Utviklingspsykologi Flashcards
1
Q
Utviklingspsykologi
A
Eit psykologisk forskingsområde som dreia seg om aldersmessige endringar i tenkin, åtferd og eigenskapar får unnfangelse til død
2
Q
Levi Vygotsky
A
- Russisk lærar og psykolog på seint 1800 og tidleg 1900-talet
- Undersøkte korleis våre sosiale interkasjonar påverkar vår kognitive vekst
- Hevda at læring foregjekk gjennom interaksjonar med andre rundt oss, spesielt foreldre i motsetning te Piaget som meinte at læring kom frå jevnaldrande.
- Barn kan og lære av andre barn som er meir kompetente seier Vygotsky
3
Q
Sosiokulturell teori
A
Omhandla mennskets utvikling som ein sosialt mediert prosess der barn tilegna seg sine kulturelle verdiar, tru og problemløysingsstrategiar gjennom kommunikasjon med andre i samfunnet.
Dette står i kontrast til det Piaget foreslo om at barnsutvikling må skje før læring
4
Q
Forskjellar mellom Piaget og Vygotksy
A
- Vygotsky vektla i stor grad den kulturelle faktoren medan Piaget meinte at utvikling er ein universell prosess stort sett uavhengig av kultur
- Vygotsky meinte og at miljøet og omverdenen tett på barnet spelte ei stor rolle. Korleis og kva barnet tenkjer på.
- Språk er noko begge legg vekt på men med noko ulikt syn
- Piaget=språket avhenger av tanken for dens utvikling, då tanken kjem før språket
- Vygotsky= meinte at tanken og språk er to ulike system separtert frå kvarandre, og først ved 3årsalderen at dei smeltar saman til eit system
5
Q
Vygotsky meinte at språkutvikling skjer i tre stadier
A
Grunnlaget for Vygotskys idear om sosial interkaksjonar mellom msk var språket
- Ekstern, egosentrisk og indre tale
6
Q
Ekstern
A
Omhandlar den sosiale talen som kjem frå fødsel og varar til omlag 3 år.
Her vil barnet bruke språket til å kommunisere og uttrykkje følelsar, og då ofte i svært enkle ord.
Allereie her vil ein ha påverkingskraft og sosial innflytelse frå omverdenen. Msk rundt vil godkjenne eller ikkje godkjenne og uttrykkje dette basert på deira oppførsel
7
Q
Egosentrisk
A
Tar for seg perioden mellom 3 og 7 år. Her byrjar individet å rasjonalisere internt sine eigne handlingar og oppførsel, dei vil på ein måte snakke til seg sjølve. Ofte snakkar dei høgt medan dei t.d. leikar
8
Q
Indre tale
A
Bidrar til ressonoment samt organisering rundt deira tankar. For å ikkje gløyme tolkinga av andre sine tankar og reaksjonar
9
Q
Proksimal utviklingssone
A
Det som ligger i området mellom det en elev kan klare på egen hånd, og det eleven ikke kan greie, selv med hjelp
Altså det barnet klarar med litt hjelp. Han hevda at det er i denne sonen læring kan gå foran utvkling, dvs at eit barn kan lære ferdigheiter som i utgangspunktet går utanfor deira naturlege modenheit
Døme med to tvillingar, den eine får hjelp den andre ikkje, vil truleg nå same mål (lære seg å gå), men ikkje i same tempo og den eine vil truleg bli dyktigare ifølge Vygotsky
10
Q
Stillasbygging
A
Stillasbygging er en metode som læreren bør bruke for å kunne hjelpe elevene til å lære mer og klare mer på egenhånd.
Bør ikkje legge lista for høgt eller for lavt. Gode nok utfordringar men ikkje for vanskeleg
Ta ned stilaset når det ikkje lenger er behov for det er essensielt. La barn som klarer å kle på seg sjølv gjere det m.m
11
Q
Kritikk: Vygotsky sin teori
A
- Manglande empiri og eksprimentelle testar.
- Teorien bunnar i eigne observasjonar og meiningar. Han har og fått kritikk for å ikkje å ha tatt hensyn til den langsame kognitive veksten hjå barn, som bunnar i genetikk, men og passiv erfaring spelar ei rolle
12
Q
To spesifikke utviklingsmetodar jmf Vygotsky
A
Gjensidig læring og samarbeidslæring
13
Q
Informasjonsprosesseringsperspektivet (IPP)
A
Omhandlar korleis utvikling skjer frå ein er eit uvitande barn til ein abstrakt tenkande vaksen.
Denne teorien fell innafor det kognitive domenet inna utviklingspykologi
Tilnærmingen mener at barn og voksne har et kognitivt system som kalles “store model” og fokuserer på generelle enheter av kognitiv fungering. Den antar at vi holder eller lagrer informasjon i tre deler av det mentale systemet for prossesering. Sensorisk regiseter, korttidshukommelseslager (i seinare tid bytta ut med arbeidshukommelse) og langtidshukommelseslager. Når informasjon strømmer stegvis gjennom hver komponent kan en bruke mentale strategier for å operere på og forandre den, noe som øker sjansene at vi holder fast på informasjonen, bruker den på en tilpasningsdyktig måte
14
Q
Utvikling definisjon
A
Ein tidsbunden prosess, der det skjer endringar i menenskers og dyrs struktur og fungering som eit resultat av samvirka biologiske og miljømesssige forhold over tid.
Tre spesifikke domener: fysisk, kognitiv, og emosjonell & sosial utvikling
Desse hovuddomena fokusera på periodane: prenatal, spedbarn, tidleg barndom, mellom barndom, ungdomsår og vaksen.
15
Q
Tre grunn spm
A
- Er utvikling kontiuerleg/diskontinuerleg
- Universell eller kontekstuell
- Korvidt arv eller miljø spelar størst rolle
16
Q
IPP: Mål og innhald
A
IPP har som mål å ønske å gi ein forkalring på alt innan kognitiv psykologi som omhandlar utvikling.
Kognisjon foregår ved hjelp av input (ta inn info), rekoding (behandling av info), dekoding (gi meining til info) og output (tankar og beslutningar ut frå info)
Andre hevdar at denne informasjone ikkje er like sekvensiell i mønsteret om dette og samanlikna meir at hjernen jobber som sinnet.
Samaliknar ofte hjernen som ein datamaskin
17
Q
Kognisjonens tre grunnsystem
A
- Merksemd
- Hukommesle
- Metakognisjon
18
Q
Merksemd
A
Blir definert som evna til å selektere og fokusere vår mentale energi (filterteoriar og ressursteoriar)
- Merksemd er då med på den grunnleggande utvikling av kognisjonen gjennom å kontrollere merksemda: delt selektiv osv.
- Vi vil her då sjå ein utvikling og vekst i prefrontal cortex
19
Q
Hukommelse
A
Hukommelsen har ingen universell definisjon, men blir omtalt som eit individets evne til å innkode, lagre og gjenhente informasjon.
20
Q
Metakognisjon
A
Metakognisjonen er retta mot ein forståelse og bevisstheit rundt tenking. Dette med bevisstheit har vist seg tidlegare få lite vekt i tidleg i psykologien, men seinare ser ein at det er heilt vesentleg for å kunne utvikle abstrakt form for tenking
21
Q
IPP sitt syn på utvikling er gjennom tre måtar
A
- Forberede lagringskapasitet
- Eksekutive funksjonar
- Konseptomgrepet = danne seg konsepter?
