Betong

Question 1

Hva er betong sammensatt av?

Answer 1

70% tilslag (stein, grus, sand), 30% sementlim (sement, vann, tilsetningsstoff, tilsetningsmaterialer)
tilsetningsstoff og tilsetningsmaterialer utgjør normalt mellom 0-5%

Question 2

Hva mener vi med at sement er et hydraulisk bindemiddel?

Answer 2

At sement er et hydraulisk bindemiddel, vil si at det sammen med vann starter et kjemisk reaksjon som gir et fast og ikke vannløselig reaksjonsprodukt.

Question 3

Reaksjonen mellom sement og vann gir en reaksjonsmasse. Hvilke deler består denne reaksjonsmassen av, og hvilken innvirkning har hver av delene på den herdede betongen?

Answer 3

Reaksjonsmassen består av fastkrystaller (bidrar til fasthet, stivhet bestandighet) og løskrystaller (gjør betongen basisk) og gelporer

Question 4

Fersk betong er en blanding av bla. sement og vann. Hvor er det blitt av vannet når betongen er herdet?

Answer 4

Mesteparten av vannet reagerer med sement og blir til sementlimet gjennom prosessen kalt hydratasjon. Noe vann blir fysisk bundet til overflaten av reaksjonsproduktene (fastkrystaller og løskrystaller) som vann i gelporene. Resterende blir til overskuddsvann og vil danne et poresystem i sementlimet (kapillærporer).

Question 5

Hvilke faser går utviklingen av betongens fasthet gjennom?

Answer 5

Fersk fase - nedbryting av gips slik at hydratiseringen kan starte
Avbindingsfase (størkning) - varer frem til betongen har fått sin første fashet, og ikke lenger kan formes.
Herdefase - fasen der det meste av hydratisering, varme- og fasthetsutvikling foregår

Question 6

Hva styrer resulterende mengde av gel -og kontraksjonsporer i betongen?

Answer 6

Gel- og kontraksjonsporer er et resultat av at sementen hydratiserer. Det vil si at at V/C-tallet styrer volumet av gel- og kontraksjonsporer.

Question 7

Redegjør for hvordan betongens poremengde og porestruktur varierer med V/C-tallet.

Answer 7

Ved V/C-tall økende fra 0 og opp til ca 0,4 får vi økende mengde gel- og kontraksjonsporer. Er V/C-tallet større en 0,4, har vi mer vann enn det som er nødvendig for at sementen skal hydratisere. Når blandingen da herder, kan vann fordampe, og det dannes kapillærporer. Dvs. kapillærporene oppstår ved et V/C-tall på 0,4 og øker med økende V/C-tall.

Question 8

Hvilken økning i det totale porevolumet i den herdede sementpastaen får du om du øker V/C-tallet fra 0,4 til 0,6?

Answer 8

Porevolumet vil være ca 30% ved V/C 0,4 og øke til ca 45% ved V/C 0,6

Question 9

Hva menes med den ferske betongens effektive vanninnhold?

Answer 9

Effektivt vanninnhold i betong er den totale vannmengden i betong fratrukket det som er absorbert av tilslaget (til det punktet tilslaget er vått og overflatetørt).

Question 10

Fra hvilke 2 hovedforekomster produseres det tilslag til

betongformål?

Answer 10

Naturlig tilslag og knust tilslag

Question 11

Hvilken standard skal oppfylles for at tilslaget skal være lovlig å benyttes i betong?

Answer 11

NS-EN 12620 tilslag til betong

Question 12

Hva menes med tilslagets finstoff?

Answer 12

Finstoff er definert som partikler < 0,063 mm. I følge standarden

Question 13

Hva menes med begrepet tungt tilslag?

Answer 13

Tungt tilslag er masse med høy densitet.

Densitet i tørr tilstand større eller lik 3000 kg/m^3

Question 14

Hvilke siktesatser inngår i et ISO standard sett?

