Utviklingspsykologi Flashcards
Utviklingspsykologi
Eit psykologisk forskingsområde som dreia seg om aldersmessige endringar i tenkin, åtferd og eigenskapar får unnfangelse til død
Levi Vygotsky
- Russisk lærar og psykolog på seint 1800 og tidleg 1900-talet
- Undersøkte korleis våre sosiale interkasjonar påverkar vår kognitive vekst
- Hevda at læring foregjekk gjennom interaksjonar med andre rundt oss, spesielt foreldre i motsetning te Piaget som meinte at læring kom frå jevnaldrande.
- Barn kan og lære av andre barn som er meir kompetente seier Vygotsky
Sosiokulturell teori
Omhandla mennskets utvikling som ein sosialt mediert prosess der barn tilegna seg sine kulturelle verdiar, tru og problemløysingsstrategiar gjennom kommunikasjon med andre i samfunnet.
Dette står i kontrast til det Piaget foreslo om at barnsutvikling må skje før læring
Forskjellar mellom Piaget og Vygotksy
- Vygotsky vektla i stor grad den kulturelle faktoren medan Piaget meinte at utvikling er ein universell prosess stort sett uavhengig av kultur
- Vygotsky meinte og at miljøet og omverdenen tett på barnet spelte ei stor rolle. Korleis og kva barnet tenkjer på.
- Språk er noko begge legg vekt på men med noko ulikt syn
- Piaget=språket avhenger av tanken for dens utvikling, då tanken kjem før språket
- Vygotsky= meinte at tanken og språk er to ulike system separtert frå kvarandre, og først ved 3årsalderen at dei smeltar saman til eit system
Vygotsky meinte at språkutvikling skjer i tre stadier
Grunnlaget for Vygotskys idear om sosial interkaksjonar mellom msk var språket
- Ekstern, egosentrisk og indre tale
Ekstern
Omhandlar den sosiale talen som kjem frå fødsel og varar til omlag 3 år.
Her vil barnet bruke språket til å kommunisere og uttrykkje følelsar, og då ofte i svært enkle ord.
Allereie her vil ein ha påverkingskraft og sosial innflytelse frå omverdenen. Msk rundt vil godkjenne eller ikkje godkjenne og uttrykkje dette basert på deira oppførsel
Egosentrisk
Tar for seg perioden mellom 3 og 7 år. Her byrjar individet å rasjonalisere internt sine eigne handlingar og oppførsel, dei vil på ein måte snakke til seg sjølve. Ofte snakkar dei høgt medan dei t.d. leikar
Indre tale
Bidrar til ressonoment samt organisering rundt deira tankar. For å ikkje gløyme tolkinga av andre sine tankar og reaksjonar
Proksimal utviklingssone
Det som ligger i området mellom det en elev kan klare på egen hånd, og det eleven ikke kan greie, selv med hjelp
Altså det barnet klarar med litt hjelp. Han hevda at det er i denne sonen læring kan gå foran utvkling, dvs at eit barn kan lære ferdigheiter som i utgangspunktet går utanfor deira naturlege modenheit
Døme med to tvillingar, den eine får hjelp den andre ikkje, vil truleg nå same mål (lære seg å gå), men ikkje i same tempo og den eine vil truleg bli dyktigare ifølge Vygotsky
Stillasbygging
Stillasbygging er en metode som læreren bør bruke for å kunne hjelpe elevene til å lære mer og klare mer på egenhånd.
Bør ikkje legge lista for høgt eller for lavt. Gode nok utfordringar men ikkje for vanskeleg
Ta ned stilaset når det ikkje lenger er behov for det er essensielt. La barn som klarer å kle på seg sjølv gjere det m.m
Kritikk: Vygotsky sin teori
- Manglande empiri og eksprimentelle testar.
