Terra Nova kapittel 4

Question 1

Hva er ment med omgrepet landformer?

Answer 1

En landform er en fysisk form på landoverflaten som skiller seg fra former i omgivelsene rundt. Landformene kan være et resultat av de indre kreftene i jorda, som platebevegelser og vulkanisme, og av ytre krefter som har slipt og forma landformene på utsida.

Question 2

Hva er ment med de store landformene på jorda?

Answer 2

Midthavsrygger, dyphavsgroper og fjellkjeder er de største landformene på jorden. De strekker seg over avstander på mange tusen kilometer og kan være flere tusen meter dype eller høye

Question 3

Hva slags landformer blir danna ved spredningsaksene, der platene glir fra hverandre?

Answer 3

Det dannes en midthavsrygg på havbunnen der to plater skiller lag når et kontinent sprekk opp. De undersjøiske fjellkjedene, midthavsryggene, er spredningsakser i verdenshavene.

Question 4

Hva skjer når en havbunnsplate og en kontinentalplate kolliderer?

Answer 4

Når en havbunnsplate og en kontinentalplate kolliderer blir er dannet en dyphavsgrop.

Question 5

Beskriv hva som skjer når to kontinentplater kolliderer.

Answer 5

Når to kontinentalplater kolliderer mot hverandre skjer en “fjellkjedefoldning”.

Question 6

Hvordan blir vulkanske øybuer dannet?

Answer 6

Når to havbunnsplater kolliderer, dykker den ene under den andre. I kollisjonssona blir det danna en dyphavsgrop. Plata som dukker ned i mantelen vil etter lit smelte. Magma presser seg opp gjennom sprekker i jordskorpa og lager vulkanske øybuer på overflaten.

Question 7

I hvilke hovedperioder I den geologiske tidsalderen vart landformene i Norge danna?

Answer 7

Jordmellomtida og nytida.

Question 8

Når var de eldste landformene i Norge danna?

Answer 8

Mer enn 100 millioner år siden.

Question 9

Når var høgfjellsviddene danna?

Answer 9

100 millioner år siden.

Question 10

Når var dalene og fjordene danna?

Answer 10

2-3 millioner år siden.

Question 11

Når var landformer i løsmasser danna?

Answer 11

11 700 år siden.

Question 12

Hva er forvitring?

Answer 12

Forvitring er nedbrytning av for eksempel bergarter og mineraler under påvirkning fra ytre krefter. Forvitring deles inn i kjemisk og mekanisk forvitring.

Question 13

Hva er forskjellen på forvitring og erosjon?

Answer 13

Mens erosjon skjer ved at landformer slipes av ytre krefter som beveger seg over landformene, skjer forvitring av landsformer ved at de utsettes for mekaniske og kjemiske prosesser. Vi skiller derfor mellom mekanisk og kjemisk forvitring.

Question 14

Hva er det som er avgjørende for hvilke ytre krefter som er virksomme?

Answer 14

Et områdes geografi, miljø og klima

Question 15

Hva er mekanisk forvitring?

Answer 15

Mekanisk forvitring er en form for forvitring som fysisk sprenger løs delere av berggrunnen. frostforvitring er vanligst i vårt klima, det skjer når vann siger ned i sprekker i fjellet, fryser og utvider seg. Isen som dannes, kan da sprenge løs deler av fjellet, og det kan oppstå steinsprang.

Question 16

Hva er kjemisk forvitring - i hva slags klima er det vanligst?

Answer 16

Kjemisk forvitring er det vi kaller der når surt (surt=syreholdig) regnvann løser opp mineraler i bergartene. Mineralet som forvitrer, blir oppløst i vannet og renner bort. Kjemisk forvitring er sterkest i varme og fuktige klima.

Question 17

Hvordan så landskapet i Norge ut ved inngangen til nytiden?

Answer 17

Ved inngangen til nytiden, for ca. 66 millioner år siden, var det meste av den skandinaviske halvøya slitt ned til et slettelandskap på nivå med havet.

Question 18

Hvilken betydning fikk den skrå hevinga av landblokken i paleogen for utviklinga av landformene i Norge?

Answer 18

Hevingen skjedde i flere omganger gjennom nytiden og la grunnlaget for mange av de kjente fjellområdene våre. Da landoverflaten ble hevet, fikk erosjonsprosessene fornyet kraft.

Question 19

Beskriv viddelandskapet. Hvordan har det blitt til?

Answer 19

Da kontinentet sprakk opp, ble den skandinaviske landblokken med slettelandskapet hevet og stilt på skrå. Slettelandskapet ble til et viddelandskap.

Question 20

Når begynte siste istid, og når omtrent var den slutt?

Answer 20

Den siste istidsperioden i jordas historie begynte for 2,6 millioner år siden (kvartærtiden) og er ikke slutt ennå, selv om vi er inne i en mellomistid akkurat nå.

Question 21

Hva er en mellomistid?

Answer 21

En mellomistid er en periode med varme temperaturer som skiller kalde perioder i istider, altså små “pauser” gjennom istidsperioden.

Question 22

Hvorfor blir det istider?

Answer 22

I et geologisk tidsperspektiv kan platedriften være med på å forklare tidligere istidsperioder. Men platedriften kan ikke forklare vekslingene mellom istider og mellomistider innenfor en og samme istidsperiode. Variasjoner i astronomiske forhold er de viktigste årsakene til vekslinger mellom istider og mellomistider. De astronomiske variasjonene fører til små forandringer i solinnstrålingen til jorda, som igjen kan føre til klimaendringer og istider.

Question 23

Hva skal til for at det skal dannes en isbre?

Answer 23

Isbreer dannes når det over lengre tid faller mer snø om vinteren enn det smelter om sommeren.

Question 24

Hva er forskjellen på breens nærings- og avsmeltingsområde?

Answer 24

På den høyeste delen av breoverflaten vil det meste av vintersnøen bli liggende over sommeren og med tiden bli til is. Dette er breens næringsområde. Nederst på breen vil all snøen og noe is smelte hver sommer. Det er breens avsmeltingsområde.

Question 25

Hva skjer når en isbre kalver?

Answer 25

Kalving er når isblokker løsner fra en isbre og ender i vann (en innsjø eller i havet). Isen som brytes løs og flyter i vannet kalles isfjell. Når isbreen kalver oppstår det gjerne et høyt brak eller drønn før isblokker brytes løs og styrter ut i vannet.

Question 26

På hvilke måter beveger breen seg?

Answer 26

De har en indre bevegelse der isen kan strømme nedover, i tillegg til at breen glir på underlaget.

Question 27

Hvordan eroderer breen underlaget?

Answer 27

Breen eroderer underlaget med plukking og sliping. Plukking er at små og store steiner som har blitt sprengt løs av forvitring fryser fast på undersiden av breen og fraktes videre med isen.

Question 28

Hva er forskjellen på bunnmorene og endemorene?

Answer 28

Løsmassene som breen fører med seg, kaller vi morenene. En morene som ligger under breen, kalles en bunnmorene. Når breen smelter tilbake, blir bunnmorenen liggende igjen som et teppe oppå berggrunnen. Dersom breen vokser, skyver den bunnmorene foran seg som en gigantisk bulldoser, der breens framrykning stopper, blir det liggende en voll av løsmasser, som vi kaller endemorenen.

Question 29

Hvorfor kan det være farlig å bevege seg på en bre eller i nærheten av en bre?

Answer 29

Fordi det er sprekker i breen som kan være dekket av et tynt snølag.

Question 30

Når omtrent var innlandsisen på sitt største i siste istid?

Answer 30

Ca. 20 000 år siden

Question 31

Når omtrent var innlandsisen borte?

Answer 31

Litt under 10 000 år siden

Question 32

Hvorfor trengte havet inn over deler av det som i dag er tørt land, mot slutten av siste istid?

Answer 32

Landoverflaten var presset ned under tyngder av innlandsisen, og brefronten stod ut i havet.

Question 33

Hva er raet, og hvordan er det dannet?

Answer 33

Raet er en del av en endemorene som ble skjøvet opp foran innlandsisen ved slutten av siste istid.

Question 34

Hva menes med begrepet marin grense?

Answer 34

Den er gamle strandlinjer som viser hvor høyt vannet sto like etter at isen ble borte etter siste istid.

Question 35

Hva er et ravinelandskap?

Answer 35

Elver og bekker gravde et nettverk av små og store V-formede daler i leira, slike landskap kaller vi leirbakkelandskap, eller ravinelandskap.

Question 36

Hvorfor hever landet seg fortsatt?

Answer 36

Fordi jordskorpen jobber seg fortsatt frem mot utjevning etter siste istid.

Question 37

Omtrent hvor mye hever landet seg i dag?

Answer 37

I Oslo-området hever landet seg med 5 millimeter per år, innerst i Bottenviken er landhevingen 10 millimeter per år.

Question 38

Hvilken rolle spiller salt for stabiliteten i leirmasser?

Answer 38

Fordi leira er avsatt i havet, inneholder sen salt. Saltet er en forutsetning for at det kan oppstå elektriske krefter som binder leira sammen, og er derfor avgjørende for stabiliteten i leirmassene.