Answer 14

63mm, 31,5mm, 16mm, 8mm, 4mm, 2mm, 1mm, 0,5mm, 0,25mm, 0,125mm, 0,063mm (ca halvering mellom hvert sikt)

Question 15

Hva er typisk egenskap for tilslag som viser partikkelsprang ved
sikteanalyse?

Answer 15

Større mellomrom mellom tilslagskornene. Dette kan føre til svakere betong.

Tilslaget har høyt hulromsvolum.

Question 16

Hvilken kategori G gjelder som graderingskrav for fint tilslag?

Answer 16

Gf85

Question 17

Forklar hvorfor kapillærporemengden i herdet sementpasta øker fra 0 ved v/c ca 0,4 også øker med økende v/c!

Answer 17

Ved lavere v/c enn 0,4 medgår i prinsippet alt vannet til vann-sement-reaksjonen. Over dette v/c-tallet vil vi få stadig økende mengde overskuddsvann, som gir stadig økende mengde kappillærporer.

Question 18

Forklar hvorfor betongs vannbehov øker jo mer finkornet tilslaget er!

Answer 18

Vannbehov er nødvendig vannmengde for ønsket slump. Jo mer finkornet tilslag, jo større er samlet overflate som må dekkes med sementlim.

Question 19

Forklar hvorfor en betong som har frosset i fersk tilstand får en betydelig svekkelse av sluttfastheten i herdet tilstand!

Answer 19

Når vannet i den ferske betongen fryser, vil det samle seg i isroser og dessuten ekspandere ca 10%. Når betongen tiner og herder går ikke dette tilbake og den herdede betongen blir svært porøs og med betydelig svekket sluttfasthet.

Question 20

Forklar hvorfor nødvendig pumpetrykk øker med økende finstoffinnhold i betongen!

Answer 20

Med økende mengde finstoff i betongen, blir betongen seigere og seigere. Dette medfører stadig økende friksjon mot rørveggen, noe som krever stadig økende pumpetrykk for å få massen gjennom røret.

Question 21

Forklar hvorfor forskalingstrykket avtar med økende betongtemperatur!

Answer 21

Økende temperatur gir raskere fasthetsutvikling på betongen. Jo raskere betongen «står av seg selv», jo mindre bidrar det utstøpte til økning i forsaklingstrykket ved videre oppfylling.

Question 22

Forklar hvorfor tilslaget ikke skal inneholde for store mengder humus!

Answer 22

Humus eller andre sukkerliknende stoffer hemmer størkningen av betong

Question 23

Forklar hvorfor betongen ved utstøping av dekker skal legges mest mulig på sin endelige plass med en gang og ikke i hauger!

Answer 23

Støping i hauger medfører flytting på massen i etterkant. I tillegg til tungt arbeid, kan dette medføre separasjon i massen, med steinrike områder og inhomogen betong.

Question 24

Forklar hvorfor varme-og fasthetsutviklingen for sementer avhenger av finmalingsgraden!

Answer 24

Reaksjonen mellom vann og sement skjer på overflaten av hvert sementkorn. Økende finmalingsgrad gir økende samlet overflateareal. Større flate som reagerer med vann samtidig gir økende hastighet på varme og fasthetsutviklingen.

Question 25

Forklar hvorfor tilsetning av plastiserende tilsetningsstoff er gunstig ved samtidig bruk av silikastøv i betongen!

Answer 25

Silikastøv er et ekstremt finkornet materiale. Jo mer finkornet, jo lettere har et materiale for å danne klumper i væske. En av virkningene plastiserende stoff har, er en dispergerende effekt, dvs løser opp og fordeler finstoff jevnt i massen.

Question 26

Forklar hvorfor den retarderende effekten av retarderende tilsetningsstoff avtar med mengde vann i betongen!

