Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

samfunnsøkonomi > begreper > Flashcards

begreper Flashcards

1
Q

BNP

A

Summen av verdien på alle varer og tjenester som
produseres i et land i løpet av en periode, ofte et år, fratrukket de varene og tjenestene
som benyttes i denne produksjonen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Bruttonasjonalprodukt per innbygger

A

BNP per innbygger er den totale BNP’en delt på
antall innbyggere i landet, dette gir et klarere bilde av hvordan økonomien til et land er,
fordi den tar hensyn til befolkningens størrelse.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Fastlands-BNP

A

Når vi snakker om fastlands–BNP så snakker vi bare om verdien på
varene og tjenestene som produseres på fastlandet. Vi ekskluderer altså: inntekter fra:
utvinning av olje-, og gassutvinning og utenriks sjøfart.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Nominelt BNP

A

Den totale verdien av varer og tjenester produsert i et land i løpet av
en gitt periode, målt til gjeldende markedspriser (uten justering for inflasjon).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Reelt BNP

A

Den totale verdien av varer og tjenester produsert i et land i løpet av en
gitt periode, justert for inflasjon (bruker konstante priser fra et basisår).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

BNP som mål på levestandard:

A

BNP og BNP per innbygger viser hvordan det går med
en økonomi som en helhet, men det er mye den ikke tar hensyn til som påvirker
levestandarden i et land. Det tas blant annet ikke hensyn til hvordan rikdommen og
inntekten i landet er fordelt, og heller ikke til faktorer som helse, miljø, utdanning eller
lykke.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hockeykølle effekten

A

Hockeykølle-effekten brukes for å beskrive en graf som viser
en lang periode med relativ stabilitet etterfulgt av en plutselig, kraftig økning. Dette vil
se ut som en hockeykølle i et diagram.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Økonomiens hockyekølle

A

Viser hvordan det var lite økonomisk veskt fram til den idustruelle revolusjonen. Etter den industrielle
revolusjonen så kan vi se det er en kraftig vekst, altså en hockeykølle-effekt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Klima- og miljøhockyekøllen

A

Viser at utslipp av klimagasser har økt i takt med økonomisk veskt med økonomiske veksten. All industri og produksjon har ført til en stor økning i utslipp av klimagasser som fører til klimaendringer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Kapitalisme

A

Kapitalisme er et økonomisk system der privatpersoner eller selskaper
eier og kontrollerer produksjonsmidlene og økonomisk aktivitet drives av et ønske om
profitt. Prisene i et kapitalistisk system bestemmes av konkurranse og forholdene
mellom tilbud og etterspørsel.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Institusjoner

A

Strukturer, skrevne og uskrevne regler som styrer og påvirker økonomisk og sosial aktivitet i samfunnet. I dette kurset fokuserer vi spesielt på 3
sentral institusjoner innen kapitalismen: Privat eindomsrett, markeder og bedrifter

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Ceteris Paribus

A

Latinsk uttrykk som betyr «alt annet likt». Forenkling innenfor økonomien. brukes til å isolere effekten av en enkelt endring - ved å anta at alle andre faktorer blir uendret

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Insentiver

A

Insentiver er positive og negative faktorer som motiverer folk til å handle på en bestemt måte. Det kan være økonomiske insentiver som lønnsøkninger, håp om
profitt eller skattefradrag og ikke-økonomiske insentiver som ros eller anerkjennelse.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Økonomisk gevinst (economic rent)

A

Økonomisk gevinst dreier seg om forskjellen i
fortjeneste på det valget du har tatt, og det nest beste alternativet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Innsatsfaktorer

A

En innsatsfaktor er en ressurs som brukes i produksjonsprosessen for å produsere varer og tjenester. Eksempler på
innsatsfaktorer er: arbeidskraft, råvarer og energi.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Teknologi

A

Metoder, teknikker og prosesser for produksjon av produkter og tjenester. Gjøres ved bruk av innsatsfaktorer. bedriften anvender en teknologi og bruker innsatsfaktorer (input) for å produsere et produkt (output).

Når vi sammenligner teknologier, så går vi ut ifra at de vil ha samme produksjonsnivå og produsere like mange enheter, men at de gjør dette med varierende antall
innsatsfaktorer. En ny teknologi vil altså være en ny måte å gjøre det samme på.

Vi kan finne kostnaden til en gitt teknologi ved å bruke denne formelen:
𝐶 = 𝑤𝐿 + 𝑝𝐾

Hvor
* Pris pr. arbeider = 𝑤
* Antall arbeidere = 𝐿
* Pris pr. Innsatsfaktor nr. 2 = 𝑝
* Antall av innsatsfaktor nr. 2 = 𝐾
* Kostnad = 𝐶

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Teknologivalg

A

Bedrifter har ofte flere teknologier å velge mellom, siden vi antar at
bedriftene vi ser på er profittmaksimerende så vet vi at de vil velge teknologien med
lavest kostnad gitt at de har samme produksjonsnivå. Kostnaden til teknologien
avhenger av kombinasjonen av innsatsfaktorene teknologien anvender.

De som finner opp nye, billigere og mer effektive teknologier kalles
Entreprenører. De vil ha høyere økonomisk gevinst enn konkurrentene siden deres teknologi er bedre.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Isokostlinjen

A

Isokostlinjen viser alle forskjellige innsatsfaktorkombinasjoner, altså
forskjellige teknologier bedrifter kan benytte for samme kostnad.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Oppbyggingen til den industrielle revolusjon

A

Før den industrielle revolusjonen ble
arbeidskraft dyrere og dyrere i Storbritannia, men prisen på kull holdt seg stabilt.
Siden arbeidskraft ble dyrere i forhold til kull, så hadde bedriftseierne insentiver til å se etter teknologier som brukte mer kull og mindre arbeidskraft for å få redusert sine kostnader, de innoverte da nye maskiner som gjorde dette mulig.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Et par andre faktorer som bidro til industrielle revolusjon:

A

Et finansielt system som la til rette for investering og innovasjon

Kolonier som ga tilgang til mer råvarer og nye markeder

Fremskritt innen vitenskap og forskning i Europa ble anvendt til å utvikle nye teknologier som ble brukt i den industrielle revolusjonen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Teknologisk fremgang

A

Utvikling av ny teknologi som forbedrer produktivitet og
effektivitet i produksjonen av varer og tjenester.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Industrielle revolusjon

A

Periode med betydelig teknologisk og industriell utvikling som startet på 1700-tallet og førte til store økonomiske og sosiale endringer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Reallønn

A

Lønn justert for inflasjon, som reflekterer kjøpekraften til pengene. En høyere reallønn betyr at en person kan kjøpe mer med samme mengde penger.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Inflasjon

A

Den generelle prisøkningen på varer og tjenester over tid. Inflasjon reduserer kjøpekraften til penger, man får altså kjøpt mindre for samme sum penger
nå enn før.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Knappe ressurser

A

Ressurser som er begrensede og derfor krever at vi prioriterer bruken av dem.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Preferanser

A

Individenes valg og prioriteringer mellom ulike kombinasjoner av varer og
tjenester. Preferanser viser hva individer bryr seg om, og påvirker deres beslutninger.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

Input og Output

A

Input refererer til innsatsfaktorer som brukes i
produksjonsprosessen (f.eks. tid, ressurser), mens output er resultatet av
produksjonen (f.eks. karakterer, produkter).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

Produktfunksjon

A

Viser sammenhengen mellom input (innsatsfaktor) og output (produksjon). Viser hvilken produksjon (output) som oppnås ved en gitt innsatsfaktor.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
29
Q

Gjennomsnittsproduktivitet (Average Product)

A

Gjennomsnittlig output per input.
Viser hvor mye output som produseres i gjennomsnitt for hver enhet av input

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
30
Q

Marginalproduktivitet (Marginal Product)

A

Økningen i output når input økes med én
enhet. Viser hvor mye ekstra output som produseres ved å øke innsatsen med én
enhet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
31
Q

Avtagende utbytte (Diminishing Returns)

A

Fenomenet hvor hver ekstra enhet av input
gir mindre økning i output enn den forrige enheten.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
32
Q

Nyttenivå

A

Forteller hvor tilfredsstilt en person med et utfall

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
33
Q

Indiffirenskurve

A

En kurve som viser kombinasjoner av to goder som gir individet samme nyttenivå. Individer er likegyldige (indifferente) mellom kombinasjoner som
ligger på samme kurve, da de gir samme nivå av tilfredshet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
34
Q

Egenskaper ved en Indiffirenskurve

A

Indifferenskurver krysser aldri hverandre fordi
samme kombinasjon av to goder ikke kan gi to forskjellige nyttenivåer. Kurver høyere opp representerer høyere nyttenivå, mens kurver lavere ned representerer lavere
nyttenivå.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
35
Q

Alternativkostnad

A

Verdien av det nest beste alternativet som må ofres når en beslutning tas om å bruke en begrenset ressurs på en bestemt måte.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
36
Q

Budsjettbetingelsen (feasible set)

A

Område som viser alle mulige kombinasjoner av to
varer eller aktiviteter som er mulige

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
37
Q

Budsjettlinjen (feasible frontier)

A

Linje eller kurve som viser maksimal kombinasjon av
to varer eller aktiviteter som er mulige

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
38
Q

Marginal transformasjonsrate (MRT) (Marginal Rate of Transformation)

A

Hva du er tvunget til å ofre av det ene gode for få mer av det andre gode. Det representerer alternativkostnaden langs budsjettlinjen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
39
Q

Marginal substitusjonsbrøk (Marginal Substitution Rate)

A

Forholdet som viser hvor mye av ett gode en person er villig til å gi opp for å få en ekstra enhet av et annet
gode, mens nyttenivået holdes konstant (forblir like fornøyd).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
40
Q

Substitusjonseffekt

A

Effekten av at den relative prisen har endres seg. Nytten holdes kosntant. Viser hvordan en person endrer sitt forbruksmønster mellom forskjellige varer eller tjenester når prisen på ett av varene eller tjenestene endres, mens det totale nyttenivået holdes konstant.
Eksempel på substitusjonseffekt: Når du får en lønnsøkning, vil du velge å jobbe mer,
altså mindre fritid.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
41
Q

