Teori eksamensspørsmål Flashcards
Innen Balansert Målstyring snakker vi om Lead og Lag måleparametere.
Forklar først hva en måleparameter er, og deretter forskjellen mellom en Lead og en
Lag måleparameter.
En måleparameter er en kvantifiserbar parameter som setter oss i stand til å måle og
uttrykke i hvilken grad de respektive suksessfaktor er oppfylt (lag-indikator) eller ligger
an til å bli oppfylt (lead-indikator).
Måleparametrene setter oss altså i stand til å måle fremgang.
En suksessfaktors lead-indikator er uttrykk for hva som påvirker oppfyllelsen av
suksessfaktoren. En suksessfaktors lag-indikator er uttrykk for i hvilken grad
suksessfaktoren er oppfylt
Under finner du kritiske suksessfaktorer og måleparametere for en handelshøyskole.
Attraktiv studieplass for studenter
Antall publiserte artikler/bøker
Antall bedriftsbesøk på Campus
Anerkjent av næringslivet
Akseptprosent
Forskningskvalitet
Avgjør hva som er kritiske suksessfaktorer og hva som er den tilhørende
måleparameteren.
Måleparameter:
- Akseptprosent
- Antall publiserte artikler/bøker
- Antall bedriftsbesøk på campus
Suksessfaktorer:
- Forskningskvalitet
- Attraktiv studieplass for studenter
- Anerkjent av næringslivet
Attraktiv studieplass for studenter
Antall publiserte artikler/bøker
Antall bedriftsbesøk på Campus
Anerkjent av næringslivet
Akseptprosent
Forskningskvalitet
Avgjør deretter hvilket perspektiv den kritiske suksessfaktoren hører inn under og om
den oppgitte måleparameteren er Lead eller Lag.
Lead/lag- Anerkjent av næringslivet- eksternt
Lag:
Attraktiv studieplass for studenter- Eksternt/internt
Antall publiserte artikler/bøker- Infrastruktur/internt
Antall bedriftsbesøk på Campus- Eksternt
Akseptprosent- Eksternt/internt
Forskningskvalitet- Infrastruktur/internt
Forklar forskjellen på ressurseffektivitet og flyteffektivitet. Hvilken av de to uttrykkene er
vektlagt innen Lean.
Ressurseffektivitet er å utnytte ressursene så godt som mulig. Det betyr at det er en høy
andel verdiskapende tid over en viss tidsperiode. Ressursene skaper så mye verdi som mulig.
Flyteffektivitet går på oppfyllelse av et behov. Fokus ligger på enheten som blir bearbeidet
innen organisasjonen. Høy flyteffektivitet betyr at det skjer en verdioverføring i en høy andel
av den totale tiden. Flytenheten mottar så mye verdi som mulig.
Det er flyteffektivitet som blir fokusert på innen Lean.
Hva går effektivitetsparadokset ut på
Det er vanskelig å være effektiv på både flyt og ressursbruk samtidig. Det sies at
flyteffektivitet skal prioriteres fordi en prioritering av ressurseffektivitet ofte medfører nye
behov man ikke tidligere hadde, feil og andre former for sløsing (muda). Dette siste kalles
effektivitetsparadokset.
Effektivitetsparadokset refererer til situasjoner hvor tiltak som er ment å øke effektiviteten i en virksomhet eller prosess, paradoksalt nok kan føre til redusert effektivitet. Dette kan skje når fokus på kortsiktige gevinster eller snevre effektivitetsmål skaper uforutsette negative konsekvenser som underminerer den overordnede effektiviteten
Det benyttes vanligvis fire perspektiver i Balansert Målstyring, det finansielle-, det eksterne-, det
interne- og infrastrukturperspektivet. En bedrift som driver med produksjon og salg av varer har i det
finansielle perspektivet konkurransedyktig avkastning på investert kapital som suksessfaktor. Dette
skal oppnås gjennom lønnsom vekst i ønskede markeder, konkurransedyktig produkt- og
kundelønnsomhet, høy produktivitet og xxxxxxxx.
a) Hvilken suksessfaktor mangler (representert ved xxxxxxxx)?
b) Foreslå en måleparameter for hver suksessfaktor inkludert den du selv skal finne (det er fem
suksessfaktorer).
A) Den som mangler er en slank balanse dvs. en balanse uten unødvendig kapitalbinding. Dette ser
man fordi avkastning er knyttet opp mot f.eks. totalkapitalrentabiliteten. Alle de tre oppgitte
suksessfaktorene fokuserer på telleren i totalkapitalrentabiliteten, ingen fokuserer på nevneren.
