Verden som kjemikere ser den

Question 1

Hvor mange hovedgrupper er det, og hva forteller disse?

Answer 1

8 hovedgrupper (1,2,13-18). Hovedgruppene forteller hvor mange valenselektroner (elektroner i det ytterste skallet) atomet har.

Question 2

Hvor mange perioder er det, og hva forteller dette nummeret?

Answer 2

Det er 7 perioder, hvilken periode et stoff er i forteller hvor mange skall atomet har.

Question 3

Hvilket grunnstoff er unntak fra oktettregelen?

Answer 3

H (hydrogen) som kun har ett elektron, dette trenger kun to elektroner i ytterste skall for å få et stabilt ytterskall.

Question 4

Hydrogen har 3 kjente isotoper, hvor mange nøytroner har hver av dem, hva er nukleontallet og hva heter disse?

Answer 4

H-1 (protium), har ingen nøytroner, ett proton, nukelontall 1. H-2 (deuterium) har ett nøytron og dermed nukleontall 2.
H-3 (tritium) har to nøytoner, og nukleontall 3.

Question 5

Hva er nukleontallet?

Answer 5

Nukleontall = protontall + nøytrontall

Question 6

Hvordan kan man definere kjemi?

Answer 6

Kjemi kan defineres som “læren om stoffen”, hvor stoff er “noe som har en masse og tar et volum”. Enkelt sagt er det læren om hvordan stoffene forandrer seg.

Question 7

Hva var det Demokrit kom frem til, og når?

Answer 7

Demokrit foreslå omkring 400 f.kr. at alt endte opp i små, udelelige biter, som var kuleformede og unike. Han kalte disse små bitene for atomer (fra atomos som betyr udelelig).

Question 8

Hvem var det som mente at alt var bygget opp av 4 elementer, og gikk videre med Demokrits teori?

Answer 8

Aristoteles. Han kom i år 350 f.kr. med en teori om at alt var bygget opp av jord, ild, luft og vann. Han begrenset antallet atomtyper, og mente at det var et mindre antall enn Demokrit som tenkte at alt hadde sitt eget atom (som epleatomer, papiratomer osv.).

Question 9

Hva kom Lavoisier frem til?

Answer 9

Med Lavoisier begynte det å gå fra tankeeksperimenter til fysisk forskning. Han oppdaget at vann besto av oksygen og hydrogen, og oppdaget H, O og S. I år 1780.

Question 10

Hva gikk “plommer i pudding”- modellen ut på?

Answer 10

Denne modellen ble oppfunnet av Joseph Dalton. Han mente at atomet besto av flere byggesteiner; en stor og flere mindre deler. Han var den første som la frem en atommodell, i 1803.

Question 11

Forklar eksperimentet Rutherford kom med i 1909.

Answer 11

Alfapartikler, radioaktivitet, (positiv ladning) ble sendt mot en folie av gullmetall. Mange av partiklene gikk tvers igjennom folien, noe som tyder på at det var mye tomrom Noen av partiklene ble også reflektert i ulike retninger, som viste at det også måtte være noe massivt som kunne frastøte positive alfapartikler (elektroner).

Question 12

Hvem fant ut at atomet også inneholdt nøytroner?

Answer 12

James Chadwick. Han skyt alfapartikler mot Be (Beryllium),, som førte til splittelse av atomet. Bitene av det splittede atomet ledet han gjennom et elektrisk felt (med en positiv og en negativ del). De ulike delene ble tiltrukket til hver sin side, men noe ble ikke tiltrukket, nøytronene.

Question 13

Forklar Borhmodellen, også kalt “elektronskallmodellen”.

Answer 13

Niels Bohr, 1913, “ryddet opp” i atomet. Han la frem en modell med protoner og nøytroner i kjernen, og elektroner som var plassert i skall rundt kjernen. Det var et visst antall elektroner i hvert skall. Disse skallene forholdt seg til en bane.

Question 14

Hvordan er Erwin Schrödingers atommodell ulik fra Bohrmodellen?

Answer 14

Schrödinger mente at elektronene var plassert i “skyer” rundt elektronet og at det er tilfeldig hvor de plasseres. Det er områder det er større sannsynlig at de ender opp, men ikke 100% sikkert. Han mente at elektronene hopper frem og tilbake. Schrödinger kom også frem til at alle atomer er elektrisk nøytrale. Dette skjedde i 1926.

Question 15

Hva er en isotop?

Answer 15

Alle atomer med samme protontall, men ulikt antall nøytroner er isotoper. Alle isotoper av et grunnstoff kalles isotoper, det er ikke H-1 og isotopene, H-1 er også en isotop.

Question 16

Hvor mange elektroner kan fordeles på de ulike skallene, og hvilken formel bruker man?

Answer 16

Formelen man bruker er 2n^2, hvor n=skallnummer.

K = 2 e, L= 8 e, M = 18 e og N = 32 e.

Question 17

Hvor mange grunnstoffer har vi?

Answer 17

118 ulike grunnstoffer.

Question 18

Hva heter de ulike gruppene, fra venstre mot høyre?

Answer 18

Alkalimetallene, jordalkalimetallene, innskuddsmetallene, borgruppen, karbongruppen, nitrogengruppen, oksygengruppen, halogenene, edelgassene, og til slutt lantanoidene og actinoidene.

Question 19

Hvor mye er en u (amu - atom mass unit)?

Answer 19

1 u = 1,66 * 10^-24 g

Question 20

Hvor mye veier et proton, et nøytron og et elektron?

Answer 20

1 proton = 1 u
1 nøytron = 1 u
1 elektron = 0,0005 u

Eksempel: oksygen har 8 protoner og 8 nøytroner, 8 * 1 u + 8 * 1 u, massen blir da 16 u.

(Massen oppgitt i periodetabellen er et gjennomsnitt av alle isotopene, med hensyn til forekomst. )

Question 21

Hva kan man si om stabiliteten til et atom?

Answer 21

Jo mindre energi, jo høyere stabilitet. Derfor fylles skallene med lavere energinivå opp først. Atomene søker stabilitet.

Question 22

Hvordan kan man vite om et atom er magnetisk?

Answer 22

Dersom et atom ikke har fulle orbitaler, er uparret, vil det har magnetiske egenskaper. Som f.eks. titanium.

Question 23

Hvilke orbitaler er mest energirike? Ranger fra minst energirik til mest energirik.

Answer 23

S-orbital, d-orbitel, p-orbital og til slutt f-orbital.
Alkali- og jordalkalimetallen ender alltid i s-orbital.
Hovedgruppe 3-8 ender i p-orbital (utenom He som ender i s).
Innskuddsmeallene ender i d-orbital.
Actinoidene og lantanoidene er mest energirike og ender i f-orbital.

Question 24

Hva er spesielt med innskuddsmetallene mtp. ladning?

Answer 24

Innskuddsmetallene danner utelukkende positive ioner. Ofte kan de danne flere ioner, som Fe2+ og Fe3+. Ikke noe system.

Question 25

Hva slags ladninger danner de ulike hovedgruppene?

Answer 25

Alkalimetallene +
Jordalkalimetallene 2+
Aluminium (borgruppen) 3+
Nitrogen (nitrogengruppen) 3-
O og S (oksygengruppen) 2-
F, Cl, Br og I (halogenene) -
Karbongruppen kan både få og gi bort 4 elektroner for å få 8 valenselektroner. 

Husk:
metaller = positive ioner (kationer),
ikke-metaller = negative ioner (anioner)