Inntektseffekt

A

Kjøpekraften til konsumenten har blitt redusert. Relativ pris holdes konstant. Viser hvordan en endring i prisen på en vare eller tjeneste påvirker en persons kjøpekraft og dermed deres totale forbruk. Når prisen endres, endres også det reelle inntektsnivået, noe som påvirker hvor mye av alle varer og tjenester
personen kan kjøpe. Eksempel på inntektseffekten er om du får en lønnsøkning vil du
velge å jobbe mindre, altså mer fritid.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
42
Q

Bedriftenes rolle i markedet

A

Bedriftene er de mest sentrale deltakerne i
markedsøkonomien. De samler ressurser, arbeidskraft og kapital på markedet og
bruker dette til å produsere varer og tjenester som igjen kan selges på markedet. I
kapitalistisk ånd så gjøres dette med et håp om å skape profitt for eierne i bedriften.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
43
Q

Bedriftens bruk av arbeidskraft

A

Bedriftene har tre hovedmåter de bruker arbeidskraft
på:

  • Ansette lokalt
    Her ansetter bedriftene personer som jobber i hjemlandet til bedriften, og dette er det vi kanskje ser på som den mest typiske bruken av arbeidskraft.
  • Ansette i utlandet
    Bedriftene kan også ansette i utlandet. Mange bedrifter har egne avdelinger i andre land, ofte i regioner med lavere lønninger og mindre strenge arbeidsreguleringer. Dette kan redusere kostnader ved å flytte deler av produksjonen til disse områdene. I tillegg gir det lettere tilgang til nye markeder.
  • Outsourcing
    Når bedrifter driver med «outsourcing» så gir de oppdrag til en ekstern leverandør å utføre oppgaver og tjenester for bedriften. Hvis en finansbedrift gir oppgaver som IT-arbeid og juridiske tjenester til andre mer spesialiserte bedrifter kan finansbedriften heller kan fokusere på sin
    kjernevirksomhet. Outsourcer bedriften til utlandet så kan kostnadene også være betydelig lavere.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
44
Q

Bedriftens struktur

A

Typiske bedrifter i en markedsøkonomi er strukturert hierarkisk der vi har styret øverst, så ledere og så arbeidere nederst.

  • Styret
    Styret sine oppgaver er å fatte beslutninger om strategier og vedtak med stor innvirkning på bedriften
  • Lederne
    o Denne delen av bedriften inkluderer toppledere og mellomledere. Deres oppgaver er å implementere styrets avgjørelser og leder arbeidernes i deres arbeidsoppgaver.
  • Arbeiderne
    o Nederst i bedriften er arbeiderne, disse utgjør majoriteten av bedriften og utfører det arbeidet som er nødvendig i alt som har med salget av
    varene og tjenestene til bedriften. Blant annet produksjonen, markedsføringen eller selve salgsprosessen.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
45
Q

Asymmetrisk informasjon

A

Situasjonen som oppstår når én part i en økonomisk
interaksjon har mer eller bedre informasjon enn den andre parten, noe som kan føre til
markedsfeil og ineffektiv ressursfordeling.
Vi sier at det er asymmetrisk informasjon i en bedrift når en del av bedriften (for
eksempel arbeiderne vet mye mer om hvordan det går med produksjonen enn det
lederne og styret gjør, dels på grunn av dårlig informasjonsflyt oppover i hierarkiet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
46
Q

Verdien av jobben (employment rent

A

Fordelene og ulempene ved å være ansett, sammenlignet med nest beste alternativ (vanligvis arbeidsledig) Tar hensyn til lønn, men også fysiske og psykiske påkjenninger som følge av innsatsen i stillingen.

Netto gevinsten av jobben = lønnen en arbeider får i stillingen sin og kostnaden av jobben.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
47
Q

Reservasjonslønn (reservation wage)

A

Laveste lønnen en arbeidstaker er villig til å
akseptere i en jobb = netto gevinsten av det nest beste alternativet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
48
Q

No shirking condition

A

En situasjon eller “condition” der gevinsten ved å legge inn innsats i jobben er høyere enn den ved å unnasluntre.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
49
Q

No shirking wage

A

Det laveste lønnsnivået en bedrift kan sette før de ansatte velger å unnasluntre fordi gevinsten er for lav i forhold til det nest beste alternativet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
50
Q

Reservasjonslønnskurven

A

Reservasjonslønnskurven viser forholdet mellom
arbeidstilbudet og den reservasjonslønnen som arbeidstakerne krever for å tilby sin
arbeidskraft. Det er en grafisk fremstilling som illustrerer hvordan arbeidstilbudet varierer med endringer i reservasjonslønnen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
51
Q

No shirking wage curve

A

Denne kurven viser forholdet mellom arbeidstilbudet og no shirking wage, altså det laveste lønnsnivået arbeidsgiver kan sette før de ansatte
velger å unnasluntre.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
52
Q

Arbeidsdisiplin-problemet (labour discipline problem)

A

problemet som arbeidsgivere står overfor når det gjelder å sikre at ansatte faktisk legger inn en innsats i jobben og ikke unnasluntrer/«shirker».