Alle desse konsepta er knytt til kor nøyakting informasjonsprosessering skjer i hjernen.
22
Q
IPP: Eksekutive funksjonar
A
Eksekutive funksjoner er en samlebetegnelse på en rekke ferdigheter som blant annet arbeidsminne, selvregulering, oppmerksomhets- og atferdskontroll
23
Q
Case-Neo-piagetansk teori
A
Inspirert av IPP perspektivet
Robbie Case, en innflytelsesrik neo-piagetianer, foreslo en teori om eksekutive funksjonar. Teorien hans var hengt på en lignende idé om Piagets: at kognitiv utvikling skjer i steglignende sekvenser.
Han la til endringer innen hvert stadium, og bevegelse fra et stadium til neste, og økning i effektiviteten hvor barnet bruker deres begrensede arbeidshukommelseskapasitet. Hvert stadium involverer en distinkt type kognitiv struktur.
- Hos spedbarn er det sensorisk input og fysiske handlinger
- Tidlig barndom er det indre representasjoner av hendelser oghandlinger
- Voksen alder er det komplekse forandringer av representasjoner.
Når barn blir mer effektive i prosessering, mengden informasjon de kan holde på og kombinere i arbeidshukommelsen utvider seg, blir bevegelse til et høyere stadium mulig.
Tre hovudfaktorar= hjerneutvikling forbetrar effektivitet, automatisering av skjema (barns mentale strategiar), og dannelse av sentrale begrepsstrukturer.
Cases teori påpeker at nye innsikter oppstår i spesifikke situasjoner på ulike tidspunkt heller enn at alle blir håndtert på en gang, dette kalte han kontinuum
24
Q
IPP: Sieglers strategivalg teori
A
Inspirert av evolusjonsteorien og forklarar utvikling i form av naturleg utval. Han ser då på at barn har eit stort mangfold av strategiar. Desse konkurrera dp med kvarandre om å ver den “sterkaste” ettersom at denne blir selektert ut og dei andre blir dempa
25
Kritikk: IPP
Forståelsen av info pros systemer er basert på studier som er sterkt kontrollerte, da blir det et spørsmål om økologisk validitet.
26
Teoriar innan IPP:
Felles at dei har biologisk fundament, samt ser på msk som forhåndsprogrammerte for kognitive funkasjonar.
I case-neo-piagetansk teori blir enkelte strategiar delvis miljøpåverka
I tillegg er alle kontinuerlege som vil seie at barn ikkje er kvalitativt annleis enn vaksne, men at det heller mengda og kompleksiteten som endrar seg.
Teoriane viser om at utviklinga kan vere domenespesifikt og at alt ikkje treng å universelt utviklast i same tempo
27
IPP samanlikna med Piaget
Piaget= diskontinierleg og universell, men biologisk (men ikkje medfødt, IPP meina medfødt)
Assimilering og akkomodasjon mtp skjema
Såg på barn kvalitativt annleis enn vaksne, men det har vist seg at spedbarn er meir avanserte og vaksne mindre avansert enn det Piaget hevda
At kognitive ferdigheiter bygg seg opp, skilte seg frå andre kognitive perspektiv spesielt, kjernekunnskapsperspektivet, som meinte at barn er medfødt ulike domene for kunnskapsbearbeiding.
28
IPP samanlikna med Vygotsky
Like= utvikling ikkje universell, men ser på korleis dei ulike domena kan utviklast i ulikt tempo
Vygotsky= mentale funskjonar med ytre opphav og vektlegg spårk i større grad enn andre. Såg på barn som tabula rasa som blei forma av miljøet jmf Locke.
29
IPP= moderat plastisitet
= Korvidt individet blir forma av miljøet og korvidt det deretter er stabilt eller ikkje
IPP= forhåndsprogrammerte ,men korleis utviklinga skjer etter det avhenger av ytre faktorar
Vygotsky=høg plastisitet
Piaget= lav plastisitet
30
IPP og kjernekunnskapsperspektivet
At kognitive ferdigheiter bygg seg opp, skilte eg frå andre kognitive perspektiv spesielt, kjernekunnskapsperspektivet, som meinte at barn er medfødt ulike domene for kunnskapsbearbeiding.
31
Kjernekunnskapsperspektivet
Tankegongne er at menneske har forskjellege domener av kunnskap i hjernen. Desse domena begynner på eit veldig grunnleggande nivåe også må du sjølv utvikle og forbetre domena ved å ta dei i bruk.
Kan samanliknast litt med Chomsky sitt syn på språk
Lik tanke som vygotsky som meinte at spedbarn har medfødte evner innan persepsjon hukommelse og merksemd
Veldig fjernt for Piaget som reduserte tanken kun til refleksar
32
Dei foreslåtte domene
Lingvistisk, fysisk, biologisk, psykologisk og numerisk
kunnskap.
Dvs at ein i teorien kan vere dårleg å spele fotball, men god i matte. Noko ein ser stemmer overens med korleis eigenskapar forekommer hjå msk.
33
KKP
- Domenespesifikk og ikkje generell (dela kunnskap inn i domener istandenfor å sjå alt som ein samanhengane prosess)
Litt som Vygotsky i motsetning til Piaget som meinte universell og generell
- Vektlegg kontinuerleg utvikling
- Vekt legg barnets aktive deltaking (vektlegg barnets sjøvstendig aktivet som Piaget heller enn Vygotskys sosiale fokus)
34
Teori om sinnet (innanfor IPP)
Teorien om sinnet innebærer forståelse av at andre mennesker kan ha tanker, holdnigner, motiver og
mål som bryter med ens egne.
- En slik forståelse starter allerede i
ettårsalder, da barnet er i stand til å se mennesker som intensjonelle vesner som både kan dele, påvirke og endre sine egne og hverandres mentale tilstander.
- Rundt toårsalder utvikles det som refereres til som en ønskebasert teori om sinnet, der barnet forstår andres følelser og ønsker, men tror at all handling er i tråd med ønskene. At mor lager mat, vil dermed forstås som at mor har lyst til å lage mat.
- Nærmere fireårsalder, vil forståelsen av verden være bredere, og barnet vil oppdage at handling og lyst ikke alltid følger hverandre. For eksempel kan det være at mor er sulten og trenger mat, eller at hun må lage mat til noen andre som er sultne og trenger det. Barnet skjønner
nå at også oppfatninger og tanker om hvordan ting henger sammen, vil påvirke handlinger, og teorien må revideres til en såkalt tro-ønskebasert teori.
- I følge kjernekunnskapsperspektivet, vil dette kunne medføre en liten stadielignende endring i barnets kognisjon, da overgangen innebærer kvalitative endringer i kompleksitet både i konsept og forklaring. Perspektivet fremmer likevel ikke en diskontinuerlig utvikling gjennom stadier, som Piaget, der utvikling foregår som på en stige med kvalitativt ulike trinn. Å nå et høyere
trinn, vil i følge han kreve en full forståelse for det forrige, samtidig som full forståelse på ett trinn må til for å kunne forstå noe på det neste. Dette går ikke overens med kjernekunnskapsperpspektivets teori, som jo hevder at ulike teorier utvikles mer gradvis enn diskontinuerlig, og heller ikke jevnt og likt for alle.
35
Fysisk og numerisk domene mest forska på (innafor IPP)
Begge typer kunnskap skal ha tjent til å sikre mat og ressurser i evolusjonær fortid.
