Ytre krefter

Question 1

Hva er forvitring og hvilke typer har vi?

Answer 1

Når stein eller fjell smuldrer opp.

Fins mekanisk og kjemisk forvitring.

Question 2

Hva er mekanisk forvitring og hvilke typer har vi?

Answer 2

Når fysiske krefter virker på berget og bryter det i stykker, det dannes mindre stykker av den opprinnelige bergarten.
Fins tre typer:
-frostforvitring
-solsprengning
-trykkavlastning

Question 3

Hva er frostforvitring?

Answer 3

Vann går ned i sprekker, blir der, fryser til is og utvides med 10%. Sprekken i berget kan utvide seg. Berget løsner. Den løsnede berget kan videre forvitres til grus og sand.

Question 4

Hva er solsprengning?

Answer 4

Berggrunnen utsettes for kraftige temperaturforandringer i løpet av et døgn. Det blir utvidelse og sammentrekning av mineralkornene i bergarten som kan føre til at de ytterste lagene sakte sprenges i stykker.

Question 5

Hva er trykkavlastning?

Answer 5

En dypbergart (granitt, f.eks.) kan ha størknet langt under jordoverflata. Trykket blir derfor svært stort. Hvis de øverste bergartene som er over granitten, slites bort, lettes trykket på granitten. Det kalles en trykkavlastning. Granitten kan da bli utvidet og sprekkes opp i flak som er parallelle med jordoverflata.

Question 6

Hva er blokkhav/steinfly?

Answer 6

Består av forvitringsmateriale som er dannet ved at berggrunnen under er forvitret, løse steiner er blitt liggende.

Question 7

Hva er kjemisk forvitring?

Answer 7

Bergarten utsettes for vann med oppløste gasser som gjør at vannet får evnen til å løse opp mineralene i bergartene. Den kjemiske sammensetningen av de opprinnelige mineralene forandres

Question 8

Hvordan dannes kalksteinhuler?

Answer 8

Hvis det er mye kalkstein i berggrunnen, kan kjemisk forvitring utforme det i landskapet. Karbondioksid i lufta løses opp i regnvann, vannet blir surt og kan løse opp mineralene i kalkstein. Vannet følger de samme veiene hele tiden og kan lage renner på overflata av kalkberg. Hvis bergarten har en viss tykkelse, vil bekkene etter hvert forsvinne fra overflata fordi vannet lager underjordiske løp. Etter lengre tid kan det danne seg kalksteinhuler i berggrunnen.
Kalksteinhuler i Norge er mest utbredt i Norland. Finnes huler med mer enn 2000m lange gangsystemer. Viktige funn er blitt gjort i Frankrike fra steinaldermenneskene.
Surt vann pipler gjennom berggrunnen og løser opp mineralene sakte, men sikkert.

Question 9

Hva er erosjon?

Answer 9

En ytre kraft sliter stein og stykker, og transporterer partikler fra et sted til et annet. Ytre krefter kan være elv, vind, isbre eller bølge. Både berggrunn og løsmasser kan eroderes.
For å bevege forvitret materiale trens det vanligvis en eroderende kraft, bortsett fra når terrenget er veldig bratt – da kan tyngdekraften være nok, jordsig eller ras. Det skjedde i Lodalen for ca. hundre år siden.

Question 10

Hva er gamle landformer?

Answer 10

Landformer som i hovedsak er utformet før tertiærtiden. Kjennetegnes av rolige linjer og moderate høydeforskjeller. F.eks. vidde, hei, ås…

Question 11

Hva er viddelandskap og hva kjennetegner dem?

Answer 11

Skogvidder og fjellvidder. Små høydeforskjeller. Høydene er mykt avrundet. Sjøene er grunne og har en nokså rund eller uregelmessig form.

Question 12

Hva er skjærgårder og hva kjennetegner dem?