Answer 26

Retarderende stoffer legger seg som en tungt vannløslig hinne rundt hvert sementkorn og vannet bruker noe tid til å løse opp denne. Dette medfører en forsinkelse, retardasjon. Men jo mer vann som kan gå løs på denne hinnen samtidig, jo raskere brytes den ned og mindre blir forsinkelsen.

Question 27

Forklar hvorfor mengde uttørkingssvinn øker med økende mengde sementpasta i betongen!

Answer 27

Grunnlaget for uttørkingssvinn er uttørking av det fysisk bunnede gelvannet. Jo mer sementpasta, jo mer reaksjonsmasse. Jo mer reasjonsmasse jo mer uttørkingssvinn.

Question 28

Hva er kjemisk svinn?

Answer 28

Kjemisk svinn er volumreduksjonen som kommer av vann-sement-reaksjonen. Svinnet fører ikke til mindre ytre volum, men det skapes indre kontraksjonsporer. Det kjemiske svinnet varierer med mengde sementlim og hydratiseringsgraden

Question 29

Hva menes med seperasjon?

Answer 29

Seperasjon er at ett eller flere av delmaterialene skiller seg fra de andre under transport og/eller støping.

Question 30

Hva er plastisk svinn?

Answer 30

Plastisk svinn er vannfordamping fra betongoverflaten de første timene etter støping. Dette fører til oppsprekking. Risikoen øker med økt bruk av finstoff, kan unngås ved bruk av membranherder.

Question 31

Hva er uttørkingssvinn?

Answer 31

Uttørkingssvinn er volumreduksjon som følge av at det fysisk bunnede gelvannet fordamper under herding. Fører til strekkspenninger og sprekker. Hvor mye svinn varierer med mengde sementlim og hydratiseringsgrad

Question 32

Utviklingen av betongens fasthet går gjennom fasene størknings-og herdefasen. Forklar hva som skjer i de ulike fasene!

Answer 32

I størkningsfasen er reaksjonen og utvikling av reaksjonsmasse kommet så langt at reaksjonsmassen fra de ulike sementkorn begynner å gripe/gro inn i hverandre. Betongen får sin første lille fasthet og mulig tid til bearbeiding av betongen er over. Begrenset mengde varme utviklet så langt. I herdefasen gror mer og mer av reaksjonsmassen inn i hverandre, fastheten øker raskt og varmeutviklingen øker.

Question 33

Hva er egentlig bakgrunnen for inndelingen i ulike bestandighetsklasser?

Answer 33

Første inndeling er i eksponeringsklasser, dvs konstruksjonen plasseres inn i klasser alt etter hvilken miljøeksponering den får der konstruksjonen får sitt virke. Ulike eksponerinsklasser gir samme krav til betongsammensetning. De eksponeringsklasser som gir samme krav til betongsammensetning samles i samme bestandighetsklasse.

Question 34

En av Norcems sementer er Norcem Standard FA. Beskriv denne sementen mht sammensetning, egenskaper og anvendelsesområder!

Answer 34

Sementen er basert på Norcem Std, men portlandandelen er red 22% og som er erstattet av 18% flygeaske og 4% kalksteinmel. Sementen har moderat tidlig- og langtidsfasthet. Har relativ god motstand mot kloridinntrengning og kan dessuten benyttes sammen med reaktivt tilslag, hvilket gir noe av anvendelsesområdet.

Question 35

Konsistensmåling kan utføres bla ved de to metodene utbredelsesmål og synkutbredelse. Hva er likhet/ulikhet mellom de to metodene og i hvilke sammenhenger benyttes de ulike metodene?

Answer 35

Begge benytter en synkkjegle, men ikke like store, og begge baseres på å måle utbredelsen av betongen, diameteren på hvor mye betongen flyter ut. Utbredelsesmål benyttes til bløte vibreringsbetonger sammen med et fallbord. Synkutbredelse benytttes ved SKB.