- Fysisk kunnskap innebærer forståelse av objekter og deres virkning på hverandre. Slik kunnskap kan støtte i forskning gjort på spedbarn med "brudd på forventninger"-metoden. Kunnskapen måles da ved å undersøke forskjell i stirretid ved visning av korrekte/mulige, og gale/umulige, situasjoner. Forskning finner her at allerede et 2,5 måneder gammelt barn kan virke til å være i stand til å forstå enkle fysiske lover, ved at de reagerer sterkere, altså stirrer lengre, ved visning av et fast objekt som passerer gjennom et annet fast objekt, versus et objekt som stoppes av det andre objektet. Stirringen registreres som et tegn på at scenen bryter med forventningene til barnet og oppleves som gal. Funn tyder videre på at et 4,5 måneder gammelt spedbarn har forståelse for objektstøtte, og skjønner at et objekt krever støtte og ikke kan sveve i løse luften. I en alder av åtte måneder, vises tendens til forståelse av kontaktposisjon, eksempelvis ved at en liten eske under en stor, må være plassert ved midten av den store for at den ikke skal velte.
- Numerisk kunnskap bidrar på sin side til å kunne holde styr på mengde og mestre enkel addisjon og subtraksjon. Et eksempel på en studie gjort her, innebærer at barnet presenteres for en lekehund som føres bak en skjerm. Videre obsereveres en hånd som fører en ny lekehund bak skjermen. Når skjermen så tas bort, viser barnet allerede i fem måneders alder en tilsynelatende brutt forventning dersom bare én hund dukker opp. Det samme gjelder dersom det avsløres tre lekehunder. Barnet synes altså å være i stand til å trekke fra og legge til i små mengder. Andre studier kan også støtte opp om den numeriske kunnskapen, ved tilsynelatende evne til å kunne se sammenligne store mengder dersom forskjellene er store allerede i seks måneders alder. Eksempelvis vil barnet da være i stand til å se forksjell på 8 og 16, men gjerne ikke 6 og 12.
At kjernekunnskap innenfor numerisk kunnskap er medfødt, kan kanskje støttes av funn gjort i Amazonregionen. Befolkningen der har ikke tellerutiner på samme måte som oss og mangler verbale ord for tall over to. Voksne viser her evner på spedbarnsnivå innenfor numeriske oppgaver. Slike funn kan tyde på at noe ligger inn
36
KKP: Kritikk
Kjernekunnskapsperspektivet mottar berømmelse for gode forklaringer og forankring i evolusjonshistorie.
Samtidig vil kritikere være skeptiske til både medfødt begavelse for kunnskap og metodebruk.
Perspektivet anerkjenner at erfaring er viktig for videre utvikling av kunnskapen, men kommer likevel til kort når det gjelder å forklare hvilke erfaringer som er viktige, samt også hvordan teoriene revideres.
37
Locke og Berkeley "Tabula rasa"
Meinte at det var umuleg å perseptuere eins visuelle verden utan å først lære korlesi visuelle stimuli er relatert til berørings-og bevegelsessansar
Kom med dette ideen etter at han blei spurt om ein blind mann som hadde lært å skilje mellom objekter med berøring kunne gjenkjenne desse objekta om han fekk gjenoppretta synet.
- Lockes svar: det var ikkje mogeleg utan at mmannen først klarte å berøre og sjå omgivnadane sine samtidig og på denne måten lære om forholdet mellom sansane
38
Locke sine tre idea
- Ein må ha ein perseptuell erfaring gjnneom utvikling for å perseptuere ordentleg
- Locke såg på multisensorisk erfaring som svært viktig i perseptuell utviking
- Tenkte at barn må lære å perseptuere ved å aktivt utforske verda med motorisk åtferd.
39
Locke og perseptuelle evner hjå spedbarn
- Såg på nyfødte som perseptuelt naive (forsking dei siste 50åra viser det mortsatte)
Spedbarns perseptuelle evner har vist seg å vere særleg sensitive til det sosiale miljøet, som foreslår at barn kan ha eit biologisk grunnlag og potensial for å prosesser og respodere til sosiale stimuli når dei blir født.
40
Metodar for å undersøkje perseptuelle eigenskapar hjå spedbarn på
- Krysskommodale matche-paradigmer
- Forskning på visuell habituering (vende seg til noe)
- «Den visuelle klippen»
41
Forsking på visuell habituering
Nyfødte har ein tendens til å bli vandt til ein gitt stimuli. (habituering)
Det er vist at barn utviklar ein preferanse for ansikt. Andre teknikkar er bruken av metode visuell preferanse. Her målar forskara ein baby sin preferanse for å sjp på eitt av to alternative stimuli. Nyfødte viser å kunne skille mellom, lydar, syn, berøring, smakar og luktar, og kan tyde kvar dei er.
42
Locke: multisensorisk integrasjon
Er å prosessere stimuli frå to eller fleire sanseorgan samtidig
Det har vore andre syn enn locke sitt syn som har kome med ein anna teori som helelr forslår at nyfødte barn lærar å skille sanseintrykka frå kvarandre helller enn å lære å kombinere dei (t.d Gibson meinte at eit nyfødte barn ville perseptuert ein sprettball som enkel sansm sin utvikling må lære kva som er lydar og kva som er syn)
43
Kryssmodale matche-paradigme
Spelkes og balleksperimentet (2 ballar sprett i ein animert film, eit lydspor= barnet ser på ballen som matchar med lyden)
= han fann at 4mnd game barn kunne perseptuere noko kryssmodal korrespodering mellom lyd og syn
Bahrick og Lickliter meinte i sprettballtilfellet at aspekta av auditive og visuelle er det same. Dei argumenterte for at rytmen av hoppinga er den same uansett om ein ser eller høyrer dem, og at barns merksemd mot kryssmodale hendingar tillatat dei å lære dei unisensoriske og mulitsensoriske aspekt av eit stimuli.
44
Forskera har og sett på korleis spedbarn brukar sansane sine til å perseptuere viktige aspekt av erfaringane deira
Franz= utvikla ein visuell preferanse metode for å bestemme om nyfødte barn kan sjå og skille visuelle mønster. Han fann at barn brukar ulik tid når dei ser på ulike mønster, og at dei såg meir på mønster jo meir komplekse dei var.
- Dette viser til kvifor barn utviklar ein preferanse for ansikt.
45
Franz sine funn vekka interesse for å undersøkje kva aspekt av visuelle stimuli eit spedbarn kan perseptuere: t.d DYBDE
Gibson og Walk utvikla eit apparat kjent som "den visuelle klippen".
- Barn som hadde lært å krype ville ikkje gå over den "djupe" kanten til tross for at mora stod på andre sia og oppfordra til det
- Dybdepersepsjon er ein delvis medfødt eigenskap, men som og må lærast gjennom erfaring og startar når barn lærar å krabbe
46
Persepsjon og motorisk utvikling
Viser å ha ein samanheng, ettersom mange motoriske oppgåver viser seg å kreve å forstå korleis ein best mogeleg skal setje saman persepsjon og handlingar, som t.d når du går
- Nyfødte har eit sett med sensomotoriske refleksar som dei kan bruke til å respondere til omgivnadane med. Refleksar er ufrivillige responsar til gitte stimuli. Nokon refleksar avtar "gripe refleks", mendan andre som å blunke varar livet ut
47
Språkutvikling
Nokon av barns tidlegaste kommunikasjonsformar skjer mellom barnet og omsorgspersonane.
