Ytre Krefter Flashcards

1
Q

Hva er ytre krefter?

A

Alle nedbrytende prosesser på jordas overflate, som forvitring, erosjon, ras og skred.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hvordan foregår forvitring?

A

Forvitring er en betegnelse på at fast fjell eller stein smuldres opp. Forvitring foregår ved at ytre krefter bryter ned bergarter og mineraler over tid, som temperatursvingninger, planterøtter, vann og bølger.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Frostforvitring

A

Hvis vann renner ned i sprekker i fjellet og fryser, utvider volumet seg med nesten 10 prosent. Isen kan gi så mye trykk, at sprekken i steinen kan utvide seg. Med mange nok temperatursvingninger (frysning og tining) kan dette blir gjentatt mange ganger kan deler av fjellet begynne å løsne seg.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Trykkavlastning

A

Når dypbergarter som har størknet flere kilometer under jordoverflata, så er det et enormt trykk på dypbergarten, pga. bergartene som ligger over. Etter millioner av år kan bergartene over slites bort, slik at dypbergarten kommer frem. Da lettes trykket på bergarten, som kan føre til at det øverste laget utvider seg og sprekker opp i en flakete form.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva er mekanisk forvitring?

A

Når fysiske krefter bryter ned fjellet. For eksempel: frostforvitring og trykkavlastning.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva er kjemisk forvitring?

A

Kjemisk forvitring foregår hovedsakelig av rennende vann. Hvor rent eller surt vann kan løse opp bergartene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hvordan lages kalksteinhuler?

A

Karbondioksid i luft løses opp i regnvann. Vannet blir svakt surt og kan løse opp mineralene i kalkstein, da løses koksaltet opp i vannet. Når vannet renner på kalksteinen kan den lage løp og kanaler i kalksteinen, og etter lang tid, kalksteinhuler.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hvordan foregår erosjon?

A

Erosjon er forflytningen av bergarter eller løsmasser fra en plass til en annen. Dette kan skje med hjelp av elver, hav, vind og isbreer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Elvens arbeid / elveerosjon

A

Elvene er en erosjonskraft som sliter ned fjell, transporterer løsmassene som dannes, og avsetter det der terrenget flater ut, i en innsjø eller et hav.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva er bunntransport?

A

Når kraften til vannet blir så stor at den drar med seg tyngre sedimenter, som grus, stein og sand. Med strømmen til vannet, hopper, sklir eller ruller løsmaterialene fremover. Steiner kan også hoppe slik at den slår i stykker deler av elvebunnen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva er slamtransport?

A

Slamtransport er når mindre løsmasser, som leire og andre små partikler blir dratt med av strømmen til vannet. Da holdes sedimentpartiklene som regel svevende i vannet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva er en v-dal? (eksempel)

A

Et resultat av at jord og stein har rast ned fra sidene etter hvert som elva har gravd seg ned i løpet. Samtidig som det hele tiden løsner løsmaterialet ned i elva, så eroderer elva seg videre ned. Dette lager et V-formet elveløp.
Eksempel: Visdalen i Jotunheimen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva er elvegjel (canyon)? (eksempel)

A

Et elvegjel er dannet når erosjonen foregår bare i elvebunnen, og at berggrunnen på sideveggene er så harde at de ikke raser.
Eksempel: Jutulhogget i Hedmark.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva er en elvevifte? (eksempel)

A

Når en dalside begynner å flate seg ut begynner vannet å redusere farten. Derfor har den en mindre transportevne/erosjonskraft og avsetter løsmassene. På grunn av den lave erosjonen er elveløpene mindre og fylles opp lettere. Da finner vannet en ny vei ved siden av. Slik dannes en vifteformet elv.
Eksempel: Vossavassdraget i Voss.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva er en meander? (eksempel)

A

Når det er mye løsmasser i en bred og flat dalbunn, så kan elva forme mange svinger, dette kalles et meanderløp. I yttersvingene får vannet størst fart og erosjonskraft, og derfor graver elva i terrenget. I innersvingene er det mindre fart og transportkraften til elva er ikke like stor, slik at den avsetter mye materialer her i form av sandbanker.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva er en elveslette?

A

Elvesletter dannes når elva mister fart og avsetter sedimenter, som leire, jord og grus over lang tid. Disse områdene er ofte ganske flate, slik at de er populære steder å bygge og drive jordbruk på. (Elven har klart å danne en god jord å dyrke på.)

17
Q

Hva er en kroksjø? (eksempel)

A

I meanderløp vil yttersvingene etter hvert bli så voldsomme at start og sluttpunktet kommer til å møtes, sånn at vannet bryter seg rett gjennom. Veiene til det gamle elveløpet fylles opp med løsmasser, som sand og leire. Etter tid kommer det gamle løpet til å gro igjen. Da får vi en kroksjø som et resultat.

18
Q

Hva er en delta? (eksempel)

A

Du finner deltaer hvor en elvemunn møter et hav. Der senkes transportsfarten og sorterte løsmasser avsettes. I deltaer er det vanlig med de grove større materialene innerst, mindre materialer i skråninger og finkornet materialer på havbunnen utenfor deltaene.
Eksempel: Amazonas elva, hvor man finner ferskvann 300 km ut i Atlanterhavet.