Answer 12

Der den skrånende grunnfjellsoverflata møter kysten, går heilandskapet over i et skjærgårdslandskap. Landoverflata er kupert, så kystlinja blir uregelmessig. Høydene blir øyer eller halvøyer og bolmer. Høyder=skjær og båer. Forsenkninger=viker og sund.
Skjærgård er en karakteristisk landform langs norskekysten fra Lindesnes til svenskegrensen, med unntak av indre Oslofjord. Svenske vestkyst er en skjærgårdskyst. Bergrunnen=gammelt, nedslitt landskap.

Question 13

Hva er sørlandsheier og hva kjennetegner dem?

Answer 13

Småkupert, knudret terreng med lave høydedrag, ofte bratte sider ned mot forsenkningene. Høydeforskjellene mellom toppene og forsenkningene er oftest bare fra noen få meter til noen titalls meter. I forsenkningene ligger det gårder og dyrkbar jord. Dypere dalfører skjærer seg også ned noen steder i landskapet.

Question 14

Hvordan ble strandflata dannet og hvor ligger den?

Answer 14

Strandflaten regnes å være dannet gjennom de siste 5-10 mill. år ved en samvirkning av frostforvitring, bølge- og iserosjon. Erodert kystlette. I dag er det øyer, skjær og grunt hav. Fra Rogaland til Finmark. Ligger mange steder på vestkysten, fra Rogaland i Sør til Vest-Finnmark i nord, finner vi strandflatekyst. Lavtliggende, flate eller småkuperte områder. 50moh. Og 50m dyp.

Question 15

Nevn noen viktige bretyper?

Answer 15

Botnbreer, platåbreer, dalbreer og innlandsis.

Question 16

Hva er alpine landformer?

Answer 16

Svimlende stup og tinder, flere brette fjell

Question 17

Hvordan dannes bunnmorene?

Answer 17

Da de siste isbreene smeltet ned på slutten av istiden, ble løsmaterialet som breene førte med seg, liggende som en bunnmorene

Question 18

Hva er israndavsetning?

Answer 18

En fellesbetegnelse for ryggformete løsmasseavsetninger som er lagt opp foran eller på siden av en isbre.

Question 19

Hva er marin grense?

Answer 19

Marin grense er det høyeste nivået havet har hatt siden siste istid.

Question 20

Hva er et ravinelandskap?

Answer 20

En spesiell landform som er dannet i områder med leirsletter.

Question 21

Hvordan har elver endret Norge?

Answer 21

Ved erosjon = v-dal og canyon/elvegjeld.

Ved avsetning = elvevifte/meander

Question 22

Hvordan har isbreer endret Norge?

Answer 22

Ved erosjon = alpine landskap og u-dal og fjorder
Ved avsetning og morener
endemorener - isbreavsetninger

Question 23

Hva er unge landformer?

Answer 23

Landformer dannet ved elveerosjon fra tertiærtiden og ved breerosjon i kvartiærtiden. F.eks. fjorder, bratte fjell og dype daler. Dette er typiske landformer som er erodert ned i et landskap som opprinnelig bestod av gamle landformer.

Question 24

På hvilke måter kan rennende vann transportere løsmateriale?

Answer 24

Rennende vand transporterer løsmateriale ved at løsmasse i elva eroderer elvebunnen. Elvens erosjonsevne varierer med grunnforhold, terreng, nedbørmengde.

Question 25

Hvorfor blir elveløpet noen steder til en V-dal og andre steder til et elvegjeld?

Answer 25

En v- dal er resultatet av at jord og stein har rast ned fra sidene etterhvert

som elva har gravd seg ned i løpet sitt. Strømmen i elva har dratt med seg løsmaterialet. Elva eroderer videre ned i undergrunnen, men hele tiden leverer skråningene materiale som ender nede i vannet. V- profilet opprettholdes, og dalen blir stadig dypere. I en typisk v- dal er dalbunnen ikke bredere enn selve elva. Canyon kommer av at i tidenes løp har elva dratt med seg steiner og grus, som sakte men sikkert har gnagd elveløpet nedover i berget. Veggene på sidene av elva forblir loddrette fordi erosjonen foregår bare i elvebunnen, og berggrunnen på sidene er så hard at det ikke raser ned materiale fra sidene.

