begreper Flashcards
1
Q
BNP
A
Summen av verdien på alle varer og tjenester som
produseres i et land i løpet av en periode, ofte et år, fratrukket de varene og tjenestene
som benyttes i denne produksjonen.
2
Q
Bruttonasjonalprodukt per innbygger
A
BNP per innbygger er den totale BNP’en delt på
antall innbyggere i landet, dette gir et klarere bilde av hvordan økonomien til et land er,
fordi den tar hensyn til befolkningens størrelse.
3
Q
Fastlands-BNP
A
Når vi snakker om fastlands–BNP så snakker vi bare om verdien på
varene og tjenestene som produseres på fastlandet. Vi ekskluderer altså: inntekter fra:
utvinning av olje-, og gassutvinning og utenriks sjøfart.
4
Q
Nominelt BNP
A
Den totale verdien av varer og tjenester produsert i et land i løpet av
en gitt periode, målt til gjeldende markedspriser (uten justering for inflasjon).
5
Q
Reelt BNP
A
Den totale verdien av varer og tjenester produsert i et land i løpet av en
gitt periode, justert for inflasjon (bruker konstante priser fra et basisår).
6
Q
BNP som mål på levestandard:
A
BNP og BNP per innbygger viser hvordan det går med
en økonomi som en helhet, men det er mye den ikke tar hensyn til som påvirker
levestandarden i et land. Det tas blant annet ikke hensyn til hvordan rikdommen og
inntekten i landet er fordelt, og heller ikke til faktorer som helse, miljø, utdanning eller
lykke.
7
Q
Hockeykølle effekten
A
Hockeykølle-effekten brukes for å beskrive en graf som viser
en lang periode med relativ stabilitet etterfulgt av en plutselig, kraftig økning. Dette vil
se ut som en hockeykølle i et diagram.
8
Q
Økonomiens hockyekølle
A
Viser hvordan det var lite økonomisk veskt fram til den idustruelle revolusjonen. Etter den industrielle
revolusjonen så kan vi se det er en kraftig vekst, altså en hockeykølle-effekt.
9
Q
Klima- og miljøhockyekøllen
A
Viser at utslipp av klimagasser har økt i takt med økonomisk veskt med økonomiske veksten. All industri og produksjon har ført til en stor økning i utslipp av klimagasser som fører til klimaendringer.
10
Q
Kapitalisme
A
Kapitalisme er et økonomisk system der privatpersoner eller selskaper
eier og kontrollerer produksjonsmidlene og økonomisk aktivitet drives av et ønske om
profitt. Prisene i et kapitalistisk system bestemmes av konkurranse og forholdene
mellom tilbud og etterspørsel.
11
Q
Institusjoner
A
Strukturer, skrevne og uskrevne regler som styrer og påvirker økonomisk og sosial aktivitet i samfunnet. I dette kurset fokuserer vi spesielt på 3
sentral institusjoner innen kapitalismen: Privat eindomsrett, markeder og bedrifter
12
Q
Ceteris Paribus
A
Latinsk uttrykk som betyr «alt annet likt». Forenkling innenfor økonomien. brukes til å isolere effekten av en enkelt endring - ved å anta at alle andre faktorer blir uendret
13
Q
Insentiver
A
Insentiver er positive og negative faktorer som motiverer folk til å handle på en bestemt måte. Det kan være økonomiske insentiver som lønnsøkninger, håp om
profitt eller skattefradrag og ikke-økonomiske insentiver som ros eller anerkjennelse.
14
Q
Økonomisk gevinst (economic rent)
A
Økonomisk gevinst dreier seg om forskjellen i
fortjeneste på det valget du har tatt, og det nest beste alternativet.
15
Q
Innsatsfaktorer
A
En innsatsfaktor er en ressurs som brukes i produksjonsprosessen for å produsere varer og tjenester. Eksempler på
innsatsfaktorer er: arbeidskraft, råvarer og energi.
16
Q
Teknologi
A
Metoder, teknikker og prosesser for produksjon av produkter og tjenester. Gjøres ved bruk av innsatsfaktorer. bedriften anvender en teknologi og bruker innsatsfaktorer (input) for å produsere et produkt (output).
Når vi sammenligner teknologier, så går vi ut ifra at de vil ha samme produksjonsnivå og produsere like mange enheter, men at de gjør dette med varierende antall
innsatsfaktorer. En ny teknologi vil altså være en ny måte å gjøre det samme på.
Vi kan finne kostnaden til en gitt teknologi ved å bruke denne formelen:
𝐶 = 𝑤𝐿 + 𝑝𝐾
Hvor
* Pris pr. arbeider = 𝑤
* Antall arbeidere = 𝐿
* Pris pr. Innsatsfaktor nr. 2 = 𝑝
* Antall av innsatsfaktor nr. 2 = 𝐾
* Kostnad = 𝐶
17
Q
Teknologivalg
A
Bedrifter har ofte flere teknologier å velge mellom, siden vi antar at
bedriftene vi ser på er profittmaksimerende så vet vi at de vil velge teknologien med
lavest kostnad gitt at de har samme produksjonsnivå. Kostnaden til teknologien
avhenger av kombinasjonen av innsatsfaktorene teknologien anvender.
