Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Samfunnsøkonomi > Uke 3, teknologi og økonomiske intensiver > Flashcards

Uke 3, teknologi og økonomiske intensiver Flashcards

1
Q

Ceteris paribus

A

Alt annet likt

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Teknologi

A

Metode, teknikk og prosess for produksjon av produkter og tjenester som vi mennesker har utviklet for å forbedre produksjonen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Insentiver

A

Hva som motiverer våre handlinger.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Økonomisk gevinst

A

fortjenesten fra det valgte alternativet - fortjenesten av det nest beste alternativet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Alternativkostnad

A

Verdien av det nest beste alternativet som ble valgt bort.

Nytten eller verdien av det en går glipp av.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Isokostlinje, hvilken isokostlinje er billigst?

A

Viser alle kombinasjoner av innsatsfaktorer som gir lik kostnad.

Isokostlinjen lengst inn i diagrammet vil være den beste og billigste.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Knappe ressurser og knapphet

A

hvordan vi tar et valg når vi ikke kan få alt vi ønsker

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Indifferenskurve

A

viser kombinasjoner av to goder som en person vil se på som like gode/ har likt nyttenivå

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Marginal substitusjonsbrøk (MSB)

A

viser hvor mye du er villig til å ofre av et gode for å få mer av ett annet

helningen på indifferenskurven

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Buskjettlinjen

A

linje eller kurve som viser maksimal kombinasjon av to varer som er mulig

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Budskjettbetingelsen

A

Området under budskjettlinjen

Viser alle kombinasjoner av to varer som er mulig. Mulighetsorådet. Alle kombinasjoner innenfor grensen er likevel ikke optimale.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Marginal substitusjonsrate (MRT)

A

Viser hva du er tvunget til å ofre av et gode for å få mer av det andre

Ved et optimalt valg er MRT = MSB

brukes på budkjettlinjen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Knappe goder

A

et gode er knapt dersom det verdsettes hos oss og det finnes en alternativkostnad ved å få mer av det.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Produktfunksjonen

A

viser sammenhengen mellom innsatsfaktorer og mengden produksjon som oppnås

Viser lønn etter hvor mange timer du har jobbet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hvorfor krysser ikke indiffirenskurver hverandre?

A

Fordi samme kombinasjon av 2 goder kan ikke ha ulik nytte.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hvorfor er helningen på indiffirenskurven fallende?

A

Fordi mer av et gode betyr mindre av et annet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Budskjettbetingelsen

A

viser det maksimale nivået av ulike kombinasjoner som er mulig

eks konsum og fritid

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Reservasjonslønn

A

den laveste lønnen en arbeider er villig til å godta når man starter i en ny jobb

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Reservasjonslønnskurven

A

viser hvordan forskjellige ansatte har ulike reservasjonslønner og at det blir ansatt et spesifikt antall ansatte ut ifra prisen bedriften har råd til ved et gitt lønnsnivå.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Effektivitetslønn

A

arbeidsgiver øker lønnen og da vil verdien av jobben øke. dette gjør de for å få de ansatte til å jobbe effektivt å yte innsats.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Arbeidsdisiplinmodellen

A

et rammeverk som lar oss tallfeste og analysere valget mellom å jobbe med eller uten innsats.

Hva arbeidsgiver kan gjøre for å få de ansatte til å yte innsats i jobbe

Lønnen du får - gi effektivitetslønn
Hvilke kostnader du har ved å gå på jobb - kostnadene ved å yte innsats
Økonomisk gevinst ved nest beste alternativ.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Etterspørselskurven

A

(konsumentenes kurve) Forklarer etterspørselen etter produktet til ulike priser.

Høy pris = Lav etterspørsel

Lav pris = Høy etterspørsel Høy pris = Lav etterspørsel

Fallende kurve fordi etterspørselen etter produktet øker når prisen faller.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Marginal Betalingsvilje

A

Hvor mye etterspørrere er villig til å betale for å få en enhet til av et produkt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Tilbudskurven

A

(produsentenes kurve) Viser hvilken produsert menge produsentene ønsker å tilby i markedet til ulike priser.

Ved svært høy pris vil produsentene produsere mer fordi høyere pris gir intensiv til å produsere mer da inntektene er høyere per enhet produsert.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Inntektseffekten

A

kjøpekraften til konsumenten har blitt redusert. konsumenten har ikke lenger råd til den samme godekombinasjonen som tidligere. Når prisene øker medfører det at kjøpekraften reduseres.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Substitusjonseffekten

A

Beskriver hvordan etterspørselen etter en vare endres når prisen endres. Hvis prisen på en vare går ned vil du kjøpe mer av den fordi den er billigere. Hvis prisen går opp vil du heller velge andre billigere alternativer.

27
Q

Employment rent

A

den økonomiske verdien av å beholde jobben din. jo dårligere alternativet er destod høyere vil verdien av jobben være. dersom alternativet til jobben er dårligere enn den nåverdende jobben vil det gi deg insentiv til å yte en innsant.

28
Q

Marginale etterspørrere

A

De som har en reservasjonspris akkuratt lik etterspørselen. Kjøper produktet men oppnår ingen gevinst med handelen.

29
Q

Produsentoverskudd

A

forskjellen på prisen du er villig til å tilby i markedet - den prisen du faktisk får

30
Q

Konsumentoverskudd

A

Prisen du er villig til å betale - den prisen du faktisk må betale i markedet

31
Q

Skift i etterspørselskurven

Positivt høyreskift

A

Større etterspørsel, konsumentene vil etterspørre flere enheter enn før

32
Q

Skift i etterspørselskurven

Negativt venstreskift

A

Konsumentene vil etterspørre færre enheter enn før

33
Q

Hvorfor flytter etterspørselskurven på seg?

