Daniel Stern Flashcards
Selvet
Følelsene, tankene og inntrykk som barnet møter i samspill med andre.
-Erfaringene barnet gjør seg.
Grytende selv
En fornemmelse av å være i “nåværende øyeblikk” -å oppleve seg selv som levende, med mentale handlinger som følges av signaler fra kroppen.
En «primær bevissthet» som gjør dette mulig å oppdage gryende selv.
EKS: Akkurat i det barnet finner noe som vekker oppmerksomheten/interessen deres en stor rød ball midt på gulvet -dette vekker signaler i kroppen til barnet.
kan skje mellom 1-10 sekund.
Det intensjonelle objekt
Noe barnet syns virker interessant, legger merke til, eller strekker seg mot (ytre eller indre) (signaler fra kroppen om at barnet vil ha mat, søvn), opplevelsen av å være levende, bevissthet gjennom det å være bevisst sin egen selvoppfatning, innholdet kan være hva som helst.
EKS: Signaler fra kroppen om at barnet vil ha mat, søvn.
Kjerneselv
Kjerne i seg selv som er meg, min kropp.
Selv-agens (handling)
Selv-koherens (sammenheng)
Selv-kontinuitet (den samme over tid)
EKS: Barnet oppdager at det skriker, smiler (handling), og at det må bruke henda for å få flasken opp til munnen, og helle den litt oppover for å få veske ut (sammenheng), og gjør det de erfarer om og om igjen (den samme over tid).
Kjerneselvets innsikt
- Hendelser kan forutsees.
- Det er trøst å få
- Det finnes et sentrum i meg.
- Det finnes et annet menneske.
- Vi kan ha kontakt.
Å styrke barns selvfølelse innenfor rommet til kjerneselvet handler om å bekrefte barnet som det barnet er, det barnet kan, det barnet vil være. Gi barnets handlinger tilbake til barnet.
Eks: hvis barnet viser glede, viser kommunikasjonspartneren glede tilbake til barnet.
Kjerneselv sammen med en annen
- Selv med en selvregulerende annen (støtte til å finne roen når barnet skal sove)
- Barnet får hjelp til å utvikle kjerneselvet på egenhånd (at barnet klarer å roe seg selv ned når det skal sove, ved å ha erfart dette fra omsorgspersonene).
- Selv i resonans med en annen (opplever noe sammen med noen andre- klang om at vi gjør noe sammen)
Selv i nærvær av en annen -primær intersubjektivitet.
Intersubjektivt selv
Felles oppmerksomhet -felles oppmerksomhet mot samme gjenstand.
EKS: Barnet kan vise oppmerksomhet ved å f eks gi en leke.
Opptatt av samme gjenstand/ting.
Felles intensjoner (finne på ting sammen)
Dele en opplevelse (sammen med noen, utforske noe sammen).
Det intersubjektive selvets innsikt
- Jeg har egen vilje
- Andre har også en vilje
- Vi kan dele tanker med hverandre.
- Jeg kan bli forstått.
Verbalt selv
Handler om språket- her kan barnet begynne å sette ord på ting. Utvidelse av forståelsen av seg selv og verden. Hvis språket begrenses er det mye som ikke kan settes ord på.
Narrativt selv
Evnen til å lagre og beskrive opplevelser og hendelser (opplevelse barnet klarer å fortelle videre).
Man forteller om seg selv, og blir fortalt om seg selv, og man er viklet inn i familiens og kulturens fortellinger (områder man bor på, hva barna kjenner til, noe som har skjedd innenfor familien).
Fortellingene blir små byggesteiner i vår selvoppfatning.
Vitalitetsaffekter
Subjektive opplevelser -følelsene
Kroppslige signaler som kommer fra selvet. f.eks stigning og eksplosjon av sinne, eller en glede som kan starte med en klokking i kroppen, og som sprer seg ut til armer og ben. Denne vokser og utvikler seg.
EKS: Barnet gir uttrykk for en stemning (surmuling, dansing), stiger og synker i intensitet, og kan være positiv eller negativt ladd.
Som omsorgsperson er du nødt til å møte barna i deres følelser.
Affektinntonig
Imitasjon gjengir form -inntoning gjengir følelse.
EKS: Hvis barnet danser kan du som voksen vise at du har skjønt hva barnet gjør ved å klappe, synge eller lage lyder.
Man viser da gjennom sitt svar at man har skjønt hva barnet holder på med.
(Viser gjennom sitt svar at man har skjønt hva barnet holder å med).
Feilinntoning
Når det gjøres skjulte forsøk på å forandre spedbarnets atferd og opplevelse. Når spedbarnet beveger seg i retning av omsorgspersonens feilinntoning for å etablere en god overensstemmelse, har feilinntoningen vært vellykket med hensyn til å forandre spedbarnets opplevelse og atferd i den retningen omsorgspersonen ønsker. Hvis dette brukes overdrevent i bestemte opplevelser, kan dette skape usikkerhet om barnets opplevelse og vurdering av både dets og andres indre tilstander.
EKS: Hvis et barn leker med dukke, og mor går bort til barnet og viser interesse for dukken, men tar dukken fra barnet og gir barnet en bil i stedet for. Så er dette en feilinntoning.
Negativ inntoning
Når man prater nedlatende eller negativt mot/om et annet barn.
Sosial inntoning
Når barnet sender deg et blikk for om noe er greit eller ikke, fordi barnet ikke har språket til å spørre “er dette lov, mamma?”.
EKS: Hvis et barn vet at det gjør noe galt, så kan det sende et lurt og spørrende blikk til mor som sier “er dette lov?”.
Primær intersubjektivitet
Direkte kommunikasjon mellom barn og omsorgsperson, uten objekter. Ansikt til ansikt. Felles oppmerksomhet mot hverandre.
EKS: Mor lager forskjellige stemmer, blikk, tegn til barnet, og barnet svarer med å lage bevegelser eller lyder.
Sekundær intersubjektivitet
Utvikles i 7-9-månedersalderen. Kjennetegnes av at omsorgspersonen og barnet har en felles oppmerksomhet mot noe utenfor seg selv og er seg hverandres oppmerksomhet bevisst.
Oppmerksomheten mot et tredje objekt.
EKS: Mor og barn har fokus og kommuniserer rundt den samme røde bamsen.
Barnet er nødt til å ha utviklet sitt intersubjektive selv.