De som finner opp nye, billigere og mer effektive teknologier kalles
Entreprenører. De vil ha høyere økonomisk gevinst enn konkurrentene siden deres teknologi er bedre.
18
Q
Isokostlinjen
A
Isokostlinjen viser alle forskjellige innsatsfaktorkombinasjoner, altså
forskjellige teknologier bedrifter kan benytte for samme kostnad.
19
Q
Oppbyggingen til den industrielle revolusjon
A
Før den industrielle revolusjonen ble
arbeidskraft dyrere og dyrere i Storbritannia, men prisen på kull holdt seg stabilt.
Siden arbeidskraft ble dyrere i forhold til kull, så hadde bedriftseierne insentiver til å se etter teknologier som brukte mer kull og mindre arbeidskraft for å få redusert sine kostnader, de innoverte da nye maskiner som gjorde dette mulig.
20
Q
Et par andre faktorer som bidro til industrielle revolusjon:
A
Et finansielt system som la til rette for investering og innovasjon
Kolonier som ga tilgang til mer råvarer og nye markeder
Fremskritt innen vitenskap og forskning i Europa ble anvendt til å utvikle nye teknologier som ble brukt i den industrielle revolusjonen.
21
Q
Teknologisk fremgang
A
Utvikling av ny teknologi som forbedrer produktivitet og
effektivitet i produksjonen av varer og tjenester.
22
Q
Industrielle revolusjon
A
Periode med betydelig teknologisk og industriell utvikling som startet på 1700-tallet og førte til store økonomiske og sosiale endringer.
23
Q
Reallønn
A
Lønn justert for inflasjon, som reflekterer kjøpekraften til pengene. En høyere reallønn betyr at en person kan kjøpe mer med samme mengde penger.
24
Q
Inflasjon
A
Den generelle prisøkningen på varer og tjenester over tid. Inflasjon reduserer kjøpekraften til penger, man får altså kjøpt mindre for samme sum penger
nå enn før.
25
Knappe ressurser
Ressurser som er begrensede og derfor krever at vi prioriterer bruken av dem.
26
Preferanser
Individenes valg og prioriteringer mellom ulike kombinasjoner av varer og
tjenester. Preferanser viser hva individer bryr seg om, og påvirker deres beslutninger.
27
Input og Output
Input refererer til innsatsfaktorer som brukes i
produksjonsprosessen (f.eks. tid, ressurser), mens output er resultatet av
produksjonen (f.eks. karakterer, produkter).
28
Produktfunksjon
Viser sammenhengen mellom input (innsatsfaktor) og output (produksjon). Viser hvilken produksjon (output) som oppnås ved en gitt innsatsfaktor.
29
Gjennomsnittsproduktivitet (Average Product)
Gjennomsnittlig output per input.
Viser hvor mye output som produseres i gjennomsnitt for hver enhet av input
30
Marginalproduktivitet (Marginal Product)
Økningen i output når input økes med én
enhet. Viser hvor mye ekstra output som produseres ved å øke innsatsen med én
enhet.
31
Avtagende utbytte (Diminishing Returns)
Fenomenet hvor hver ekstra enhet av input
gir mindre økning i output enn den forrige enheten.
32
Nyttenivå
Forteller hvor tilfredsstilt en person med et utfall
33
Indiffirenskurve
En kurve som viser kombinasjoner av to goder som gir individet samme nyttenivå. Individer er likegyldige (indifferente) mellom kombinasjoner som
ligger på samme kurve, da de gir samme nivå av tilfredshet.
34
Egenskaper ved en Indiffirenskurve
Indifferenskurver krysser aldri hverandre fordi
samme kombinasjon av to goder ikke kan gi to forskjellige nyttenivåer. Kurver høyere opp representerer høyere nyttenivå, mens kurver lavere ned representerer lavere
nyttenivå.
35
Alternativkostnad
Verdien av det nest beste alternativet som må ofres når en beslutning tas om å bruke en begrenset ressurs på en bestemt måte.
36
Budsjettbetingelsen (feasible set)
Område som viser alle mulige kombinasjoner av to
varer eller aktiviteter som er mulige
37
Budsjettlinjen (feasible frontier)
Linje eller kurve som viser maksimal kombinasjon av
to varer eller aktiviteter som er mulige
38
Marginal transformasjonsrate (MRT) (Marginal Rate of Transformation)
Hva du er tvunget til å ofre av det ene gode for få mer av det andre gode. Det representerer alternativkostnaden langs budsjettlinjen.
39
Marginal substitusjonsbrøk (Marginal Substitution Rate)
Forholdet som viser hvor mye av ett gode en person er villig til å gi opp for å få en ekstra enhet av et annet
gode, mens nyttenivået holdes konstant (forblir like fornøyd).
40
Substitusjonseffekt
Effekten av at den relative prisen har endres seg. Nytten holdes kosntant. Viser hvordan en person endrer sitt forbruksmønster mellom forskjellige varer eller tjenester når prisen på ett av varene eller tjenestene endres, mens det totale nyttenivået holdes konstant.
