru ER) 15 - Kloroplast 16 - Plastider 17 - Cellevegg 18 - Plasmodesma
Planteceller danner cellevev og deles inn i kategoriene
- Hudvev (epidermisceller; korkceller)
- Grunnvev, inkl styrkevev (parenkymceller)
- Styrkevev (kolenkymceller, sklerenkymceller)
- Ledningsvev (trakeider, vedrørselementer, silrørselementer)
Plantecellene blir dannet fra celledelinger i meristemer (primært eller sekundært)
Arker
En gruppe organismer som regnes som en mellomting mellom prokaryote og eukaryote celler. Finner dem ofte i mer ekstreme miljøer, f.eks. i varme kilder eller i veldig salte miljøer.
Celle
Den minste enheten for liv. Alle organismer er bygget opp av enten én eller flere celler.
Etymologi: latin: ‘lite kammer’
Kan deles inn i 3:
- Celler uten kjerne (prokaryote)
- Celler med kjerne (eukaryote)
- Mellomting (arker)
Grunnleggende fellestrekk for alle celler:
- Innh arvemateriale i form av DNA
- Har evnen til å danne nye celler gjennom celledeling
- Har metabolisme og kan omdanne sukker, proteiner og fett til energi i form av ATP
- Kan lage sine egne proteiner basert på info i arvematerialet
- Kan kommunisere med omgivelsene og respondere på endringer i miljø
- Kan ta opp næring fra omgivelsene og kvitte seg med avfallsstoffer
Organelle
Cellebiologi/ cellestruktur
Etymologi: av itl, diminutiv av organ.
Organeller er strukturer inne i cellen som er atskilt fra cytosol ved en cellemembran. Eks: mitokondrier og kloroplast.
Noen inkl cellekjernen blant organellene. Dette er imidlertid ulogisk, ettersom kjernens indre har forbindelse med cytoplasma gjennom kjerneporer. Kjernehysteret, som henger sammen med endoplasmatisk retikulum, er derimot en organell i moderne cellebiologisk forstand. Det samme er miktokondrier og golgiapparatet.
Tidligere ble ordet organell brukt om strukturer i cellen som er synlige ved lysmikroskopi, og med antatt spesiell funksjonell aktivitet i cellen.
DNA i mitokondriene og kloroplatestene
Er litt forskjellig fra DNA i cellenekjernen. Det er sikrleformet, og ikke trådformet.
Genene i mitokondriene og kloroplastene er stort sett oppskrifter på molekyler som er spesielt viktige for funksjonen til nettopp mitokndrier og kloroplaster.
Kloroplaster
Er små strukturer i cellene hos planter og alger hvor fotosyntensen foregår. Kloroplastene har sitt eget DNA som kan være ringformet, lieært eller forgreiet. Hver kloroplast kan ha 10-200 slike DNA-molekyler.
Fotosyntese
Prosess som omdanner sollys til sukker (karbohydrater) og oksygen.
Foregår i kloroplaster (små strukturer) i planteceller.
Mitokondrier
Små energistasjoner.
Strutkure i dyre- og planteceller hvor det produseres energi cellene bruker til sine gjøremål. Energien kalles ATP (adenosin trifosfat) og produseres på bestemte steder på den indre membranen (de såkalte F0- og F1-kompleksene) som er sammensetninger av proteiner.
Har en ringformet DNA-tråd med gener som er viktig for denne produksjonen.
Basepar
Celle- og molekylærbiologi
Innen biokjemi og genetikk er basepar et par av de sammenkoblede nitrogenbaser (“bokstavene”) som hører til hver sin tråd i dobbelttrådet DNA.
Basene er nitrogenbaser, og er bundet til hverandre med hydrogenbindinger i deoksyribonukleinsyre (DNA)-dobbel-heliksen.
A-T
G-C
Nitrogenbase
Cellebiologi/ molekyler
Nitrogenbase er en nitogenholdig, organisk forbindelse som er et derivat av purin eller pyrimidin.
DNA
DNA (deoksyribonukleinsyre)
Arvestoff. Finnes i alle cellekjerner. DNA er et kjemisk stoff, en nukleinsyre, som består av store molekyler. Omfatter “oppskriften” på hele organismen. Form som en lang, spiralformet dobbelttråd hvor genene ligger etter hverandre på rekke. Disse trådene er pakket tett sammen i kromosomer.
Har to hovedfunksjoner:
1) GENER: DNA inneholder oppskrifter som bestemmer hvordan organismen skal se ut og fungere. Disse oppskriftene kalles gener.
2) REPRODUKSJON: DNA kalles arvestoff fordi disse oppskriftene videreføres (aves) fra en generasjon til en neste. Alt DNA må kopiere seg selv når nye celler dannes ved celledeling. Selve DNA-kopieringen kalles DNA-replikasjon.
DNA-molekylet:
Ligner en tuastige der “stigebenene” som går langs, består av sukker og fosfat, mens trinnene i stigen består av organiske stoffer som kalles nitrogenbaser (adenin,, cytesin, guanin og tymin).