A

kan være mange - inntektsendringer, preferanseendringer, priser i andre markeder endrer seg

34
Q

Skift i tilbudskurven

Hvorfor skjer det?

A

Kan komme av kostnadsendringer, tilbudssjokk, teknologik utvikling

tilbudsjokk kan gjøre at tilbudet blir mindre og da vil prisene gå opp. eks tørkesommeren

35
Q

Lønnsettingskurven

A

viser forholdet mellom hvilken lønn en bedrift må gi de ansatte for at de skal jobbe effektivt gitt sysselsettingsnivået.

Når det er høy sysselsetting må de tilby ansatte høyere lønn for å få de til å yte innsats.

36
Q

Prissettingskurven

A

viser hvilken lønn bedriften kan betale de ansatte imens de fortsatt maksimerer sin profitt.

viser også reallønnen arbeiderene kan få ut ifra hvor produktive de er

37
Q

Når oppstår markedslikevekt

A

Når den lønnen som skal til for å holde arbeiderene motiverte er lik den lønnen bedriften kan betale mens de fortsatt maksimerer sin profitt.

38
Q

Nominell lønn

A

lønnen du får utbetalt, den lønnen som står på lønnslippen din

39
Q

Reel lønn

A

den nominelle lønnen sin kjøpekraft, nominell lønn justert for inflasjon

40
Q

Konsumprisindeksen (KPI)

A

brukes som et generelt mål på inflasjon i en økonomi.

beskriver utviklingen i prisene på en kurv av varer og tjenester som er normale for en norsk husholdning. samler inn informasjon om prisene fra måned til måned.

41
Q

Hordan finne KPI for en mnd? Formel

A

KPI (juli) = Kpi juni x pris på kurv juli / pris på kurv juni

Merk!! måler kun levekostnader for en norsk GJENNOMSNITTS husholdning og ikke folk som avviker mye fra gjennomsnittet

42
Q

Hvor mye vil norges bank at inflasjonen skal stige med hvert år?

43
Q

Hvorfor er det ikke bra med høy inflasjon?

A

Det skaper en usikkerhet i økonomien om fremtidige priser.
Det gjør det vanskelig å ta økonomiske beslutninger.

44
Q

Hvorfor er det ikke bra med deflasjon?

A

Ikke gunstig for noen. Fører til at folk utsetter forbruket sitt for at prisene skal gå ned. (etterspørselen synker). Blir lavere BNP og lavere syssesetting.

Zero lower bound - null grensen
renten kan ikke senkes under 0

45
Q

Lorenzkurven

A

Hviser hvordan inntekt/formue er fordelt i en befolkning

46
Q

Likhetslinjen

A

viser hvordan lorenzkurven ser ut når inntekten er helt likt fordelt i befolkningen.

47
Q

Gini-koeffisienten

A

Statisk mål som kan brukes for å beskrive inntektsfordelingen i en befolkning.

Går fra 0 til 1. 0 = perfekt likhet og 1 = maksimal ulikhet

48
Q

Arbeidsmarkedsmodellen

A

Ser på sammenhengen mellom reallønn og arbeidsledighet.

Når lønnsettingskurven og prissettingskurven møtes finner vi likevekt i arbeidsmarkedet.
Punktet forteller hva reallønnen blir og hvor stor arbeidsledigheten er.
Modellen viser at det alltid vil være litt arbeidsledighet. Det er vanskelig å endre arbeidsledigheten uten å påvirke store deler av økonomien.

49
Q

Konjunkturer

A

Begrep som benyttes for å forklare et land sin økonomiske situasjon.

Svingingene i faktiks BNP er konjunkturer

50
Q

Hvordan kan vi si noe om konjunkturene i et land?

A

Vi må se på reelt og normalt BNP

51
Q

Hva er reelt BNP?

A

Faktisk BNP

52
Q

Normalt BNP

A

hva som forventes å være et normalt produksjonsnivå

53
Q

Høykonjunktur

A

Høy produksjon, lav arbeidsledighet

54
Q

Lav konjunktur

A

Lav produksjon, høy arbeidsledighet

55
Q

Oppgangskonjunktur

A

Når økonomien går fra et minimumspunkt til et maksimumspunkt

56
Q

Nedgangskonjunktur

A

Når økonomien går fra et maksimumspunkt til et minimumspunkt

57
Q

Hvorfor er høykonjunkturer ofte ugunstig i lengden?

A

Etterfulges ofte av en periode med lavkonjunktur.

58
Q

Hvordan kan vi måle BNP? (3 ulike måter)

A

Inntektsmetoden, produksjonsmetoden og utgiftsmetoden

59
Q

Produksjonsmetoden

A

Summen av alle varer og tjenester som blir produsert i et land.

60
Q

Inntektsmetoden

A

Beregnes ved å se på alle inntekter som genereres ved produksjon av varer og tjenester.

61
Q

Utgiftsmetoden

A

ser på alle pengene blir brukt på i økonomien.
Aggregert etterspørsel: hvor mye folk, bedrifter og staten kjøper

62
Q

Circular flow model

A

Forklarer hvordan alle 3 måtene skal gi samme BNP og svar. Viser at husholdningene kjøper varer og inntektene går tilbake til bedriftene som betaler lønningene til husholdningene.

63
Q

Philips-kurven

A

Viser en sammenheng mellom arbeidsledighet og inflasjon. Den sier at når arbeidsledigheten er lav, stiger inflasjonen fordi arbeidstakerne kan kreve høyere lønn, som fører til økte kostnader for bedrifer og da er det mindre lønnspress, noe som kan føre til lavere inflasjon. Kurven illustrerer derfor et trade offmellom inflasjon og arbeidsledighet

Samfunnsøkonomi (4 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2025 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions