Vær og klima 🌈 Flashcards
Vær
Temperatur, nedbør og vind som vi opplever her og nå
Klima
Gjennomsnitts været over en lengre periode (ofte 30 års-perioder
Nedbør
Vanndamp som treffer jordens overflate i form av regn, snø, sludd, hagl, yr osv.
Konvektiv nedbør
Oppstår når lufta nær bakken blir sterkt oppvarmet, og stiger til værs. Dermed kjøles den ned så mye at den ikke klarer å holde på vanndampen. Den kondenserte vanndampen danner skyer og nedbør. Konvektiv nedbør gir kortvarige og ofte kraftige regnbyger, og er vanlig i tropiske strøk hele året.
Orografisk nedbør
Oppstår når vind blåser inn mot en fjellkjede, blir presset opp og avkjølt. Nedbøren faller på vindsiden av fjellene. På andre siden synker lufta, og den varmes opp slik at den kan holde på vanndampen igjen. Dermed slutter det å regne på lesiden av fjellet.
Frontnedbør
Oppstår når varm luft møter kald luft og blir presset til værs over den kalde lufta. Der blir den avkjølt, og vil slippe nedbør.
Regnskygge
Oppstår på lesiden av et fjell hvor det er orografisk nedbør. Eks Sjåk
Lavtrykk
«Underskudd” på luft, minsket tetthet, forårsaket ved at varmluft fra jordoverflaten stiger.
Høytrykk
«Overskudd” på luft, øket tetthet, forårsaket av at kaldluft synker.
Corioluseffekt
Jordas rotasjon får vinder til å bli av bøyd mot høyre på den nordlige halvkula, og mot venstre på den sørlige halvkula. Medfører at vindene alltid blåser “med klokka” rundt et lavtrykk, og “med klokka” rundt et høytrykk.
Lokale luftsirkulasjoner
Luftsirkulasjoner som berører små områder, varierer med tiden på døgnet eller årstiden.
Regionale luftsirkulasjoner
Luftsirkulasjoner som berører større områder, varierer med tiden på døgnet eller årstiden.
Globale luftsirkulasjoner
I løpet av et år mottar områdene nær ekvator, tropene mye mer solstråling enn polarområdene. Fører til temperaturforskjeller mellom pol og ekvator, noe som setter luft og vann i bevegelse. Varm luft og varmt vann føres mot polene. De globale luftsirkulasjonene berører hele jorda.
Overflatestrømmer
Vinden trekker de øverste vannlagene i havet og skaper overflatestrømmer. Disse påvirkes av jordklodens rotasjon, og av landformene, og danner kompliserte, virvelformede strømningsmønster.
Dyphavsstrømmer
Dype havstrømmer langt under havoverflaten som henger sammen med overflatestrømmene. Saltinnhold og temperatur bestemmer tettheten i dyphavsstrømmene, og det er tetthetsforskjellene som er drivkraften. Med mye salt og kulde, synker strømmen dypere