Chapter 6- Formering hos Planter Flashcards

0
Q

Hvem var de første planteorganismene med klorofyll?

A

De første planeliknende organismene med klorofyll var vannlevende alger.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
1
Q

Hvilken utvikling har plantelivet på jorda gjennomgått?

A

Plantelivet på jorda har gjennomgått en utvikling fra liv i vann til liv på jorda.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hvor gammel er de eldste prokaryote fossilene?

A

Trolig mer enn 3.8 milliarder år gammel.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hvor kan de første organismene ha oppstått?

A

I vann eller muligens på havstrender med gunstig tilgang på næringsstoffer av berggrunn og tidevann.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Når begynte det å utvikle seg flercellede organismer i vann?

A

For rundt 600 millioner år siden. Det var fortsatt bakterier på land.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hvordan har overgangen fra vannplanter til landplanter trolig vært?

A

Fra protister i havet med fotosyntese til protister i ferskvann som vokser i grunt vann eller delvis over til helt og holdent land.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hvilke tilpasninger krevde overgangen?

A

Tilpasninger til vanntap og tyngdekraft

  • utvikling av kutikula som hindrer fordamning
  • liten
  • ledningsvev til transport
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hvilke tilpasninger var nødvendig med en slik overgang?

A

Tilpasninger til tyngdekraften og vanntap

  • liten
  • utvikling av kutikula
  • ledningsvev til transport av stoffer
  • frø innpakket i en frøhvite
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hvor mange plantearter finnes det på jorden?

A

Rundt 300000 plantearter finnes på jorden

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hvor mange av planteartene er moser, karspore og frøplanter?

A

Moser- 19000
Karspore- 13000
Frøplanter- resten

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva er spesielt med moser?

A

Ingen ledningsvev eller røtter. De er absorberende og vannet trekker seg inn passivt

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva er spesielt med karsporeplanter?

A

De er avhengige av vann og har derfor ledningsvev med vedrør og silrør. De formerer seg med sporer. Vi finner også stengel, blad og rotsystem.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hvilken klasser deles karspore planter i?

A

Bregner, sneller og kråkefot

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hvor finner vi nakenfrøplanter i Norge?

A

Fra bartrær:

- gran, Einer, furu, barlind.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hvor mange arter nakenfrøplanter finnes det?

A

700

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hvilke to undergrupper deler vi dekkfrøbladet inn i og hva karaktiserer hver av dem?

A
  • enfrøbladet:
    • knipperot
    • ett frøblad
    • parallele nerver
    • spredt ledningsvev
    • 3 eller 6 blomsterblad
  • to frø bladet
    • pelerot
    • håndnerver
    • organisert ledningsvev
    • 4 eller 5 blomsterblad
    • 2 eller flere frøblad.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Nevn fordeler og ulemper ved kjønnet formering

A
  • genetisk variasjon -> bedre tilpasning til miljø
  • ødelegger allerede god tilpasning
  • energikrevende
  • noen pollen treffer ikke riktig arr
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Nevn ulike former for ulønnet formering

A
  • avlegger
  • yngleknopper
  • apomiksis - > frø uten befruktning. Blir dannet en kime med frø fra diploidcelle i fruktknuten.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hvordan fungerer generasjonsveksling hos planter?

A
  1. Kjønnsplanter danner kjønnsceller ved mitose
  2. Kjønnsceller smelter sammen til en zygote
  3. Zygoten utvikler seg til en sporegenerasjon som er diploid.
  4. Den diploide sporegenerasjonen deler seg til en haploid kjønnsgenerasjon ved meiose.
19
Q

Hva er generasjonsveksling?

A

En veksling mellom en haploid sporegenerasjon og en diploid kjønnsgenerasjon.

20
Q

Hvorfor blir algene nevnt sammen med plantene til tross for at de er protister?

A

de har en del likhetstrekk med planter. De har klorofyll og fotosyntese. De har også kjønnet formering med isomorf generasjonsveksling.

21
Q

Hvordan foregår generasjonsveksling hos sjøsalat?

A
  1. Kjønnsplante danner kjønnsceller ved meiose. De har flageller
  2. Det er to typer. + og - (n)
  3. De smelter sammen og danner en zygote som er 2n.
  4. Zygoten utvikler seg så til en sporeplante som er 2n og utvikles hulrom
  5. Det dannes sporer i hulrommene med 4 flageller og disse går sammen og danner kjønnsplanter.
22
Q

Hvordan får moser tak i næring?

A

Fra regnvatn og oppløyste mineraler i vann på ballen. Små rotlignende hår fester mosene på bakken.

23
Q

Hvilken type generasjons veksling foregår hos mosene?

A

Heteromorf generasjonsveksling hvor kjønnsplanten og sporeplanten er ulik.

24
Q

Hvordan fungerer generasjonsvekslingen hos moser?

A
  1. Sporer blir spredt ut og spirer til kjønnsplanter (n)
  2. Kjønnsplanter er både hannlig og hunnlig og er haploide. De danner kjønnsceller med mitose.
  3. Kjønnscellene smelter sammen til en zygote som er 2n. den sitter fast på kjønnsplanten. Sporeplanten har ikke fotosyntese eller klorofyll. Avhengig av kjønnsplante.
  4. I sporehuset som er på toppen av sporeplanten, finner vi sporer som gir opphav til kjønnsplanter.
25
Q

Hva kjennetegner karsporeplanter?