- Teorien bunnar i eigne observasjonar og meiningar. Han har og fått kritikk for å ikkje å ha tatt hensyn til den langsame kognitive veksten hjå barn, som bunnar i genetikk, men og passiv erfaring spelar ei rolle
To spesifikke utviklingsmetodar jmf Vygotsky
Gjensidig læring og samarbeidslæring
Informasjonsprosesseringsperspektivet (IPP)
Omhandlar korleis utvikling skjer frå ein er eit uvitande barn til ein abstrakt tenkande vaksen.
Denne teorien fell innafor det kognitive domenet inna utviklingspykologi
Tilnærmingen mener at barn og voksne har et kognitivt system som kalles “store model” og fokuserer på generelle enheter av kognitiv fungering. Den antar at vi holder eller lagrer informasjon i tre deler av det mentale systemet for prossesering. Sensorisk regiseter, korttidshukommelseslager (i seinare tid bytta ut med arbeidshukommelse) og langtidshukommelseslager. Når informasjon strømmer stegvis gjennom hver komponent kan en bruke mentale strategier for å operere på og forandre den, noe som øker sjansene at vi holder fast på informasjonen, bruker den på en tilpasningsdyktig måte
Utvikling definisjon
Ein tidsbunden prosess, der det skjer endringar i menenskers og dyrs struktur og fungering som eit resultat av samvirka biologiske og miljømesssige forhold over tid.
Tre spesifikke domener: fysisk, kognitiv, og emosjonell & sosial utvikling
Desse hovuddomena fokusera på periodane: prenatal, spedbarn, tidleg barndom, mellom barndom, ungdomsår og vaksen.
Tre grunn spm
- Er utvikling kontiuerleg/diskontinuerleg
- Universell eller kontekstuell
- Korvidt arv eller miljø spelar størst rolle
IPP: Mål og innhald
IPP har som mål å ønske å gi ein forkalring på alt innan kognitiv psykologi som omhandlar utvikling.
Kognisjon foregår ved hjelp av input (ta inn info), rekoding (behandling av info), dekoding (gi meining til info) og output (tankar og beslutningar ut frå info)
Andre hevdar at denne informasjone ikkje er like sekvensiell i mønsteret om dette og samanlikna meir at hjernen jobber som sinnet.
Samaliknar ofte hjernen som ein datamaskin
Kognisjonens tre grunnsystem
- Merksemd
- Hukommesle
- Metakognisjon
Merksemd
Blir definert som evna til å selektere og fokusere vår mentale energi (filterteoriar og ressursteoriar)
- Merksemd er då med på den grunnleggande utvikling av kognisjonen gjennom å kontrollere merksemda: delt selektiv osv.
- Vi vil her då sjå ein utvikling og vekst i prefrontal cortex
Hukommelse
Hukommelsen har ingen universell definisjon, men blir omtalt som eit individets evne til å innkode, lagre og gjenhente informasjon.
Metakognisjon
Metakognisjonen er retta mot ein forståelse og bevisstheit rundt tenking. Dette med bevisstheit har vist seg tidlegare få lite vekt i tidleg i psykologien, men seinare ser ein at det er heilt vesentleg for å kunne utvikle abstrakt form for tenking
IPP sitt syn på utvikling er gjennom tre måtar
- Forberede lagringskapasitet
- Eksekutive funksjonar
- Konseptomgrepet = danne seg konsepter?
Alle desse konsepta er knytt til kor nøyakting informasjonsprosessering skjer i hjernen.
IPP: Eksekutive funksjonar
Eksekutive funksjoner er en samlebetegnelse på en rekke ferdigheter som blant annet arbeidsminne, selvregulering, oppmerksomhets- og atferdskontroll
Case-Neo-piagetansk teori
Inspirert av IPP perspektivet
Robbie Case, en innflytelsesrik neo-piagetianer, foreslo en teori om eksekutive funksjonar. Teorien hans var hengt på en lignende idé om Piagets: at kognitiv utvikling skjer i steglignende sekvenser.