Eksempel på substitusjonseffekt: Når du får en lønnsøkning, vil du velge å jobbe mer,
altså mindre fritid.
41
Inntektseffekt
Kjøpekraften til konsumenten har blitt redusert. Relativ pris holdes konstant. Viser hvordan en endring i prisen på en vare eller tjeneste påvirker en persons kjøpekraft og dermed deres totale forbruk. Når prisen endres, endres også det reelle inntektsnivået, noe som påvirker hvor mye av alle varer og tjenester
personen kan kjøpe. Eksempel på inntektseffekten er om du får en lønnsøkning vil du
velge å jobbe mindre, altså mer fritid.
42
Bedriftenes rolle i markedet
Bedriftene er de mest sentrale deltakerne i
markedsøkonomien. De samler ressurser, arbeidskraft og kapital på markedet og
bruker dette til å produsere varer og tjenester som igjen kan selges på markedet. I
kapitalistisk ånd så gjøres dette med et håp om å skape profitt for eierne i bedriften.
43
Bedriftens bruk av arbeidskraft
Bedriftene har tre hovedmåter de bruker arbeidskraft
på:
* Ansette lokalt
Her ansetter bedriftene personer som jobber i hjemlandet til bedriften, og dette er det vi kanskje ser på som den mest typiske bruken av arbeidskraft.
* Ansette i utlandet
Bedriftene kan også ansette i utlandet. Mange bedrifter har egne avdelinger i andre land, ofte i regioner med lavere lønninger og mindre strenge arbeidsreguleringer. Dette kan redusere kostnader ved å flytte deler av produksjonen til disse områdene. I tillegg gir det lettere tilgang til nye markeder.
* Outsourcing
Når bedrifter driver med «outsourcing» så gir de oppdrag til en ekstern leverandør å utføre oppgaver og tjenester for bedriften. Hvis en finansbedrift gir oppgaver som IT-arbeid og juridiske tjenester til andre mer spesialiserte bedrifter kan finansbedriften heller kan fokusere på sin
kjernevirksomhet. Outsourcer bedriften til utlandet så kan kostnadene også være betydelig lavere.
44
Bedriftens struktur
Typiske bedrifter i en markedsøkonomi er strukturert hierarkisk der vi har styret øverst, så ledere og så arbeidere nederst.
* Styret
Styret sine oppgaver er å fatte beslutninger om strategier og vedtak med stor innvirkning på bedriften
* Lederne
o Denne delen av bedriften inkluderer toppledere og mellomledere. Deres oppgaver er å implementere styrets avgjørelser og leder arbeidernes i deres arbeidsoppgaver.
* Arbeiderne
o Nederst i bedriften er arbeiderne, disse utgjør majoriteten av bedriften og utfører det arbeidet som er nødvendig i alt som har med salget av
varene og tjenestene til bedriften. Blant annet produksjonen, markedsføringen eller selve salgsprosessen.
45
Asymmetrisk informasjon
Situasjonen som oppstår når én part i en økonomisk
interaksjon har mer eller bedre informasjon enn den andre parten, noe som kan føre til
markedsfeil og ineffektiv ressursfordeling.
Vi sier at det er asymmetrisk informasjon i en bedrift når en del av bedriften (for
eksempel arbeiderne vet mye mer om hvordan det går med produksjonen enn det
lederne og styret gjør, dels på grunn av dårlig informasjonsflyt oppover i hierarkiet.
46
Verdien av jobben (employment rent
Fordelene og ulempene ved å være ansett, sammenlignet med nest beste alternativ (vanligvis arbeidsledig) Tar hensyn til lønn, men også fysiske og psykiske påkjenninger som følge av innsatsen i stillingen.
Netto gevinsten av jobben = lønnen en arbeider får i stillingen sin og kostnaden av jobben.
47
Reservasjonslønn (reservation wage)
Laveste lønnen en arbeidstaker er villig til å
akseptere i en jobb = netto gevinsten av det nest beste alternativet
48
No shirking condition
En situasjon eller “condition” der gevinsten ved å legge inn innsats i jobben er høyere enn den ved å unnasluntre.
49
No shirking wage
Det laveste lønnsnivået en bedrift kan sette før de ansatte velger å unnasluntre fordi gevinsten er for lav i forhold til det nest beste alternativet.
50
Reservasjonslønnskurven
Reservasjonslønnskurven viser forholdet mellom
arbeidstilbudet og den reservasjonslønnen som arbeidstakerne krever for å tilby sin
arbeidskraft. Det er en grafisk fremstilling som illustrerer hvordan arbeidstilbudet varierer med endringer i reservasjonslønnen.
51
No shirking wage curve
Denne kurven viser forholdet mellom arbeidstilbudet og no shirking wage, altså det laveste lønnsnivået arbeidsgiver kan sette før de ansatte
velger å unnasluntre.
52
Arbeidsdisiplin-problemet (labour discipline problem)
problemet som arbeidsgivere står overfor når det gjelder å sikre at ansatte faktisk legger inn en innsats i jobben og ikke unnasluntrer/«shirker».
