4.6 Sanser & Nervesystem 2 Flashcards

1
Q

Øye - bygning og virkning
• ”Kamera” = hornhinne, linse, bulbus (øyeeple)
• ”Sensor” = netthinne
– skarpsyn – makula – tapper – 1 : 1 - Fovea.
– sidesyn – periferi – staver – mange - uklart.
• ”Nettverk” = synsnerver, synsbaner
• ”Mottaker” = synsbark, assosiasjonsområder
• «Motorikk» = pupille, ciliærmuskel, øyemuskler, øyelokk

A

3 lag med celler:
Sansecelle, bipolar og ganglie celle.
Mest staver. Men mer uklart bilde.

Retinalt pigment-epitel mellom åre- og netthinna.
Nethinna ernæres fra egen blodforsyning og årehinnen.

Fovea ernæres bare av årehinna.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Afferente fibre krysser i chisma opticum.

Efferente fibre krysser ikke.

A

6 rette øyemuskler rundt hvert øye. Hver muskel har en trekk-retning som er sterkest.

Laterale muskel trekker øyet utover, abdusere.
Når man ser lateralt, kan den øvre øyemuskelen trekke øyet lengst oppover.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

3 hjernenerver innerverer øyemuskelene

  • n. abducens –> Abduksjon
  • n. troclearis –> obliquus superior.
  • n. occulomotorius innerverer resten + levator palpebra? + pupillen. + sfinkter-muskelen som lukker pupillen. + m. ciliaris (akkomodasjon).
A

Hornhinnen (cornea) dekker pupillen.
Må være glassklar.
Liten mulighet for fornyelse.
Smertefibre. Kjenner rusk. n. Trigeminus.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

I corpus ciliare produseres væske, kammervann. Dreneres i vinkelen, schlemms kanal.
Hvis drenasjen blir for dårlig, vil trykke stige. Skal være i balanse. Må ikke bli for høyt. Kan trykke mot nervefibrene. Enda høyere trykk påvirker blodsirkulasjonen som gir iskemi i netthinna.
Infarkt i netthinna er ikke vondt.

A

Donders –> Synsfelt

Visus –> Skarpsyn: Optimalt 1.0

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hjerneoverflaten er buktet medvindinger(gyrusi flertallgyri). I mellomgyrier det enfure, sulcus(flertall:sulci). Hjernebarken, hos mennesket, er 2mm – 4mm tykk har rundt 20 milliarder nerveceller. Forøvrig er det nerveceller i de basale ganglier og hjernenervekjernene, lillehjernen og den forlengede marg. Totalt er det omtrent 100 milliarder nerveceller i hjernen og et betydelig større antall gliaceller («støtteceller»). Ca. 10 x mer støtteceller.
Hvit substans er området med utløpere (aksoner) fra nervecellene. Fargen skyldes fett (myelin) istøttecellene(gliaceller).

A

Hver nervecelle kan ha mellom 10 000 og 150 000 synapser hvilket gjør omfattende parallell prossesering mulig.

Perifere nerver: hjernenerver og spinale nerver. Nerver som går ut fra ryggmargen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Synapser:

Eksitatoriske (depolarisering)
       - Glutamate, Aspartate
Inhibitoriske (hyperpolarisering)
       - Glycine
       - GABA

Achetylcholin kan være både eksitatorisk og inhibitorisk avhengig av hvilken resptor den binder.

A

Glia celler

Astrocytter
- Tar del i ernæringen og vedlikeholdet av nevroner ved å skillle ut lokale hormoner (trofiske eller nærende substanser).
- Bidrar til fjerning av utskilt transmittersubstans i synapsene
Bidrar til formidling og modulering av nervecellenes signaler.

Oligodendrocytter
- Produserer myelin som isolerer aksonene

Mikrogliaceller

  • CNS renovasjon og immunceller.
  • Kan bevege seg rundt i CNS.
  • Fagocyterer og fjerne celler som er ødelagte eller skadet av sykdomsprosesser.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Mikroglia-aktivering er viktig i pathogenesen ved flere nevrodegenerative sykdommer, bl. a AD.

Ependymceller, enlaget epitel som kler overflaten.

Ved MS er sykdommen rettet mot oligodendrocytter, og oppløser myelin. Signalet går saktere uten dette fettet rundt.

Alzheimer, nevrontap, mikrogliaceller med i prosessen.

A

Fissura longitudinale = intrahemisfærika. I mellom hemisfærene.

Sulcus centrale skille frontale og parietale lapp.

Lateral fissure skiller temporale lapp fra frontal og parietale lapp.

Central fissure:
Foran = motorisk. Brocas område ligger også foran.
Bak = sensorisk

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hjernefunksjoner

Venstre side: tale, språkforståelse. detaljer, matematikk, vitenskap, analytisk tenking, logikk.

Høyre side: mer opptatt av bildeforståelse, kreativitet, helhetlig bilde, intuisjon, art og musikk.

A

Short association fibers, også kalt, subcortical U-fibers,representerer forbindelser mellom nærliggende gyri, er lokalisert like under cortex og i den helt perifere delen av subcortical hvit substans. Forbinder en gyri med nabo-gyri.

Longitudinal association fibers forbinder mer fjerntliggende gyri og er gruppert i s. k bundels (fasikler), Forbinder en gyri med fjern gyri, men samme hemisfære.
Diffusion tensor imaging (DTI) er en non-invasiv metode for å studere anatomien av assosiasjonsfibre. Studerer den hvite substansen.

Commissural fibers or transverse fibers er aksoner som forbinder de to hemisfærene (corpus callosum, commisura anterior, commisura posterior) – kommunikasjon mellom de to hemisfærerne.

Projection fibers består av de afferente og efferente baner (tractus) som forbinder cortex med hjernestammen og ryggmargen (tractus corticospinalis, tractus spinothalamicus)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Arteria vertebralis gjennom foramen magnus, i pons smelter sammen til basilaris.

Communicanc posterior og anterior er med på å utjevne tryykket.

Carotis okklusjon er ofte asymptomatisk pga. denne villisi anastomosen.

A

Perforant anterier går inn i dypet av hemisfæren. Til thalamus. Kan gi lakunært hjerneinfarkt i dypet.
Går ikke til overflaten, cortex.

Motsatt: Kortikal, vifteformet infarkt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Viktige nervebaner

Afferente
1. tractus spinothalamicus ant. og lat.
trykk (ant), smerte og temp. (lat)
2. Bakstrengsbaner (fasic. cuneatus og gracilis)
vibrasjon, leddsans, 2.pkt diskr., lett berør.

Efferente
1. Tractus corticospinalis (pyramidebanen)

A

PyramidE-banen (Efferent)
- Ligger fortil og noe lateralt (cortico-spinalt)

2 motornevroner.

Øvre: fra cortex, samles i capsula interna og ned i hjernestammen hvor de krysser midtlinjen foran i medulla oblangata (?)
Regulerer refleksbuen. Regulerer også tonus. Skade gir dermed hyper-refleksi.
Lavere motornevron til muskel.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Spinothalamisk.
Anterior: smerte og temperatur.
Laterale: trykk og berøring.
Synapse ned i ryggmargen, så krysser andre-ordens nevronet midtlinen og går opp på motsatt side til cortex.

A

Bakstrengen:
- Ligger bak
Vibrasjon, leddsans, lett berøring.
Krysser IKKE midtlinjen. Går ukrysset opp på samme side. Går til n. gracili og n. nuchatus. Danner synapse. Så til Thalamus. Ny synapse. Så opp til cortex.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Ryggmargens blodforsyning:

2 posteriore arterier, 1 anterior arterie.

Vanligst med skade i spinalis anterior. Omfatter pyramide banen og spino-thalamikus. Ikke bakstrengen (som ligger bak).

A

Sentrale nerveskader

Eks:

  • Hemisfære skade
  • Hjernestamme skade
  • Ryggmarg skade

Gir:

  • Spastisitet
  • Hyperrefleksi
  • Lite atrofi
  • Plantar-inversjon (Positiv babinski)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Ryggmargens blodforsyning:

2 posteriore arterier, 1 anterior arterie.

Vanligst med skade i spinalis anterior. Omfatter pyramide banen og spino-thalamikus. Ikke bakstrengen (som ligger bak).

A

Sentrale nerveskader

Eks:

  • Hemisfære skade
  • Hjernestamme skade
  • Ryggmarg skade

Gir:

  • Spastisitet
  • Hyperrefleksi
  • Lite atrofi
  • Plantar-inversjon (Positiv babinski)

Hemisfæreskade
Motorisk: Eks. hjerneslag eller –svulst. Kontralateral hemiparese med hyperrefleksi og plantarinversjon.
Sensorisk: Mister alle sanser på motsatt side: stikk, berøring…

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Fascialis kjerneområde i pons. Består av fremre og bakre del. Øvre motornevron mottar både fra samme og motsatt side. Pannerynking og lukking.