Han la til endringer innen hvert stadium, og bevegelse fra et stadium til neste, og økning i effektiviteten hvor barnet bruker deres begrensede arbeidshukommelseskapasitet. Hvert stadium involverer en distinkt type kognitiv struktur.
- Hos spedbarn er det sensorisk input og fysiske handlinger
- Tidlig barndom er det indre representasjoner av hendelser oghandlinger
- Voksen alder er det komplekse forandringer av representasjoner.
Når barn blir mer effektive i prosessering, mengden informasjon de kan holde på og kombinere i arbeidshukommelsen utvider seg, blir bevegelse til et høyere stadium mulig.
Tre hovudfaktorar= hjerneutvikling forbetrar effektivitet, automatisering av skjema (barns mentale strategiar), og dannelse av sentrale begrepsstrukturer.
Cases teori påpeker at nye innsikter oppstår i spesifikke situasjoner på ulike tidspunkt heller enn at alle blir håndtert på en gang, dette kalte han kontinuum
IPP: Sieglers strategivalg teori
Inspirert av evolusjonsteorien og forklarar utvikling i form av naturleg utval. Han ser då på at barn har eit stort mangfold av strategiar. Desse konkurrera dp med kvarandre om å ver den “sterkaste” ettersom at denne blir selektert ut og dei andre blir dempa
Kritikk: IPP
Forståelsen av info pros systemer er basert på studier som er sterkt kontrollerte, da blir det et spørsmål om økologisk validitet.
Teoriar innan IPP:
Felles at dei har biologisk fundament, samt ser på msk som forhåndsprogrammerte for kognitive funkasjonar.
I case-neo-piagetansk teori blir enkelte strategiar delvis miljøpåverka
I tillegg er alle kontinuerlege som vil seie at barn ikkje er kvalitativt annleis enn vaksne, men at det heller mengda og kompleksiteten som endrar seg.
Teoriane viser om at utviklinga kan vere domenespesifikt og at alt ikkje treng å universelt utviklast i same tempo
IPP samanlikna med Piaget
Piaget= diskontinierleg og universell, men biologisk (men ikkje medfødt, IPP meina medfødt)
Assimilering og akkomodasjon mtp skjema
Såg på barn kvalitativt annleis enn vaksne, men det har vist seg at spedbarn er meir avanserte og vaksne mindre avansert enn det Piaget hevda
At kognitive ferdigheiter bygg seg opp, skilte seg frå andre kognitive perspektiv spesielt, kjernekunnskapsperspektivet, som meinte at barn er medfødt ulike domene for kunnskapsbearbeiding.
IPP samanlikna med Vygotsky
Like= utvikling ikkje universell, men ser på korleis dei ulike domena kan utviklast i ulikt tempo
Vygotsky= mentale funskjonar med ytre opphav og vektlegg spårk i større grad enn andre. Såg på barn som tabula rasa som blei forma av miljøet jmf Locke.
IPP= moderat plastisitet
= Korvidt individet blir forma av miljøet og korvidt det deretter er stabilt eller ikkje
IPP= forhåndsprogrammerte ,men korleis utviklinga skjer etter det avhenger av ytre faktorar
Vygotsky=høg plastisitet
Piaget= lav plastisitet
IPP og kjernekunnskapsperspektivet
At kognitive ferdigheiter bygg seg opp, skilte eg frå andre kognitive perspektiv spesielt, kjernekunnskapsperspektivet, som meinte at barn er medfødt ulike domene for kunnskapsbearbeiding.
Kjernekunnskapsperspektivet
Tankegongne er at menneske har forskjellege domener av kunnskap i hjernen. Desse domena begynner på eit veldig grunnleggande nivåe også må du sjølv utvikle og forbetre domena ved å ta dei i bruk.
Kan samanliknast litt med Chomsky sitt syn på språk
Lik tanke som vygotsky som meinte at spedbarn har medfødte evner innan persepsjon hukommelse og merksemd
Veldig fjernt for Piaget som reduserte tanken kun til refleksar
Dei foreslåtte domene
Lingvistisk, fysisk, biologisk, psykologisk og numerisk
kunnskap.
Dvs at ein i teorien kan vere dårleg å spele fotball, men god i matte. Noko ein ser stemmer overens med korleis eigenskapar forekommer hjå msk.
KKP
- Domenespesifikk og ikkje generell (dela kunnskap inn i domener istandenfor å sjå alt som ein samanhengane prosess)
Litt som Vygotsky i motsetning til Piaget som meinte universell og generell - Vektlegg kontinuerleg utvikling
- Vekt legg barnets aktive deltaking (vektlegg barnets sjøvstendig aktivet som Piaget heller enn Vygotskys sosiale fokus)
Teori om sinnet (innanfor IPP)
Teorien om sinnet innebærer forståelse av at andre mennesker kan ha tanker, holdnigner, motiver og
mål som bryter med ens egne.
- En slik forståelse starter allerede i
ettårsalder, da barnet er i stand til å se mennesker som intensjonelle vesner som både kan dele, påvirke og endre sine egne og hverandres mentale tilstander. - Rundt toårsalder utvikles det som refereres til som en ønskebasert teori om sinnet, der barnet forstår andres følelser og ønsker, men tror at all handling er i tråd med ønskene. At mor lager mat, vil dermed forstås som at mor har lyst til å lage mat.
- Nærmere fireårsalder, vil forståelsen av verden være bredere, og barnet vil oppdage at handling og lyst ikke alltid følger hverandre. For eksempel kan det være at mor er sulten og trenger mat, eller at hun må lage mat til noen andre som er sultne og trenger det. Barnet skjønner
nå at også oppfatninger og tanker om hvordan ting henger sammen, vil påvirke handlinger, og teorien må revideres til en såkalt tro-ønskebasert teori. - I følge kjernekunnskapsperspektivet, vil dette kunne medføre en liten stadielignende endring i barnets kognisjon, da overgangen innebærer kvalitative endringer i kompleksitet både i konsept og forklaring. Perspektivet fremmer likevel ikke en diskontinuerlig utvikling gjennom stadier, som Piaget, der utvikling foregår som på en stige med kvalitativt ulike trinn. Å nå et høyere
trinn, vil i følge han kreve en full forståelse for det forrige, samtidig som full forståelse på ett trinn må til for å kunne forstå noe på det neste. Dette går ikke overens med kjernekunnskapsperpspektivets teori, som jo hevder at ulike teorier utvikles mer gradvis enn diskontinuerlig, og heller ikke jevnt og likt for alle.
Fysisk og numerisk domene mest forska på (innafor IPP)
Begge typer kunnskap skal ha tjent til å sikre mat og ressurser i evolusjonær fortid.
- Fysisk kunnskap innebærer forståelse av objekter og deres virkning på hverandre. Slik kunnskap kan støtte i forskning gjort på spedbarn med “brudd på forventninger”-metoden. Kunnskapen måles da ved å undersøke forskjell i stirretid ved visning av korrekte/mulige, og gale/umulige, situasjoner. Forskning finner her at allerede et 2,5 måneder gammelt barn kan virke til å være i stand til å forstå enkle fysiske lover, ved at de reagerer sterkere, altså stirrer lengre, ved visning av et fast objekt som passerer gjennom et annet fast objekt, versus et objekt som stoppes av det andre objektet. Stirringen registreres som et tegn på at scenen bryter med forventningene til barnet og oppleves som gal. Funn tyder videre på at et 4,5 måneder gammelt spedbarn har forståelse for objektstøtte, og skjønner at et objekt krever støtte og ikke kan sveve i løse luften. I en alder av åtte måneder, vises tendens til forståelse av kontaktposisjon, eksempelvis ved at en liten eske under en stor, må være plassert ved midten av den store for at den ikke skal velte.