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
53
Q

Arbeidsdisiplin-modellen (labour discipline model)

A

Fastsettes et lønnsnivå og setter en forventning til hvor mye innsats de ansatte skal legge inn for å beholde jobber. Arbeidstakeren må da vurdere om lønnen og jobben er vest innsats og hvor mye innsats man skal legge inn.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
54
Q

Isoprofittkurven

A

Isoprofitt betyr “lik profitt”. Viser alle ulike kombinasjoner av antall ansatte og ulike lønnsnivå som gir en gitt profitt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
55
Q

Lønnssettingmodellen

A

En modell hvor vi ser hvor no shirking wage curve og
isoprofittkurven tangerer, dette vil være hvor lønnsnivået og ansettelsesnivået
fastsettes fordi bedriftene ikke vil at de ansatte skal unnasluntre.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
56
Q

Friksjonsledighet (search unemployment)

A

Midlertidig arbeidsledighet som oppstår
når folk er mellom jobber, for eksempel ved jobbsøking eller ved overgang fra
utdanning til arbeid. skyldes blant
annet at arbeidstakerne bruker tid på å finne en jobb som passer deres interesser, ferdigheter og lønnsforventinger.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
57
Q

Ledighet på grunn av arbeidsdisiplin-problemet

A

Når arbeidsgiver øker lønnen for å unna unnasluntring, vil de ikke kunne ansette like mange pga de ikke har råd og flere vil bli ufrivillig arbeidsledige. Disse som da ikke får jobb har jo lavere reservasjonslønn enn det
lønnsnivået er på, de er altså villige til å jobbe, men får ikke mulighet til det.

58
Q

Marked

A

Et sted hvor kjøpere og selgere møtes.
Ulike markedsformer:
* Monopol: En tilbyder på markedet
* Oligopol: Markedet er dominert av få tilbydere
* Frikonkurranse: «Uendelig» mange kjøpere og selgere

59
Q

Forutsetninger for frikonkurranse

A

Mange kjøpere og selgere
o Ingen av de har markedsmakt
o Ingen av aktørene er så store at deres beslutninger påvirker prisen
o Hver enkelt aktør i markedet anser prisen som gitt

  • Homogene varer
    o Identiske produkter
  • Rasjonelle aktører
    o Konsumentene er nyttemaksimerende
    o Produsentene er profittmaksimerende
  • Perfekt informasjon
    Full informasjon om pris, kvalitet og andre forhold
  • Fri inn- og utgangsbarrierer
    o Ingen hindringer for alle aktører i markedet å etablere eller trekke seg ut
    av markedet
60
Q

Etterspørselskurven

A

Konsumentenes kurve. Forklarer etterspørselen etter produktet for ulike priser. Etterspørselskurven er en fallende kurve fordi det
etterspørres mer desto lavere prisene settes.

61
Q

Betalingsvilje

A

Den øvre grensen for hvor mye etterspørrerne er villig til å betale for et gitt produkt.

62
Q

Reservasjonspris

A

Grensen for hvor langt prisen kan trekkes opp (kjøper) eller ned (selger) ved handel.

For kjøpere er reservasjonsprisen den maksimale prisen vedkommende er villig til å
betale for varen.

For selgere er reservasjonsprisen den laveste prisen vedkommende er villig til å selge
varen for.

63
Q

Tilbudskurven

A

«Produsentenes kurve», og den forklarer produsentens atferd i markedet. kan vi se hvilken produsert mengde produsenten velger å tilby i markedet til ulike priser.

Tilbudskurven representerer marginalkostnaden.
(kurven kan være stigene på kortsikt pga manglende fleksibilitet, som ghør at det oppstår flaskehalser som gir problemer og skaper kostnader for tilstrekkelig store produksjonsnivået.

På lang sikt kan bedriften investere i økt kapasitet og eliminere flaskehalsene. produksjonsmengden kan også øker da de ikke er like presset.

64
Q

Marginalkostnad

A

Bedriftens kostnad ved å øke produksjonen med én enhet ekstra.

Stigende marginalkostnader betyr at det stadig blir dyrere å øke produksjonen.

Konstant - koster like mye å produsere en enhet til av et gode

synkende - hver enhet koster mindre å produsere en den forrige

65
Q

Markedskrysset

A

Punktet der tilbudet av et produkt eller tjeneste er lik etterspørselen etter dette produktet eller tjenesten. Dette betyr at det ikke er noe overskudd eller underskudd i markedet (skjæringspunktet mellom tilbud og etterspørselskurvene

66
Q

Pareto-effektivitet

A

Samfunnsøkonomisk effektivitet

67
Q

Pareto-optimalitet

A

Optimal (mest mulig effektiv) fordeling av goder

68
Q

Pareto-kriteriet

A

En videre omfordeling av godene vil ikke føre til at noens velferd øker uten at minst én person får sin velferd redusert

69
Q

Pareto-forbedringer

A

minst én persons velferd økes uten at andre personers velferd reduseres

70
Q

Konsumentoverskudd

A

Gitt ved betalingsvilje minus likevektsprisen. forskjellen på alle konsumentenes betalingsvilje målt i kr og den prisen som de faktisk betaler i markedet.

71
Q

Produsentoverskudd

A

Gitt ved prisen markedet må betale minus marginalkostnad. Forskjellen på hva tilbydere er villige til å tilby målt i kr og den prisen som de faktisk for betalt for i markedet.

72
Q

Samfunnsøkonomisk overskudd

A

For et frikonkuransemarked som befinner seg i likevekt er SO gikk det konsumentoverskuddet pluss produksjonsoverskuddet.

73
Q

Skift i etterspørselskurven

A

Etterspørselskurvene kan skifte til høyre eller til venstre. Et høyreskift gjør at konsumenter etterspør flere enheter enn tildigere for alle prisen langs Mende aksen.

Et venstreskift er at konsumenter etterspør færre enheter enn tidligere for alle nivåer på prisaksen.

74
Q

Årsaker til skift i etterspørselskurven:

A
  • Inntektsendringer (fører til endret livsstil. F.eks. en inntektsøkning gir økt
    etterspørsel for alle nivåer på prisen).
  • Preferanseendringer (konsumenter blir mer bevist på produkter en tidligere, kan skifte både til høyre og venstre) . F.eks. kan antirøyekampanjer
    redusere folks etterspørsel etter røyk, og samtidig øke etterspørselen etter
    snus eller nikotintyggegummi).
  • Prisendringer på andre produkter (prisen på ett produkt endres og gir en
    etterspørselseffekt på et annet produkt)
75
Q

Skift i etterspørselskurven i særegne tilfeller

A

Tilbudskurven kan være horisontal og
prisen vil ikke endres til tross for skift i etterspørselen.

Tilbudskurven kan være vertikal og den tilbudte mengden vil ikke endres til tross for
skift i etterspørselen. Tilbudet er fast på et gitt antall enheter.

76
Q

Skift i tilbudskurven

A

Tilbudskurven kan skifte til høyre eller til venstre. Et høyreskift gir en økning i tilbudt mengde for alle nivåer på prisen og et venstreskift gir en
reduksjon i tilbudt mengde for alle nivåer på prisen.

77
Q

Årsaker til skift i tilbudskurven

A

Kostnadsendringer (endrede marginalkostnader vil skifte kurven. F.eks. en økning i marginalkostnadene vil gi et venstreskift fordi kostnaden ved å produsere en gitt mengde har økt. Dersom samme mengde skal tilbys må prisen øke).

  • Tilbudssjokk (f.eks. klima- eller værforhold eller politisk uro som gir en brå endring i tilbudt mengde.
  • Teknologisk utvikling (f.eks. økt bruk av maskiner der det tidligere ble brukt arbeidskraft kan gi en effektivisering der tilbudt mengde kan øke for alle nivåer på prisen (høyreskift)).
78
Q

Skatt

A

Brukes som verktøy for å finansiere velferdsstaten (f.eks. gratis helsehjelp,
gratis skole, politi, NAV, etc.) og for å fordele velferden mellom innbyggerne.

79
Q

Produktskatt

A

En produktskatt vil legge seg som en kile mellom kjøperprisen og selgerprisen.

Produktskatt vil medføre at produsert kvantum blir lavere enn likevekts-kvantumet.

Fortregningseffekten ved skatt er det antallet enheter som ikke blir produsert som følge av skatten, det vil si det antallet enheter som resulterer i effektivitetstapet.

Effektivitetstapet bestemmes av helningen på etterspørsel og tilbudskurven- Slak kurve = større tap - Bratt kurve = mindre tap.

80
Q

Etterspørselsoverskudd

A

Differansen i antall enheter mellom hva som etterspørres og hva som tilbys. En konsekvens av at det etterspørres flere produkter enn hva som tilbys i det aktuelle markedet. Den etterspurte kvantum vil være høyere enn hva som ville vært tilfelle i opprinnelig likevekt, mens tilbudt kvantum ville være høyere enn hva som ville vært tilfelle i opprinnelig likevekt.

81
Q

Tilbudsoverskudd

A

Tilbudt kvantum er høyere enn hva som ville vært i likevekt, mens etterspurt kvantum er lavere enn hva det ville vært i likevekt. Tilbudsoverskudd er differansen mellom tilbudt kvantum og etterspurt kvantum.

82
Q

KPI

A

Mål på utviklingen i levekostnader for en norsk gjennomsnittshusholdning

83
Q

Nominell lønn

A

Lønn uttrykt i dagens pengeverdi, uten justering for inflasjon

84
Q

Reell lønn

A

Lønn justert for inflasjon, som reflekterer kjøpekraften til lønnen over tid

85
Q

Sysselsatte

A

Personer som er i betalt arbeid i perioden som måles. alle som jobber minst en time i løpet av en referanseperiode.

86
Q

Sysselsettingsraten

A

Sysselsatte i prosent av arbeidsdyktig befolkning

87
Q

Formel sysselsettingsrate

A

(Sysselsatte / Arbeidsdyktig befolkning) x 100%

88
Q

Arbeidsdyktig befolkning

A

Alle personer i alderen 15 til 74 år

89
Q

Arbeidsstyrken

A

Summen av de som jobber (sysselsatte) og de arbeidsledige

90
Q

Arbeidsledige

A

Personer som både er arbeidsdyktige og som ønsker å jobbe, men ikke finner arbeid

91
Q

Arbeidsledighetsraten

A

Antall arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken

92
Q

Formel for arbeidsledighetsraten

A

(Antall arbeidsledige / Arbeidsstyrken) x 100%

93
Q

Prissettingskurven

A

Viser reallønnen bedrifter kan betale arbeiderne mens de fortsatt maksimerer fortjeneste

94
Q

Lønnsettingskurven

A

Viser reallønnen bedriftene må gi arbeiderne for å holde dem motiverte til å jobbe og gjøre en god innsats