- Dette er samspel som lydar, bevegelsar, blikk, smil og andre ansiktsuttrykk.
- Smil verkar særleg viktig til å hjelpe barner å lære korleis ein koordinera vokalisering og korleis ein oversetter uttrykk til effektiv kommunikasjon.
- Kommunikasjon i starte= pseudo-samtalar ettersom det er forelderen som styrar samtalen og held den gåande. (Fortsatt ekstremt viktig kommunikasjonsform)
48
Peiking
- Når barn er 6mnd
- Brukt for å styre merksemda til den andre part "protodeklarativ gest"
- Barn kan lære omgrep på ting som interessera dei og mykje om verdenen rundt seg med bruk av peiking
- Når dei brukar bevegelsar for å
49
Protoimperativ gest
Når bevegelsar brukt for å få nokon til å gjerre noko for dei
Døme: Peike på ein bamse for å indikere at dei ynsjer å ha den.
50
Gråting
Ein av dei mest kjente formene for kommunikasjon hjå spedbarn
- Første månadane= ofte relatert till fysiologiske tilstandar (sult, hikke osv.)
- 3-4mnd gråting meir assosiert med barnet fysiologisk behov enn plagar (ønske om å bli plukka opp osv.)
I tillegg til gråting så aktivt produsera spedbarnet lydar, som utviklast til vokalar også til meir varierte lydproduksjonar.
51
Frå lydar til ord
- I tillegg til gråting så aktivt produsera spedbarnet lydar, som utviklast til vokalar også til meir varierte lydproduksjonar.
- Formar forbindelsar mellom konsonatar og vokalar som "mama" og "dada".
- Første ord rundt 1 år
- Sette saman ord 18 mnd og utviklar meir og meir avansert språk
52
Teoriar om språk
Skinner= læringsteori operant betining
Chomsky= biologisk, nativistisksyn= medfødt eigenskap som må benyttast og lærast gjennom interaksjonar med andre. Barn læra regla (forklara gramatikk feil), kan ikkje forsterkast til aller typar setningar som finns som skinner sin teori tilseier
Andre teoretikarar= imitering og observasjonslæring
Interaksjonistisk syn (dei fleste moderne teoretikarar tilhøyrer dette synet)= biologi+ språk lærast i kontekst av snakka språk.
53
Skinner
Meinte at omsorgspersonar selektivt forsterkar barnets bablelydar som liknar mest på vaksen tale. aka oppmuntrar barnet til å repetere dei= barnet vokalisera desse lydane oftare.
Kritikk= er ikkje god nok forklaring aleine fordi:
- Mengda stimuli-respons kopling som trengs er altfor stor
- Ein kan ikkje predikere dei fleste språkuttalelsar = i dei fleste omstendigheiter inneberer språk meir kreative responsar enn det som kan forklarast frå eit læringssyn
- Naturalistiske studier av foreldre-barn ineraksjonen støttar ikkje læringsteorien= fokus på meir enn å berre belønne rett tale
- Tilnærminga forklarar ikkje den normale sekvensen for læring aka barn over heile verden ser ut til å lære dei same type grammatiske reglane samtidig.
- Barnet er og presentert somå ha ei passiv rolle som er seinare motbevist
54
Biologisk: nativistiske Chomsky
Barn har ein medfødt evne til å lære språk
- Alle språk har universelle eigenskapar ettersom at språklege evner er av arveleg opphav.
- Ved å utforske på egenskaper som språklyder (fonologi), organisering av ord i setninger (syntaks), og hvordan mening er bestemt i ulike språk (semantikk) og ordbøying og orddanning (morfologi) har forskere konkludert med at et sett med egenskaper ligg til grunn for alle språk.
- Det er og vist at msk lærar språk best i ein spesifikk kritisk periode (ueinigheit i når men nokre argumentera for at den sluttar til ein når puberteten medan andre seier 5 år)
Døme for kristiske periodar: Genie= innelåst i 13år før ho vart redda. Hadde vanskar med å lære seg språk (kan vere mange faktorar men dei argumentera for denne kritiske perioden)
- Begrensingar= Få teoretikarar er einige om den eksakte naturen til grammatiske reglar som barn læra seg.
- Språk er ein gradvis prosess som ikkje er komplett så tidleg som det nativistiske synet tilseier. I tillegg vanskeleg å ta alle språk betraktning
- Den sosiale beten har fått lite merksemd
55
Observasjonslæring og imitering (innafor læringsteori)
Barnet plukkar opp fraser og setningar med å direkte imitere det dei høyrer. Deretter lære å bruke spesifikke ord og fraser med bruk av forsterking og generaliseing eller å bruke det dei har lært i nye situasjonar
56
Interaksjonistisk syn
Språklæring skjer i ein åtferdsmessig og utviklingsmessig konteks der barn engasjera seg i forhold til andre og prøvar å oppnå meiningsfulle mål
- Interaksjonssynet ser på språk som et resultat av balanse mellom forståelsen til voksen og barn.
- Forsking på samspel mellom arv og miljø kjem blant anna frå tvillingstudier= undersøkte utvkling hjå tvillingar der dei var 14, 20 og 24 mnd gamle. Funn= einegga tvillingar viste å samsvare meir på ikkje-verbal kognitive funksjonar enn toegga som indikera ein sterk genetisk komponent
57
Intelligens
Omdiskutert begrep
Handlar om ein persons evne til å tilegne seg kunnskap, tenke og ressonere effektivt og forholde seg adaptivt til miljøet
Nokon vektlegg abstrakte og teoretiske ferdigheiter medan andre argumentera for at prakiske, emosjonell og sosiale ferdigheiter bør inkluderast
58
To hovudtilnærmingar
Psykometrisk tilnærming
Kognitiv prosess tilnærming
59
Psykometrisk tilnærming
Opptatt av å kartlegge intellektets struktur og kva type mental kompetanse som ligg til grunn for testresultata
- Spearmans g-faktor
- Thurstones primære mentale evner (7 stk)
- Cattel og Horn =krysstalisert (anvende tidlegare ervera kunnskap til å løyse problem) og flytande intelligens (nye problemløysningssituasjonar der personleg erfaring ikkje gir løysning)
- Carrols tre-stratum-modell (hierarkisk med tre "etasjar")= Generell g-faktor, brei underkategoriar som t.d. flytande og krysstalisert intellignes og siste etasje er spesifikke ferdigheiter.
60
Kognitiv prosesstilnærminga
Opptatt av å analysere dei mentale prosessane som dannar basis for intelligent tenking
- Sternbergs triarkiske intelligens teori (analytisk, praktisk og kreativ intelligens + metakomponent (t.d.problemløysing), utførelseskomponent (t.d. minnehenting) og kunnskaps-tilgong komponent (lar oss lære av erfaring, lagre minner og kombinere ny innsikt med tidlegare erverva info)
- Gardner`s multiple intelligences= språkleg, logisk-matematisk, visuospatial, musikalsk, kroppsleg/kinetisk, mellomenneskelg, intrapersonleg og naturalistisk
- Emosjonell intelligens= oppfatte, bruke, forstå og handle
61
Galton
Trudde at nokon msk hadde "arva mentale konstitusjonar" som gjorde dei betre egna til å tenke. Skapte interesse for måling av mentale evner
62
Binet
Mentale evner utviklar seg med alder= utvikla binet testane= stanford-binet testande (revidert seinare av Terman)
- Binet og Simon reknast som opphavsmenna til IQ testing.
