USA og Kina Flashcards
Hva er offensiv og defensiv realisme?
Offensiv realisme: Å ønske å bli hegemon og dominere andre. Dette er et synspunkt som Mearsheimer står for.
Mearsheimer ville plassert Kina under offensiv realisme.
Defensiv realisme: Stater søker kun nødvendig makt for å opprettholde sikkerhet. Et synspunkt som Schweller står for. Schweller mener Kina kan være et eksempel her.
Realismetradisjonen er blant annet opptatt av de store endringene i det internasjonale systemet. Hva sier Mearsheimer og Schweller om dette? Hvilket analysenivå tar de utgangspunkt i?
Mearsheimer: Internasjonalt analysenivå. Det internasjonale systemet er anarkisk, stater søker alltid makt.
Schweller: Statlig nivå. Schweller drar det litt inn i liberalistisk teori, at det er innenrikspolitisk press som fører til utenrikspolitikk.
Mearsheimer polemiserer mot en defensiv realismeforståelse av Kina, men at dette neppe er reelt gitt USAs Kina-politikk. Hva er det Kina har grunn til å frykte fra USA?
Poenget til Mearsheimer: Kina tolker USAs forsvarspolitikk som aggresjonspolitikk. Etter den kalde krigen har USA vært i veldig mange kriger, de har en tendens til å komme i krig og det er en historisk realitet. USA er en krigersk stat sånn sett, med sin “politimann”-rolle.
Hvorfor er det ifølge Mearsheimer grunn til å tro at Kina vil bruke sin makt på samme måte som USA har gjort?
Foreløpig lener Kina seg mer mot en defensiv realisme. Status quo stat, beholde maktbalanse.
Kina proklamerer at de ikke har hegemoniske ambisjoner. Mearsheimer sier at det ikke nytter å forholde seg til Kinas egen definisjon av sine ambisjoner, for før eller siden så vil de skjønne at USA er en offensiv realisme-orientert stat og da vil Kina måtte svare med samme mynt
Schweller er kritisk til realismetradisjonens fokus på at de globale strukturene bestemmer staters utenrikspolitiske atferd. Han mener at for analyser av enkelstater, er det grunner til å se inn i boksen. Hva er det han mener å finne i boksen?
Schweller mener at når man analyserer enkelte stater er det viktig å se nærmere på hva som foregår innenfor landenes egne grenser, da finner man faktorer som kan påvirke utenrikspolitisk atferd. Innenfor boksen får man en bedre forståelse av hva som driver enkelte stater i deres utenrikspolitiske beslutninger.
Hvordan er samspillet mellom innenriks og utenrikspolitiske atferd i Schwellers modell? Hva er samspillet i det russiske tilfellet?
Arild vil trekke inn dette med innadskuende og utadskuende som begreper: Schweller identifiserer noen former for nasjonalisme i modellen sin. Han mener at en stat som Kina, som ekspanderer økonomisk og militært og er på vei oppover (en utadskuende nasjonalisme, en egen stolthet over Kinas stadig større innflytelse globalt som gjør at folket støtter dem).
Mearsheimer hevder at Russlands angrep på Ukraina er NATO eller vestens skyld i den forstand at vesten presenterte NATOs ekspansjon østover som en forsvarsallianse, men burde visst at Russland oppfattet det som et offensivt grep.
Hva er sikkerhetsdilemmaet?
Trekk inn Mearsheimer om USA og Kina
Alle stater forbereder seg på worst-case scenario. En styrkeoppbygging i en stat fører til en styrkeoppbygging i en annen stat. Mearsheimer sin hypotese er at sikkerhetsdilemmaet fører til eskalering. Hans hypotese er at USAs oppbygging i Sør-Kina-havet egentlig oppfattes som aggressivt fra Kina sin side, og egentlig er den kinesiske militære oppbyggingen et svar på USAs oppdemmingspolitikk.
Hva er Mearsheimer sitt resonnement rundt Kina og deres syn på USAs intensjoner?
Mearsheimer sier at hvis Kina ser på USAs intensjoner og kapabiliteter, så vil de på sikt få en annen oppfatning enn at status quo er i orden. Hvis man ser på USAs militære og økonomiske kapasitet så har de grunn til å tro at dette mer ligger opp til konflikt, og at det ikke er plass til to regionale hegemoner og før eller siden vil den ene prøve å nedkjempe den andre.
Konklusjonen er at Kina ikke har grunn til å tro at USA ikke er status quo-orientert.
Begge stater har betydelige offensive kapasitet og uavklarte intensjoner. Mearsheimer sin konklusjon er at både USA og Kina ønsker å oppnå regionalt overherredømme i Sør-Øst Asia.
Hva er eksepsjonalisme?
Resonnementet med “spesiell rolle blant nasjonene” kalles for eksepsjonalisme. De har en selvforståelse som en veldig spesiell stat, som har en spesiell, nærmest gudegitt oppgave, om å være en globale politimann.
USA.
Eksepsjonalisme kan føre til isolasjonisme (USA er en skinnende by på toppen av et fjell - city upon a hill, og de som er i dalen er ikke likeverdige) eller ekspansjonalisme (man bekrefter sin posisjon ved å være globalt orientert, manifest destiny)
Hva er den beste sikkerhetsstrategien ifølge Mearsheimer?
Mearsheimers svar er å sørge for at ens egen stat har så stor offensive kapasiteter i forhold til sine naboer og den konkurrerende hegemonen at naboene ikke vil prøve seg.
Hva er de ulike analysenivåene i internasjonal politikk?
Internasjonal systemtanke: Klassisk realisme opptatt av det internasjonale systemet. Det er et anarki, lite overnasjonalitet, statene er overlatt til seg selv. Mearsheimer.
Statlig systemtanke: Når vi studerer den enkelte stater fra realismeperspektivet må vi ta hensyn til statenes interne prosesser. Schweller; se inn i den innenrikspolitiske prosessen, historisk utenrikspolitikk, hva slags føringer denne historien osv)
Individnivå-tanke: Schweller. Ledernes persepsjon av maktbalansespiller, press fra folkeopinionen, nedarvede kulturelle verdier i utenrikspolitikken osv.
Realismens hypotese rundt statlig ekspansjon
Den klassiske hypotesen når det gjelder statlig ekspansjon er at stater ekspanderer når det er maktvakuum i deres nærområder.
Hva er innadskuende og utadskuende nasjonalisme?
Den innadskuende nasjonalisme forbundet med tilbaketrekning (USA under Trump). Schweller mener dette gjelder nedadgående makter.
Den utadskuende nasjonalisme forbundet med ekspansjon (Kina, en oppadstigende makt).