53
Arbeidsdisiplin-modellen (labour discipline model)
Fastsettes et lønnsnivå og setter en forventning til hvor mye innsats de ansatte skal legge inn for å beholde jobber. Arbeidstakeren må da vurdere om lønnen og jobben er vest innsats og hvor mye innsats man skal legge inn.
54
Isoprofittkurven
Isoprofitt betyr “lik profitt”. Viser alle ulike kombinasjoner av antall ansatte og ulike lønnsnivå som gir en gitt profitt.
55
Lønnssettingmodellen
En modell hvor vi ser hvor no shirking wage curve og
isoprofittkurven tangerer, dette vil være hvor lønnsnivået og ansettelsesnivået
fastsettes fordi bedriftene ikke vil at de ansatte skal unnasluntre.
56
Friksjonsledighet (search unemployment)
Midlertidig arbeidsledighet som oppstår
når folk er mellom jobber, for eksempel ved jobbsøking eller ved overgang fra
utdanning til arbeid. skyldes blant
annet at arbeidstakerne bruker tid på å finne en jobb som passer deres interesser, ferdigheter og lønnsforventinger.
57
Ledighet på grunn av arbeidsdisiplin-problemet
Når arbeidsgiver øker lønnen for å unna unnasluntring, vil de ikke kunne ansette like mange pga de ikke har råd og flere vil bli ufrivillig arbeidsledige. Disse som da ikke får jobb har jo lavere reservasjonslønn enn det
lønnsnivået er på, de er altså villige til å jobbe, men får ikke mulighet til det.
58
Marked
Et sted hvor kjøpere og selgere møtes.
Ulike markedsformer:
* Monopol: En tilbyder på markedet
* Oligopol: Markedet er dominert av få tilbydere
* Frikonkurranse: «Uendelig» mange kjøpere og selgere
59
Forutsetninger for frikonkurranse
Mange kjøpere og selgere
o Ingen av de har markedsmakt
o Ingen av aktørene er så store at deres beslutninger påvirker prisen
o Hver enkelt aktør i markedet anser prisen som gitt
* Homogene varer
o Identiske produkter
* Rasjonelle aktører
o Konsumentene er nyttemaksimerende
o Produsentene er profittmaksimerende
* Perfekt informasjon
Full informasjon om pris, kvalitet og andre forhold
* Fri inn- og utgangsbarrierer
o Ingen hindringer for alle aktører i markedet å etablere eller trekke seg ut
av markedet
60
Etterspørselskurven
Konsumentenes kurve. Forklarer etterspørselen etter produktet for ulike priser. Etterspørselskurven er en fallende kurve fordi det
etterspørres mer desto lavere prisene settes.
61
Betalingsvilje
Den øvre grensen for hvor mye etterspørrerne er villig til å betale for et gitt produkt.
62
Reservasjonspris
Grensen for hvor langt prisen kan trekkes opp (kjøper) eller ned (selger) ved handel.
For kjøpere er reservasjonsprisen den maksimale prisen vedkommende er villig til å
betale for varen.
For selgere er reservasjonsprisen den laveste prisen vedkommende er villig til å selge
varen for.
63
Tilbudskurven
«Produsentenes kurve», og den forklarer produsentens atferd i markedet. kan vi se hvilken produsert mengde produsenten velger å tilby i markedet til ulike priser.
Tilbudskurven representerer marginalkostnaden.
(kurven kan være stigene på kortsikt pga manglende fleksibilitet, som ghør at det oppstår flaskehalser som gir problemer og skaper kostnader for tilstrekkelig store produksjonsnivået.
På lang sikt kan bedriften investere i økt kapasitet og eliminere flaskehalsene. produksjonsmengden kan også øker da de ikke er like presset.
64
Marginalkostnad
Bedriftens kostnad ved å øke produksjonen med én enhet ekstra.
Stigende marginalkostnader betyr at det stadig blir dyrere å øke produksjonen.
Konstant - koster like mye å produsere en enhet til av et gode
synkende - hver enhet koster mindre å produsere en den forrige
65
Markedskrysset
Punktet der tilbudet av et produkt eller tjeneste er lik etterspørselen etter dette produktet eller tjenesten. Dette betyr at det ikke er noe overskudd eller underskudd i markedet (skjæringspunktet mellom tilbud og etterspørselskurvene
66
Pareto-effektivitet
Samfunnsøkonomisk effektivitet
67
Pareto-optimalitet
Optimal (mest mulig effektiv) fordeling av goder
68
Pareto-kriteriet
En videre omfordeling av godene vil ikke føre til at noens velferd øker uten at minst én person får sin velferd redusert
69
Pareto-forbedringer
minst én persons velferd økes uten at andre personers velferd reduseres
70
Konsumentoverskudd
Gitt ved betalingsvilje minus likevektsprisen. forskjellen på alle konsumentenes betalingsvilje målt i kr og den prisen som de faktisk betaler i markedet.
71
Produsentoverskudd
Gitt ved prisen markedet må betale minus marginalkostnad. Forskjellen på hva tilbydere er villige til å tilby målt i kr og den prisen som de faktisk for betalt for i markedet.
72
Samfunnsøkonomisk overskudd
For et frikonkuransemarked som befinner seg i likevekt er SO gikk det konsumentoverskuddet pluss produksjonsoverskuddet.
73
Skift i etterspørselskurven
Etterspørselskurvene kan skifte til høyre eller til venstre. Et høyreskift gjør at konsumenter etterspør flere enheter enn tildigere for alle prisen langs Mende aksen.
Et venstreskift er at konsumenter etterspør færre enheter enn tidligere for alle nivåer på prisaksen.
74
Årsaker til skift i etterspørselskurven:
* Inntektsendringer (fører til endret livsstil. F.eks. en inntektsøkning gir økt
etterspørsel for alle nivåer på prisen).
* Preferanseendringer (konsumenter blir mer bevist på produkter en tidligere, kan skifte både til høyre og venstre) . F.eks. kan antirøyekampanjer
redusere folks etterspørsel etter røyk, og samtidig øke etterspørselen etter
snus eller nikotintyggegummi).
* Prisendringer på andre produkter (prisen på ett produkt endres og gir en
etterspørselseffekt på et annet produkt)
75
Skift i etterspørselskurven i særegne tilfeller
Tilbudskurven kan være horisontal og
prisen vil ikke endres til tross for skift i etterspørselen.
Tilbudskurven kan være vertikal og den tilbudte mengden vil ikke endres til tross for
skift i etterspørselen. Tilbudet er fast på et gitt antall enheter.
76
Skift i tilbudskurven
Tilbudskurven kan skifte til høyre eller til venstre. Et høyreskift gir en økning i tilbudt mengde for alle nivåer på prisen og et venstreskift gir en
reduksjon i tilbudt mengde for alle nivåer på prisen.
77
Årsaker til skift i tilbudskurven
Kostnadsendringer (endrede marginalkostnader vil skifte kurven. F.eks. en økning i marginalkostnadene vil gi et venstreskift fordi kostnaden ved å produsere en gitt mengde har økt. Dersom samme mengde skal tilbys må prisen øke).
* Tilbudssjokk (f.eks. klima- eller værforhold eller politisk uro som gir en brå endring i tilbudt mengde.
* Teknologisk utvikling (f.eks. økt bruk av maskiner der det tidligere ble brukt arbeidskraft kan gi en effektivisering der tilbudt mengde kan øke for alle nivåer på prisen (høyreskift)).
78
Skatt
Brukes som verktøy for å finansiere velferdsstaten (f.eks. gratis helsehjelp,
gratis skole, politi, NAV, etc.) og for å fordele velferden mellom innbyggerne.
79
Produktskatt
En produktskatt vil legge seg som en kile mellom kjøperprisen og selgerprisen.
Produktskatt vil medføre at produsert kvantum blir lavere enn likevekts-kvantumet.
Fortregningseffekten ved skatt er det antallet enheter som ikke blir produsert som følge av skatten, det vil si det antallet enheter som resulterer i effektivitetstapet.
Effektivitetstapet bestemmes av helningen på etterspørsel og tilbudskurven- Slak kurve = større tap - Bratt kurve = mindre tap.
80
Etterspørselsoverskudd
Differansen i antall enheter mellom hva som etterspørres og hva som tilbys. En konsekvens av at det etterspørres flere produkter enn hva som tilbys i det aktuelle markedet. Den etterspurte kvantum vil være høyere enn hva som ville vært tilfelle i opprinnelig likevekt, mens tilbudt kvantum ville være høyere enn hva som ville vært tilfelle i opprinnelig likevekt.
81
Tilbudsoverskudd
Tilbudt kvantum er høyere enn hva som ville vært i likevekt, mens etterspurt kvantum er lavere enn hva det ville vært i likevekt. Tilbudsoverskudd er differansen mellom tilbudt kvantum og etterspurt kvantum.
82
KPI
Mål på utviklingen i levekostnader for en norsk gjennomsnittshusholdning
83
Nominell lønn
Lønn uttrykt i dagens pengeverdi, uten justering for inflasjon
84
Reell lønn
Lønn justert for inflasjon, som reflekterer kjøpekraften til lønnen over tid
85
Sysselsatte
Personer som er i betalt arbeid i perioden som måles. alle som jobber minst en time i løpet av en referanseperiode.