- Numerisk kunnskap bidrar på sin side til å kunne holde styr på mengde og mestre enkel addisjon og subtraksjon. Et eksempel på en studie gjort her, innebærer at barnet presenteres for en lekehund som føres bak en skjerm. Videre obsereveres en hånd som fører en ny lekehund bak skjermen. Når skjermen så tas bort, viser barnet allerede i fem måneders alder en tilsynelatende brutt forventning dersom bare én hund dukker opp. Det samme gjelder dersom det avsløres tre lekehunder. Barnet synes altså å være i stand til å trekke fra og legge til i små mengder. Andre studier kan også støtte opp om den numeriske kunnskapen, ved tilsynelatende evne til å kunne se sammenligne store mengder dersom forskjellene er store allerede i seks måneders alder. Eksempelvis vil barnet da være i stand til å se forksjell på 8 og 16, men gjerne ikke 6 og 12.
At kjernekunnskap innenfor numerisk kunnskap er medfødt, kan kanskje støttes av funn gjort i Amazonregionen. Befolkningen der har ikke tellerutiner på samme måte som oss og mangler verbale ord for tall over to. Voksne viser her evner på spedbarnsnivå innenfor numeriske oppgaver. Slike funn kan tyde på at noe ligger inn
KKP: Kritikk
Kjernekunnskapsperspektivet mottar berømmelse for gode forklaringer og forankring i evolusjonshistorie.
Samtidig vil kritikere være skeptiske til både medfødt begavelse for kunnskap og metodebruk.
Perspektivet anerkjenner at erfaring er viktig for videre utvikling av kunnskapen, men kommer likevel til kort når det gjelder å forklare hvilke erfaringer som er viktige, samt også hvordan teoriene revideres.
Locke og Berkeley “Tabula rasa”
Meinte at det var umuleg å perseptuere eins visuelle verden utan å først lære korlesi visuelle stimuli er relatert til berørings-og bevegelsessansar
Kom med dette ideen etter at han blei spurt om ein blind mann som hadde lært å skilje mellom objekter med berøring kunne gjenkjenne desse objekta om han fekk gjenoppretta synet.
- Lockes svar: det var ikkje mogeleg utan at mmannen først klarte å berøre og sjå omgivnadane sine samtidig og på denne måten lære om forholdet mellom sansane
Locke sine tre idea
- Ein må ha ein perseptuell erfaring gjnneom utvikling for å perseptuere ordentleg
- Locke såg på multisensorisk erfaring som svært viktig i perseptuell utviking
- Tenkte at barn må lære å perseptuere ved å aktivt utforske verda med motorisk åtferd.
Locke og perseptuelle evner hjå spedbarn
- Såg på nyfødte som perseptuelt naive (forsking dei siste 50åra viser det mortsatte)
Spedbarns perseptuelle evner har vist seg å vere særleg sensitive til det sosiale miljøet, som foreslår at barn kan ha eit biologisk grunnlag og potensial for å prosesser og respodere til sosiale stimuli når dei blir født.
Metodar for å undersøkje perseptuelle eigenskapar hjå spedbarn på
- Krysskommodale matche-paradigmer
- Forskning på visuell habituering (vende seg til noe)
- «Den visuelle klippen»
Forsking på visuell habituering
Nyfødte har ein tendens til å bli vandt til ein gitt stimuli. (habituering)
Det er vist at barn utviklar ein preferanse for ansikt. Andre teknikkar er bruken av metode visuell preferanse. Her målar forskara ein baby sin preferanse for å sjp på eitt av to alternative stimuli. Nyfødte viser å kunne skille mellom, lydar, syn, berøring, smakar og luktar, og kan tyde kvar dei er.
