8 Biokjemi Flashcards
Katalysator
En katalysator er et stoff som øker farten på en kjemisk reaksjon, uten at den selv forbrukes.
Aktiveringsenergi
Aktiveringsenergi er den minste mengden energi som partiklene i en kjemisk reaksjon må ha til sammen for å kunne reagere når de støter sammen. Aktiveringsenergien senkes ved bruk av katalysator, og i en likevekt gjelder dette både for reaksjonen mot produktsiden og for reaksjonen mot reaktantsiden.
Enzym
Enzymer er globulære proteiner som katalyserer bestemte kjemiske reaksjoner i en levende organisme. Slik som andre katalysatorer øker enzymene reaksjonsfarten i en reaksjon ved at de reduserer aktiveringsenergien. Enzymer trengs til omtrent alle reaksjoner i en organisme
Substrat
Et substrat er et utgangsstoff i en kjemisk reaksjon som katalysers av et enzym.
Enzym-substrat-kompleks
Enzymet (E) binder seg til substratet (S) med svake bindinger og danner er kortlivet mellomprodukt som kalles enzym-substrat-komplekset. Dett komplekset blir spaltet slik at enzymet kan frigjøres sammen med et eller flere produkter (P). Det at reaksjomen går veien gjennom et enzym-substrat-kompleks senker aktiveringsenergien i reaksjonen.
Aktivt sete
I overflaten på enzymet er det oftest en kløft eller en grop som kalles det aktive setet. Det kan sammenliknes med en nøkkel som bare passer inn i en bestemt lås. I enzymet er det det aktive setet som passer i form til substratet/substratene.
Enzymaktivitet - Temperatur
Enzymaktiviteten er avhengig av temperatur. Reaksjonshastigheten øker med temperaturen innenfor visse grenser. Ved for høy temperatur blir enzymet denaturert.
Optimumstemperatur
Optimumstemperaturen er den temperaturen som reaksjonen går fortest ved.. I kroppen er dette 37 grader.
Enzymaktivitet - pH
Enzymaktiviteten er avhengig av pH. Det er vanligvis en bestemt pH som fører til størst reaksjonsfart i en enzymkatalysert reaksjon.
I kroppen er det pH 7.
Enzymaktivitet - substratkonsentrasjon
Enzymaktiviteten er avhengig av substratkonsentrasjon. Farten på reaksjonen øker til et maksimum med økt konsentrasjon av substratet. En substratkonsentrasjon over en viss grense vil ikke føre til økt reaksjonsfart, for antallet enzymmolekyler blir da den begrensende faktoren.
Inhibitor
En inhibitor (en enzymhemmer) er et stoff som senker reaksjonsfarten.
Reversibel hemming
Inhibitoren kan gjøre at enzymet har liten virkning i øyeblikket, men når inhibitoren ikke er der lenger, vil enzymet virke som før. En slik midlertidig hemming av enzymet kaller vi en reversibel hemming.
Konkurrerende hemming
Denne formen formen for reversibel hemming får vi når en inhibitor har samme for (samme atomgrupper) som substratet. Da kan de konkurrere om plassen i det aktive setet. Hvis det er mye inhibitor til stedet, vinner inhibitoren i konkurransen, og enzymet blir midlertidig blokkert. En slik konkurrerende hemming blir utnyttet ved behandling av metanolforgiftning.
Ikke konkurrerende hemming
Den andre formen for reversibel hemming er at den inhibitor kan virke uten å konkurrere om det aktive setet. I stedet fester inhibitoren seg til et annet sted på enzymet. Det fører til en endring i det aktive sete slik at substratet ikke lenger passer helt inn. Reaksjonen hemmes midlertidig.
Irreversibel hemming
En inhibitor kan også gi en irreversibel hemming på enzymet. En slik inhibitor kaller vi en enzymgift.
Enzymgift
Enzymgiften binder seg fast til enzymet og gir en permanent blokkering av det aktive setet. Kvikksølv og cyanid er eksempler på enzymgifter.
Negativ tilbake kobling
I cellene skjer det en rekke reaksjoner etter hverandre. Produktet fra en reaksjon kan virke som substrat i en annen reaksjon, og slik videre i flere trinn (A–> B–> C–> D). Ofte er det produktet fra den siste reaksjonen som cellen trenger. Når det er dannet nok av dette produktet (D), kan det virke som en konkurrerende hemmer på enzymet (E1) i den første reaksjonen. Da blir ikke B,C og D dannet mer. Dette kalles negativ tilbakekobling. Først når noe D er brukt opp, kommer reaksjonen i gang igjen. Dette er en form for selvregulering, slik at cellen ikke lager mer enn det som trengs av et produkt (her D).
Oksido-reduktase
Katalyserer oksidasjoner og reduksjoner
Oksidase
Oksidaser oksiderer en forbindelse (AH2) ved at to H-atomer i forbindelsen blir overført til et oksygenatom, og det blir da dannet et vannmolekyl.
Dehydrogenase
Dehydrogenaser oksiderer en forbindelse ved å overføre to H-atomer fra ett molekyl til et annet.
Reduktase
En reduktase er et enzym som reduserer en forbindelse ved at et O-atom fjernes fra forbindelsen.
Kofaktor
Mange enzymer må ha et annet stoff bundet til seg for å virke. Et slikt hjelpestoff kalles en kofaktor. Det kan være et organisk eller uorganisk stoff. Kofaktoren binder seg til det aktive setet i enzymet og bidrar til at ES-komplekset dannes.
Koemzymer
Av organiske kofaktorer er noen midlertidig bundet til enzymet, og de kalles koenzymer. I reaksjonen er de bundet både til substratet og til enzymet. Koenzymet slippes løs etter reaksjonen.