86
Sysselsettingsraten
Sysselsatte i prosent av arbeidsdyktig befolkning
87
Formel sysselsettingsrate
(Sysselsatte / Arbeidsdyktig befolkning) x 100%
88
Arbeidsdyktig befolkning
Alle personer i alderen 15 til 74 år
89
Arbeidsstyrken
Summen av de som jobber (sysselsatte) og de arbeidsledige
90
Arbeidsledige
Personer som både er arbeidsdyktige og som ønsker å jobbe, men ikke finner arbeid
91
Arbeidsledighetsraten
Antall arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken
92
Formel for arbeidsledighetsraten
(Antall arbeidsledige / Arbeidsstyrken) x 100%
93
Prissettingskurven
Viser reallønnen bedrifter kan betale arbeiderne mens de fortsatt maksimerer fortjeneste
94
Lønnsettingskurven
Viser reallønnen bedriftene må gi arbeiderne for å holde dem motiverte til å jobbe og gjøre en god innsats
95
Gini-koeffisienten
Tallverdi som måler inntektsulikhet i en økonomi. Verdi mellom 0 og 1. 0 = fullesvtenig likhet. 1 = ekstrem ulikhet
96
Arbeidsgiverorganisasjoner
Representerer arbeidsgivere, forhandler lønns- og
arbeidsvilkår
96
Lorenz-kurven
Kurve som viser hvordan inntekt/rikdom fordeles blandt en befolkning
97
Fagforening
Organisasjon som representerer arbeidstakere, forhandler lønns og
arbeidsvilkår
98
Inntektsmetoden
BNP beregnes ved å se på alle inntekter som genereres ved produksjon av varer og tjenester.
Vi ser da på inntekter i form av:
* Lønninger og inntekter til arbeidstakere
* Profitt hos bedrifter
* Inntektene til selvstendige næringsdrivende
* Renteinntekter
* Skatter og avgifter til staten
Under skatter og avgifter inkluderer vi ikke skatter på inntekt og profitt/gevinst da disse
allerede er tatt hensyn til i øvrige punkter.
99
Utgiftsmetoden
Tar utgangspunkt i pengene som bruker på konsum, investeringer, oftenalige utgifter, samt import og eksport. BNP = C + I + G + (X-M)
M representerer import som er verdien av varer og tjenester som kjøpes fra utlandet. Eksport trekkes
fra fordi disse pengene ikke går til innenlandsk produksjon og er derfor ikke en del av
Bruttonasjonalproduktet.
100
Hvor kommer staten inn?
Staten er en sentral aktør i økonomien og kan sees på som en type bedrift.
Husholdningene betaler skatter og avgifter til staten, som bruker disse midlene til å produsere offentlige tjenester. Disse tjenestene blir en del av BNP, siden de representerer verdiskaping i form av offentlig konsum. Selv om skattene en husholdning betaler, ikke nødvendigvis tilsvarer verdien av tjenestene de mottar, inngår verdien av de produserte tjenestene og varene som en del av bruttonasjonalproduktet (BNP).
101
Circular flow model/sirkulærstrømmodellen
Alle disse tre metodene skal, hvis vi måler
riktig gi akkurat det samme resultatet, og for å forklare hvorfor det er slik har vi det vi kaller for circular flow model.
Bedrifter produserer varer og tjenester av husholdningene. husholdningene betaler for varene og tjenestene (Utgift). husholdningene tilbyr innsatsfaktorene som arbeidskraft og kapital til bedriftene. så motar husholdningene inntekter fra bedriften i form av lønninger.
Husholdningene betaler staten gjennom skatter og avgifter. staten bruker disse pengene til å produsere offentlige tjenester som husholdningene bruker.
102
Trend BNP/ Normalt BNP
Nivå på BNP som fremommer dersom ressursene, arbeidskraft, teknologi, kapital og naturresurser anvendes på et langsiktig nivå.
103
Reelt BNP/ Faktisk BN
Måler verdien av alle varer og tjenester som faktisk
produseres i en økonomi i løpet av en viss tidsperiode, justert for prisendringer
(inflasjon)
104
Lavkonjunktur
Faktisk BNP er lavere enn trend-BNP. Kjennetegn er lav produksjon og høy arbeidsledighet. Bedriftene investerer mindre i nye prosjekter og utvidelser, noe som kan føre til en nedgang i økonomisk aktivitet
Arbeidsledigheten er også høy, da bedrifter reduserer produksjoner og må ty til nedbemanning for å kutte kostander.
104
Oppgangskonjunktur
Økonomien vokser fra et lokalt minimumspunkt til et lokalt maksimumspunkt
104
Konjunkturer
Svingninger i BNP som vist ved den heltrukkete linjen under i grafen. Den stiplete linjen viser trend-BNP.
105
Høykonjunktur
Faktisk BNP er høyere enn trend-BNP. Kjennetegne er høy produksjon og lav arbeidsledighet. Bedriftene øker produkjsonen ved å investere mer ved å møte den høye etterspørsel.
Arbeidsledigheten er også lav, da bedrifter ansetter flere for mer arbeidskraft for å håndtere etterspørselen av varer og tjenester
105
Nedgangskonjunktur
Økonomien vokser fra at lokalt maksimumspunkt til et lokalt minimunspunkt.
106
Hindring for konsumutgjevning
Kredittavgrensinger - har mye lån og får ikke låne mer - vanskeligere å jevne ut konsumet i perioder med lav inntekt - konsumet må følge inntekter
Begrenset CO - forsikring - har ikke noen andre til å støtte seg ved inntektsfall, kan være at familie, venner eller at staten ikke gir deg nok støtte - må restere konsumet etter inntekter
Nåtidig preferanse - ønsker å konsumere mer i dag enn i fremtiden - mangler viljestyrke kan hindre fra å spare til fremtidig perioder med lav inntekt.
106
Sjokk i økonomien
Inntektssjokk er uforutsette hendelser i økonomien som påvirker inntekten, som en plutselig forfremmelse eller en skatteendring. Et slikt sjokk kan også påvirke det planlagte livstidskonsumet for husholdningene, og i så fall må konsumet
endres. Må vurdere om sjokket er permanent eller midlertidig
106
Konsum over tid
En viktig egenskap ved konsum (c) , er at det er relativt jevnt over tid.
Lån og sparing kan brukes som verktøy for å jevne ut konsumet, ved å låne i perioder med lav inntekt (eller bruke tidligere oppsparte midler) og spare i periode med høy inntekt (eller betale ned på lån).
Dette gjør at man kan endre konsumet før inntekten endrer seg, og at konsumet ikke trenger å følge inntekten helt tett.
107
Grunn til at folk ønsker jevne ut konsumet
For å ha råd til nødvendige goder som husleie, mat og strøm i hver eneste
periode, uavhengig av svingninger i inntekten.
* Vi har avtakende nytte av konsum, som betyr at vi får mer nytte av å konsumere når vi fra før har konsumert lite, enn nytten vi får når vi har
konsumert mye. For å få mest mulig glede av konsumet er det lurt å fordele konsumet jevnt.
108
Permanent sjokk
Planen for livstidskonsumet må endres. Positiv sjokk = permanent økning i inntekt - øke livstidskonsumet
Negativt sjokk = permanent reduksjon i inntekt - må redusere livstidskonsumet
109
Grunner til svingninger i investeringer
Ny teknologi - kommer ny teknologi som gjør at bedrifter kan produsere til lavere kostnad eller tilby produkter med høyere kvalitet - blir ikke ny teknologi brukt, kan bedriften bli utkonkurrert - trenger ofte investeringer i for eksempel nye maskiner, og det fører da til en investeringsboom.
Kredittbegrensninger - bedriften kan ikke låne mer og må øke inntekten for å kunne investere. isåfall må en investere mye i perioder med høy profitt og lite i perioder med lite profitt.
Koordinasjonsproblem - investeringer er ofte gjensidig avhengige - lav etterspørsel gjør at alle bedrifter utsetter investeringer og skaper en ond sirkel der lav etterspørsel gir lav profitt som videre gir lite investeringsintesiv og redusert etterspørsel - hadde alle bestemt seg for å investere ville etterspørselen etter hverandres produkter økt, som øker profittene og skaper en god sirkel
109
Svingninger i investeringer
Bedrifter jevner ikke ut investeringer på samme måte. Investeringer skjer i klynger hvor man har perioder med mye investeringer og perioder med lite aktivitet.
110
Inflasjon
Vedvarende vekst i det generelle prisnivået – priser på varer og tjenester
stiger.
111
Deflasjon
Vedvarende fall i det generelle prisnivået – priser på varer og tjenester
faller.
112
Prisstabilitet
Når prisene på varene og tjenestene verken har økt eller falt over en lengere periode.
113
Inflasjonsmål
Norges Bank har et fleksibelt inflasjonsmål på 2 %, hvor de tar hensyn til økonomisk vekst og arbeidsledighet. Dette gir dem rom til å justere pengepolitikken for å støtte stabil økonomisk utvikling, samtidig som de sikter mot lav og stabil
inflasjon over tid.
114
Pengepolitikk
Norges Bank styrer pengepolitikken hovedsakelig gjennom styringsrenten for å oppnå prisstabilitet og lav inflasjon. Ved å justere renten påvirker
de økonomisk aktivitet, som forbruk og investeringer, for å sikre en stabil og balansert
økonomisk utvikling.
115
KPI
KPI måler prisutviklingen på et utvalg av varer og tjenester som typisk kjøpes av husholdninger. Indeksen brukes til å følge inflasjonen og gir et
bilde av endringer i levekostnadene over tid.
116
Formel for å finne KPI et gitt år
𝐾𝑃𝐼(𝑗𝑢𝑙𝑖) = 𝐾𝑃𝐼(𝑗𝑢𝑛𝑖) ∗𝑃𝑟𝑖𝑠 𝑝å 𝑘𝑢𝑟𝑣 (𝑗𝑢𝑙𝑖)/𝑃𝑟𝑖𝑠 𝑝å 𝑘𝑢𝑟𝑣 (𝑗𝑢𝑙𝑖)
117
Inflasjon og lønninger
Hvis lønningene til arbeidstakerne i en økonomi stiger 4%, men inflasjonen stiger 5% så har arbeidstakerne reelt sett går ned i lønn siden de har mistet kjøpekraft. Arbeidstakerne er i denne situasjonen kommet ut som «tapere av
inflasjon»
118
inflasjonsprosenten
𝐼𝑛𝑓𝑙𝑎𝑠𝑗𝑜𝑛 (𝑗𝑎𝑛𝑢𝑎𝑟 2018) = 𝐾𝑃𝐼(𝑗𝑎𝑛𝑢𝑎𝑟 2018) − 𝐾𝑃𝐼(𝑗𝑎𝑛𝑢𝑎𝑟 2017) / 𝐾𝑃𝐼(𝑗𝑎𝑛𝑢𝑎𝑟 2017)⋅ 100%
119
Inflasjon og låntakere
Dersom en har et fastrentelån, vil inflasjon være positivt fordi lånets nominelle beløp forblir det samme, mens verdien av pengene synker. Dette gjør
at de faste tilbakebetalingene reelt sett blir billigere over tid, ettersom inflasjonen
reduserer kjøpekraften til pengene.