Den genetiske koden:
Nitrogenbasene, “trinnene”. Kodesystemet, rekkefølgen og utvalget av de fire nitrogenbasene i et gen bestemmer hvilke aminosyrer som skal danne proteinet. Likt for alle oganismer.
Genomet
En organismes samlede DNA kalles genomet. Hver celle i en organisme inneholder de samme oppskriftene, men ikke alle kommer til uttrykk i hver celle.
Kromosom
Genetikk. Bøker med oppskrifter.
Er strukturer som rommer genene (arveanleggene).
Genene ligger etter hverandre på rekke og rad på kromosomene. Gener er oppskrifter, og kromosomene kan sammenlignes med bøker som inneholder mange oppskrifter. Mennesker har vanligvis 46 kromosomer.
Kromosomene oppbevares inne i cellekjernen i cellen, bortsett fra i bakterier der ligger kromosomene fritt i cellerommet.
FORM OG ANTALL
I dyr, planter og sopp: kromosomer form som staver.
Bakterier: kromosomene form som en sirkel.
Antallet kromosomer forskjellig fra art til art og det har lite å gjøre med hvor kompleks organismen er.
Opptrer to og to i par. Mennesker har 23 par kromosomer - to sett - altså 46 kromosomer totalt.
Alle parene består av to identiske kromosomer, bortsett fra ett par som er kjønnskromosomene. (Unntak: noen arter er også kjønnskromosomene like).
Y-kromosom
Genetikk
Allison (kjønnskromosom)
Kjønnskromosom som bare finnes hos hanner av ulike typer dyr og planter. Det opptrer i par sammen med x-kromosomet. Finner også Y-kromosom hos bananfluer og andre insektarter, nebbdyr, en del fiskearter og krypdyr. Og mange blomsterplanter har det.
Generelt sett er det få gener på dette kromosomet ift andre kromosomer, men antallet varerer fra art til art.
X-kromosom
Genetikk
Allison (kjønnskromosom)
Et kjønnskromosom som finnes både hos hunner og hanner av mange typer dyr og noen planter og er med på å bestemme om et individ skal bli en hann eller hunn.
Autosomer
Genetikk
Et hvilket so helst kromosom i en oganisme som ikke er et kjønnskromosom (allosom)
Proteinsyntesen - produksjonsrekken
Prosess der nye proteiner dannes. Dette skjer i cellen, hvor ulike aminosyrer settes sammen til en kjede, i en bestemt rekkefølge, etter oppskrift fra genene.
1) Starter i cellekjernen, hvor genet kopieres fra DNA til mRNA.
2) Den ferdige MDNA-tråden går fra cellekjernen og ut i cellens cytoplasma.
3) mRNA-tråden fester seg til et ribosom.
4) Aminosyrer kjedes sammen til et protein. Det er tRNA (transfer-RNA) som henter aminosyrer til ribosomet. Hver bit med tRNA gjenkjenner en bestemt triplett på mRNA og binder seg til den aminosyren som hører til denne tripletten. Dermed festes aminosyrene på riktig sted.
1) SIGNAL: Når cellen trenger nye proteiner, sendes et signal om dette til cellekjernen;
2) KOPI AV GEN (transkripsjon): I cellekjernen kopieres (transkripsjon) av et gen (en oppskrift) - den delen av DNA-tråden som koder for et bestemt protein. Den ferdige kopien kalles mRNA (budbringer RNA);
3) UT TIL CYTOPLASMA (mRA vandrer): Den ferdige mRNA-tråden går fra cellekjernen og ut i cytoplasma. Der fester mRNA-tråden seg til et ribosom.
4) PRODUKSJON (translasjon): Ribosomene lager proteinet. Det skjer ved at tRNA (transfer-RNA) leser av den genetiske koden i mRNA og kobler aminosyrene til hverandre i riktig rekkefølge.
5) PROTEIN TRANSPORTERES: ut til de ulike stedene i cellen, eller ut av cellen.
Gen
Oppskrift for egenskaper hos levende organismer. “Gener koder for egenskaper”.
Gener har hver sin avgrensede plass på DNA-tråden (plassen kalles et lokus) og er plassert på kromosmer (oppskriftsbøker) inne i cellen.
tRNA
Molekyler. Proteinsyntese.
Transfer-RNA. Transport-RNA
Bidrar i proteinsyntese. Ved translasjon.
61 ulike tRNA. De gjenkjenner de forskjellige triplettene i mRNA (ordene i den genetiske koden) i og fester på korrekt aminosyre.
Oppgave: hente aminosyrer i cytoplasmaet og levere riktig aminosyrer til ribosomet etter hvert som ribosomet “leser” oppskriften på mRNA:
tRNA er spesialister som kan hente en type aminosye, og har et bindingssete av tre nitrogenbaser (antikodon) som passer til bestemte koder på mRNA.
Korte RNA-molekyler som brukes i proteinsyntesen. RNA-segmentene i tRNA består av om lag 80 baser (nukleotider). I den ene enden av tRNA-molekylene er det en sekvens på tre basepar, antikodon, som må passe til den tilsvarende (komplementære) sekvensen på mRNA under proteinsyntesen på ribosomet. I den andre enden av tRNA er det festet en aminosyre.