B)
Konkurransedyktig avkastning Totalkapitalrentabilitet/Egenkapitalrentabilitet/Residualresultat
Lønnsom vekst – Markedsandel/antall nye kunder/kostnad pr. ny kunde
Konkurransedyktig produkt-/kundelønnsomhet – Resultatmargin/Dekningsbidrag/Dekningsgrad
Høy produktivitet – Kostnadsprosent/Produksjonsvolum/Ledig kapasitet
Slank balanse – Omløpshastighet varelager/kundefordringer/totalkapita
Lean fokuserer på flyteffektivitet, men vi vet samtidig at ressurseffektivitet også er viktig bare
vanskelig å oppnå samtidig med flyteffektivitet.
a) Hva er det som hindrer en butikk fra å oppnå den såkalte perfekte tilstanden dvs. høy
flyteffektivitet og samtidig høy ressurseffektivitet?
Man snakker ofte om 8 former for sløsing innen Lean.
b) Nevn fire av disse og kom med ett eksempel på hver av de fire formene for sløsing du velger.
c) Hvorfor fokuserer Lean så sterkt på standardisering?
A) Skal en hvilken som helst bedrift, også en butikk, oppnå den perfekte tilstanden, må den for det
første ha full informasjon om kundetilstrømningen. Det betyr at den både må kjenne når
kundene kommer og hva de vil ha. Videre må den også ha stabile og ikke minst fleksible
leveranser slik at den kan tilfredsstille sine kunders ønsker når de kommer
B) Overproduksjon – Man gjør en ting en gang til for å være på den sikre siden, man innkaller til
møte når det heller kunne vært sendt en mail,…..
Venting – Medarbeidere venter på informasjon, man venter på undersøkelser hos legen,….
Unødvendige bevegelser og/eller leting – Man må forflytte seg fra A til B for å utføre jobben
tilfredsstillende, gir ikke tilbakemelding om at f.eks. data ikke fungerer tilfredsstillende,…..
Prosess-sløsing – Oppgaver løses ikke på det laveste kompetansenivået, kunden får samme
spørsmål flere ganger,….
Unødvendig transport – Butikker må av plasshensyn flytte frem og tilbake på lagervarene, en
pasient må transporteres mellom de ulike avdelingene på sykehuset,…..
Unødvendige lagre og bufferter – Man kjøper inn stort fordi det gir lavere innkjøpspris selv om
man vet det kan bli problemer med å få solgt alt, varer «forsvinner»/går ut på dato,…….
Feil som må rettes opp – Komplikasjoner rammer en pasient, varer med feil når ut til kunden,….
Uutnyttet kunnskap/kreativitet – Erfarne medarbeidere sitter inne med mye kunnskap, men blir
aldri spurt om råd, man avviser forslag sendt inn fra medarbeidere,…..
C) Standardisering gjør det enklere å oppdage avvik, analysere årsaker til avvik og gjennom det
forbedre virksomheten som jo er et sentralt tema innen Lean, kontinuerlig forbedring.
Finn Just Presis AS sin totalkapitalrentabilitet. Forklar hva totalkapitalrentabiliteten,
resultatgrad og totalkapitalens omløpshastighet betyr. Du trenger ikke regne ut størrelsene
for de to siste
Totalrentabiliteten forteller hvor god bedriften har vært på å skaffe avkastning på all kapital den
har hatt til sin disposisjon i perioden uavhengig av hvor kapitalen er kommet fra. Hver krone
investert har altså vokst til ca. 1,05 i løpet av året.
Resultatgraden sier hvor mye bedriften sitter igjen med pr. krone den selger for. Her sitter Just
Presis AS igjen med ca. 7 øre pr. krone i inntekt.
Totalkapitalens omløpshastighet sier noe om effektiviteten i bruken av kapital. Hver krone skutt
inn i bedriften skaper et salg på cirka 70 øre.
B) Anta nå at Just Presis AS sin rentekostnad stiger til kr. 400.000. Hva blir i så fall den nye
totalrentabiliteten og hvorfor? Du trenger ikke regne ut den nye størrelsen.
Totalkapitalrentabiliteten ville forblitt på 4,93% ettersom den er uavhengig av hvor pengene
kommer fra. En annen måte å se det på er at ettersom rentekostnaden som legges til i telleren
akkurat motsvarer rentekostnaden som trekkes fra resultatet, vil telleren forbli uendret og
dermed også totalrentabiliteten
Hva er ABC kalkulasjon sine sterke sider sett i forhold til selvkostmetoden?