- Dei skapte den første IQ testen for barn, etter at dei oppdaga at det var behov for å identifisere barn med lærevanskar. Barn som fell utanfor normalen vil ha behov for ekstra oppfølging eller større utfordring.
63
Stern
Intelligens kvotient (IQ)= forholdet mellom mental alder og kronologisk alder (x100)
Gjennomsnitt er 100 og ein finn ein normalfordeling
64
Wechsler
Kritiserte Standford-Binet-testen= peikte på at testen stolar for mykje på verbale evner. Utvikla derfor testar som målast verbale og ikkje-verbale evner
65
Piaget
Biologisk basert teori sosm hevdar at barns utvikling skjer gjennom 4 stadier frå fødsel til ungdomsår. Teorien forklara kognitiv utvikling, men også brukt til å forklare utvikling av intelligens.
Piaget var ein sveitsisk filosof og psykolog som studerte under den kjente forskaren Alfred Binet. Binet var interessert i å undersøkje intelligens og studerte derfor blant anna barn. Han testa barns evner ved å gi det han kalla binet-prøver og samanlikne i etterkant mental alder og den kronologiske alderen for å finne det han kalte for IQ eller generell intelligens. Piaget observerte då at barn i same aldersgrupper hadde ein tendens til å gjere dei same feile. Piaget blei derfor interessert i å finne ut kva som skuldar at barn gjer dei same feila og ville undersøkje barn kognitive utvikling. I denne oppgåve vil det bli gjort greie for sentrale omgrep, Piaget sin stadiemodell og presentert noko kritikk.
For å forstå Piaget sin stadiemodell er det sentralt å avklare nokon omgrep og hans syn på korleis kognisjonen fungerar. Piaget meinte at ein har såkalla skjema. Desse mentale skjemaene representera det vi veit og sett saman sammenhengar og lagar prototypar for det vi lærar. Eit skjema kan vere til dømes det ein definerar som ein mamma eller ein hund. Distinkte eigenskapar og kjenneteikn blir sett opp til omgrepa og objekta ein lærar om og dei blir meir spesifikke frå barn til vaksen. Barn har store utviklingar og rettelsar av sine skjemaer gjennom å få bekrefta eller avkrefta dei. Assimilasjon er når barn får bekrefta sin mentale skjema, dette kan vere til dømes om eit barn har lært at ein hund har fire bein, pels og hale, og ser eit dyr som har dette og får bekrefta at dette er ein hund. Då er barnets mentale skjema styrka. Akkomodasjon skjer dersom eit barns skjema ikkje stemmer men det som blir presentert og barnet er då naudt til å endre sitt mentale skjema. Igjen har barnet eit mentalt skjema som seier at ein hund har fire bein, pels og hale, men dette gangen ser barnet eit dyr som passar inn i skjemaet men ikkje er ein hund, som til dømes ein katt. No er barnet naudt til å lage seg eit nytt mentalt skjema som er meir spesifikt og korrekt
- Sensomotorisk sadie (0-2år)
- Pre-operasjonelt stadie (2-7år)
- Konkret-operasjonelt stadie (7-12år)
- Formelt-operasjonelt stadie (12år-)
66
Sensomotisk stadie (0-2år)
- Hjelpelaus tilstand til ein utforskande tilstand til verden
- Brukar sansane for å oppleve verden
- Det nyfødte barnet er grunnleggande egosentrisk
- Med utgangspunkt i refleksar bygger barnet meir sofisiterte måtar å interagere og forstå verden på.
- Barnet forstår ikkje objektpermanens
A, men ikkje B feilen (8-12 mnd)= I en viss periode vil et barn som leter etter og finner et objekt skjult på sted A, fortsette å lete på sted A selv om barnet ser at objektet blir skjult på sted B
Usynelg forskyving= hvis et objekt blir flyttet mens det er skjult fra synet ditt, vil du fortsatt være i stand til å forstå at det fortsatt eksisterer og hvor det vil være
- Stadiet er delt opp i 6 ulike understadier (A, men ikkje B-feilen finn stad i 4 stadie)
- Begynner å kunne løyse enkle problem og tilgense seg enkelt språk og kommunikasjonsevenr, og utviklar til ein viss grad romleg forståelse
67
Pre-operasjonelt stadie (2-7år)
- Utiviklar betre ressonerings- og problemløysningsstrategiar og dei læra å representere verden gjennom symbol
- Blir meir bevisst på omgivelsane sine og eigen rolle, men fortsatt problm med å sjå verda frå andre sitt perspektiv
- Språket avanserast, og ein begynn å forstå fortid og notid.
- Konserveringsproblemet (vanskar for å forstå eigenskapar til objekt som volum, masse, vekt osv) = saft døme
- Animiske er utprega
- I tillegg til meir kreaitv, fantasifull og kompleks leik samt symbolsk (ei kasse kan vere ei tromme)
68
Konkret-operasjonelt stadie (7-12år)
- Forstår no konserveringsproblemet då barnet har forståelse for reversibilitet og betre forståelse av identitet.
- Begynn å bli god på å løyse konkrete problem, men har problem med abstrakte og kreavtive (teikne auge problemet)
- Barn i dette stadie er betre på perspektiv tenking enn barn i tidlegare stadier.
69
Formelt-operasjonet stadie (12år-)
- Barnet har løyst alle overordna problem
- Kan no meistre abstrakt og kreativ kompleks tenking i tillegg til hypotetisk
- Kva flyt, kva flyt ikkje?, forhold mellom vekt og størrelse= kan forstås av barn i dette stadie
70
Piaget sine stadier jmf intelligens
Piaget sin teori om barns utvikling illustera at barn over tid utviklar fleire og meir komplekse ferdigheiter. Intelligens er ein av desse ferdigheitene. Tekning blir meir abstrakt og ein utviklar evna til logisk tekning og ressonering, ferdigheiter som ofte reknast som ein del av IQ.
71
Piaget: Kritikk
- Sannsynlegvis meir flytande utvikling enn stadier
- Andre teoretikarar hevdar han undervurdera spedbarn og overvurdera vaksne
- Teorien er likevel sentral idag og brukast til å vise korleis barns intelligens og kognitive ferdigheiter utviklast gjennom barn og ungdomsår.
72
Intelligens: Sosiale faktorar= Familie og skulegong
- Hjemmet er barnets første sosialiseringsarena aka foreldre/omsorgspersonar dannar grunnlaget for tidleg intelligens (varme, responsive som gir positiv stimulering)
- Barnet blir eldre= barnehage og skule viktige arena
- Skulen= trygge og responsive vaksne som motivera og oppmuntra til læring viktig for utvikling.
- Viktig at nivået på læring er tilpassa barnet.
- Mestring viktig
- Samarbeid oppgåver er gunstig
- I skulen målast mange av ferdigheiten i IQ= derfor mange korrelasjonar mellom IQ og skuleprestasjonar.
- Barn utan skulegong skårar dårleg på IQ
73
Intelligens: Kjønnsforskjellar
- Menn og kvinner skårar generelt likt, men finns forskjellar i under skårar
- Kvinner betre på verbale oppgåver og menne betre i spatiale oppgåver.
- Skuldast genetikk eller miljø? jenter meir spårkstimulering som barn? Gutar meir eksponert for romleg leik ?
