Anatomi

Question 1

Anatomisk- og fysiologisk tverrsnitt

Answer 1

Man kan skille mellom om muskelfibrene går parallelt eller skråstilt i forhold til muskelens lengderetning. Avhengig av dette kan man igjen se på muskelens evne til å utvikle kraft ved et bestemt anatomisk tverrsnitt areal. Dette har stor betydning for forholdet mellom kraft og forkortningshastighet. En fjærformet muskel er sterkere enn en like lang og tykk spoleformet muskel.

Vi kan skille mellom anatomisk og fysiologisk tverrsnitt av en skjelettmuskel:

1. Anatomisk tverrsnitt av en skjelettmuskel er et vinkelrett tverrsnitt på muskelbukens lengdeakse. Et anatomisk tverrsnitt er uavhengig av hvilken retning muskelfibrene.
2. Fysiologisk tverrsnitt av en skjelettmuskel er et vinkelrett tverrsnitt på muskelfibrenes lengdeakse

• Jo større fysiologisk tverrsnitt, desto
større kraft (paralellkobling).

• Forkortningsevnen er derimot avhengig av 
muskelfibrenes lengde (seriekobling).

• Mange muskler fester seg nær
bevegelsesaksen i det leddet de passerer.
Derfor er det hensiktsmessig at de har en
bygning som gir stor kontraksjonskraft på
bekostning av forkortningsevnen.

Question 2

Skjelettets viktigste oppgaver

Answer 2

Skjelettet har 5 viktige oppgaver og vi skiller mellom mekaniske og ikke-mekaniske oppgaver. Skjelettet mekaniske oppgaver deles i 3:

1. Skjelettet fungerer som kroppens støtte og reisverk. Skjelettet støtter opp kroppen og gir skjelettmusklene feste.
2. Skjelettet er med på å beskytte de indre organene våre. Slik som ribbena som beskytter hjertet, lungene og leveren. Et annet eksempel er hodeskallen, som beskytter hjernen, og ryggmargen som blir beskyttet av virvlene i ryggsøylen.
3. Skjelettet er med på å bidra til bevegelse. Når musklene trekker seg sammen, gir det bevegelse i leddene, og skjelettmusklene som er festet med sterke sener til knoklene, vil da bli med på å skape bevegelse.

De ikke-mekaniske oppgavene deles i 2:

1. Skjelettet er avgjørende for produksjon av blodceller i beinmargen.
2. Skjelettet fungerer som lager for mineraler, spesielt for kalsium og fosfat.

Question 3

Beskriv hvordan musklen er festet til skjelettet

Answer 3

Skjelettmuskulaturen som hører til bevegelses apparatet er festet til skjelettet ved hjelp av sener. Hver muskel ender i en sene i enden av muskelen. En sene blir dannet ved at bindevevet i alle hinnene i enden av muskelen går sammen og medvirker til en bindevevsbunt, som vi kaller en sene. Vi har to festepunkter som blir kalt utspring og feste. Muskelens utspring er det festepunktet som vanligvis beveger seg minst når man er i bevegelse, mens muskelens feste beveger seg mest.

Question 4

Ulike muskelformer

Answer 4

1. Vifteformet (Convergent muscle)
2. Tohodet (Biceps muscle)
3. Spoleformet (Fusiform muscle)
4. Ensidig fjærformet (Unipennate muscle)
5. Sirkulær (circular muscle)
6. Flersidig fjærformet (multipennate muscle)
7. Tosidig fjærformet (Bipennate muscle)
8. Remformet (Multibellied muscle)
9. Trehodet (Triceps muscle)
10. Bred plateformet (Flat muscle)

Question 5

Ulike måter en muskel kan arbeide på

Answer 5

Konsentrisk, eksentrisk og isometrisk.

Question 6

Hva er anatomisk grunnstilling?

Answer 6

Når du står oppreist med føttene spredt og armene litt ut fra kroppen med håndflatene frem.

Question 7

Hva er transversalplan / horisontalplan?

Answer 7

På tvers horisontalt gjennom kroppen. “over” og “under”. (tar en 360).

Deler kroppen og ekstremitetene i en øvre og nedre del

Question 8

Hva er frontalplan?

Answer 8

Vertikalt gjennom kroppen parallelt med pannen. “foran” og “bak”. (slår hjul).

Deler kroppen i en ventral og dorsal del (fremside og bakside).

Question 9

Medianplanet/sagittalplan

Answer 9

Vertikalt gjennom kroppen parallelt med nesens retning. “venstre” og “høyre”. (ta salto)

Deler kroppen i en venstre og en høyre side.

