Vær og klima Flashcards
Hva er forskjellen på vær og klima?
Vær er det vi opplever av temperatur, skydekke, nedbør og vind på et bestemt tidspunkt.
Klima er det typiske værmønsteret over en lengre periode/gjennomsnittsværet. (vanlig å bruke en tidsperiode på ca. 30 år)
Hva trengs for å dele jorda inn i klimasoner?
Temperatur og nedbør brukes til å dele jorda inn i klimasoner.
Nevn de ulike typene klimasoner
-Tropisk sone: nær ekvator, mye solinnstråling, varmt og fuktig klima hele året.
-Subtropisk klimasone: (høytrykksområder) tørt og varmt klima hele året.
-Nordlig subtropisk sone: (Middelhavet) har milde vintre og tørre, varme somre. (ofte der nordmenn drar på sydentur)
-Nordlig tempert sone: (Norge) kjølige vintre og milde somre, markerte årstider.
-Nordlig polar sone: (Norge) kaldt og tørt klima hele året.
-Sørlig subtropisk sone: Varme somre, og milde vintre
-Sørlig temperert sone: Markerte årstider, kjølige vintre og varme somre
-Sørlig polar sone:
Kalde temperaturer året rundt, mørketid om vinteren.
Atmosfæren og været
Klimaet styres av solinnstrålingen og et komplekst klimasystem som består av atmosfæren, havet, landområder, snø og is og biosfæren (alt levende).
Hva er atmosfæren?
Det luftrommet som omgir jordkloden.
Været dannes i de 10-12 nederste km–> troposfæren.
Hva er drivkraften til alle værprossesene?
Sola, energien fra sola styrer temperatur, nedbør, vind, orkaner og luftfuktigheten
Hvordan fungerer drivhuseffekten?
- Solstrålingen absorberes i atmosfæren, mens en annen del av den reflekteres tilbake til verdensrommet.
- Lyse flater av snø og is reflekterer tilbake mye av solinnstrålingen, mens mørke flater som hav og vegetasjon absorberer mye, da varmes jordoverflata opp.
- Jordoverflata sender derfor også ut varmestråling, og en del av denne strålingen absorberes av klimagassene i atmosfæren.
- Klimagassene sender ut varme stråling i alle retninger–> tilbake til jorda, og ut i verdensrommet.
- På denne måten er klimagassene med på å varme opp atmosfæren og jordoverflata.
DETTE KALLES DRIVHUSEFFEKTEN
Forklar høytrykk og lavtrykk
-Lavtrykk er varm luft som stiger oppover fordi det er lettere enn kald luft.
-Høytrykk er kaldere, tyngre luft som synker ned.
Hva er vind?
Vind er luft/luftmasser i bevegelse, og oppstår som et resultat av ujevn oppvarming av jordens overflate, som fører til trykkforskjeller i atmosfæren.
Hvordan påvirkes vind mønstrene?
De påvirkes av jordens rotasjon som skaper Corioliseeffekten som fører til at vindene på den nordlige halvkule bøyes til høyre mens vinden på den sørlige halvkule bøyes til venstre.
Forklar pålands og fralandsvind
-Pålandsvind er luft som på en varm sommerdag har blitt varmet opp av solstrålingen som bakken har absorbert og som strømmer inn mot land fra kalde havområder.
-Fralandsvind skapes oftest på kvelden og natta, og er luft som bakken har avkjølt og som den bringer utover på havet.
Hvordan skapes skyer og nedbør?
-Skyer:
Varm luft stiger til værs og avkjøles av atmosfæren, når den har nådd en viss temperatur kondenseres vanndampen til små dråper eller iskrystaller som samler seg opp til skyer.
-Nedbør:
Når disse vanndråpene eller iskrystallene vokser seg så store og tunge at skyene ikke lengre klarer å holde på de. Da faller de ned mot bakken som regn, snø, sludd eller hagl.
De 3 typene nedbør:
Konvektiv, orografisk og frontnedbør.
-Konvektiv nedbør:
Solen varmer opp bakken som varmer opp luften, denne luften stiger og avkjøles i høyden, så kondenseres vanndampen til skyer og nedbør.
-Orografisk nedbør:
Fuktig luft møter fjell og tvinges derfor oppover, når luften stiger avkjøles vanndampen og kondenseres til skyer og nedbør på vindsiden av fjellet.
På lesiden synker luften og varmes opp og blir tørrere.
-Front nedbør:
Varme og kalde luftmasser som møtes ved en front, den lette lufta stiger over den tyngre, kalde og vanndampen avkjøles og kondenseres til skyer og nedbør.
Hvordan fungerer havstrømmer?
Områdene rundt ekvator varmes opp på grunn av mye solinnstråling. Mens områdene lenger bort fra ekvator er kaldere. For å utjevne disse forskjellene settes lufta i bevegelse og skaper luftstrømmer og havstrømmer som transporterer varme og kulde til områder som trenger det.
Forklar golfstrømmen
-Golfstrømmen har en utløper som kalles den nordatlantiske strømmen, denne strømmen starter langs kysten av USA og transporterer varmt havvann til kysten av Norge, noe som gjør lufttemperaturen høyere.
-Uten havstrømmene hadde Norge hatt ca. samme klima som Grønland.
Forklar hva som har stor betydning for vær og klima i Norge
-Luftstrømmene, vestavinden (varm, fuktig) nordavinden (kald, tørr)
-Solinnstråling
-Breddegrad
-Høyden over havet
-Beliggenhet i forhold til luftstrømmer
-Hav og havstrømmer
-Fjellkjeder som styrer vindretningen
Forklar kyst- og innlandsklima
Kystklima:
-Her bidrar det varme havvannet til å varme opp lufta over (varmt og fuktig)
-Temperaturvariasjonene er mindre enn i innlandet pga at havet varmes opp og kjøles ned saktere.
-Milde vintre og kjølige somre
Innlandsklima:
-Kalde vintre og varme somre
-Her er bakken viktig for oppvarming og nedkjøling av lufta
-Varme- og kulderekorder i Norge kommer som regel fra innlandet.
Nedbøren i Norge
-Ujevnt fordelt
-Kystområdene har mest, men også Trøndelag, Nordland og Troms har mye nedbør.
-I innlandet kommer vanligvis nedbøren som snø på vinterstid, men ikke ved kysten.
Matproduksjon og fiske i Norge
-Matproduksjonen i Norge foregår stort sett midt i landet og sørover i de områdene som ligger i nordlig temperert sone.
-Områdene helt i Nord som ligger i Nordlig polar sone har havområder med store fiskeressurser.