- Normalfordelina er breiare hjå gutar enn jenter
74
Intellignes: Arv og miljø
Begge spelar inn
- IQ testar er beskulda for å vere diskriminderande pga studier av kvite og svarte amerikanarar og at kvite ofte skåra betre enn svarte på testane. = rasisme, forskjellsbehnalding og den kvite manns overlegenheit
- Testane er tilpassa dei "kvite" og legg vekt på og lærer meir av og får meir øving i.
- Ein del afro-amerikanarar har lav sosioøkonomisk status får ikkje utvikla ferdigheitene sine like mykje.
- IQ testar viser dermed etniske forskjellar, men dette er høgt sannsynleg å skulde miljømessige faktorar for og ikkje genetikk
-
75
Intelligens: stabilitet
Korrelasjonell stabilitet (samanlikna med andre barn same alder), og stabilitet i absolutte skårer. (samanlikna med seg sjølv over tid)
Ja, men stabil stimulering
Vi er like, men har ulikt potensiale og stimulering. Du har kanskje høgare potensiale enn meg, mens eg er på min maks.
Født med eit slags kontinum?
76
Intelligens kan predikere..?
Jobb, økonomi, sosioøkonomisk status, utdanning, sosiokulturelle statusar osv.
Bra jobb= betre IQ
Bra IQ= betre jobb
77
Tilknytning
Tilknytning er den medfødte evna til å søke og halde seg i nærheita av ein eller nokon få vaksne, og på denne måte sikre sin eigen tryggheit og overlevelse
Det sterke emosjonelle båndet som oppstår mellom spedbarn og primær omsorgsgiver
78
John Bowlby
Utvikla ein tilknytingsteori
- Beskriv spedbarnets emosjonelle bånd til omsorgspersonanen som ein evolusjonær respons som promotera overlevelse, er i modern utviklingsforsking den mest anerkjente tilknytningsteorien.
- Argumentet med at utvikling av tilknytning skuldast eit biologisk determinert behov for ein sikkert base for utforsking, samt ein tryggheitsbase å returnere til ved eksponering for negativt stress.
- Meinte at tilknytning begynner som eit sett av medfødte responsar frå spedbarnet, som framkallar omsorgspersonar frå noverande msk.
- Meinte at tilknyting utviklast i 4 fasar, og meinte at tilknytninga som utviklast gjennom fasane fungera som ein indre arbeidsmodell for vidare relasjonar. Dvs. eit sett av forventingar om tilgjengelegheit til omsorgpersonar, slik som sannsynet for emosjonell støtte, og sjølvets interaskjon med desse omsorgspersonane. Denne blir ein sentral den av personlegheita og blir forma vidare i utviklinga gjennom interaksjonar med andre personar som individet formar nære emosjonelle bånd til.
79
Harlow
Ape eksperimentet= sikker base går over behovet for mat. (varme og omsorg)
80
Pre-tilknytningsfase (0-6 veke)
Kjenneteiknast av at babyen forsøker å framkalle omsorgsresponsar ved bruk av medfødte signal, slik som smiling og gråting. Babyen gjenkjenner lukt og stemme til mor,, men har ikkje endå forma eit tilknytningsbånd
81
Tilknytingsdannelsesfase (6 veke-6/8 mnd)
Kjenneteiknast av at spedbarnet respondera annleis til ein kjent omsorgsperson enn ein ukjent. Spedbarnet utviser meir positivt affekt til mora enn til ein fremmed, men utviser endå ikkje seperasjonsangst
82
Tydeleg tilknytningsfae (6/8 mnd -18/24mnd)
Kjenneteiknast av eit tydeleg tilknytningsbånd, der spedbarnet viser separasjonsangst, altså uttrykkelsen av negative emosjonar ved separasjon frå primær omsorgsperson. Fleire studie tyder på at seperasjonsangst først forekommer etter utviklinga av objektpermanens, altså forståelsen av at omsorgspersonen fortsett å eksistera sjølv når spedbarnet ikkje kan observere omsorgspersonen
83
Resiprok relasjonar (18/24 mnd- )
Kjenneteiknat av betydeleg vekst i språkleg funksjon, som tillatar spedbarnet å forstå kva faktorar som gjer at mora må separerast frå spedbanet. Medfører ein reduksjon i seperasjonsangst der spedbarnet forstår behoba til primær omsorgsgiver
84
Mary Ainsworths fremmedsituasjon
Utgår frå bowlbys tilknytningsteori og er utvikla for å kunne studere og klassifisere barents tilknyting til omsorgspersonen. Den studera barnets reaksjon ved adskillelse og gjenforeining med mor i ein stressande situasjon.
85
Sikker/trygg tilknytning: Barnet
60% av barn befinn seg her
Barnet brukar omsorgspersonen som sikker base for utforsking. Kan gråte eller ikkje gråte ved seperasjon, søker nærheit og sluttar å gråte ved gjenforeining, og fortsett deretter utforsking. Akseptera trøst frå den fremmede, men viser klar preferanse for omsorgsperson.
86
Sikker/trygg tilknytning: Vaksen
Viser passande, hurtige, og konsekvente responsar på barnets behov. Omsorgspersonen har forma et sikkert tilknytningsbånd til barnet som bygger på omsorg, varme, utfordring, aksept, positiv tilbakemelding grenser m.m
87
Unnvikande/utrygg tilknytning: Barnet
15% av barn befinn seg her
Lite affektiv deling under leik. Viser lite eller ingen stress ved seperasjon, liten eller ikkje synleg respons ved gjenforeining, ignorera eller snur seg vekk/viser ingen vilje til å oppretthalde kontakt dersom løfta. Oppfører seg likt mot den fremmede og omsorgsperson. Barnet føler ingen tilknytning og er derfor opprørsk og har dårleg sjølvtillit/sjølvbilde.
88
Unnvikande/utrygg tilknytning: Vaksen
Liten eller ingen respons på frustrasjon og/eller stress hjå barnet. Tilltar ikkje gråt og oppfordrar til uavhengigheit
89
Ambivalent/motvillig/utrygg tilknytning: Barnet
10% av barn befinn seg her.
Utforskar ikkje før separasjon fordi barnet er ute av stand til å bruke omsorgspersonen som sikker base. Søker nærheit før separasjon. Stressa ved separasjon med ambivalens, sinne, motvilligheit ovanfor omsorgsperson, tilgjengelegheit og søkjer kontakt, men motvillig og sint når kontakt oppnådd. Kan slå og dytte omsorgspersonen ved oppfordring til nærheit. Blir ikkje lett trøsta av verken omsorgsperson eller den fremmede. I dette forholdet føler banret alltid engstelse fordi omsorgspersons tilgjengelegheit aldri er konsekvent.
90
Ambivalent/motvillig/utrygg tilknytning: Vaksen
Vekslar mellom passande og mangefulle/manglande responsar på barnets behov. Vil generelt repondere kun ved auka tilknytningsåtferd frå barnet.
91
Disorganisert tilknytning: Barnet
15% av barn befinn seg her
Viser åtferd som fryst positur eller vugge fram og tilbake ved gjenforeining. Mangelen på ein meiningsfull tilknytningsstrategi. Vises av motsetningsfylte og forvirrande handlingar; som å nærme seg omsorgspersonen, men med plutseleg utopi med rygg vendt til eller med uttrykkslaus ansikt.
92
Disorganisert tilknytning: Vaksen
Skremt eller skremmande åtferd, påtrengande og negativ åtferd, rollekonflikt, alvorlege feil, affektiv kommunikajon og omsorgssvikt. Ofte assosiert med ulike formar av misbruk av barnet.