Question 26

Hvordan ser en elvevifte ut, og hvordan dannes den?

Answer 26

Den dannes ved at elva drar med seg mye materiale, men der elva flates ut reduseres farten på vannet, transportevnen minker, og elva legger fra seg materiale. Over lang tid blir det bygd opp en vifteformet avsetning. Den er smal øverst og bred nederst, og strekker seg fra dalbunnen og noe opp i dalsiden. Vifteformen dannes fordi elva gjerne breier seg ut i et forgreinet løp. Når ett løp er oppfylt med løsmasser, finner elva seg et nytt løp ved siden av. En elvevifte bygger seg ofte utover og kan presse hovedelva over på motsatt side av dalbunnen.

Question 27

Hvordan dannes en kroksjø?

Answer 27

Hvis det er mye løsmasser i en flat elv, kan elva få et svingete løp som kalles meanderløp. Her er tverrsnittet av elva usymmetrisk. I yttersvingene er elva dypest, og vannet får størst fart. Erosjonsevnen blir derfor stor, og elva spiser seg inn i terrenget. I innersvingene er farten lavere, og elva avsetter materiale i form av sandbanker. Der elveslyngene pga. erosjon nærmer seg hverandre så mye at de møtes, avsnøres de ved at vannet renner rett gjennom. Det skjer vanligvis når elva er flomstor. Meandersvingen kuttes tvert over, og den avsnørte buen blir til en kroksjø. Vannet her blir stillestående, og sjøen kan gro igjen litt etter litt.

Question 28

Hva er et delta?

Answer 28

Et delta er en avsetning av sorterte løsmasser der en elv renner ut i stillestående vann. Størrelsen på deltaet bestemmes av hvor mye løsmasser elva har brakt med seg i tidenes løp. Sand og småstein som elva har dratt med seg langs bunnen, avsettes ved elvemunningen. I slike elveavsetninger er det vanligvis grovt materiale innerst på deltaflata, finere materiale i deltaskråningen og leire på bunnen utenfor deltafronten. Deltaformen bygges opp ved at elva i tidenes løp flytter seg fra side til side og legger fra seg løsmasser over et stort areal. Nildeltaet i Egypt er 25 mil på det bredeste, og her bor det 30 mill. mennesker. Siden deltaområdet ligger så lavt i terrenget er de truet av flom når elva går over sine bredder og når havet står høyt.

Question 29

Hva er typisk for morenemateriale?

Answer 29

Bunnmorene er om lag en femdel av massen leire, men den er blandet sammen med alle andre kornstørrelser. Rennende vann eller bølger kan sortere løsmassen slik at leire kan samles opp i tykke lag for seg, for eksempel utenfor en israndavsetning. Der framrykkingen stopper, blir det dannet en endemorene. Langs kantene eroderer breen dalsidene og danner sidemorene. På steder der to brearmer møter hverandre, går sidemorenene sammen i en midtmorene.

Question 30

Hvordan kan rennende vann erodere?

Answer 30

Elevene eroderer bare i selve elveleiet der strømmen går. Hvis det er løsmasser i elveleiet, er det vannstrømmen som eroderer og flytter materialet på bunnen.
Elvene sliter ned fjellene, transporterer løsmassene og avsetter dem der terrenget flater ut, i en innsjø eller i havet.
Rennende vann eroderer på den måten at elva transporterer stein, grus, sand, leire. Den kan ta med seg mineraler som er oppløst ved kjemisk forvitring.

Question 31

Forklar hvordan isbreer kan erodere, og beskriv typiske erosjonsformer som breer skaper.

Answer 31

En isbre er en masse av is og snø som er i bevegelse. Bevegelsen av ismassen er årsaken til at breer former landskap. Løsmateriale samles inni eller under breen og dras med videre. Men der bevegelsen stopper ved brefronten, legger breen fra seg løsmasseformer.