(1) verden som kjemikere ser den

Question 1

Makronivå

Answer 1

På makronivå arbeider vi og observerer stoffene. Vi bruker sansene våres og kan observere det som skjer. På makronivå skiller vi mellom rene stoffer og blandinger av stoffer.

Question 2

Mikronivå

Answer 2

på mikronivå forklarer vi stoffenes egenskaper og reaksjoner ut fra oppbygningen. Når vi går inn i reaksjonene til stoffer prøver vi å forklare ved å beskrive partikler (atomer, ioner, molekyler) som er så små at vi ikke kan se dem.

Question 3

kjemispråk

Answer 3

Kjemispråket går ut på å kunne omtale stoffene og deres reaksjoner ved hjelp av formler og ligninger.

Question 4

Modeller i kjemien

Answer 4

For å danne seg et bilde i forhold til hva som skjer med stoffer på mikronivå lager kjemikere ulike modeller. En modell viser bestemte trekk ved oppbygningen av et stoff.

Question 5

Hva er et stoff?

Answer 5

Stoff er alt som har en masse og opptar plass. Et atom, et ion og et molekyl er stoff - på mikronivå.

Question 6

Et rent stoff

Answer 6

Et rent stoff er enten et grunnstoff eller en kjemisk forbindelse.

Question 7

Et grunnstoff

Answer 7

I et grunnstoff er det kun en type atomer. For eksempel Karbon, Oksygen, hydrogen.

Question 8

En kjemisk forbindelse

Answer 8

I en kjemisk forbindelse er det to eller flere atomtyper. For eksempel hydrogenklorid (HCl), natriumklorid (NaCl) osv.

Question 9

En blanding

Answer 9

En blanding inneholder to eller flere rene stoffer. Luft er for eksempel en blanding av gasser (nitrogen, oksygen osv.

Question 10

Kjemikalier

Answer 10

Kjemikalier er navner på stoffer som brukes på laboratorier. natriumklorid = etansyre.

Question 11

Atomsymbol og navn for et grunnstoff

Answer 11

Symbolet er første bokstav i det latinske navnet (H for hydrogen) eller første bokstav pluss en liten bokstav (som He for helium. Symbolet er det samme i alle land. Navnet derimot kan variere fra språk til språk for eksempel gull (Au) på norsk er gold på engelsk, aurum på latin eller or på fransk.

Question 12

Aggregattilstand

Answer 12

Aggregattilstand skrives ofte sammen med det kjemiske symbolet som beskriver om stoffet er fast, flytende eller gass.
Hg (l)l står for flytende/væske
Ne (g) står for gass
Fe (s) står for fast
Tips: i alt er det ca. elleve grunnstoffer som er gasser ved romtemperatur, mens kun to er flytende: kvikksølv og brom. Resten av grunnstoffene er i hovedsak faste.

Question 13

Finnes det ulike former av et grunnstoff?

Answer 13

Ja, mange grunnstoff opptrer i ulike formr, For eksempel danner ikke bare oksygenatomer O2 (dioksygen) atomer, men også O3 (trioksygen) når det lyner.

Question 14

Proton

Answer 14

Er en kjernepartikkel, befinner deg i kjernen til et atom. Protoner er positivt ladet (P+). Antall protoner utgjør atomnummeret til ett stoff. Det er like mange protoner som det er elektroner (et atom skal være nøytralt).

Question 15

Nøytron

Answer 15

Er en kjernepartikkel. Er nøytralt ladet (n). Antall nøytroner for et stoff for eksempel hydrogen kan variere (isotoper). Nøytroner i et atom påvirker kun vekta.

Question 16

Elektroner

Answer 16

Elektroner befinner seg i skall rundt kjernen til et atom. Elektroner er negativt ladet (e-). Det er like mange elektroner som protoner til et stoff da et atom er nøytralt.

Question 17

Nukleontall

Answer 17

Nukleontall står for summen av antall protoner og nøytroner (kjernepartikler) til et atom. Antallet av nøytroner kan være ulikt. Nukleontallets skrives over atomsymbolet, mens atomnummeret skrives under atomsymbolet.

Question 18

Isotoper

Answer 18

Isotoper er varianter av det samme grunnstoffet. Det er bare antall nøytroner i kjernen som varierer.
Eks. hydrogen: H1^1, H1^2 og H1^3

Question 19

Atommasse

Answer 19

Massen til både et proton og et nøytron er lik 1u (1,66*10-24). Elektroner har masse 0,0005u (ingen stor innvirkning).
Atommassen til et stoff er derfor lik massen av atomkjernen. (summen av p+ og n)
Atommassen til grunnstoffer i det periodiske system er gjennomsnittsvekten til isotopene.

Question 20

Elektronskall

Answer 20

Vi har k-skallet (det innerste elektronskallet etter kommer skallene: L, M, N, O. 
Totalt med elektroner i skallene
K = 2*1= 2
L=2*2^2=8
M=2*3^2= 12
N= 2*4^2= 32
O=2*5^2= 50

Question 21

Periodesystemet

Answer 21

Et elegant og nyttig system. i periodesystemet er grunnstoffene fordelt på 18 loddrette kolonner (grupper) og 7 vannrette rader (perioder). Stoffene i gruppene 8 som står nedenfor hverandre vil ha ganske like egenskaper, noen av gruppene har tom. egne navn.

Question 22

Metallene

Answer 22

står til venstre i periodesystemet (gruppe 1-12)

Question 23

alkalimetallene

Answer 23

Metallene i gruppe 1

Question 24

jordalkalimetallene

Answer 24

Metallene i gruppe 2

Question 25

Ikke-metallene

Answer 25

står til høyre i periodesystemet

Question 26

edelgassene

Answer 26

gruppe 18

Question 27

halogener

Answer 27

gruppe 17. betyr saltdannere. Alle har sju e- i ytterskallet, så de vil gjerne inngå forbindelse med stoff i gruppe 1.

Question 28

halv-metaller

Answer 28

i gruppe 13-16 blir grunnstoffene gradvis mer metalliske nedover hver gruppe. stoffene som befinner seg her blir kalt halv-metaller da de har både metalliske -og ikke metalliske egenskaper.

Question 29

hovedgrupper

Answer 29

gruppene fra 1-2 og 13-18

Question 30

innskuddsmetaller

Answer 30

gruppe 3-12

Question 31

Ytterelektroner

Answer 31

Ytterelektroner er de elektronene vi er mest interessert i. Dette er fordi disse elektronene kan avgis, tas opp eller deles mellom atomene når sterke bindinger blir dannet i nye forbindelser.

Question 32

Hva bestemmer tallet på ytterelektroner i grunnstoffatomene ?

Answer 32

Tallet på ytterelektronene i grunnstoffatomene bestemmer hvordan grunnstoffene reagerer.

Question 33

Hva har grunnstoff som står i samme hovedgruppe til felles.

Answer 33

De har like mange elektroner i ytterste skall i atomene. Egenskapene og reaksjonene til grunnstoff i samme gruppe er derfor ganske like.

Question 34

Nummeret på perioden

Answer 34

Perioden til et grunnstoff forteller hvor mange skall det finnes i elektroner i. For eksempel natrium er i periode 3, som vil si at et natriumklorid har elektroner i tre skall (K, L, M)

Question 35

Påfylling av elektroner i skallene.

Answer 35

For grunnstoff (i hovedgruppene) skjer påfylling av elektroner i det ytterste skallet.
For innskuddsstoffene skjer påfyllingen av elektroner i nest ytterste skall.
For lantanoidene og actinoidene skjer påfylling av elektroner i det tredje ytterste skallet.

Question 36

Oktettregelen

Answer 36

alle atomer ønsker fullt ytre skall, da vi det inneholde 8 elektroner, (unntak noen har fullt ytre skall med to e-. dette gir en stabil elektronfordeling.

Question 37

Formel for maks antall e- i hvert skall

Answer 37

2n^2, der n er nummeret på skallet.

Question 38

Hvordan dannet et ion

Answer 38

Et ion dannes når et atom avgir eller mottar ett eller flere elektroner.

Question 39

Metallatomer (ioner)

Answer 39

Metallatomer som har få ytterelektroner, kan gi fra seg disse elektronene og danne positive ioner. (Når metallatomet har gitt fra seg ytterelektronene, får det samme elektronfordeling som det nærmeste edelgassatomet).

Question 40

Ikke-metaller

Answer 40

Typiske ikke-metaller kan danne negative ioner og på denne måten oppfylle oktettregelen.

Question 41

Innskuddsmetaller (ion)

Answer 41

For innskuddsstoffene kan det dannes flere ulike ioner for ett grunnstoff for eksempel Fe^2+ og Fe^3+
(3 elektroner er maks å gi og få)

Question 42

Atomnummer er…

Answer 42

lik antall p+ i kjernen.

Question 43

Elektronplassering

Answer 43

I de 20 første grunnstoffene fyller vi elektronene i det ytterste skallet.
Fra Sc (21) fyller vi på elektroner i det nest ytterste skallet for innskuddsmetallene.

Question 44

Ordet atom står for og betyr??

Answer 44

Atom står for det greske navnet “atomos” og betyr u-delelig. (lar seg ikke dele seg videre).

Question 45

Hvordan ble grunnstoff definert av Lavoisier på 1700-tallet?

Answer 45

grunnstoff er et stoff som ikke har latt seg dele i enklere stoffer.

Question 46

Hvilken påstand om grunnstoffene kom Dalton med i 1801?

Answer 46

alle atomer av et grunnstoff må være like og ha samme masse, og at atomene av forskjellige grunnstoffer har forskjellig masse.

Question 47

Atomer er bygd opp av p+, n og e-. I hvilken rekkefølge ble de oppdaget og omtrent når?

Answer 47

E- ble oppdaget på slutten av 1800-tallet.
P+ ble oppdaget i 1920
N ble oppdaget i 1932

Question 48

Hvilke av partiklene til et atom består av kvarker?

Answer 48

p+ og n.

Question 49

Hva menes med et eksitert atom?

Answer 49

Når et atom blir eksistert, flytter e- seg til skall lengre ut (skall lengre ut er mer energifylte) ved hjelp av energi. da befinner atomet seg i en ustabil tilstand så den går tilbake til grunntilstanden og sender ut et foton med en spesiell farge.

Question 50

Hva er en linje i et linjespekter?

Answer 50

En linje i et linjespekter svarer til hver bølgelengde. Lys har forskjellig bølgelengde, og de ulike grunnstoffene har forskjellig spekter.

Question 51

ioner

Answer 51

ioner er positive eller negative atomer. Har fått eller mistet elektroner.