A

De vokser på tørrere steder enn feks moser. De har vanntett kutikula, ledningssystem som frakter vann med oppløste mineraler og spalteåpnonger i bladet hvor gassutveksling foregår.

26
Q

Hvilken type generasjonsveksling har karsporeplanter?

A

Generasjonsveksling hvor kjønnsplanten og sporeplanten er svære ulik i både form og farge.

27
Q

Hvordan foregår formering hos karsporeplanter?

A
  1. Sporer dannes ved meiose som kan leve i flere år
  2. Dersom gunstig sted vokser disse til en kjønnsplante som er hjerteformet. Denne har sædgjemmer og eggjemmer som ved mitose gir sædceller og eggceller.
  3. De modnes til forskjellige tider for å hindre selvbefruktning.
  4. Sædcellen svømmer ved hjelp av flageller til eggcellen
  5. dette blir til en zygote som vokser til sporeplante som sitter fast på kjønnsplante. Denne dør etterhvert.
28
Q

Når utviklet Frøplantene frø?

A

360 millioner år siden.

29
Q

Hvilke tilpasninger fikk Frøplantene?

A
  • tykk kutikula
  • innsunkne spalteåpninger hvor CO2 og O2 blir tatt opp og slippet ut.
  • pollen og frø.
30
Q

Hva er forskjell på fruktemne og frøemne?

A

Frøemne er hvor eggcellene blir dannet hos dekkfrøplanter

Fruktemne er en lukket beholder hvor frøemnet sitter

31
Q

Hvordan skiller Frøplantene fra andre planter?

A

De utvikler frø og er ikke avhengige av vann ved befruktning.

32
Q

Hvordan kan pollen og frø spres?

A
  • vind
  • vann
  • insekter
  • klær og pels
  • flyte på vann
  • vind
33
Q

Hvordan er en blomst bygget opp?

A

Ytterst har vi begerblad som oftest er grønn. Innenfor har vi kronblad som har variasjon i form og farge. Begge disse er sterile. Innenfor der igjen finner vi de fertile delene. Vi har pollenbærere med pollenknapper. I tillegg har vi arr hvor insekter lander. Vi har griffelen lenger nede og tilslutt fruktknuten med frøemnet.

34
Q

Hvordan vet vi om blomster er enkjønnet eller to kjønnet?

A

En kjønnet: innholder bare fruktemner eller pollenbærer

To kjønnet: inneholder både pollenbærer, fruktknute.

35
Q

Hva skjer i pollenknappene?

A

Det blir ved meiose produsert haploide sporer som kalles pollen. Arret i hunnblomsten er landingsplass for pollenet som spirer etter det har festet seg. Fra pollenet vokser det et slengt rør som kalles pollen slange og inni dannes to sædceller. Den vokser ned gjennom grifrel og inn i fruktknute

36
Q

Hva skjer i fruktknuten?

A

Den består av 1 eller flere frøemner omgitt av frøemnehinner. En diploid celle i frøemnet deler seg ved meiose. Det blir danner 4 celler. 3 dør og 1 blir utviklet til haploid kimsekk
Etter flere mitoser blir det danner 8 haploide kjerner. 5 dør og 2 går sammen til diploid sentralkjerne. En blir eggcelle.

37
Q

Hvordan foregår befruktningen hos Frøplantene?

A

Pollenslangen vokser helt ned til frøemner og inn i kimsekken. De to sædcellene blir frigjort og det skjer en dobbelbefruktning. Sentralkjernen og eggcellen blir befruktet. Sentralkjernen som nå er 3n blir oppslagsnæring for kimen. Zygoten som er 2n utvikler seg til et plantefoster eller kime.

38
Q

Kan en plante ha flere fruktknuter og frøemner?

A

Ja, men bare en eggcelle.

39
Q

Hvordan er nakenfrøplanter bygget opp? Hvordan fungerer da befruktningen?

A

De mangler arr, griffel, og fruktknute. Eggcellene ligger fritt. Det skilles en væskedråpe som fanger opp pollenet. Det spirer og det vokser ut pollenrør med to sædceller.

40
Q

Hvilken tilpasning til pollinering er sentrale for blomster?

A

Tilpasning av blomsterfarge, lukt og form er tilpasset måten pollenet blir transportert på. Det er nødvendig feks at de riktige insektene kommer til riktig tid. Det blir ingen befruktning eller frø ellers. Insekter får nektar i gjengjeld.

41
Q

Hvordan er det hos primula?

A

De hindrer selvpollinering ved å ha to ulike type blomster. En med lang griffel og pollenbærer som sitter langt nede i blomsten. En med pollenbærere som sitter høyt i griffel. Kort + lang = fungerer.

42
Q

Nevn tilpasninger Til spredning

A
Lønn og gran -> frø med vinger
Eksplosiv
Kapsel som åpner seg gradvis med vinden
Fester seg på klær og dyr
Frukt har frø som kommer ut fint etter spising
Vann flyting
Frø med fallskjerm som feks løvetann
43
Q

Hvilken plante dominerer hos landplanter?

A

Sporeplanten. Den er mer synlig. Et eksempel er hos beregner hvor den driver fotosyntese.

44
Q

Hva har skjedd med landplanter?

A

Mindre avhengig av vann.

45
Q

Hva har dekkfrøplanter oppstått fra?

A

Nakenfrø lignende planter for 160 mill år siden. Utviklet fordeler