Question 39

Hvordan oppstår kvikkleireskred?

Answer 39

Helt siden leiravsetningene kom opp av havet, har regnvann og grunnvann vasket ut salt. Når saltet blir borte, blir leira ustabil og sårbar for ytre påvirkning. Da kalles den kvikkleire. Dersom den blir forstyret kan “korthuset” bryte sammen. Leira blir flytende, og det kan utvikle seg et kvikkleireskred.

Question 40

Hvor mye vil Oslo-området heve seg på 50 år, når jordskorpen der hever seg 5mm i året?

Answer 40

2.5 cm

Question 41

Hvilke typer skred kan gå i bratte fjell- og dalsider?

Answer 41

Jordskred, Fjellskred og Steinskred

Question 42

Hva er det som kan utløse jord- og steinskred?

Answer 42

Jordskred: Med mye regn eller sterk snøsmelting kan jorda bli så oppbløt at den raser ut i små og store jordskred.
Steinskred og Fjellskred: De oppstår ofte grunnet frostforvitring, regn og smeltevann er ofte en viktig årsak til at skredet går.

Question 43

Hvorfor tror klimaforskere at vi fremover oftere vil oppleve skred?

Answer 43

Klimaforskerne varsler om økte nedbørsmengder i tiårene som kommer. Det betyr mer ustabile fjell- og dal sider og flere skred, også på steder der det ikke har rast tidligere.

Question 44

Hva fører til flom?

Answer 44

Flommene kan skyldes mye regn (regnflom) eller rask snøsmelting (snøsmelteflom). Dersom det kommer mye regn samtidig som snøen smelter, kan flommene bli ekstremt store.

Question 45

Hva er en 100-årsflom?

Answer 45

Det er en flom som i gjennomsnitt gjentar seg med 100 års mellomrom. Det betyr selvsagt ikke at det må gå 100 år mellom to slike flommer. Det kan godt komme to 100-årsflommer to år på rad.

Question 46

Hvordan påvirker vi mennesker flommene i et vassdrag?

Answer 46

Vi retter ut elveløpene, dyrker opp jorda omkring og bygger ned landskapet. Veier og bygninger gjør at regnvannet ikke så letter finner veien ned til jorda. Og skogen som kan ta opp masse vann blir hogd ned. Alt dette fører til at vannet renner bort på landoverflaten, kommer raskere ut i elvene, og skaper flom.

Question 47

Hvordan transporterer elva løsmasser?

Answer 47

Flomstore elver har med seg mye løsmasser. Det groveste materialet, stein og grus, fører elva meg seg langs bunnen som bunntransport. Når det er lite vann i elva, kan vi se stein og grus ligge samlet i elvebanker nedover elva. Når vannføringen øker flomvannet dekker elvebankene, blir det igjen bevegelse i materialet.

Question 48

Hvordan eroderer elva underlaget?

Answer 48

Elva eroderer mest når det er flom. Da er både vannføringen, vannhastigheten og materialtransporten størst. Løsmassene i evla fører med seg, sliter på bunnen og sidene i elveløpet.

Question 49

Forklar hva vi mener med en V-dal og et elvegjel (en canyon).

Answer 49

Daler som er gravd ut av elver, får ofte en V-form, vi kaller dem V-daler. Der elvene graver seg ned i fast fjell, blir dalene ofte trange med bratte dalsider og “smal” dalbunn. Dersom dalsidene blir stupbratte. Kaller vi elvedalen elvegjel eller canyon.

Question 50

Hvordan dannes jettegryter?

Answer 50

Ujevnheter i elveløpet gjør at det oppstår strømvirvler i elvevannet. Stein og grus som følger med i strømvirvlene, kan grave seg ned i berggrunnen og danne jettegryter. De kan være noen centimeter til flere titalls meter i diameter.

Question 51

Hvordan dannes kroksjøer?

Answer 51

Ei elv som renner i sand eller leire, vil erodere i yttersvinger og avsette materiale i innersvinger. Det dannes da et meanderløp. Det gjør at svingene stadig blir krappere. Noen svinger i elveløpet kan bli så krappe at elva etter hvert finner en snarvei. Det som tidligere var en knapp sving i elveløpet, blir da liggende utenfor elva, som en kroksjø.

Question 52

Forklar forskjellen på elvevifte og delta.

Answer 52

Delta har ikke en elv som fører løsmassene videre, og vil derfor ikke forsvinne. Det vil et elvevifte.

Question 53

Hvilke ulike kysttyper har vi her i landet?

Answer 53

Fjordkyst, skjærgårskyst, løsmassekyst og næringskyst.