Sentral skade gir bare påvirkning av nedre kontralateral kvadrant av ansiktet. Klarer ikke smile på motsatt side, men klarer å rynke pannen.

Bells parese: Ipsilateral parese av halve ansiktet. En perifer skade.

A

Komplett ryggmargsskade

Sentral parese distalt for skadenivå + tap av alle sansekvaliteter (obs. sensorisk tverrsnittsgrense).

C3-C4 skade er ofte livsstruende nakkeskade. Påvirker også lungefunksjon.
N. frenicus ligger på C4-C5 – som styrer pusten.

Inkomplette er mer avanserte og kan påvirke ulike nervebaner.

  • Central cord syndrome (CCS)
  • Anterior cord syndrome (ACS)
  • Brown-Seguard syndrome

CCS is the most commonincomplete spinal cord injurysyndrome. It accounts for approximately 9% of traumatic SCIs.
It is characterized by loss of motion and sensation in arms and hands. It usually results from trauma which causes damage to the neck, leading to major injury to the centralcorticospinal tractof thespinal cord[1]. The syndrome is more common in people over the age of 50 becauseosteoarthritisin the neck region causes weakening of the vertebrae. CCS most frequently occurs among older persons with cervicalspondylosis.
CCS is characterized by disproportionately greater motor impairment in upper compared to lower extremities, and variable degree of sensory loss below the level of injury in combination with bladder dysfunction and urinary retention.

ACS:
Paralyse distalt for skadeområde. Ofte torako-lumbal-område. Mister smerte og temperatur. Men beholder bakstrengsbanen: leddsans, vibrasjoner, lett berøring.

BSS (hemi-medullært syndrom)
Tumor som komprimerer medulla. Mister bakstrengsfunksjon på samme side: leddsans, proprisepsjon.
Mens mister smerter og temperatur-sans på motsatt side, kontralateralt. Også parese på motsatt side.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Perifere nerveskader

Eks.

  • Rot skade
  • Plexus skade
  • Perifer nerveskade

Gir:

  • Hypoton / slapp parese
  • Uttalt atrofi
  • A-refleksi
A

Brachial plexus:

  • n. axillaris
  • n. musculo-cutaneus
  • n. radialis
  • n. medianus
  • n. ulnaris
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Dermatomer

Bør vite C6, C7 og C8, samt L4 og L5.

C6

C7:

C8:

L4:

L5: Stortå?

A
Dura mater (ytterst) sitter fast i skallen,
pia mater (innerst) ligger mot hjernevevet. 

Araknoid mater er i mellom disse.

17
Q

Kirurgiske biopsier
- Hjernen og ulike deler av CNS (90 % tumor cerebri).

Ser etter blødninger når man skjærer i hjernen ferskt.

Må legges i formalin, fixeres i 2-3 uker for å bli stivere
–> kunne se svulster og infarkter.
Skjærer vanligvis coronare snitt.

A
Nevropatologisk undersøkelse av hjernen ved obduksjon
Ved mistanke om:
- Cerebro-vaskulære sykdommer
- Neurodegenerative sykdom (demens Alzheimer)
- Demyeliniserende sykdommer
- Basalganglie sykdom (Parkinson) 
- Infeksjoner
- Plutselig død
- Hjernesvulster
- Skader
18
Q

Hjernebiopsi kan taes mens pasienten er våken.

A

Hodetraumer

Fokal hjerneskade (Direkte)
• Kontusjonsskade (knusningsskade)
• Intrakraneale hematomer
- Epiduralt hematom
- Subduralt hematom (vanlig)
- Traumatisk SAH
- Intracerebral blødning

Diffus skade (Indirekte)
• Diffus axonal injury (DAI)
• Hypoxiskade

Hjerneødem m. herniering

19
Q

Epiduralt hematom
- Eks. brudd på hodeskallen. særlig arteria cerebri media.
Redusert eller mister bevisstheten raskt.
- Utvider seg raskt med arterielt blod.

Subduralt hematom
- Overrivning av brovenene, utvikler seg saktere.
Gir lite symptomer, kan være kronisk og oppdages tilfeldig.
Kan gi symptomer ved kraftig hodetraume.

Lav terskel for innleggelse for begge tilstander.

A

Diffus aksonal skade (DAI)

• Hjerneskade som skyldes skade på aksoner.
• Oftest i hemisfærene, corpus callosum og hjernestamme.
• Oppstår ved hodetraume (aksellerasjon/decellerasjon).
- eks. bråstopp.
• Hyppigst trafikkulykker, men også barnemishandling mm.
• Vanskelig å påvise ved CT, bedre ved MR.