Question 36

Hvilke typer akselererende tilsetningsstoffer har vi og angi eksempel på når de ulike kan være aktuelle å benytte!

Answer 36

Størkningsakselererende -som igjen kan deles i 2: momentan størkning som f eks ved sprøytebetong, og tidsbestemt som f eks ved glatting av dekke. Herdningsakselererende -som ikke påvirker størkningsfasen, men som akselererer herdefasen. Aktuelt f eks ved vinterstøp bet vareproduksjon.

Question 37

Hva påvirker forskalingstrykket?

Answer 37

Stigehastigheten -Jo rasker det fylles opp jo nærmere fult hydrostatisk trykk får vi. Ved langsommere oppfylling vil betongen stå mer av seg selv uten noen økning i trykket selv om det fylles videre opp. Betongtemperaturen -ved økende temperatur vil betongens utvikling gå raskere og betongen står raskere av seg sel. Betongkonsistensen-jo bløtere betongen er jo lenger vei har den å gå før den står av seg selv Vibratorstørrelse og nedstikksdybde-jo kraftigere vibratoren er jo mer forskalingstrykk. Jo lenger ned, og i betong som er i ferd med å kunne stå av seg selv, jo høyere trykk. Retarderende tilsetninger -alt som bidrar til at betongen er bløt lengre, da også retarderende tilsetninger, medfører økt forskalingstrykk.

Question 38

Kalsiumhydroksid er en forbindelse som inngår i flere sammenhenger. Beskriv/forklar minst 3!

Answer 38

I utgangspunktet ett av reaksjonsproduktene mellom vann og sement og som gir betongen høy ph. Inngår i pozzolanreaksjonen. Reagerer med et pozzolan og medfører øket tetthet og fasthet i den herdede betongen. Inngår i karbonatiseringen av betong. Reagerer her med co2 fra lufta og danner med dette kalsiumkarbonat. Gir et svinn, oppsprekking og ph under passiveringsnivå i betongen.

Question 39

Hvilke faktorer kan redusere seperasjonsfaren i betong?

Answer 39

Stivere konsistens Massen henger bedre sammen og de tyngste kornene las ikke så lett synke ned i massen. Bruk av silikastøv. Generelt binder finstoff vann. Jo mer finstoff og jo finere dette er, jo bedre bindes vannet. Massen blir seigere og den indre kohesjonen øker. Økt sement-og fillerinnhold. Som over i forhold til finstoff og mengde Øke mengden av P-og SP-stoff. Virker inndirekte ved at de påvirker vannbehovet. Mindre vann for ønskt slump reduserer separasjonsfaren. Bruk av L-stoff. Virker inndirekte ved at det påvirker vannbehovet. Mindre vann for ønskt slump reduserer separasjonsfaren. Økt finmørtelmengde. Som over i forhold til finstoff og mengde Avrundet kornform på tilslag. Virker inndirekte ved at det påvirker vannbehovet. Mindre vann for ønskt slump reduserer separasjonsfaren. Jevn og kontinuerlig korngradering Her oppnås en filtereffekt. Dette betyr at de største kornene forhindres fra å synke ned av de litt mindre. Disse forhindres av å synke ned av de litt mindre enn disse igjen, osv..

Question 40

Hva er v/c-tallet, og masseforholdet?

Answer 40

v/c-tallet er blandeforholdet mellom vann/sement. | masseforholdet er blandingforholdet vann/(sement + £k×tilsetningsmateriale)

Question 41

Forklar hvorfor tilsatt vannmengde nødvendigvis ikke er den mengden som innsettes i v/c-tallet!

Answer 41

Om tilslaget har en annen tilstand enn mettet og overflatetørr, må dette tas hensyn til ved mengde tilsatt vann. Det er effektiv vannmengde som skal inn i v/c-tallet.

Question 42

Forklar hvorfor separasjon kan gi stor mengde porer på overflaten mot en forskaling!

