1 IR Flashcards
England
Vokste frem i England på midten av 1700-tallet, spredde seg deretter til land som Belgia, Frankrike, Tyskland og USA på 1800-tallet.
Verdens rikeste land, mange kapitalister, stort hjemmemarked pga frie handelsveier.
Paternalismens gjennombrudd
kongen måtte forholde seg til ett parlament, kunne ikke lengre styre alt på egenhånd.
Internasjonal blomstret
Stort i Storbritania grunnet frie handelsveier
Søken etter fortjeneste på markedet
Fremmer ett høyt aktivitetsnivå
Marxs fremmedgjøring - imot
Mente at det ble fremmedgjøring når produksjonen ble upersonalisert. At håndtverkeren mistet connection med arbeidet sitt når det ble fabrikk.
Karl Marx mente at fabrikkarbeidet under 1. IR fremmedgjorde arbeiderne fra produktene de laget. Adam Smith mente at denne typen arbeid (spesialisering, samlebåndet) var årsaken til den effektive produksjonen.
Fremvekst av fabrikkdrift
Mer effektiv og billig produksjon førte til at alminnelige mennesker kunne kjøpe bedre produkter, f. eks bedriften Wedgewood som solgte keramikkprodukter
- Det er en storhetstid for småbedrifter i Storbritannia, med et sterkt innovativt miljø.
Urbanisering
Allemannseiene (der folk lot dyrene beite) ble gjerdet inn for å selge eiendom og tjene penger. Mange bønder mistet jord og plass til dyra, måtte flytte innover til byer og skaffe seg jobber på landbruksgods og bli lønnsarbeidere. Oppstart til bedrifter.
Bedriftene var frie
markedsøkonomien ble respektert og bedriftene ble beskyttet rettslig.
Eier er leder
Eiere, som ofte kom fra håndverkermiljøer er som regel også lederne i bedriftene.
Hvorfor Storbritania
- Landet i sentrum for europeisk-atlantisk markedsøkonomi i sterk utvikling.
- Økt politisk stabilitet.
- Nye lover og regler, f. eks innføringen av parlamentarismen i 1688.
- Utbygging av kommunikasjonsveier.
- God tilgang på energi, råvarer og arbeidskraft.
- God utnyttelse av ressurser (kullminer og jerngruver lå ofte like ved hverandre).
Hvorfor Storbritania
Det britiske imperiet, de fikk f. eks ull fra hjemmemarkedet og silke og bomull fra imperiet.
Mekanisering av tekstilindustrien
Mekanisering av tekstilindustrien og annen produksjon fra 1760-tallet. F. eks «Spinning Jenny», spinnemaskinen som mangedoblet tilgangen på garn, dette gjorde igjen at man utviklet mer effektive vevemaskiner
Dampmaskin
Utviklingen av dampmaskinen av James Watt i 1785. Var originalt ment til å pumpe ut vann fra gruvene, men fikk etter hvert bruk som å drive andre maskiner. Dampmaskinen førte til en stor fart på overgangen fra håndverksproduksjon til mekanisk produksjon. Dampmaskinen ble senere også brukt til jernbanedrift og skipsfart.
Økt økonomisk vekst
Rundt 1850-tallet produserte Storbritannia 8 ganger så mye jern, 5 ganger så mye kull og 6 ganger så mye tekstiler som de hadde gjort 50 år tidligere
Urbanisering og regional spesialisering
dette kan ses på som både en bakgrunn for og følge av 1. IR (1600-tallet, bøndene som flyttet til de store industribyene).