Vevstypene

Question 1

Enlaget plateepitel

Answer 1

Tynt og enlaget så gir god mulighet for transport og passasje. Dekker overflater i kroppshulene, innsider av blodårer for enkel diffusjon av vann og stoffer + innsiden av lungene for gasstransport fra lunger til blod.

Question 2

Flerlaget plateepitel

Answer 2

Flerlaget og tåler mer slitasje. Dekker områder med større slitasje og der transport gjennom overflaten ikke trengs. Hudoverflaten, munnhulen, spiserøret og skjeden.

Question 3

Enlaget kubisk epitel

Answer 3

Gir absorpsjon og sekresjon og finnes i enkelte eksokrine kjertler. Finnes også på overflaten av eggstokkene, innsiden av sædkanalveggene, linsen og netthinnen

Question 4

Enlaget sylindrisk

Answer 4

Gir absorpsjon og sekresjon og finnes i magesekken, tarmene og galleblæra + fordøyelseskanalen og slimhinnene. Har milrovillier på overflaten som er små utløpere som gir større overflate og økt absorpsjon

Question 5

Overgangsvev

Answer 5

Finnes kun i urinveiene og tåler stort trykk og strekk - endrer utseende etter fasong. Strekket = full urinblære

Question 6

Falsk flerlaget/flerradet sylinderepitel

Answer 6

Har flimmerepitel (cilier) på overflaten som fanger bakterier og støv i luftveiene. 
Cellekjernene er ikke på rad = falsk flerlaget

Question 7

Endokrine kjertler

Answer 7

Indresekrotiske - skiller ut sektreter via blodet (hormoner)

Question 8

Eksokrine kjertler

Answer 8

Ytresekrotiske - forbindelse med indre og ytre overflater, f.eks svettekjertler, spyttkjertler og lignende

Question 9

Intercellulær substans

Answer 9

Finnes inne i binde- og støttevev. Består av grunnsubstans med vann, proteiner, elektrolytter og mer + proteinfibre som kollagen som gir strekkbarhet og styrke, og elastin som gir elastisitet.
Sener og leddbånd har mye kollagen
Lunger og årer har mye elastin

Question 10

Bindevev (fast/løst)

Answer 10

Bindevevet binder sammen kroppen
Fast: mer kollagen, skstra sterkt - sener og leddbånd
Løst: mer grunnsubstans, mindre kollagen, løsere vevde fibre.- f.eks fettvev som gir varme, isolasjon og beskyttelse

Question 11

Bruskvev

Answer 11

Mangler blod og nerver og ernæres fra omgivelsene. Sterkere enn bindevev, svakere enn beinvev.
Hyalin, elastisk og fiber

Question 12

Bruskvev - hyalin

Answer 12

Glatt og finnes på leddflater for å minske friksjon

Question 13

Bruskvev - elastin

Answer 13

Tøyelig, f.eks i ører og nese

Question 14

Bruskvev - fiber

Answer 14

Mye kollagen - i mellomvirvelskiveve

Question 15

Beinvev

Answer 15

Finnes i knoklene i skjelettet og støtter og beskytter, som gjør at det er hardt og inneholder mye kollagen + kalsiumsalter
Består av osteoblaster (prod. Beinsubstans) osteocytter som vedlikeholder og osteoklaster som bryter ned

Question 16

Muskelvev

Answer 16

Oppgaven er å trekke sammen og skape bevegelse. Finnes i tre typer: glatt muskulatur, tverrstripet muskulatur og hjertemuskulatur

Question 17

Glatt muskulatur

Answer 17

Finnes i indre organer - f.eks elter i fordøyelseskanalen. Ikke viljestyrt, uten tverrstriper og korte celler

Question 18

Skjelettmuskularue

Answer 18

Lange fibre (opp til 40cm) som kalles muskelfibre. Danner mørke og lyse områder = tverrstripet muskulatur. Har mange cellekjerner og mange mitokondrier. 
Viljestyrt og er festet til skjelettet for å gi bevegelse

Question 19

Hjertemuskulatur

Answer 19

Finnes kun i hjertet. Tverrstripet men kun en kjerne. Korte og forgreinede muskelceller med åpne cellefornindelser i overgangspunkter for raske elektriske impulser

Question 20

Nervevev

Answer 20

Består av nerveceller og gliaceller.
Nervecellene kan danne og lede elektriske impulser som frakter informasjon rundt i kroppen, mens gliacellene støtter.
Forbindelsene mellom nervecellene og skjelettmuskularueen kalles nevromuskulære synapser