Answer 42

Ved separasjon vil vi få en større eller mindre vannutskillelse. Vannet stiger oppover i massen. Noe vil på veien henge seg fast på forskalingens overflate. Når betongen herder og forskalingen rives, vil dette fremkomme som porer i overflaten.

Question 43

Hvilke faktorer har innvirkning på betongens tetthet? Beskriv hvordan!

Answer 43

v/c-tallet- jo lavere jo høyere tetthet på reaksjonsmassen. Det må være nok sementpasta og finstoff. Helst mer enn 300 kg sement og at 8% av det samlede tilslaget bør være mindre enn 0,25mm. Pozzolaner-fortetter/omdanner porestrukturen. Utstøpingen- Unngå sprekker, porer og riss. Stikkord: manglende vibrering, separasjon, setninger, plastisk svinn etc.. Etterbehandlingen-Unngå sprekker, porer, riss. Stikkord: svinn, frost, temperaturfastholding

Question 44

Angi effekter og bieffekter samt anvendelsesområder for tilsetningsstoff tilhørende klassen R!

Answer 44

Klassen er retarderende stoffer. Effekten er forsinkelse av størkningen. Bieffekten er beskjeden plastisering. Anvendelsesområde er i de sammenhenger man har behov for en forlenget bearbeidingstid av betongen. Dette kan f eks være ved lange transporter, unngå støpeskjøter, i varmt vær, ved frilegging

Question 45

I hvilke sammenhenger kan du tenke deg at en betong med følgende spesifikasjon ville kunne benyttes : B35 M60 CL0,4? Begrunn svaret

Answer 45

Spesifikasjonene angir i rekkeføle krav til fasthet, største masseforhold (bestandighetsklasse) og største kloridinnhold (kloridklasse). Ingen av kravene er spesielt høye og tilsier en betong til benyttelse i slike tilfeller. Som eksempel en innvendig vegg i ei boligblokk.

Question 46

Beskriv hvordan du vil gjennomføre en utstøping av et | 40 cm tykt dekke, både mht forberedelser, selve utstøpingen og etterarbeider/herdebetingelser!

Answer 46

Legg betongen mest mulig på endelig plass med en gang, kortest mulig støpefront, systematisk vibrering, lagvis utlegging, vibrere lagene sammen. Påføring av membranherder for å hindre uttørking i plastisk fase. (I kaldt vær:bestille varm betong, iblandet rask sement, tildekking.)

Question 47

En type sement kan etter europeisk standard ha benevnelsen CEM II/A-V-42,5R. Forklar i prinsipp hva de enkelte delene i benevnelsen betyr/omhandler!

Answer 47

CEM II -klasse for blandingssementer A -kode for mengde av andre materialer i tillegg til portlandklinker V -kode for type av innblandet materiale 42,5 -fasthetsklasse etter std prøvemetode for sementer R -kode for angivelse av "raskhet" på sementens fasthetsutvikling

Question 48

Hva skjer i/med en betong om den fryser i fersk tilstand og hva kan gjøres i forhold til forberedelser, sammensetning, utførelse og etterarbeider/herdebetingelser for å unngå at dette skjer?

Answer 48

Vannet utvider seg ved frost og samler seg i "isroser". Vi får en svært porøs betong med betydelig tap i sluttfasthet. Vi bestiller varm betong, iblandet rask sement, kanskje isolert forskaling, isolere/tildekke frie flater og om nødvendig tilføre varme.

Question 49

Hva er forskjellen på sementtypen Norcem Anlegg FA og Cemex miljøsement?

Answer 49

Norcem Anlegg FA er en norskprodusert sementtype med 19% flygeaske. Cemex miljøsement er produsert i utlandet som inneholder 29% slagg.

Question 50

Hva er hensikten med å tilsette tilsetningsstoffet L?

Answer 50

Hovedhensikten med bruk av L er frostmotstand, men brukes også for å bedre betongens støpbarhet.

Question 51

Forklar hvorfor en jevn og kontinuerlig korngradering på betongens tilslag reduserer faren for seperasjon.

Answer 51

Dette på grunn av filtereffekten. De største kornene hindres i synke ned av mindre kornstørrelser, som igjen hindres i synke ned av enda mindre kornstørrelser osv

Question 52

Hvorfor er det så viktig å vibrere sammen støpefloene ved utstøping?

Answer 52

For å unngå seperasjon. På toppen av en støpeflo er det alltid vannutskillelse og i bunn steinansamling. Dette gir et sjikt med dårlige egenskaper.

Question 53

Hvorfor er det så viktig å gi betongen gode herdebetingelser og beskyttelse i tidlig fase

Answer 53

For å minimere plastisk svinn, sikre tilstrekkelig fasthet i overflatesjikt, sikre tilstrekkelig bestandighetsegenskaper for konstruksjonens overflatesjikt, sikre mot skadelig værforhold, frysing, skadelig vibrasjoner, støt og skade

Question 54

Hva menes med begrepet ytre fastholding? Hva er årsaken, hva er konsekvensene og hvordan kan vi unngå det?

Answer 54

Årsaken er at nystøpt betong vil trekke seg sammen når varmen går ut, henger seg fast i det ytre den er støpt mot, og sprekker dermed opp. Sprekkene er alltid vinkelrette på kontaktflaten. Tiltak er å ikke overskride 15 grader over skjøten det første døgnet.

Question 55

Forklar hva som er grunnen til at mengden uttørkingssvinn øker med økende mengde sementlim i betongen!

Answer 55

Uttørkingssvinn skyldes uttørking av gelvann. Dette er en del av reaksjonsmassen. Jo mer sementlim, jo mer reaksjonsmasse og jo mer svinn

Question 56

Forklar hva som er grunnen til at gelporemengden i herdet sementlim øker med hydratiseringsgraden!

Answer 56

Økende hyrdatiseringsgrad gir økende reaksjonsmasse. Jo mer reaksjonsmasse jo mer gelporemengde

Question 57

Forklar hva som er grunnen til at man ved utstøping skal legge betongen mest mulig på endelig plass med en gang!

Answer 57

Flytting av den ferske betongen er tungt, men det værste er at faren for seperasjon øker

Question 58

Forklar hva som er grunnen til at man ved utstøping av en vegg må betrakte legging av bunnen som en egen operasjon!

Answer 58

Man støper mot en død flate for det første. For det andre er det gjerne mye armering i bunnen

Question 59

Forklar hva som er grunnen til at silikastøv kan gjøre betongen både tettere og fastere!

Answer 59

Silikastøvet reagerer med kalsiumhydoksidet. Dette befinner seg som et svakt sjikt rundt tilslag og armering samt oppløst i porevannet. Dette erstattes med et fast reaksjonsprodukt som fortetter porestrukturen. Vi får en omdanning av porestruktur og betongen blir tettere og fastheten bedre.

Question 60

Forklar hva som er grunnen til at tilsetningsstoffet SP tilsettes i betongen i trommelen på bilen på byggeplass og ikke på fabrikken!

Answer 60

SP har kort virkningstid. Liten hensikt å tilsette på fabrikken

Question 61

Forklar hva som er grunnen til at armeringen hverken skal ligge for langt ut mot eller lengere fra forskalingen enn det som er angitt!

Answer 61

For langt ut gir redusert bestandighet/levetid. For langt inn gir redusert bæreevne.

Question 62

Forklar hva som er grunnen til at betongen ikke må tillates å fryse i fersk tilstand!

Answer 62

Frost i fersk tilstand gir en reduksjon i endelig fasthet på inntil 80%.

Question 63

Forklar hva som er grunnen til at en M60-betong ikke egner seg i kloridholdige miljøer!