95
Q

Gini-koeffisienten

A

Tallverdi som måler inntektsulikhet i en økonomi. Verdi mellom 0 og 1. 0 = fullesvtenig likhet. 1 = ekstrem ulikhet

96
Q

Arbeidsgiverorganisasjoner

A

Representerer arbeidsgivere, forhandler lønns- og
arbeidsvilkår

96
Q

Lorenz-kurven

A

Kurve som viser hvordan inntekt/rikdom fordeles blandt en befolkning

97
Q

Fagforening

A

Organisasjon som representerer arbeidstakere, forhandler lønns og
arbeidsvilkår

98
Q

Inntektsmetoden

A

BNP beregnes ved å se på alle inntekter som genereres ved produksjon av varer og tjenester.
Vi ser da på inntekter i form av:
* Lønninger og inntekter til arbeidstakere
* Profitt hos bedrifter
* Inntektene til selvstendige næringsdrivende
* Renteinntekter
* Skatter og avgifter til staten

Under skatter og avgifter inkluderer vi ikke skatter på inntekt og profitt/gevinst da disse
allerede er tatt hensyn til i øvrige punkter.

99
Q

Utgiftsmetoden

A

Tar utgangspunkt i pengene som bruker på konsum, investeringer, oftenalige utgifter, samt import og eksport. BNP = C + I + G + (X-M)

M representerer import som er verdien av varer og tjenester som kjøpes fra utlandet. Eksport trekkes
fra fordi disse pengene ikke går til innenlandsk produksjon og er derfor ikke en del av
Bruttonasjonalproduktet.

100
Q

Hvor kommer staten inn?

A

Staten er en sentral aktør i økonomien og kan sees på som en type bedrift.
Husholdningene betaler skatter og avgifter til staten, som bruker disse midlene til å produsere offentlige tjenester. Disse tjenestene blir en del av BNP, siden de representerer verdiskaping i form av offentlig konsum. Selv om skattene en husholdning betaler, ikke nødvendigvis tilsvarer verdien av tjenestene de mottar, inngår verdien av de produserte tjenestene og varene som en del av bruttonasjonalproduktet (BNP).

101
Q

Circular flow model/sirkulærstrømmodellen

A

Alle disse tre metodene skal, hvis vi måler
riktig gi akkurat det samme resultatet, og for å forklare hvorfor det er slik har vi det vi kaller for circular flow model.

Bedrifter produserer varer og tjenester av husholdningene. husholdningene betaler for varene og tjenestene (Utgift). husholdningene tilbyr innsatsfaktorene som arbeidskraft og kapital til bedriftene. så motar husholdningene inntekter fra bedriften i form av lønninger.

Husholdningene betaler staten gjennom skatter og avgifter. staten bruker disse pengene til å produsere offentlige tjenester som husholdningene bruker.

102
Q

Trend BNP/ Normalt BNP

A

Nivå på BNP som fremommer dersom ressursene, arbeidskraft, teknologi, kapital og naturresurser anvendes på et langsiktig nivå.

103
Q

Reelt BNP/ Faktisk BN

A

Måler verdien av alle varer og tjenester som faktisk
produseres i en økonomi i løpet av en viss tidsperiode, justert for prisendringer
(inflasjon)

104
Q

Lavkonjunktur

A

Faktisk BNP er lavere enn trend-BNP. Kjennetegn er lav produksjon og høy arbeidsledighet. Bedriftene investerer mindre i nye prosjekter og utvidelser, noe som kan føre til en nedgang i økonomisk aktivitet

Arbeidsledigheten er også høy, da bedrifter reduserer produksjoner og må ty til nedbemanning for å kutte kostander.

104
Q

Oppgangskonjunktur

A

Økonomien vokser fra et lokalt minimumspunkt til et lokalt maksimumspunkt

104
Q

Konjunkturer

A

Svingninger i BNP som vist ved den heltrukkete linjen under i grafen. Den stiplete linjen viser trend-BNP.

105
Q

Høykonjunktur

A

Faktisk BNP er høyere enn trend-BNP. Kjennetegne er høy produksjon og lav arbeidsledighet. Bedriftene øker produkjsonen ved å investere mer ved å møte den høye etterspørsel.

Arbeidsledigheten er også lav, da bedrifter ansetter flere for mer arbeidskraft for å håndtere etterspørselen av varer og tjenester

105
Q

Nedgangskonjunktur

A

Økonomien vokser fra at lokalt maksimumspunkt til et lokalt minimunspunkt.

106
Q

Hindring for konsumutgjevning

A

Kredittavgrensinger - har mye lån og får ikke låne mer - vanskeligere å jevne ut konsumet i perioder med lav inntekt - konsumet må følge inntekter

Begrenset CO - forsikring - har ikke noen andre til å støtte seg ved inntektsfall, kan være at familie, venner eller at staten ikke gir deg nok støtte - må restere konsumet etter inntekter

Nåtidig preferanse - ønsker å konsumere mer i dag enn i fremtiden - mangler viljestyrke kan hindre fra å spare til fremtidig perioder med lav inntekt.