Question 10

Anatomiske plan

Answer 10

Anatomisk grunnstilling.
Transversalplan.
Frontalplan.
Sagittalplan/medianplanet

Question 11

Superior / Kranial

Answer 11

Lenger opp / i retning hodet

Question 12

Dorsal / Posterior

Answer 12

Ryggsiden / bakover

Question 13

Anterior / Ventral

Answer 13

Fremover / Buksiden

Question 14

Inferior / Kaudal

Answer 14

Lenger ned / I retning halen (brukes ikke under halebeinet)

Question 15

Dextra

Answer 15

Høyre

Question 16

Sinistra

Answer 16

Venstre

Question 17

Venstre / Høyre

Answer 17

Sinistra / Dextra

Question 18

Proksimalt

Answer 18

Nærmere kroppens sentrum

Question 19

Distalt

Answer 19

Fjernere fra kroppens sentrum

Question 20

Lateralt

Answer 20

Ut mot siden fra midtlinjen

Question 21

Medialt

Answer 21

I retning mot midtlinjen

Question 22

Fleksjon

Answer 22

Betyr at leddet bøyes

Question 23

Ekstensjon

Answer 23

Betyr at leddet strekkes ut

Question 24

Abduksjon

Answer 24

Bevegelser av ekstremiteter bort fra kroppens midtlinje

Question 25

Adduksjon

Answer 25

Bevegelser av ekstremiteter inn mot kroppens midtlinje

Question 26

Supinasjon

Answer 26

Vridning slik at tomlene peker utover (lateralt). Huskeregel: holde en skål med suppe.

Question 27

Pronasjon

Answer 27

Vridning slik at tomlene peker innover.

Question 28

Kunne vise innover- og utoverrotasjon

Answer 28

.

Question 29

Skjelettmuskel

Answer 29

Kan skape bevegelse.

Question 30

Sene

Answer 30

Overgang mellom muskel og bein.

Question 31

Ledd

Answer 31

Ekte ledd tillater definerte bevegelser mellom knokler.

Question 32

Brusk

Answer 32

Trykkavlastning og form i leddflater

Question 33

Ligament

Answer 33

Binder bein sammen

Question 34

Bein

Answer 34

Bevegelig og sterkt reisverk

Question 35

Protraksjon

Answer 35

Bevegelse av skulderen og øvre lem til siden og fremover.

Question 36

Retraksjon

Answer 36

Bevegelse av skulderen og øvre lem mot midtlinjen av brystkassen

Question 37

Inversjon

Answer 37

Bevegelse av bunnen (fotsålen) av foten innover (medial)

Question 38

Eversjon

Answer 38

Bevegelse av fotsålen utover (lateral)

Question 39

Ventralfleksjon

Answer 39

.

Question 40

Dorsalfleksjon

Answer 40

Bevegelse av toppoverflaten av foten mot ansiktet.

Question 41

Sirkumduksjon

Answer 41

.

Question 42

Laterofleksjon

Answer 42

Lateralfleksjon i ryggsøylen, hvor vi lener oss til ene siden.

Question 43

Elevasjon

Answer 43

Bevegelser som hever skulderen

Question 44

Depresjon

Answer 44

Bevegelser som senker skulderen

Question 45

Plantarfleksjon

Answer 45

Peker tærne og foten vekk fra ansiktet

Question 46

Ulike knokler

Answer 46

Rørknokler = finnes i bein og armer som lårbein, leggbein, spolebein, overarmsbein, fingerbein og så videre. De består av et skaft eller midtstykke (diafyse) og et bredere leddhode i hver ende (epifyse), samt en overgangssone mellom disse to (metafyse). Flate knokler = Flate knokler danner vegger inntil kroppshulene og gir godt feste for muskulaturen. På tross av at knokkelveggen kan være svært tynn, fører likevel den spesielle oppbygningen av slike knokler til at de likevel blir solide. Eksempler på flate knokler er issebeina, hoftebeina, skulderbladene og brystbeinet. Også ribbeina regnes som flate knokler. (Beskytter de indre organene -> brystbeinet, ribbebeina, hoftebeinets vinger og deler av hodeskallen.) Korte knokler = kan for eksempel ha terninglignende form. Slike knokler finner vi i fot- og håndroten. Uregelmessige knokler = Virvlene som ryggsøylen er bygd opp av.

Question 47

Agonist

Answer 47

Muskel (eller muskelgruppe) som utøver en definert bevegelse i et ledd Bøye albuen: • Agonist: m. biceps brachii • Antagonist: m. triceps brachii

Question 48

Antagonist

Answer 48

Muskel (eller muskelgruppe) med motsatt virkning som agonisten(e) i et ledd Bøye kne: • Agonist: hamstrings • Antagonist: quadriceps femoris