Answer 63

Denne betongen har et masseforhold på 0,6 (noe avhengig av sementtype) og er en lite tett betong. Et kloridholdig miljø krevet er mye lavere masseforhold/høyere tetthet.

Question 64

Redegjør for hvordan silikastøv påvirker fersk og herdet egenskapene hos betong!

Answer 64

Silikastøv påvirker fersk betong ved at den blir seigere og mer stabil, men krever mer energi for utstøping.I herdet tilstand har betongen bedre heft til tilslag og armering, høyere tetthet og fasthet.

Question 65

Hva menes med effektiv bindemiddelmengde?

Answer 65

Sum av sement og omregnet mengde tilsetningsmaterialer

Question 66

Hvilke metoder har vi for å bestemme en betongs konsistens?

Answer 66

Synk, vebe, utbredningsmål, komprimeringsgrad og for SKB synkutbredelse.

Question 67

Synkmålet er en lite presist mål for en betongs støpelighetsegenskaper. Hvorfor blir likevel dette måletbenyttet i så stor grad?

Answer 67

Enkelt i seg selv og for gjennomførelse på byggeplass

Question 68

Hva menes med en betongs vannbehov?

Answer 68

Nødvendig vannmengde for å oppnå ønsket konsistens.

Question 69

Redegjør for hvordan ulike forhold påvirker betongens vannbehov!

Answer 69

Vannbehovet øker ved økt mengde tilslag, fint tilslag, kantede korn, ru overflate. Vannbehovet synker ved grovt tilslag, runde korn og glatt overflate. P-, R-(litt) og L-stoff senker vannbehovet.

Question 70

Hvilke forhold ved betongens sammensetning kan øke risikoen for at den separerer?

Answer 70

Høy slump, generelt høyt vanninnhold og i forhold til finstoffmengde, lite velgradert tilslag

Question 71

Hva blir resultatet for den herdnede | betongen om den har separert i fersk tilstand?

Answer 71

Steinreir i bunn, slamlag med dårlige egenskaper på toppen, hulrom under tilslagskorn og armering, porerik overflate og setningssprekker

Question 72

Hva er årsaken til plastisk svinn, og hvordan kan vi begrense omfanget mest mulig?

Answer 72

Plastisk svinn skyldes fordamping av vann fra betongoverflaten de første timene etter utstøping. Årsakener uttørking fra fri betongoverflate i plastisk tilstand. Tiltak er betong med lavt finstoffinnhold samt membranherder påført så raskt som mulig etter utlegging.

Question 73

Hvilke muligheter har du til å redusere faren for oppsprekking pga plastisk setning mest mulig?

Answer 73

Lav stigehøyde, lagvis utlegging eller revibrering sent i størkningsfasen.

Question 74

Hva er egentlig hensikten med vibrering?

Answer 74

Få ut innesluttet luft

Question 75

Hva er de 4 grunnreglene innen utstøpingsteknikken?

Answer 75

Lagvis utlegging, systematisk vibrering, vibrere ulike lag sammen og vurdering av betongen underveis.

Question 76

Hvorfor skal betongen alltid plasseres på sin endelige plass med en gang?

Answer 76

Sideveis flytting øker faren for seperasjon samt at det er svært tungt arbeid

Question 77

Hvorfor skal betongen ha så liten fallhøyde som mulig og heller ikke skli langs et skråplan?

Answer 77

situasjonen øker faren for seperasjon.

Question 78

Hva kan konsekvensen bli for en konstruksjon som under utstøping ikke i tilstrekkelig grad har fått vibrert sammen de ulike støpefloer?

Answer 78

Bunn av ei flo har fare for steinansamlinger, topp av ei flo har fare for vannutskillelse. Vil uten sammenvibrering gi et sjikt i betongen med svært dårlige egenskaper.

Question 79

Hvilke faktorer er med på å bestemme den endelige fastheten som betongen oppnår?

