(1) verden som kjemikere ser den Flashcards
Makronivå
På makronivå arbeider vi og observerer stoffene. Vi bruker sansene våres og kan observere det som skjer. På makronivå skiller vi mellom rene stoffer og blandinger av stoffer.
Mikronivå
på mikronivå forklarer vi stoffenes egenskaper og reaksjoner ut fra oppbygningen. Når vi går inn i reaksjonene til stoffer prøver vi å forklare ved å beskrive partikler (atomer, ioner, molekyler) som er så små at vi ikke kan se dem.
kjemispråk
Kjemispråket går ut på å kunne omtale stoffene og deres reaksjoner ved hjelp av formler og ligninger.
Modeller i kjemien
For å danne seg et bilde i forhold til hva som skjer med stoffer på mikronivå lager kjemikere ulike modeller. En modell viser bestemte trekk ved oppbygningen av et stoff.
Hva er et stoff?
Stoff er alt som har en masse og opptar plass. Et atom, et ion og et molekyl er stoff - på mikronivå.
Et rent stoff
Et rent stoff er enten et grunnstoff eller en kjemisk forbindelse.
Et grunnstoff
I et grunnstoff er det kun en type atomer. For eksempel Karbon, Oksygen, hydrogen.
En kjemisk forbindelse
I en kjemisk forbindelse er det to eller flere atomtyper. For eksempel hydrogenklorid (HCl), natriumklorid (NaCl) osv.
En blanding
En blanding inneholder to eller flere rene stoffer. Luft er for eksempel en blanding av gasser (nitrogen, oksygen osv.
Kjemikalier
Kjemikalier er navner på stoffer som brukes på laboratorier. natriumklorid = etansyre.
Atomsymbol og navn for et grunnstoff
Symbolet er første bokstav i det latinske navnet (H for hydrogen) eller første bokstav pluss en liten bokstav (som He for helium. Symbolet er det samme i alle land. Navnet derimot kan variere fra språk til språk for eksempel gull (Au) på norsk er gold på engelsk, aurum på latin eller or på fransk.
Aggregattilstand
Aggregattilstand skrives ofte sammen med det kjemiske symbolet som beskriver om stoffet er fast, flytende eller gass.
Hg (l)l står for flytende/væske
Ne (g) står for gass
Fe (s) står for fast
Tips: i alt er det ca. elleve grunnstoffer som er gasser ved romtemperatur, mens kun to er flytende: kvikksølv og brom. Resten av grunnstoffene er i hovedsak faste.
Finnes det ulike former av et grunnstoff?
Ja, mange grunnstoff opptrer i ulike formr, For eksempel danner ikke bare oksygenatomer O2 (dioksygen) atomer, men også O3 (trioksygen) når det lyner.
Proton
Er en kjernepartikkel, befinner deg i kjernen til et atom. Protoner er positivt ladet (P+). Antall protoner utgjør atomnummeret til ett stoff. Det er like mange protoner som det er elektroner (et atom skal være nøytralt).
Nøytron
Er en kjernepartikkel. Er nøytralt ladet (n). Antall nøytroner for et stoff for eksempel hydrogen kan variere (isotoper). Nøytroner i et atom påvirker kun vekta.
Elektroner
Elektroner befinner seg i skall rundt kjernen til et atom. Elektroner er negativt ladet (e-). Det er like mange elektroner som protoner til et stoff da et atom er nøytralt.
Nukleontall
Nukleontall står for summen av antall protoner og nøytroner (kjernepartikler) til et atom. Antallet av nøytroner kan være ulikt. Nukleontallets skrives over atomsymbolet, mens atomnummeret skrives under atomsymbolet.
Isotoper
Isotoper er varianter av det samme grunnstoffet. Det er bare antall nøytroner i kjernen som varierer.
Eks. hydrogen: H1^1, H1^2 og H1^3
Atommasse
Massen til både et proton og et nøytron er lik 1u (1,66*10-24). Elektroner har masse 0,0005u (ingen stor innvirkning).
Atommassen til et stoff er derfor lik massen av atomkjernen. (summen av p+ og n)
Atommassen til grunnstoffer i det periodiske system er gjennomsnittsvekten til isotopene.
Elektronskall
Vi har k-skallet (det innerste elektronskallet etter kommer skallene: L, M, N, O. Totalt med elektroner i skallene K = 2*1= 2 L=2*2^2=8 M=2*3^2= 12 N= 2*4^2= 32 O=2*5^2= 50
Periodesystemet
Et elegant og nyttig system. i periodesystemet er grunnstoffene fordelt på 18 loddrette kolonner (grupper) og 7 vannrette rader (perioder). Stoffene i gruppene 8 som står nedenfor hverandre vil ha ganske like egenskaper, noen av gruppene har tom. egne navn.