120
Inflasjon, rike og fattige
Det er forskjell i hvordan inflasjon treffer rike og fattige.
Fattige husholdninger bruker en større andel av sitt totale konsum på faste kostnader
som mat, strøm eller transport. Disse varene og tjeneste blir vanligvis hardest påvirket
av inflasjon.
Rike husholdninger har også fler eiendeler og investeringer som vil holde seg mer i
verdi under inflasjon enn det fattige har.
121
Positive sider ved inflasjon
Lav, stabil inflasjon er en positiv ting:
Det gir sentralbanken mer handlingsrom til å justere renten og stabilisere økonomien ved lav etterspørsel
Det kan også bidra til å en lettere justering av arbeidsmarkedet
122
Inflasjon og arbeidsmarkedet
Behovet for arbeidere i ulike sektorer endrer seg fra år til år:
Noen sektorer vil ha høyere etterspørsel etter arbeidskraft og må øke lønningene
Andre sektorer vil ha lavere etterspørsel etter arbeidskraft og må senke lønningene
Men en reduksjon i lønn vil være svært upopulært:
Derfor kan bedriftene og staten «skjule» denne reduksjonen ved å la vær å øke lønningene i den mindre etterspurte sektoren
Da vil denne sektoren ha en reel reduksjon i lønn, men ingen endring i kroner og øre.
På den måten blir det lettere for bedrifter og staten å tilpasse seg endringene i markedet.
123
Deflasjon
Vedvarende fall i det generelle prisnivået – priser på varer og tjenester faller. Dette er lite gunstig for både bedrifter og husholdninger. Det fører til utsatt
forbruk hos forbrukerne, noe som igjen senker etterspørselen i økonomien som fører
til mindre økonomisk vekst og økt arbeidsledighet.
sentralbanken kan (Vanligvis) ikke ta styringsrenten lavere enn null. Dette kalles for Zero lower bound –
nullgrensen.
124
Konfliktinflasjon
Oppstår når det er et spenningsforhold mellom arbeidere som krever høyere lønn, og bedriftseiere som forsøker å beskytte sin profitt. Når arbeidere får
mer forhandlingsmakt, spesielt i tider med lav arbeidsledighet, kan de presse
lønningene opp. For å kompensere for de økte kostnadene, øker bedriftene prisene på
varene eller tjenestene de tilbyr. Dette kan skape en inflasjonsspiral hvis begge parter
kontinuerlig krever mer for å beskytte sine interesser, noe som driver inflasjonen
videre oppover.
125
Phillips-kurven
viser en sammenheng mellom arbeidsledighet og inflasjon. Den sier at
når arbeidsledigheten er lav, stiger inflasjonen fordi arbeidstakere kan kreve høyere
lønn, som fører til økte kostnader for bedrifter og da høyere priser. Omvendt, når
arbeidsledigheten er høy, er det mindre lønnspress, noe som kan føre til lavere
inflasjon. Kurven illustrerer derfor en «trade-off» mellom inflasjon og arbeidsledighet.
126
Prinsipal - agent problem
Arbeidsgiver (prinsipalen) kan ikke tvinge en arbeidstaker til å gjøre akkurat det arbeidsgiveren vil, uansett hvor dekkende arbeidskontrakten er. Arbeidsgiver må heller ty til andre intensiver, som f.eks. lønnsøkning
127
Arbeidskontrakt
Formell avtale som skal spesifisere arbeidsvilkårene for arbeidsforhold
128
Ufullstendig arbeidsavtale
Arbeidsavtale vil aldri kunne dekke alle aspektene ved arbeidshforholdet
129
Rich/Poor ratio
Tar inntekten til de 10% rikeste og deler på inntekten til de 10% fattigste. Tallet viser hvor stor forskjellen er mellom de to delene av befolkningen.
130
BNP måler ikke
Forskjellen i kjøpekraften mellom land. den fanger ikke opp ikke-økonomiske faktorer som trivsel, livskvalitet, utdanning, helse og heller ikke miljø og klima eller arbeidsledighet
131
Markeder
* Markeder
o Steder der hvor kjøpere og selgere kan kjøpe og selge varer og tjenester
til og av hverandre, altså stedet hvor varer og tjenester kan omsettes.
Markedene er basert på frivillighet.
132
Bedriften
* Bedrifter
o Bedrifter er aktive organisasjoner i markedene, de samler ressurser,
arbeidskraft og kapital på forskjellige markeder for å produsere varer og
tjenester som de vil selge på andre markeder.
133
Privat eiendomsrett
* Privat eiendomsrett
o Individer og bedrifters rett til å kontrollere eiendom, varer, ressurser og
produksjonsmidler. Dette kan omsettes på markeder.