Locke: multisensorisk integrasjon
Er å prosessere stimuli frå to eller fleire sanseorgan samtidig
Det har vore andre syn enn locke sitt syn som har kome med ein anna teori som helelr forslår at nyfødte barn lærar å skille sanseintrykka frå kvarandre helller enn å lære å kombinere dei (t.d Gibson meinte at eit nyfødte barn ville perseptuert ein sprettball som enkel sansm sin utvikling må lære kva som er lydar og kva som er syn)
Kryssmodale matche-paradigme
Spelkes og balleksperimentet (2 ballar sprett i ein animert film, eit lydspor= barnet ser på ballen som matchar med lyden)
= han fann at 4mnd game barn kunne perseptuere noko kryssmodal korrespodering mellom lyd og syn
Bahrick og Lickliter meinte i sprettballtilfellet at aspekta av auditive og visuelle er det same. Dei argumenterte for at rytmen av hoppinga er den same uansett om ein ser eller høyrer dem, og at barns merksemd mot kryssmodale hendingar tillatat dei å lære dei unisensoriske og mulitsensoriske aspekt av eit stimuli.
Forskera har og sett på korleis spedbarn brukar sansane sine til å perseptuere viktige aspekt av erfaringane deira
Franz= utvikla ein visuell preferanse metode for å bestemme om nyfødte barn kan sjå og skille visuelle mønster. Han fann at barn brukar ulik tid når dei ser på ulike mønster, og at dei såg meir på mønster jo meir komplekse dei var.
- Dette viser til kvifor barn utviklar ein preferanse for ansikt.
Franz sine funn vekka interesse for å undersøkje kva aspekt av visuelle stimuli eit spedbarn kan perseptuere: t.d DYBDE
Gibson og Walk utvikla eit apparat kjent som “den visuelle klippen”.
- Barn som hadde lært å krype ville ikkje gå over den “djupe” kanten til tross for at mora stod på andre sia og oppfordra til det
- Dybdepersepsjon er ein delvis medfødt eigenskap, men som og må lærast gjennom erfaring og startar når barn lærar å krabbe
Persepsjon og motorisk utvikling
Viser å ha ein samanheng, ettersom mange motoriske oppgåver viser seg å kreve å forstå korleis ein best mogeleg skal setje saman persepsjon og handlingar, som t.d når du går
- Nyfødte har eit sett med sensomotoriske refleksar som dei kan bruke til å respondere til omgivnadane med. Refleksar er ufrivillige responsar til gitte stimuli. Nokon refleksar avtar “gripe refleks”, mendan andre som å blunke varar livet ut
Språkutvikling
Nokon av barns tidlegaste kommunikasjonsformar skjer mellom barnet og omsorgspersonane.
- Dette er samspel som lydar, bevegelsar, blikk, smil og andre ansiktsuttrykk.
- Smil verkar særleg viktig til å hjelpe barner å lære korleis ein koordinera vokalisering og korleis ein oversetter uttrykk til effektiv kommunikasjon.
- Kommunikasjon i starte= pseudo-samtalar ettersom det er forelderen som styrar samtalen og held den gåande. (Fortsatt ekstremt viktig kommunikasjonsform)
Peiking
- Når barn er 6mnd
- Brukt for å styre merksemda til den andre part “protodeklarativ gest”
- Barn kan lære omgrep på ting som interessera dei og mykje om verdenen rundt seg med bruk av peiking
- Når dei brukar bevegelsar for å
Protoimperativ gest
Når bevegelsar brukt for å få nokon til å gjerre noko for dei
Døme: Peike på ein bamse for å indikere at dei ynsjer å ha den.
Gråting
Ein av dei mest kjente formene for kommunikasjon hjå spedbarn
- Første månadane= ofte relatert till fysiologiske tilstandar (sult, hikke osv.)
- 3-4mnd gråting meir assosiert med barnet fysiologisk behov enn plagar (ønske om å bli plukka opp osv.)
I tillegg til gråting så aktivt produsera spedbarnet lydar, som utviklast til vokalar også til meir varierte lydproduksjonar.
