1. Fra de første mennesker til de første sivilisasjoner

Question 1

Når oppsto det moderne mennesket (homo sapiens)? (s. 14)

Answer 1

Ca. 150 000 til 170 000 år siden, i Afrika.

Question 2

Hvor langt tilbake i tid finner vi homo erectus og deres vandring ut av Afrika? (s. 14)

Answer 2

Ca. 2 000 000 år tilbake.

Question 3

Hvor langt tilbake stadfester vi homo sapiens’ vandring ut av Afrika? (s. 14)

Answer 3

Ca. 60 000 til 70 000 år tilbake i tid.

Question 4

Når forsvant neandertalerne, og hvorfor? (s. 15)

Answer 4

Ca. 20- til 25 000 år siden. Neandertalerne ble trolig utkonkurrert av våre direkte forfedre: Homo sapiens.

Question 5

Når var det slutt på den siste istida? (s. 17)

Answer 5

Ca. 10- til 12 000 år siden.

Question 6

Når begynner jordbruksrevolusjonen, og hva kan tenkes være årsaken til behovet for “revolusjonen”? (s. 17)

Answer 6

For omkring 8 000 til 10 000 år siden.

Jordbruksrevolusjonen kan tenkes en konsekvens av at istiden tok slutt og klimaet ble varmere. Som en konsekvens tørket enkelte planter ut og det ble mindre vilt å jakte på. Menneskene måtte dermed ta i bruk naturen på nye måter for å livnære seg.

Question 7

Vi kaller det en jordbruksrevolusjon, men da denne pågikk over flere tusen år er den per definisjon ingen “revolusjon”.

Kan du forklare hvorfor vi allikevel benevner det som en revolusjon? (s. 18)

Answer 7

Forandringene i folketall og levemåte var så store at historikere snakker om en jordbruksrevolusjon, selv om prosessen pågikk over flere tusen år og var langt fra noen brå omveltning.

Question 8

Forklar hva som menes med kulturplanter, og sett begrepet i historisk sammenheng. (s. 18)

Answer 8

Kulturplanter er planter som har utviklet seg ved menneskelige inngrep i stedet for ved vanlig evolusjon.

I historien snakker vi ofte om kulturplanter som de plantene som ble kultivert under jordbruksrevolusjonen.

Question 9

Hva kan du fortelle om det første åkerbruket? (s. 19)

Answer 9

• Foregikk på lettdyrket, fruktbar jord i skråninger.
• Ble gjerne drevet som svibruk (nedbrenning av busker/trær og såing i asken)
• Trolig befolkningspresset i disse åssidene som førte til at åkerbruket spredte seg til elveslettene.

Question 10

Tidlig åkerbruk foregikk i fruktbare skråninger. Hva er trolig grunnen til at det snart spredte seg til elveslettene? (s. 19)

Answer 10

Befolkningspresset man så ved åkerbruket i åssidene førte til et behov for ekspansjon og større avlinger.

Question 11

Hvorfor var elveslettene så viktige for tidlig jordbruk og sivilisasjonsbygging? (s. 19)

Answer 11

Elveslettene kunne gi enorme avlinger. Dette kom av at elvene med jevne mellomrom flommet over sine bredder. Slike flommer la igjen veldig næringsrikt slam over elveslettene.

Slik ble det mulig å dyrke den samme jorda år etter år uten at den ble utpint. De som dyrket opp elveslettene trengte derfor ikke å flytte på seg, men kunne bli fastboende.

Question 12

Når begynte mennesket å temme dyr til bruk som husdyr, hvilke dyr er det snakk om, og hva var nytten? (s. 19)

Answer 12

Beinrester viser at temming av ville dyr begynte så tidlig som for rundt 10 000 år siden, og det er da snakk om sauer og geiter i Midtøsten. Disse ble trolig lokket til bosettingene av planter på de nye åkrene.

Husdyrhold på et fast bosted betød at det ikke var like nødvendig som før å gå på jakt for å få tak i kjøtt.

Noen dyr var mer verdt levende enn døde: Hester ble temmet noe seinere til bruk som ridedyr. Større arter ble også temmet til bruk som trekkdyr, samt var det noen som ga melk og ull.

Question 13

Nevn noen konsekvenser av denne nye måten å leve på, med jordbruk og dyrehold som matkilde. (s. 20)

Answer 13

– Etter at folk nå hadde blitt avhengige av noen få kornsorter for å klare seg var det stor fare for hungersnød i år med tørke, for mye regn, plantesykdommer eller invasjon av gresshopper og andre insekter.
– Nærheten mellom husdyr og mennesker førte til at sykdommer smittet på tvers av artene. Influensa smittet fra fugl og svin, forkjølelse kom fra hest, og fra kuer fikk vi meslinger og kopper.

Question 14

Hvor og når vokste verdens første sivilisasjoner frem? Og kan du nevne dem i rekkefølge? (s. 20)

Answer 14

– Mesopotamia (i dagens Irak) for ca. 5500 år siden.
– Ved Nilen, Egypt for ca. 5000 år siden.
– Indusdalen i dagens Pakistan og India, for ca. 4500 år siden.
– Kina, ca. 4000 år siden.
– Mellom-Amerika og Peru, ca. 3500 år siden.

Question 15

Det er vanlig å bruke ordet “sivilisasjon” om tidlige samfunn. Hvorfor? (s. 21)

Answer 15

Disse tidlige samfunnene hadde oppnådd en viss størrelse og spesialisering. Det vil si at ikke alle var jordbrukere lenger, men at en del av befolkningen hadde gått over til andre yrker, som håndverkere, handelsfolk, prester, kunstnere, offentlige tjenestemenn osv.

Question 16

Hva kan sies å være den største forutsetningen for at tidlige sivilisasjoner kunne utvikle seg? (s. 21)

Answer 16

Bøndene var nødt til å produsere et overskudd av mat. Dette overskuddet tillot at en del av befolkningen brukte sin tid på andre oppgaver, som f.eks. håndverk, forkynning, filosofi, kunst osv.

Question 17

Hva vil du si er årsaken til sentraliseringen av makt i de tidlige sivilisasjonene? (s. 21)

Answer 17

Når bøndene nå kunne produsere et overskudd som lot andre fokusere på andre oppgaver i samfunnet. Dette førte til en lagdeling som følge av at noen nå hadde mer makt og bedre leveforhold enn andre.

Question 18

Hvordan oppsto sentralmakten i de tidlige sivilisasjoner? (s. 22)

Answer 18

Menneskelige samfunn har alle behov for felles regler og normer for å kunne fungere, og med flere mennesker oppstår behovet for en sentralmakt som organiserer fellesoppgaver.

Question 19

Hvorfor mener mange historikere at overgangen til fra jeger- og sankersamfunn til jordbrukssamfunn førte til at kvinner fikk en lavere status i samfunnet? (s. 23)

Answer 19

På grunn av den enorme befolkningsveksten denne overgangen så kan det antas at kvinnene i samfunnet for det meste brukte tiden sin til å gå gravid og ta seg av barna. Dette førte til en lavere status i samfunnet.

Question 20

Hvilke fordeler hadde de få på toppen av samfunnspyramiden som kunne lese og skrive? (s. 24)

Answer 20

Lese- og skriveferdigheter ga store fordeler for samfunnstoppene som mestret dette. Ingen kunne stoppe Nilen, f.eks., men ved hjelp av kalendere og nedtegnelser av tidl. hendelser kunne de forutsi den årlige flommen.

Skrift lot også handelsfolk føre varelister og skrive avtaler og økonomiske oversikter.

Question 21

Hvor langt tilbake skal vi for å finne utviklingen av bronse, og hvor i verden? (s. 24)

Answer 21

Vi skal til Midtøsten. For ca. 5000 år siden ble bronsen gjennom mye prøving og feiling utviklet og tatt i bruk som redskap, våpen og som statusgjenstander for den voksende overklassen.

Question 22

Når blir jernet tatt i bruk? (s. 24)

Answer 22

Tidlig jernproduksjon er kjent fra omkring 3500 år tilbake, da metallet ble tatt i bruk i Lilleasia. Framstilling av jern behøvde en avansert smelteteknikk med høy temperatur, men jernmalm var mye lettere tilgjengelig enn bronse.
Jernet ble derfor det første metallet som kom det store flertallet til gode, og ble den endelige enden på visa for steinredskaper.

Question 23

Handelsmennene i de tidlige sivilisasjoner byttet ikke bare varer. Nevn andre goder handelen førte med seg for samfunnene. (s. 25)

Answer 23

Handelsmenn byttet ikke bare varer, men bidro også til at frø, husdyr, teknologiske nyvinninger og kulturelle impulser spredte seg over større områder.

Question 24

Hva kan ha spilt inn på oppløsningen av statsdannelsene i Mesopotamia og Egypt? (s. 25)

Answer 24

Det finnes ingen enklere forklaringer. Begge steder kan økologiske forhold ha spilt inn, slik som overbeiting, jorderosjon og forsalting (opphoping av salt i jorda) som følge av kunstig vanning. Rovdrift på fisk og vilt kan også ha skjedd.

Med uår og hungersnød ble det vanskeligere for herskerne å få oppslutning blant folk, og med byenes rikdommer ble de fristende mål for nomadegrupper på vandring med rytterstyrker.

Question 25

1. Hvilke særtrekk kan vi si er typiske for mennesker som biologisk art?

Answer 25

– De behersker det miljøet de lever i.
– De har et utviklet språk.
– Abstrakt tenkning.
– Selvbevissthet.
– Evne til problemløsing, slik at ferdigheter og og kunnskaper kunne bringes videre til neste generasjon.

Question 26

4. Hva kjennetegner et jeger- og sankersamfunn?

Answer 26

– Var utelukkende nomader.
– Få barn (vanskelig å bære med seg stort mer enn ett barn av gangen, samt at det var nødvendig å bevege seg over store områder for mat)
– Små sosiale forskjeller mellom folk (pga. få eiendeler, som var vanskelig å frakte med seg)
– Spredt befolkning, med få folk på samme sted.
– Høstet av det naturen ga.

Question 27

5. Hvor oppsto det første åkerbruket?

Answer 27

I Midtøsten. Nærmere sagt i “den fruktbare halvmåne”.

Question 28

Når begynte bronsealderen?

Answer 28

Bronsealderen begynner samtidig med oppfinnelsen av skrift, rundt 3300 år f.v.t.

Question 29

Hvilket folkeslag var det som oppfant skrift, og hva kaller vi denne skriften?

Answer 29

Det var sumererne som oppfant kileskriften, og dermed skriften, omkring år 3300 f.v.t. Disse befant seg i Persiabukta i Mesopotamia, og altså i “den fruktbare halvmåne”.

Question 30

Hvordan skiller elvekulturen som vokste fram i Kina seg fra de andre tidlige sivilisasjonene, og når skjedde dette? (s. 22)

Answer 30

Elvekulturen i Kina skiller seg ut med at den vokste fram uten særlige påvirkning utenfra, noe de andre sivilisasjonene trolig har gjort. Kinas elvekultur vokste fram for rundt 4000 år siden.

Question 31

Hvilket folkeslag oppfant først bokstavskrift, og når? (s. 23)

Answer 31

Det var fønikerne som først oppfant bokstavskrift for omlag 3500 år siden, mer lik den latinske skriften den vestlige verden bruker i dag. Dette var et handelsfolk som bedrev handel i Midtøsten og rundt Middelhavet.