106
Q

Sjokk i økonomien

A

Inntektssjokk er uforutsette hendelser i økonomien som påvirker inntekten, som en plutselig forfremmelse eller en skatteendring. Et slikt sjokk kan også påvirke det planlagte livstidskonsumet for husholdningene, og i så fall må konsumet
endres. Må vurdere om sjokket er permanent eller midlertidig

106
Q

Konsum over tid

A

En viktig egenskap ved konsum (c) , er at det er relativt jevnt over tid.

Lån og sparing kan brukes som verktøy for å jevne ut konsumet, ved å låne i perioder med lav inntekt (eller bruke tidligere oppsparte midler) og spare i periode med høy inntekt (eller betale ned på lån).
Dette gjør at man kan endre konsumet før inntekten endrer seg, og at konsumet ikke trenger å følge inntekten helt tett.

107
Q

Grunn til at folk ønsker jevne ut konsumet

A

For å ha råd til nødvendige goder som husleie, mat og strøm i hver eneste
periode, uavhengig av svingninger i inntekten.
* Vi har avtakende nytte av konsum, som betyr at vi får mer nytte av å konsumere når vi fra før har konsumert lite, enn nytten vi får når vi har
konsumert mye. For å få mest mulig glede av konsumet er det lurt å fordele konsumet jevnt.

108
Q

Permanent sjokk

A

Planen for livstidskonsumet må endres. Positiv sjokk = permanent økning i inntekt - øke livstidskonsumet
Negativt sjokk = permanent reduksjon i inntekt - må redusere livstidskonsumet

109
Q

Grunner til svingninger i investeringer

A

Ny teknologi - kommer ny teknologi som gjør at bedrifter kan produsere til lavere kostnad eller tilby produkter med høyere kvalitet - blir ikke ny teknologi brukt, kan bedriften bli utkonkurrert - trenger ofte investeringer i for eksempel nye maskiner, og det fører da til en investeringsboom.

Kredittbegrensninger - bedriften kan ikke låne mer og må øke inntekten for å kunne investere. isåfall må en investere mye i perioder med høy profitt og lite i perioder med lite profitt.

Koordinasjonsproblem - investeringer er ofte gjensidig avhengige - lav etterspørsel gjør at alle bedrifter utsetter investeringer og skaper en ond sirkel der lav etterspørsel gir lav profitt som videre gir lite investeringsintesiv og redusert etterspørsel - hadde alle bestemt seg for å investere ville etterspørselen etter hverandres produkter økt, som øker profittene og skaper en god sirkel

109
Q

Svingninger i investeringer

A

Bedrifter jevner ikke ut investeringer på samme måte. Investeringer skjer i klynger hvor man har perioder med mye investeringer og perioder med lite aktivitet.

110
Q

Inflasjon

A

Vedvarende vekst i det generelle prisnivået – priser på varer og tjenester
stiger.

111
Q

Deflasjon

A

Vedvarende fall i det generelle prisnivået – priser på varer og tjenester
faller.

112
Q

Prisstabilitet

A

Når prisene på varene og tjenestene verken har økt eller falt over en lengere periode.

113
Q

Inflasjonsmål

A

Norges Bank har et fleksibelt inflasjonsmål på 2 %, hvor de tar hensyn til økonomisk vekst og arbeidsledighet. Dette gir dem rom til å justere pengepolitikken for å støtte stabil økonomisk utvikling, samtidig som de sikter mot lav og stabil
inflasjon over tid.

114
Q

Pengepolitikk

A

Norges Bank styrer pengepolitikken hovedsakelig gjennom styringsrenten for å oppnå prisstabilitet og lav inflasjon. Ved å justere renten påvirker
de økonomisk aktivitet, som forbruk og investeringer, for å sikre en stabil og balansert
økonomisk utvikling.

115
Q

KPI

A

KPI måler prisutviklingen på et utvalg av varer og tjenester som typisk kjøpes av husholdninger. Indeksen brukes til å følge inflasjonen og gir et
bilde av endringer i levekostnadene over tid.

116
Q

Formel for å finne KPI et gitt år

A

𝐾𝑃𝐼(𝑗𝑢𝑙𝑖) = 𝐾𝑃𝐼(𝑗𝑢𝑛𝑖) ∗𝑃𝑟𝑖𝑠 𝑝å 𝑘𝑢𝑟𝑣 (𝑗𝑢𝑙𝑖)/𝑃𝑟𝑖𝑠 𝑝å 𝑘𝑢𝑟𝑣 (𝑗𝑢𝑙𝑖)

117
Q

Inflasjon og lønninger

A

Hvis lønningene til arbeidstakerne i en økonomi stiger 4%, men inflasjonen stiger 5% så har arbeidstakerne reelt sett går ned i lønn siden de har mistet kjøpekraft. Arbeidstakerne er i denne situasjonen kommet ut som «tapere av
inflasjon»

118
Q

inflasjonsprosenten

A

𝐼𝑛𝑓𝑙𝑎𝑠𝑗𝑜𝑛 (𝑗𝑎𝑛𝑢𝑎𝑟 2018) = 𝐾𝑃𝐼(𝑗𝑎𝑛𝑢𝑎𝑟 2018) − 𝐾𝑃𝐼(𝑗𝑎𝑛𝑢𝑎𝑟 2017) / 𝐾𝑃𝐼(𝑗𝑎𝑛𝑢𝑎𝑟 2017)⋅ 100%

119
Q

Inflasjon og låntakere

A

Dersom en har et fastrentelån, vil inflasjon være positivt fordi lånets nominelle beløp forblir det samme, mens verdien av pengene synker. Dette gjør
at de faste tilbakebetalingene reelt sett blir billigere over tid, ettersom inflasjonen
reduserer kjøpekraften til pengene.