93
Faktorar som påverkar tilknytning
Psykiske vanskar, livssituasjon og vanskelege barndomserfaringar, kvalitet på omsorg, normer, muligheiter,, muligheit for tilknytning.
+ kulturelle og kjønnsforskjellar
94
Emosjonell utvikling
Emosjonar= subjektive raske vurderingar og reaksjonar, behag/ubehag, fysiologisk aktivitet, ofte visuell, synleg i vår åtferd= forbereder til handling
95
Emosjonar funksjon
Glede= nærmare situasjone
Tristheit= Passiv tilbaketrekking
Frykt= aktiv tilbaketrekking
Sinne= komme forbi hinder
- Formidling av emosjonell tilstand
- Relasjon mellom barn og omsorgsgivere viktig
→ Overlevelse
→ Veien mot selvstendighet
- Påvirker andres atferd
- Regulerer egen atferd
- Påvirker vekst og velvære
96
Emosjonell utvikling= tre perspektiv
- Genetikk/modning= tvillingstudier, premature barn
- Læring= forsterking (anerkjennelse), respons, forventing
- Funksjonalistisk syn= våre emosjonar har mål
Alle bidrar til emosjonell utvikling
97
Primære emosjonar
- Glede= Smil frå fødsel (refleksar), sosialt smil 6-10 veke, latter 3-4 mnd
- Sinne= generell uro frå fødsel, sinne 4-6 mnd, auka med alder
- Tristheit= mindre vanleg enn sinne, ofte respons på forstyrrelsa i kommunikasjon mellom barn-omsorgsperson
- Frykt= første redsel 6-12 mnd, frykt for fremmede 8-12 mnd, temperament påverk
98
Sekundære emosjonar
Sjølvbevisste emosjonar
- Skam
- Flauhiet
- Skuldfølelse
- Missunelse
- Stoltheit
Oppstår etter ca 1 1/2 år, lærast truleg av vaksne
99
Utvikling av emosjonell sjølvregulering
Spedbarn= utviklast over første år i takt med hjerneutvikling, omsorgsgivera viktig
Tidleg barndom= lærar strategiar for sjølvregulring, personlegheit påverkar evnen, redsel er vanleg
Midtre barndom/ungdom= hurtig auking, redslar formes av kultur, meistringsferdigheiter fører til emosjonell sjølvopplevd meistringsevne
100
Mestringsstrategiar
- Problemsentrert= brukast når ein oppfattar at ein situasjon kan endrast, først avgjerde vanskelegheitsgrad så bestemme kva du skal gjere
- Emosjonssentrert= brukst når problemsentrert ikkje går, situasjonen framstår som umuleg å endre, indre privat kontroll av uro. Aksept
101
Reglar for uttrykk av emosjonar "Emotional display rules"
Kulturelt betinga reglar for kor, nnår og korleis det er passande å gi uttrykk for emosjonar
- Kjønnsforskjellar i tidleg alder= jente oppfordrast til å vise meir, medan gutar oppfordrast til å uttrykkje meir "menn grin ikkje".
- Kulturelle forskjellar
102
Å forstå og respondere på andres emosjonar
Sosial referering= bruke ein annans emosjonelle reaksjon for å vurdere ein usikker situasjon
- Omsorgsgivera viktig
- Småbarn går frå å berre reagere til å bidra til å evaluere tryggheit, styre handlingar, bidra til å hente informasjon om andre. Forstå og tolke ansiktsuttrykk
103
Ein studie på spedbarns emosjonelle forståelse
Undersøkte om spedbarn som spg mødre vere engsteleg i møte med ein fremmed ville endre sin eigne reaksjonar på fremmede.
Funn= barn som observerte var sjølve meir redde og unngpande i møte med fremmede
104
Kognitiv utvikling og emosjonell utvikling
Etterkvart som barn blir eldre forstår dei emosjonars årsakar betre= balanse mellom indre og ytre faktorar, annerkjenne at tanakr og følelsar heng saman.
Vurdere motstridande signal frå omgivelsane, anerkjenne blanda følelsar
Emosjonelle skripter
105
Emosjonelle skript
Når barn vokser utvikler de etter hvert et komplekst skjema som lar barn identifisere hvilke emosjonelle reaksjoner som vil komme av ulike hendelser. yngre: kan kun identifisere tydelige emosjoner. Eldre klarer å identifisere skam/sjalusi
106
Sosiale roller og emosjonell forståelse
Omsorgsgivera, søsken, venna, besteforeldre osv
Omsorgsgivera= gir oppløring om emosjonar, tilbyr stillasbygging for emosjonelle tankar
Venna/søsken= forhanlingar, spelar ut emosjonar gjennom leik
107
Moralsk utvikling
Kognitiv, åtferd, og affektiv/emosjonell komponent
Fleire perspektiv= biologisk, psykoanlytisk, sosial læring, behavirotisk og kognitiv utvikling
108
Biologisk syn på moral
Moral som ein del av menneskets natur? Sjimpansar viser moralsk åtferd= hannar brukar ikkje dei skarpaste tærne når dei angrip hoer og konsept om gjengjeld (gir gode tjenester og forventa dei tilbake)
- Evolusjon= egoisme skadeleg for samfunnet, altrusime støttast av naturleg seleksjon= moral adaptiv funksjon. Mange villige til å hjelpe andre i grupper. Aukar sannsynet for overlevelse som gruppe
109
Psykoanalytisk syn på moral
Freud: ødipuskomplekset og elektrakomplekset.
Fiendtlighet rettet innover = mot seg selv. Moralutvikling ferdig 5-6 årsalder.
- Frykt for straff og tap av foreldres kjærlighet
Ikke sentral teori i dag:
- Barns skyldfølelse resultat av egne upassende handlinger
- Foreldres holdninger påvirker skylddannelse= foreldre med kald oppdragelse form= freud meinte at desse barna utvikla mest moral.= stemmer ikkje med dagens forsking som tilseier det motsette at dei oftr blir like sine foreldre.
- Idag= induktiv disiplin (bevisstgjering av barns åtferd og andre emsjonelle reaksjonar)
Effektiv
- Gir veiledning i hva barn skal gjøre
- Oppfordrer til empati
- Gir mening til moralske hensikter og standarder
- Disiplin oppleves som rettferdig av barnet
110
Sosialt læringsperspektiv på moral
Rollemodeller: Varme og responsive (sensitive)
- Kompetanse og makt
- Konsistens mellom regler og handlinger
Straff:
- Uheldige effekter
- Effektiv: Konsistent, varmt barn-foreldre forhold, forklaring gis.
- Alternativ til straff: Time-out, fjerne goder, positiv disiplin
Observasjon og læring er viktig
111
Moralsk utvikling og sjølvkontroll
Lydigheit= oppstår etter 12-18mnd= Studert ved barns utsettelse av tilfredstillelse
Forbedres gjennom barndom og ungdom lærer kognitive strategier. Utvikling av moralsk selvregulering
Individuelle forskjeller:
➢ Temperament
➢ Foreldrestil
➢ Konsistent i mange forskjellig land
112
Teoriar om moralsk utvikling
Kohlberg, Gilligan og Piaget
113
Kohlberg: Moralsk utvikling
➢ Seks stadier
➢ Legger vekt på problemløsning av moralske temaer
➢ Fokus på rettferdighet, vestlig filosofi og individualisme
114
Gilligan: Moralsk utvikling
➢ Kritikk til Kohlberg: Kun hvite gutter og menn
➢ Omsorgsbasert og empatibasert
115
Piaget: Moralsk utvikling
➢ Knyttet til hans kognitiv utvikling
➢ Fra 5-årsalder: barn opptatt av regler. Fra 8-10 årsalder regler kan endres
116
Aggresjon
Intrumentell (hjelper barn med å få noko den vil ha) og fiendtleg (brukast for å skade nokon)
- verbal, fysisk, og relasjonell
- intrumentell synk med alderen, medan fiendtleg aukar
- Kjønnsforskjellar= jenter meir relasjonell aggresjon og gutat meir fysisk
- Ungdom= mindre aggresjon, men fleire grensebrudd (av andre skapar aggresjon). Toppar seg i ungdomstid.
- Individuelle forskjellar er relativt stabile.
117
Kjønnsidentitet
Personens oppfatting av seg sjølv som å vere meir eller mindre maskulin, feminin eller androgyn
Feminin= dårlegare psykologisk tenking
Maskulin/androgyn= betre sjllvtillit enn femnini
Androgyn= betre tilpassingsevne (kan framstå som feminin/maskulin alt etter situasjon)
118
Kjønnsidentitet: tidleg barndom
- Sosial læringsteori= kjønn-typisk åtferd fører til kjønnsforskjellar
- Kognitiv læringsteori=sjølv oppfattelse eller kjønnskonstanter før åtferd
- Utvikling av kjønnskonstantar=
➢ Kjønnsmerking: Førskolealder
➢ Kjønnsstabilitet: Senere i førskolealder
➢ Kjønnskonsistens: Tidlig skolealderkjønnsmerking-førskulealder, kjønnstabilitet- seinare
119
Kjønnsidentitet: midtre barndom
Psykologisk tilpasning henger sammen med:
➢ Kjønnstypikalitet
➢ Kjønnstilfredshet
➢ Press til å være konform med kjønnsroller – henger sammen med mistilpasning.
120
Kjønnsidentitet: ungdom
* Atferd og holdninger blir mer kjønnsstereotype
* Henger sammen med biologiske og kognitive faktorer
* Særlig i tidlig ungdom, mindre senere
121
Kjønnskjema og åtferd
Har vi skjema for dei ulike kjønna?
Tenker vi først på kven vi er som person og kva vi likar eller kva kjønn vi er og derav va vi bør like dertter om vi sjølv likar det
122
Kjønnsforskjellar i ulike ferdigheiter
Gutar betre i matte og jenter betre på lese og skriveferdigheiter (avhenger av kultur tyrkia større gap enn i t.d sverige)= forskjellane aukar i ungdomstida
123
Oppdragelse
Diana Baums fire foreldrestilar
- Autoritativ= varm + grense
- Autoritær= kald + grense
- Ettergivande/tillatande= varm + ingen grense
- Uengasjert/forsømmande= kald + ingen grense
124
Kva påverka oppdragelse ?
Arv og miljø, sosioøkonomisk status, og oppdragelse. Samanheng mellom velstand= "betre" oppdragelse
125
Temperament
Ein biologisk basert generell måte å reagere emosjonelt og åtferdsmessig på omgivnadane og evna til sjølvregulering. Ofte stabil over tid og på tvers av situasjonar
- Nokon nyfødde er rolege og glad, medan andre er irritable og raustlause.
-Reaktivitet og sjølvregulering viktige omgrep
- Reaktivitet= beskriv hurtigheita og intensiteten i spedbarn sin emosjonelle opphisselse, generelle merksemd og og motoriske handlingar
- Sjølvregulering= beskriv strategiar som kan modifisere denne hurtigheita og intensiteten
126
Thomas og Chess Studie
Undersøkte 141 spedbarn frå tidleg spedbarn til vaksen alder.
- Målt gjennom intervju eller spørreundersøkelser som blir gitt til foreldrene og observasjon, men brukte og testar.
- Funn= temperament kan positivt korrelere med erfaring av psykologiske problem, eller fungere som ein beskyttelsesfaktor dersom heimemiljøet er stressande.
- Funn= Oppdragelsesstil har betydeleg innverknad på barns temperament. Viste at fleire temperamentsdimensjonar opptrådde samtidig, kom derfor med 3 ulike stilar.
- 35% av barn passar ikkje inn i nokon av kategoriane og viste unike formar for temperament
127
Lett temperament (40%)
Rask etablering av rutiner,
generelt positivt humør, tilpaser seg lett nye erfaringer
128
Vanskeleg temperament (10%)
Irregulære rutiner,
tilpasser seg nye erfaringer langsomt, tenderer til å
reagere negativt og intenst
129
Slow-to warm up temperament (15%)
Inaktive, viser milde, avmålte reaksjoner til stimuli i omgivelsene, negativt humør, tilpasser seg sakte
130
Konklusjon av Thomas og Chess
Barn med vanskeleg temperament hadde auka sannsyn for å utvikle tilpassingsproblem, både i forbindelse med unnvikelse frå situasjonen og aggressiv åtferd i tidleg og midtre barndom.
Slow-to-warm-up barn viste færre åtferdsmessig tilpasningsproblem, men utviste overdreven angst ved sosial interkasjon i seinare barndom.
131
Rothbarts modell
Ein av dei mest innflytelsesrike modellande for temperament. Delar emosjonar langs seks dimensjonar= aktivitetsnivå, merksemd, engstelse, irritabilitet, positiv affekt og viljestyrt kontroll
132
Aktivitetsnivå
Beskriv nivået av grovmotorisk aktivitet (ikkje fin motorikk)
133
Merksemd
Beskriv varigheita av orienteringresponsen til ein hendelse eller eit fenomen, samt varigheita av interessen til hendelsen eller fenomenet.
134
Engstelse
Beskriv stressresponsen til intense eller nye stimuli, inklusivt tid som spedbarnet brukar på å tilpasse seg nye omgivnadar/situasjonar
135
Irritabiliet
Beskriv grada av stressreaksjon ved frustrasjon av ynskjer, altså manglande oppnåelse av eit mål
136
Postiv affekt
Beskriv frekvensen av uttrykk for glede og nytelse
137
Viljestyrt kontroll
Beskriv spedbarnets evne til å undertrykkje ein dominerande repons, i fordel for å uttrykkje ein meir adaptive respons.
Viljestyrt kontroll er den einaste av 6 som er kategoriserast som sjølvregulering, mens dei andre blir kategorisert som reaktivitet
138
Sjenertheit
Hemma, sjerent og uhemma ,sosial.
139
Dimensjonane til rothbarts blir støtta av faktoranalyse
Definisjonen av reaktivitet og sjølvregulering jmf Rothbarts modell og definisjonen av temperament
- Emosjonell opphisselse= engstelse, irritabilitet og positiv affekt
- Generell merksemd= merksmd
- Motoriske handlingar= akitivitetsnivå
- Sjølvregulering= viljestyrt kontroll
Aka høg innbyrdes korrelasjon og ein god forklaringsmodell då dei ifølge faktoranalysen fordi faktorane brukt er godt representative for det dei vil beskrive
140
Temperament: stabilitet
Hos spedbarn og småbarn= lite stabilt (fordi uttrykk for temperament i seg sjølv kan endre seg)
Moderat stabilt når ein blir eldre