ABC benytter ikke utelukkende volumbaserte kostnadsdrivere, men åpner også opp for
strukturbaserte- og nyhetsbaserte kostnadsdrivere. Dette er drivere som fanger opp
hvordan produksjonen/leveransen foregår og ikke bare mengden som produseres. I tillegg
viser ABC kostnaden ved fleksibilitet (ledig kapasitet) noe som ikke er mulig vha. selvkost.
Når en bedrift har flere produktet med forskjellig ressursbruk, strekker ikke selvkostmetoden
til. Den er imidlertid utmerket og bedre enn ABC så lenge det produseres standardprodukter
i store mengder. Da blir ABC for ressurskrevende å gjennomføre.
Forklar kort hvorfor aktiviteten Annet ikke
har noen kostnadsdriver. (ABC)
Ressurser som forbrukes på aktiviteter som ikke kan spores tilbake til spesifikke produkter
eller tjenester, men som derimot støtter organisasjonen i sin helhet, er ressurser på
bedriftsnivå (anleggsbaserte kostnader). Annet er tydeligvis en slik kostnad som ikke passer
inn under noen av de andre nivåene siden den står alene. Kostnader på bedriftsnivå fordeles
ikke til produkter/kunder etter ABC.
Forklar hvorfor det er nærliggende å plassere kostnadsdriveren antall henvendelser
på serienivå i ABC sitt kostnadshierarki.
Kriteriet for at en kostnadsdriver skal tilhøre serienivået, er at den er en ressurs som
forbrukes på aktiviteter som kan relateres til en gruppe av produkt- eller tjenesteenheter
snarere enn til hver individuell enhet av produktet eller tjenesten. Det er lite sannsynlig at
hver bestilling bare er på en enhet av produktene. Det er større sannsynlighet for at det
bestilles flere produkter om gangen
Hvorfor kan man noen ganger forsvare at en bedrift har ledig kapasitet? Hvordan kan
man kvitte seg med ledig kapasitet?
Fleksibilitet kan være en viktig konkurransefaktor. Å kunne levere varer/tjenester til sine
kunder når de trenger det, er noe kunder setter pris på og til og med kan være villige til å betale for.
Dersom man mener man har for stor ledig kapasitet, kan man gjøre en av tre ting:
Man kan øke aktiviteten (etterspørselen etter bedriftens produkter/tjenester).
Man kan benytte ressursene andre steder i bedriften.
Man kan kvitte seg med overflødig kapasitet.
Hvorfor blir måling i balansert målstyring (BM) sett på som en premiss for
at det skal være mulig å styre?
Balansert målstyring legger til grunn at bruk av modeller både skal og vil påvirke atferd. For å
understreke dette blir gjerne tre uttrykk benyttet.
”Det du måler, er hva du får”
”Hvis du ikke kan måle det, kan du heller ikke styre det’’
”Det du måler blir gjort”
Det anses altså enklere å få de ønskede resultatene dersom effektene av tiltak kan måles.
I «Kaplans verden» er målstyring og bruk av kritiske prestasjonsindikatorer
(KPIer) av stor betydning. Hvilke utfordringer står man typisk overfor når
man skal velge KPIer?
Utfordringene oppstår på flere plan.
* Det kan være krevende å finne indikatorer som har en entydig
kobling til overordnede mål, mål som alle skal understøtte strategien
og visjonen.
- Det kan være krevende å måle KPIene entydig både mht.
datatilgang og målestøy.
Det synes å være bred enighet om at langsiktige og overordnede mål er viktige for å
synliggjøre i hvilken retning virksomheten har planlagt å utvikle seg. Videre virker det
å være et klart flertall som mener at “meningen” med jobben er viktig for å skape en
kultur hvor alle føler verdi og glede ved å gjøre en god jobb. Denne “meningen” kan
gjerne beskrives ved hjelp av overordnede KPIer (som da ikke alltid er like målbare
og kanskje ikke bør benevnes som KPIer). Derimot er det sterk uenighet mht. hvor
styrende KPIene bør være i forhold til hvordan den enkelte utfører sin jobb. Det er
liten tvil om at sterk styring kan oppleves som kontroll, forhindre kreativitet og
løsninger i tråd med den enkeltes evner, men dette handler også i stor grad om
virksomhetens/ arbeidsoppgavenes egenart, lederegenskaper og hvordan modellen
implementeres og benyttes.