120
Q

Inflasjon, rike og fattige

A

Det er forskjell i hvordan inflasjon treffer rike og fattige.

Fattige husholdninger bruker en større andel av sitt totale konsum på faste kostnader
som mat, strøm eller transport. Disse varene og tjeneste blir vanligvis hardest påvirket
av inflasjon.

Rike husholdninger har også fler eiendeler og investeringer som vil holde seg mer i
verdi under inflasjon enn det fattige har.

121
Q

Positive sider ved inflasjon

A

Lav, stabil inflasjon er en positiv ting:
Det gir sentralbanken mer handlingsrom til å justere renten og stabilisere økonomien ved lav etterspørsel

Det kan også bidra til å en lettere justering av arbeidsmarkedet

122
Q

Inflasjon og arbeidsmarkedet

A

Behovet for arbeidere i ulike sektorer endrer seg fra år til år:
Noen sektorer vil ha høyere etterspørsel etter arbeidskraft og må øke lønningene

Andre sektorer vil ha lavere etterspørsel etter arbeidskraft og må senke lønningene
Men en reduksjon i lønn vil være svært upopulært:

Derfor kan bedriftene og staten «skjule» denne reduksjonen ved å la vær å øke lønningene i den mindre etterspurte sektoren

Da vil denne sektoren ha en reel reduksjon i lønn, men ingen endring i kroner og øre.
På den måten blir det lettere for bedrifter og staten å tilpasse seg endringene i markedet.

123
Q

Deflasjon

A

Vedvarende fall i det generelle prisnivået – priser på varer og tjenester faller. Dette er lite gunstig for både bedrifter og husholdninger. Det fører til utsatt
forbruk hos forbrukerne, noe som igjen senker etterspørselen i økonomien som fører
til mindre økonomisk vekst og økt arbeidsledighet.

sentralbanken kan (Vanligvis) ikke ta styringsrenten lavere enn null. Dette kalles for Zero lower bound –
nullgrensen.

124
Q

Konfliktinflasjon

A

Oppstår når det er et spenningsforhold mellom arbeidere som krever høyere lønn, og bedriftseiere som forsøker å beskytte sin profitt. Når arbeidere får
mer forhandlingsmakt, spesielt i tider med lav arbeidsledighet, kan de presse
lønningene opp. For å kompensere for de økte kostnadene, øker bedriftene prisene på
varene eller tjenestene de tilbyr. Dette kan skape en inflasjonsspiral hvis begge parter
kontinuerlig krever mer for å beskytte sine interesser, noe som driver inflasjonen
videre oppover.

125
Q

Phillips-kurven

A

viser en sammenheng mellom arbeidsledighet og inflasjon. Den sier at
når arbeidsledigheten er lav, stiger inflasjonen fordi arbeidstakere kan kreve høyere
lønn, som fører til økte kostnader for bedrifter og da høyere priser. Omvendt, når
arbeidsledigheten er høy, er det mindre lønnspress, noe som kan føre til lavere
inflasjon. Kurven illustrerer derfor en «trade-off» mellom inflasjon og arbeidsledighet.

126
Q

Prinsipal - agent problem

A

Arbeidsgiver (prinsipalen) kan ikke tvinge en arbeidstaker til å gjøre akkurat det arbeidsgiveren vil, uansett hvor dekkende arbeidskontrakten er. Arbeidsgiver må heller ty til andre intensiver, som f.eks. lønnsøkning

127
Q

Arbeidskontrakt

A

Formell avtale som skal spesifisere arbeidsvilkårene for arbeidsforhold

128
Q

Ufullstendig arbeidsavtale

A

Arbeidsavtale vil aldri kunne dekke alle aspektene ved arbeidshforholdet

129
Q

Rich/Poor ratio

A

Tar inntekten til de 10% rikeste og deler på inntekten til de 10% fattigste. Tallet viser hvor stor forskjellen er mellom de to delene av befolkningen.

130
Q

BNP måler ikke

A

Forskjellen i kjøpekraften mellom land. den fanger ikke opp ikke-økonomiske faktorer som trivsel, livskvalitet, utdanning, helse og heller ikke miljø og klima eller arbeidsledighet

131
Q

Markeder

A
  • Markeder
    o Steder der hvor kjøpere og selgere kan kjøpe og selge varer og tjenester
    til og av hverandre, altså stedet hvor varer og tjenester kan omsettes.
    Markedene er basert på frivillighet.
132
Q

Bedriften

A
  • Bedrifter
    o Bedrifter er aktive organisasjoner i markedene, de samler ressurser,
    arbeidskraft og kapital på forskjellige markeder for å produsere varer og
    tjenester som de vil selge på andre markeder.
133
Q

Privat eiendomsrett

A
  • Privat eiendomsrett
    o Individer og bedrifters rett til å kontrollere eiendom, varer, ressurser og
    produksjonsmidler. Dette kan omsettes på markeder.

samfunnsøkonomi (2 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions