Verbene

Question 1

ubestemt form

Answer 1

jente, venner, kone

Question 2

bestemt form

Answer 2

jentene, vennene, kona, mannen

Question 3

Vi bruker NÅR om noe som skal skje i framtida, og
om ting som gjentar seg:

Vi SKAL SPISE når mamma kommer hjem.(framtid)
Hunden min BLIR alltid så redd når det tordner.(hver gang)

Vi bruker også NÅR om noe som gjentok seg i fortida:
Hunden min BLE alltid så redd når det tordnet. (hver gang)

Answer 3

Vi bruker DA om noe som skjedde på et bestemt
tidspunkt i fortida:
(Da jeg var liten), hadde jeg en hund.
Jeg ble nervøs (da jeg skulle åpne brevet med resultatet)

Question 4

SYNES/TROR
Pass på at du ikke skriver synes om ting du ikke kan vite noe om:
Jeg synes at lakris er kjempegodt.
(Jeg har smakt lakris,
og jeg har en mening
om smaken

Answer 4

Hvis du aldri har smakt lakris, kan du ikke «synes».
Du kan bare tro:
Jeg tror at lakris er kjempegodt.
(Men jeg vet ikke
sikkert. Jeg har aldri
smakt det.)

Question 5

Sjekk rettskrivingen

I tillegg (ikke tilleg)
I tillegg vil jeg ha høyere
lønn!

nettopp (ikke nettop) Jeg har nettopp spist

i fjor (i fjor er tid, fjord er vann)
I fjor badet jeg i
Oslofjorden, men ikke i år.

hver dag (ikke hverdag) Jeg trener hver dag hele
uka.

hverdag (ikke hver dag) Onsdag er en hverdag.
Søndag er en helligdag.

Answer 5

uttale (uttalelse er noe annet)
God uttale er viktig for å
bli forstått.

flytte (flyte er noe annet)
Jeg vil flytte til Spania. Jeg
vil flyte på vannet.

flytende (flyttende er noe annet)
Jeg vil snakke flytende
norsk.

hjemland (ikke hjemmeland)
Jeg savner maten i
hjemlandet mitt.

Question 6

Sjekk at du har riktig form på verbene.

Sjekk at du har etter modalverbene:
Jeg skal studere til høsten.
(Pass på at du ikke har skrevet
«Jeg skal studerer» eller noe sånt.)

Answer 6

Og sjekk at du har valgt riktig verbtid når du skriver
om ting som skjedde i fortida. Hvis noe skjedde på et
bestemt tidspunkt i fortida, skal du bruke preteritum:

Jeg var hos legen i går (i går:avsluttet tidspunkt)
Jeg spiste frokost klokke sju (klokka sju: avsluttet tidspunkt)
Jeg hadde en hund da jeg var liten (da jeg var liten:avsluttet tidspunkt)

Question 7

Hvis tidspunktet kommer i en tidligere setning, skal du
også bruke preteritum:
Jeg spiste frokost klokka sju. Jeg drakk kaffe også.

Answer 7

Hvis du ikke har et slikt tidspunkt, kan det hende du
skal bruke en annen verbform.

Jeg har vært hos legen i dag (i dag er ikke avsluttet tidspunkt, det gjelder fortsatt)

Jeg har spist frokost (setningen er uten tidspunkt)

Question 8

Det er fort gjort å bruke feil form på substantivet, for
eksempel bruke ubestemt form der det skal være bestemt
form, og omvendt. Hvis dette er en feil du ofte gjør, er det
lurt om du leser gjennom teksten din og sjekker
substantivene.
Dette kan du sjekke:

Answer 8

Etter artikkel (en, ei, et), og etter mange og mye, og
etter eiendomsord, skal det være ubestemt form:
Ei jente (ikke: ei jenta)
Mange venner (ikke: mange vennene)
Min kone (ikke: min kona)

Og etter pekeord og adjektivets bestemte artikkel
(den, denne, det, dette, de, disse), og før
eiendomsord, skal det være bestemt form:
De jentene (ikke: de jenter)
Den høye mannen (ikke: den høye mann)
Kona mi (ikke: kone mi)

Question 9

Adjektivet skal bøyes i samsvar med substantivet eller
pronomenet det beskriver:
En liten og søt gutt. Han er liten og søt
Ei lita og søt jente. Hun er lita og søt.
Et lite og søtt barn. Det er lite og søtt.
To små og søte barn. De er små og søte.

Det samme gjelder når det er flere andre ord mellom
substantivet/pronomenet og adjektivet. Til og med de som
har et høyt nivå i norsk, gjør feil da. Derfor må du passe
ekstra godt på!
En mann bør alltid kunne føle seg helt trygg hjemme.
(Trygg beskriver «en mann», som er entall, hankjønn)
Et menneske bør alltid kunne føle seg helt trygt hjemme.
(Trygt beskriver «et menneske», som er entall, intetkjønn)

Answer 9

Alle barn bør alltid kunne føle seg helt trygge hjemme.
(Trygge beskriver «alle barn», som er flertall)

Den kluten jeg vasket bordet med i går, var sur og gammel.
(Sur og gammel beskriver «den kluten», som er entall, hankjønn)

De to damene jeg møtte i går, var sure og gamle.
(Sure og gamle beskriver «de to damene», som er flertall)

Sjekk også at du har adjektivet i bestemt form når det
står etter pekeord eller adjektivets bestemte artikkel
(den, denne, det, dette, de, disse), eiendomsord
eller genitivs-s:

Den lille og søte gutten
Disse små og søte barna
Min vakre kone (ikke: min vakker kone)
Marias høye og mørke ektemann
(ikke: Marias høy og mørk ektemann)

Question 10

Sjekk at du har bøyd eiendomsordene i samsvar med
substantivene eller pronomenene de beskriver
(akkurat som du gjorde med adjektivene)
Bilen er min. Den er min.
Boka er mi. Den er mi.
Huset er mitt. Det er mitt.
Skoene er mine. De er mine.

Answer 10

Og sjekk at du bruker refleksivt eiendomsord kun der
det skal brukes. Det er lett å gjøre feil.
«Jeg vasker bilen min.»
Petter vasker bilen sin.
(Petter eier bilen)
Tyven stjal bilen til Tom.
Tyven stjal bilen hans.
(Tom eier bilen)
Ikke: Tyven stjal bilen sin.

Question 11

Nysgjerrig

Answer 11

Curious

Question 12

Samvittighet

Answer 12

conscience

Budhi konsensya

Question 13

Ble brakt til

Answer 13

Was brought to

Question 14

Kunne ha vært meg

Answer 14

Could have been me