Frå lydar til ord
- I tillegg til gråting så aktivt produsera spedbarnet lydar, som utviklast til vokalar også til meir varierte lydproduksjonar.
- Formar forbindelsar mellom konsonatar og vokalar som “mama” og “dada”.
- Første ord rundt 1 år
- Sette saman ord 18 mnd og utviklar meir og meir avansert språk
Teoriar om språk
Skinner= læringsteori operant betining
Chomsky= biologisk, nativistisksyn= medfødt eigenskap som må benyttast og lærast gjennom interaksjonar med andre. Barn læra regla (forklara gramatikk feil), kan ikkje forsterkast til aller typar setningar som finns som skinner sin teori tilseier
Andre teoretikarar= imitering og observasjonslæring
Interaksjonistisk syn (dei fleste moderne teoretikarar tilhøyrer dette synet)= biologi+ språk lærast i kontekst av snakka språk.
Skinner
Meinte at omsorgspersonar selektivt forsterkar barnets bablelydar som liknar mest på vaksen tale. aka oppmuntrar barnet til å repetere dei= barnet vokalisera desse lydane oftare.
Kritikk= er ikkje god nok forklaring aleine fordi:
- Mengda stimuli-respons kopling som trengs er altfor stor
- Ein kan ikkje predikere dei fleste språkuttalelsar = i dei fleste omstendigheiter inneberer språk meir kreative responsar enn det som kan forklarast frå eit læringssyn
- Naturalistiske studier av foreldre-barn ineraksjonen støttar ikkje læringsteorien= fokus på meir enn å berre belønne rett tale
- Tilnærminga forklarar ikkje den normale sekvensen for læring aka barn over heile verden ser ut til å lære dei same type grammatiske reglane samtidig.
- Barnet er og presentert somå ha ei passiv rolle som er seinare motbevist
Biologisk: nativistiske Chomsky
Barn har ein medfødt evne til å lære språk
- Alle språk har universelle eigenskapar ettersom at språklege evner er av arveleg opphav.
- Ved å utforske på egenskaper som språklyder (fonologi), organisering av ord i setninger (syntaks), og hvordan mening er bestemt i ulike språk (semantikk) og ordbøying og orddanning (morfologi) har forskere konkludert med at et sett med egenskaper ligg til grunn for alle språk.
- Det er og vist at msk lærar språk best i ein spesifikk kritisk periode (ueinigheit i når men nokre argumentera for at den sluttar til ein når puberteten medan andre seier 5 år)
Døme for kristiske periodar: Genie= innelåst i 13år før ho vart redda. Hadde vanskar med å lære seg språk (kan vere mange faktorar men dei argumentera for denne kritiske perioden)
- Begrensingar= Få teoretikarar er einige om den eksakte naturen til grammatiske reglar som barn læra seg.
- Språk er ein gradvis prosess som ikkje er komplett så tidleg som det nativistiske synet tilseier. I tillegg vanskeleg å ta alle språk betraktning
- Den sosiale beten har fått lite merksemd
Observasjonslæring og imitering (innafor læringsteori)
Barnet plukkar opp fraser og setningar med å direkte imitere det dei høyrer. Deretter lære å bruke spesifikke ord og fraser med bruk av forsterking og generaliseing eller å bruke det dei har lært i nye situasjonar
Interaksjonistisk syn
Språklæring skjer i ein åtferdsmessig og utviklingsmessig konteks der barn engasjera seg i forhold til andre og prøvar å oppnå meiningsfulle mål
- Interaksjonssynet ser på språk som et resultat av balanse mellom forståelsen til voksen og barn.
- Forsking på samspel mellom arv og miljø kjem blant anna frå tvillingstudier= undersøkte utvkling hjå tvillingar der dei var 14, 20 og 24 mnd gamle. Funn= einegga tvillingar viste å samsvare meir på ikkje-verbal kognitive funksjonar enn toegga som indikera ein sterk genetisk komponent