20
Q

Cerebrovaskulære sykdommer

Spontan skade av parenchymale celler i hjernen sekundært til patologiske forandringer i blodårene.

A

Basale mekanismer for cerebrovaskulære sykdommer

Innsnevring av kar-lumen :
Stenose -> okklusjon – stopp av blodsirkulasjonen

ATHEROSCLEROSE -> TROMBOSE / EMBOLI -> HJERNEINFARKT

Ødeleggelse av karveggen :
• Aneurisme -> ruptur -> blødning
• Hypertensjon -> ruptur -> blødning

KARVEGG-RUPTUR -> HJERNEBLØDNING

Hvi spasienten dør raskt er det oftest pga. hjerneblødning.

21
Q

Hjerneinfarkt - Mikroskopiske forandringer

Ferskt infarkt: Eosinofile nevroner

Etter 2 døgn: Granulocytter

Etter 10 døgn: Nekrose og makrofager

A
Lakunært infarkt
• Små infarkter
• Ofte subkliniske
• Ofte i basalgangliene (kan gi forstyrrelse i bevegelser)
• Hypertensjon
• Diabetes mellitus
22
Q

SPONTAN INTRAKRANEAL BLØDNING
2 hovedkategorier:

Intracerebral blødning
- Oftest sekundært til hypertensjon.

Subaraknoidal blødning
- Oftest sekundært til sakulært aneurisme.

OBS: Pasienter under antikoagulasjonsbehandling og pasienter med blodsykdommer.

A

Rumpert aneurisme

Sakkulære aneurismer: Sitter som regel sentralt,
gir plutselige symptomer: sterk hodepine, bevisstløshet,
Kan behandles med coiler som stenger igjen blødende arterier.

23
Q

Parkinsons sykdom
• Ukjent årsak
• Utvikles på grunn av en gradvis ødeleggelse av celler i substantia nigra.
• Ødeleggelsen går særlig ut over de cellene som skiller ut dopamin.

Substantia nigra
(pars compacta, cellene inneholder neuromelanin)
- Frisk: ser substantia nigra som mørket belte.
- Ikke frisk: Bleket belte pga. nedgradering ved Parkinson

A

Multippel Sclerose (MS)

  • T-celler «angriper» myelin og initierer inflammasjon
  • Demyelinisering “Bryter ned myelinet”
  • Plakkdannelse
  • Axonal degenerasjon

Ser hvite plakk på MR.

24
Q

HJERNESVULSTER

Primære hjernesvulster
• Utgående fra selve hjernen (CNS):
– Hovedsakelig GLIOMER (fra støttecellene).
• Utgående fra hjernens omgivelser:
– Hovedsakelig MENINGEOMER (fra hinnene).

Sekundære hjernesvulster
• Metastaser
– Lunge, mamma, malignt melanom, nyre, tarm .

A
Hjernesvulst utgående fra hjernens celler
• Oftest ut fra gliaceller (GLIOM)
• Nesten aldri fra neuronene
• Varierende grad av malignitet 
– Lavgradig maligne
– Høygradig maligne
• Varierende prognose og behandling.

Svulster utgående fra hjernens hinner (meningeomer)
Nesten alltid godartet!
Symptomer ved økt trykk.
Kan påvirke luktesans, eller påvirke bevegelighet.

Metastaser
• Skarpt avgrensede svulster
• Vanligst utgangspunkt: Lunger, mamma, tykktarm, nyrer, malignt melanom

25
Q
Diagnostikk av hjernesvulster
• Hurtig diagnostikk av hjernesvulster: 
– Frysesnitt
– Imprint
• Kvalitetssikring av diagnosen:
- Formalinfiksert/parafininnstøpt vev
A

Nervebiopsi

  • Indikasjon: polynevropatier, nevrale vaskulitter.
  • Vanligvis n. suralis (sensorisk nerve) ev. n. peroneus superficialis.
  • Lokal bedøvelse i hud.
  • Bedøvelse settes ikke i selve biopsidelen.
  • Det tas ut ca 4 cm av nerven.
26
Q

Fysikalsk medisin og rehabilitering er en medisinsk spesialitet som omfatter diagnostikk, behandling og rehabilitering av personer som på grunn av sykdom og skade i bevegelsesapparatet, nervesystemet eller andre medisinske tilstander, har eller står i fare for å få langvarig funksjonshemning.

A

WHO´s paradigme skifte

Tidligere, tradisjonelt fokus på “compression of morbidity”, “absence of disease or infirmity”

Nytt fokus på optimal funksjon. “complete physical, mental and social well-being”.