19
Q

Hva er en raviner? (eksempel)

A

Raviner dannes gjennom erosjon, der rennende vann, som fra regn eller bekker, graver seg ned i jorden over tid. De har ofte en myk form fordi de dannes i områder med mykere, mer eroderbare materialer som leire eller løs jord.
Eksempel: Skrimravinen i Viken.

20
Q

Hva er en isbre?

A

En isbre er av snø og is som er i bevegelse. Når breen beveger seg så knuser den og river i stykker fjell på undersiden. Det samles også opp løsmasser som blir dratt med videre. Når bevegelsen stopper, legger den i fra seg løsmassene. (erosjonsformer og løsmasseformer)

21
Q

Hvordan blir isbreer til?

A

Isbreer dannes når det kommer snøfall om vinteren og at snøfonnet ikke smelter vekk om sommeren. Når dette skjer år etter år vil snøen bli trykt sammen til is og underlaget blir et formbart fast stoff, og breen begynner å bevege seg ned i terrenget.¨
Massebalanse: Hvor mye det snø det smelter og hvor mye det snør om vinteren.

22
Q

Hva er innlandsis? (eksempel)

A

Under veldig lang og kalde perioder kan breene vokse seg sammen til en stor ismasse, altså innlandsis som dekker et stort landområde.

23
Q

Hva er platåbre? (eksempel)

A

Flere småbreer som har vokset seg sammen til en større ismasse.

24
Q

Hva er en dalbre? (eksempel)

A

En bre som ligger i en dal og følger dalens form. Disse breene formes ofte ved at is og snø har samlet seg (som fra platåbre) opp på et høyere nivå og har sklidd nedover i dalen.

25
Hva er en botnbre? (eksempel)
Botnbreer har begynt med at en bre har erodert seg inn i fjellveggen og dannet en skålform (eller en halvsirkel form), kalt en botn. Den har som regel ganske stabil is, på grunn av fjellveggene rundt seg, som lager skygge og demper vind.
26
Hva er breerosjon? (skuring og plukking)
Ved hjelp av løsmasser og steiner som er frosset fast på undersiden av isen, kan den erodere berggrunnen under. (Hvor mye stein det er i isen er bestemt av bretykkelsen) I bunnen av isbreene finnes det ofte vann. Vannet kan fryse seg i bergsprekker og gi frostsprengning. Steinen som løsner fryser seg fast i breen (*plukking*). Når steinene sitter fast i breen når breen beveger seg, kan steinene skure fjellet under, slik at den får et avrundet og stripete kjennetegn. (*skuring*) (Det er slik det dannes rundsva av fjellknatter)
27
Hva er en u-dal? (eksempel)
En u-dal er dannet av en v-dal. Når isbreer lå seg i v-daler, så eroderte de både under og til sidene, i motsetning til når det gikk bare elver der. Vekslingen mellom breerosjon og elveerosjon skar dalene dypere ned.
28
Hva er en isfrontdelta? (eksempel)
Det er når smeltet vann tok med seg sedimenterer til fronten på isbreen og avsetter det i en innsjø eller hav foran breen. Til slutt har det bygget seg opp til en delta.
29
Skarpt "egg" mellom botner. Hvor flere botnbreer eroderte og det ble stående igjen en skarp fjelltopp "tind".
alpine landformer
30
En u-dal, men har blitt gravd så langt ned at havet kunne trenge inn etter at breen forsvant. Finnes bare steder utsatt for iserosjon.
fjorder
31
Etter en isbre graver dypt ned og deretter smelter. Dalen fylles opp med smeltevann eller vann fra elver. Ofte omgitt av bratte fjellsider.
fjordsjøer
32
Løsmasser som har ligget under isbreer. Det har dannet et svakt bølgende eller flatt landskap.
bunnmorene
33
Resultatet av en isbre som har skjøvet løsmasser foran seg (som en bulldoser), og løsmassene har blitt liggende i en ryggform.
endemorene
34
Hva er skred og ras?
Skred og ras betyr det samme. Tyngdekraften beveger jord, stein, fjellblokker eller snø ned en skråning. Dette er både de langsomme forandringene, som vi ikke merker, og de kraftige forandringene som ofte kommer i media.
35
Hvordan foregår leirskred? (eksempel)
Leire er de minste partiklene som dannes når berggrunn og løsmasser forvitrer. De er flate og holder sammen som en åpen, men stabil struktur med hjelp av saltkrystaller. Når ferskvann skyller ut saltet blir leira til kvikkleire, som er veldig ustabil. Hvis kvikkleira blir utsatt for belastninger, som under graving eller flytting av jordmasser kan kvikkleira bli tyntflytende og skli ut. Etter raset er den omrørte leira mye tettere og stabil sammen, slik at den aldri blir kvikk igjen.
36
Hva er fjell - og steinskred? Hva er forskjellen?
Fjell- og steinskred utløses ved enten sprekker i fjellet, vanntrykk, frostforvitring eller jordskjelv. Fjellskred er når større partier av et fjell raser ut (mer enn 10 000 kubikkmeter med stein). Steinskred er mindre volum som raser ut.
37
Hva er et eksempel på skred som har rammet lokalsamfunnet?
Kvikkleireskred i Skjeldstadmarka i 1962 hvor to kubikkmeter kvikkleire rast, og en toåring døde. Årsak: Marin havbunn