Answer 79

V/C, pozzolaner, porøsitet, sementtype, herdetemp, samt alle forhold vedr utstøping og etterbehandling.

Question 80

Betongens tetthet er den viktigste faktoren mht betongens bestandighet. Hvordan vil du komponere en betong som skal være tettest mulig?

Answer 80

Lavt masseforhold (inkl pozzolaner), velgradert tilslag , men med en viss mengde finstoff, nok bindemiddel, samt sørget for optimal utstøping og etterbehandling.

Question 81

Hva er grunnen til at uttørkingssvinn øker mht økende mengde sementinnhold og økende v/c-tall?

Answer 81

Uttørkingssvinn skyldesuttørking av gelvannet. Jo mer gelmasse jo mer gelvann. Økende mengde sementinnhold gir økende mengde gelmasse. Økende v/c-tall gjør porestrukturen mer åpen og gelvannet ligger mer blottlagt for uttørking . Mer av gelvannet enn ellers vil da fordampe.

Question 82

Sprekker i betong kan oppstå både pga indre og ytre fastholding. Hvordan kan vi redusere faren mest mulig for at disse sprekkene oppstår?

Answer 82

Indre fastholding kan reduseres ved å holde temperaturen jevnest mulig over tverrsnittet. Ytre fastholding kan reduseres ved å holde forskjellen i temperatur mellom det vi støper ut og det vi støper i mot(ytre), lavest mulig. Vi kan varme opp det vi støper imot. Det vi støper ut kan vi redusere temperaturen ved å benytte betong med lav varmeutvikling og få levert betongen «kald»

Question 83

Hvilke faktorer vil ved praktisk utstøping ha innvirkning på varmeutviklingen i betongen?

Answer 83

Lufttemperatur, vind, forskalingstype, konstruksjonens dimensjon, isolasjon og utgangstemperatur på blandingen.

Question 84

Forklar hvordan du kan anslå en betongs fasthet til enhver tid under første fase av herdingen, ved å kombinere temperaturmåling i betongenog hastighetsfunksjonen!

Answer 84

Hastighetsfunksjonen forteller hvor fort betongen utvikler seg i forhold til utvikling ved 20 grader. Ved å måle temperaturen i tidsintervall finnes en faktor fra hastighetsfunksjonen. Ved å multiplisere denne faktoren med tiden i timer av tidsintervallet finnes betongens modenhet i forhold til 20 graders herding. 20 graders herding for enhver resept er kjent, og vi kan da gå inn den omregnede 20-graders modenheten og avlese oppnådd fasthet.

Question 85

Hvordan ivaretar vårt regelverk kravet til forventet levetid for en betongkonstruksjon?

Answer 85

Setter krav til betongsammensetning varierende med miljøeksponeringen samt krav til overdekning.

Question 86

Hva skyldes karbonatisering og hvilken skadelig effekt har dette på en betong?

Answer 86

Karbonatisering skyldes en reaksjon mellom kalsiumhydroksidet i betongen og CO2 i lufta. Det dannes kalsiumkarbonat som har mindre volum og lavere Ph. Vi får oppsprekking og dersom karbonatiseringen når inn til armeringen, så er ikke denne lenger passivert.

Question 87

Hva kan gjøres for å forsinke karbonatiseringshastigheten?

Answer 87

Sette sammen betongen med lavt masseforhold ( inkl bruk av pozzolaner) og en minimums mengde sement, samt optimalisere alt som har med den praktiske utstøpingen og etterbehandlingen å gjøre.

Question 88

Hvilke faktorer er med på å øke frostbelastningen i betong?

Answer 88

Laveste temperatur, antall frost sykler samt tilstedeværelse av salt(klorider)

Question 89

Hva skal minimum mottakskontroll av betong på en byggeplass omfatte?

Answer 89

Minimum mottakskontroll av betong på en byggeplass skal omfatte en visuell vurdering av betongen og en kontroll av følgeseddel.