2. Den greske og romerske antikken

Question 1

1. Hva er en bystat?

Answer 1

En bystat, eller polis, var en samling landsbyer som grekerne lagde by ut av og samlet under samme administrasjon og som et felles samlingspunkt, samt felles garnison i krigstider.

Det ble aldri noen samling av greske byer til en større stat, og dette er så langt som de kom i en slik samling.

Question 2

2. Hvem hadde innflytelse i den greske bystaten, og hvem ble holdt utenfor?

Answer 2

Det var kun borgere som fikk innflytelse, og det var i hovedsak jordeiende bønder som fikk borgerrettigheter. Dette var igjen stort sett menn i krigsdyktig alder. Kvinner, sønner under krigsdyktig alder og innflyttere var fullstendig utelukket.

Question 3

3. Hva er forskjellen på et aristokrati og et demokrati?

Answer 3

Forskjellen på disse styreformene ligger i hvem som i teorien sitter med makten. Aristokratiet styres av en liten overklassen, mens demokratiet er folkestyrt.

Aristo: [gr] best
Demos: [gr] folket

Question 4

4. På hvilke måter utviklet Athen og Sparta seg i forskjellige retninger? (s. 33)

Answer 4

Mens utviklingen i Athen gikk mot et slags folkestyre, eller demokrati, beholdt et lite antall borgerfamilier makten i Sparta.

Question 5

5. Hva hadde Sokrates, Platon og Aristosteles til felles?

Answer 5

Alle var filosofer. TO BE CONTINUED

Question 6

6. Hva kjennetegner den hellenistiske kulturen, og hvordan oppsto denne?

Answer 6

Hellenismen oppstår som en periode med gresk kultur og historie etter Aleksander den Stores erobringer og død i 323 f.v.t.

Varer fra 323 til 146 f.v.t.

Question 7

7. Hvem hadde størst makt i den romerske republikken?

Answer 7

s

Question 8

8. Nevn noen virkninger av den romerske ekspansjonen.

Answer 8

s

Question 9

9. Hvilken funksjon hadde patron-vesenet?

Answer 9

s

Question 10

10. Beskriv romernes taktikk for å beholde kontrollen i det store riket.

Answer 10

s

Question 11

11. Hva kan være årsaken til at romerne ikke utviklet arbeidsbesparende maskiner?

Answer 11

Årsaken kan trolig være at de slett ikke behøvde det. Romerne nøt godt av en overflod av slaver som utførte alt arbeidet romerne hadde til dem.

Question 12

12. Hvor oppsto kristendommen, og hvorfor ble den etter hvert oppfattet som en trussel mot det romerske samfunnet?

Answer 12

s

Question 13

13. Nevn noen årsaker til romerrikets fall.

Answer 13

s

Question 14

Hvilket tidsspenn går det vi kaller Antikken over? (s. 30)

Answer 14

Grovt sett ca. 700 f.Kr. og fram til Vestromerrikets fall mot slutten av 400-tallet e.Kr.

Question 15

Hva er “den mørke tidsalder”? (s. 30)

Answer 15

Dette er en periode på omkring 400 år mellom år 1200 til 800 f.Kr. Perioden kalles “den mørke tidsalder” fordi den kommer etter en svekkelse av en høyt utviklet gresk sivilisasjon på det greske fastlandet. Som følge tok det omkring 400 år før skrift ble tatt i bruk i området igjen.

Mangelen på skriftlige kilder gjør det vanskelig å vite noe sikkert om perioden – og derfor kalles den ofte “den mørke tidsalder”.

Question 16

Hva var Kartago? (s. 31)

Answer 16

Kartago var en stor handelskoloni på kysten av dagens Tunisia i Nord-Afrika. Byen ble grunnlagt av fønikerne omkring år 800 f.Kr, og regnes som en av de mest kjente.

Question 17

Hva var en hoplitt? (s. 31-32)

Answer 17

Hoplitter var tungt bevæpnede greske fotsoldater som kjempet i tette geledd – en taktikk som viste seg å være svært effektiv, og som over tid erstattet ryttere til hest.

Question 18

Hva var en gresk tyrann? (s. 32)

Answer 18

I den greske antikken var en tyrann en populær leder som tilrev seg enemakt med støtte fra et bredt lag av befolkningen. Dette fenomenet var såpass vanlig på 500-tallet f.Kr. at man kaller århundret for tyranntida i gresk historie.

I dag har ordet tyrann negativ klang, men for de gamle grekerne var det ganske enkelt en leder som hadde tatt makten.

Tyrannen måtte sikre sin posisjon ved å forbli godt likt, f.eks. ved å bygge templer, arrangere store fester og omfordele jord.

Question 19

Hvilken makt hadde embetsmennene i de greske bystatene, og hvordan ble de valgt? (s. 33)

Answer 19

Embetsmennene var folkevalgte, og det var borgerne som fikk stemme. Embetsmennene hadde øverste makt, kan man si, og satt med den utøvende makten.

Question 20

Hvilken funksjon hadde ‘rådet’ i de greske bystatene, og hvem satt der? (s. 33)

Answer 20

Rådet i de greske bystatene besto av representanter for de mektigste slektene. Deres funksjon var å forberede politiske saker og gi råd til utøvende embetsmenn.

Question 21

Hvilken funksjon hadde folkeforsamlingen i de greske bystatene? (s. 33)

Answer 21

Folkeforsamlingen besto av borgere fra bystatene. Her møttes de for å velge embetsmenn, vedta lover og avgjøre de fleste saker som angikk bystaten.

Question 22

Hvem var Kleisthenes, og hva kjenner vi han best for? (s. 33)

Answer 22

Kleisthenes var en mektig aristokrat i det gamle Aten, som levde omkring 500 f.Kr. Han er mest kjent som “faren” til Atens demokrati, ved at han innførte en rekke demokratiske reformer i 508 f.Kr, noe vi senere kan kalle en “demokratisk revolusjon”.

Question 23

Hvilken general var det som erobret det enorme Perserriket?

Answer 23

Aleksander den Store.

Question 24

Når regner vi slutten på hellenismens periode, og hva var årsaken?

Answer 24

Den hellenistiske perioden varte fra 323 til 146 f.v.t.

Grunnen til periodens slutt kan tilegnes Romerriket, som i 146 erobret Hellas.

Question 25

Hvem var Homer? Fortell litt om han.

Answer 25

Homer var en gresk tenker og forfatter. Han skrev Iliaden og Odysseen på 700-tallet f.v.t.

Iliaden og Odysseen regnes som det første verket i vestlig litteratur.

Mye av det man vet om gresk mytologi har man fra disse bøkene.

Question 26

Hva regnes som den vestlige sivilisasjonens vugge?

Answer 26

Antikkens Hellas og den greske sivilisasjonen og kulturen der.

Question 27

Hvilke institusjoner besto antikkens Athen av?

Answer 27

• Folkeforsamlingen, oppmøte for å tale og stemme over saker
• Rådet, “regjeringen” på 500 mann. Ble trukket ved loddtrekning. Hvem som helst kunne ende opp her av borgerne.
• Folkedomstolen, “jury”. Trukket ved lodd. Skulle stemme om å dømme eller frikjenne.

Samt strateger (generaler), folkevalgt.

Question 28

Hva var spesielt med Sparta og deres styreform?

Answer 28

Sparta skilte seg ut ved at de var et arvelig kongerike med TO konger og slekter som styrte sammen.

Hadde møterett for alle borgere, men favoriserte en elite osm kunne tale og delta i statsstyret.

Klassesamfunn som skilte ekte spartanere fra annenrangsborgere som dyrket jorda (HELOTER)

Question 29

Hva er et oligarki?

Answer 29

Gresk for “fåmannsvelde”. En styreform hvor en liten gruppe har makt til å styre over resten uten at disse har noen virkelig mulighet til å kontrollere de som styrer.

Question 30

Hvem var aristokratene i den greske antikken? (s. 31)

Answer 30

Aristokratene var jordeierne. Det var disse som etter en tid fikk størst makt i den greske antikken, rundt 700-tallet f.Kr. Tidligere høvdinger og småkonger av polisene ble da skjøvet til side av disse aristokratene med stadig voksende makt.

Aristokratene fikk stor innflytelse bl.a. fordi de kunne bidra med hester, våpen og annen utrustning i krigssituasjoner.

Question 31

Hvordan mistet aristokratene i den greske antikken mye av makten sin, og når? (s. 31-32)

Answer 31

Aristokratiet i den greske antikken måtte gradvis se innflytelsen deres minke når den spede befolkning fikk lettere tilgang på våpen og utrustning som følge av at jernsmedene utviklet bedre og billigere våpen.

Dette skjedde omkring 600 f.Kr.

Question 32

Hva var helotene? (s. 34)

Answer 32

Helotene var ufrie bønder som tilhørte staten, eller altså Sparta. Slavebonder rett og slett.

Question 33

Spartanerne levde under stadig redsel for opprør. Fra hvem, hvorfor, og hvordan løste de dette? (s. 34)

Answer 33

Problemet til Sparta var at helotene deres var kanskje 15-20 ganger så mange som spartanerne, og det var inntektene fra helotenes jordbruk som de frie spartanske borgerne levde av. De levde derfor i evig frykt for et helotopprør.

Problemet løste de gjennom militær kontroll. De gikk altså en annen vei enn athenerne, som utvidet borgerretten til å omfatte stadig flere.

Question 34

Når ble de første olympiske leker holdt, og hvor? (s. 35)

Answer 34

De første olympiske leker ble holdt i år 776 f.Kr., i området Olympia på Peloponnes-halvøya.

Question 35

Hvem la grunnlaget for filosofiretningen vi kaller etikk? (s. 36)

Answer 35

Sokrates la grunnlaget for den retninger innen filosofien som vi kaller etikk.

Question 36

Hvem regnes som grunnleggeren av biologien? (s. 36)

Answer 36

Aristoteles sorterte dyr og planter og påviste slektskap mellom dem. Han regnes som grunnleggeren av biologien.

Den svenske botanikeren Carl von Linné arbeidet etter Aristoteles’ prinsipper da han systematiserte botanikken rundt 2000 år seinere.

Question 37

Hva var oppløpet til Perserkrigene? (s. 36)

Answer 37

Perserkongen var avhengig av velvilje fra krigeraristokratiet for å holde kontrollen i det store riket. Én måte å skaffe dette på var å føre krig for å utvide riket. Dette ga nytt land og krigsbytte som kunne fordeles blant aristokratene.

I 513 f.Kr. krysset derimot perserkongen Bosporosstredet for å erobre land i Europa.

Bystatene på den greske halvøya følte seg truet. Og kanskje var det derfor athenerne blandet seg inn da grekerne i Lilleasia gjorde opprør mot perserne i 499 f.Kr.