Metallene
står til venstre i periodesystemet (gruppe 1-12)
alkalimetallene
Metallene i gruppe 1
jordalkalimetallene
Metallene i gruppe 2
Ikke-metallene
står til høyre i periodesystemet
edelgassene
gruppe 18
halogener
gruppe 17. betyr saltdannere. Alle har sju e- i ytterskallet, så de vil gjerne inngå forbindelse med stoff i gruppe 1.
halv-metaller
i gruppe 13-16 blir grunnstoffene gradvis mer metalliske nedover hver gruppe. stoffene som befinner seg her blir kalt halv-metaller da de har både metalliske -og ikke metalliske egenskaper.
hovedgrupper
gruppene fra 1-2 og 13-18
innskuddsmetaller
gruppe 3-12
Ytterelektroner
Ytterelektroner er de elektronene vi er mest interessert i. Dette er fordi disse elektronene kan avgis, tas opp eller deles mellom atomene når sterke bindinger blir dannet i nye forbindelser.
Hva bestemmer tallet på ytterelektroner i grunnstoffatomene ?
Tallet på ytterelektronene i grunnstoffatomene bestemmer hvordan grunnstoffene reagerer.
Hva har grunnstoff som står i samme hovedgruppe til felles.
De har like mange elektroner i ytterste skall i atomene. Egenskapene og reaksjonene til grunnstoff i samme gruppe er derfor ganske like.
Nummeret på perioden
Perioden til et grunnstoff forteller hvor mange skall det finnes i elektroner i. For eksempel natrium er i periode 3, som vil si at et natriumklorid har elektroner i tre skall (K, L, M)
Påfylling av elektroner i skallene.
For grunnstoff (i hovedgruppene) skjer påfylling av elektroner i det ytterste skallet.
For innskuddsstoffene skjer påfyllingen av elektroner i nest ytterste skall.
For lantanoidene og actinoidene skjer påfylling av elektroner i det tredje ytterste skallet.
Oktettregelen
alle atomer ønsker fullt ytre skall, da vi det inneholde 8 elektroner, (unntak noen har fullt ytre skall med to e-. dette gir en stabil elektronfordeling.
Formel for maks antall e- i hvert skall
2n^2, der n er nummeret på skallet.
Hvordan dannet et ion
Et ion dannes når et atom avgir eller mottar ett eller flere elektroner.
Metallatomer (ioner)
Metallatomer som har få ytterelektroner, kan gi fra seg disse elektronene og danne positive ioner. (Når metallatomet har gitt fra seg ytterelektronene, får det samme elektronfordeling som det nærmeste edelgassatomet).
Ikke-metaller
Typiske ikke-metaller kan danne negative ioner og på denne måten oppfylle oktettregelen.
Innskuddsmetaller (ion)
For innskuddsstoffene kan det dannes flere ulike ioner for ett grunnstoff for eksempel Fe^2+ og Fe^3+
(3 elektroner er maks å gi og få)
Atomnummer er…
lik antall p+ i kjernen.
Elektronplassering
I de 20 første grunnstoffene fyller vi elektronene i det ytterste skallet. Fra Sc (21) fyller vi på elektroner i det nest ytterste skallet for innskuddsmetallene.
Ordet atom står for og betyr??
Atom står for det greske navnet “atomos” og betyr u-delelig. (lar seg ikke dele seg videre).
Hvordan ble grunnstoff definert av Lavoisier på 1700-tallet?
grunnstoff er et stoff som ikke har latt seg dele i enklere stoffer.
Hvilken påstand om grunnstoffene kom Dalton med i 1801?
alle atomer av et grunnstoff må være like og ha samme masse, og at atomene av forskjellige grunnstoffer har forskjellig masse.
Atomer er bygd opp av p+, n og e-. I hvilken rekkefølge ble de oppdaget og omtrent når?
E- ble oppdaget på slutten av 1800-tallet.
P+ ble oppdaget i 1920
N ble oppdaget i 1932
Hvilke av partiklene til et atom består av kvarker?
p+ og n.
Hva menes med et eksitert atom?
Når et atom blir eksistert, flytter e- seg til skall lengre ut (skall lengre ut er mer energifylte) ved hjelp av energi. da befinner atomet seg i en ustabil tilstand så den går tilbake til grunntilstanden og sender ut et foton med en spesiell farge.
Hva er en linje i et linjespekter?
En linje i et linjespekter svarer til hver bølgelengde. Lys har forskjellig bølgelengde, og de ulike grunnstoffene har forskjellig spekter.
ioner
ioner er positive eller negative atomer. Har fått eller mistet elektroner.
