Teori Flashcards
Indifferenskurven
Viser alle godekombinasjoner konsumenten er likegyldig (indifferent) mellom. MSB er tallverdien på helningen.
Budsjettbetingelse
P(x)x + P(y)y = R. Den viser de forbrukskombinasjonene som koster like mye som konsumentens inntekt. Tegnes som en fallende kurve i et diagram. Området innenfor budsjettbetingelsen kalles for mulighetsområdet.
Engelkurve
Kurve som viser hvordan forbruk øker med inntekten. Hvis man setter opp budsjettbetingelsen og indifferensekurven for 3 ulike inntekter, så vil engelkurven tangere de tre punktene der indifferenskurven tangerer budsjettbetingelsen.
Marginal betalingsvilje
Viser hvor mye et individ er villig til å betale for én enhet til av et gode som funksjon av mengden, x. Om den marginale betalingsviljen er høyere enn prisen vil konsumenten ønske å kjøpe mer av godet, og omvendt.
Marginal substitusjonsbrøk (MSB)
Den marginale substitusjonsbrøken mellom to goder for et individ, uttrykker den mengden av det ene godet som nøyaktiv kompenserer for tapet av én enhet av det andre godet. MSB er tallverdien av helningen på indifferenskurven. Individsbetinget og situasjonsbetinget.
Nyttefunksjon
Matematisk fremstilling av indifferenskurven. Ordinale preferanser representerer individets rangering av alternativene. For å konstruere trenger vi bare informasjon om MSB.
Pareto-likevekt
Ingen endring kan gjøres for å forbedre en situasjon uten at noen andre får en situasjon forverret.
Nash likevekt
Oppstår der ingen av partene kan forbedre situasjonen sin, gitt at motstander ikke endrer sin strategi.
Formel for markedsmakt
L = (P - MC) / P
Inntektseffekten
Inntekten holdes konstant, men prisen på et gode endrer seg. Din realinntekt (hvor mye du kan kjøpe målt i dette godet) blir dermed redusert / økt.
Substitusjonseffekt
Inntekt holdes konstand, men prisen på godene endrer seg. Forholdet mellom godene endrer seg dermed.
Hva er gjennomsnittsproduktivitet og hvordan beregnes den?
Gjennomsnittsproduktivitet er antall ferdige prodkut per enhet input arbeidskraft og kapital. Kan beregnes slik: (q/L) og (q/K) henholdsvis for de ulike inputene.
Hva er grenseproduktivitet og hvordan beregnes det
Grenseproduktivitet er endring i produksjonsmengde ved endring i inputmengden for arbeidskraft og kapital. Kan beregnes slik: (q’/L’) og (q’/K’) (derivert av q over derivert av L/K).
Hva er produktfunksjonen
Produkfunksjonen angir hvor mye man vil få ut av et produkt gitt en mengde arbeidskraft og kapital. Produksjonsmengden er output og arbeidskraft og kapital er input.
Bertrand modellen
Oligopol modell. Tilpasning finnes ved Pris = MC. Fremgangsmåte: 1. Sett opp B1 sin profittfunksjon, deriver og sett lik 0.
2. Sett opp B2 sin profittfunksjon, deriver og sett lik 0. 3. Sett inn B2 i B1 og løs for pris.
Cournot modellen
Forutsetninger: Konkurranse om tilbudt mengde, og begge setter pris samtidig. Fremgangsmåte: 1. Finne begge bedrifters Inntektsfunksjon. 2. Finne begge bedrifters Marginalinntekt. 3. Finne reaksjonekurvene ved å sette MR = MC. 4. Sette reaksjonskurvene inn i hverandre og finner produsert kvantum.
Stackleberg modellen
Forutsetninger: Prisen settes av markedet, og bedriftene konkurrerer om tilbudt mengde, og tilbudt mengde bestemmes sekvensielt. Fremgangsmåte: (B1 er stackleberg leder). 1. Finn reaksjonskurven til B2. 2. Finn etterspørselskurven til B1. 3. Avgjør optimal mengde for B1 ved å lage profittfunksjonen med B2 innsatt, også derivere den og sette lik 0. 4. Avgjør så optimal mengde for B2 ved å sette mengden til B1 inn i reaksjonsfunksjonen. 5. Avjør optimal markedspris ved å sette totalt kvantum inn i etterspørselsfunksjonen.
Økende skalautbytte
En dobling i innsatsfaktorene gir mer enn en dobling i output
Konstant skalautbytte
En dobling i innsatsfaktorene gir en dobling i output
Avtakende skalautbytte
En dobling i innsatsfaktorene gir mindre enn en dobling i output
Isokvant
En kurve i K-L diagrammet som viser alle mulige kombinasjoner av mengden arbeidskraft og kapital som gir den samme produksjonsmengden. Sammenlignbar med en indifferenskurve.
Isokost
Bedriftens budsjettbetingelse.
MRTS
MRTS er stigningstallet til ethvert punkt på isokvanten som angir hvor mye man kan redusere bruken av den ene innsatsfaktoren hvis man øker bruken av den andre.
Fangens dilemma
Oppstår der bedrifter vil tjene på å bryte fra et kartell, men om begge bryter så tjener begge mindre enn med kartellproduksjon.
Kilder til markedsmakt
Økt markedsmakt kan komme ved at bedrifter bruker mye penger på merkevarebygging for å få mer lojale kunder og som da kan ta en høyere pris. Med Lerner indeksen vil man få mer markedsmakt jo større forskjell det er mellom P og MC, så tiltak som gjør at du kan øke prisen, og redusere marginalkostnader vil føre til økt markedsmakt. Mer reklamering f.eks. gjør at du får mer synlighet og kan ta en høyere pris, men det gir også økte kostnader så her er det viktig med en balanse. Mer differensierte produkter kan gi mer markedsmakt. Jo mer uelastisk markedets etterspørsel er jo mer markedsmakt vil oppstå.
Hvordan finner man kartell tilpasning
Utleder profittfunksjonen til kartellet, deriverer og setter lik null. Da får man total produksjon, som man deler på 2.
P(Q) * Q - 2*C(Q/2)
Konsument budsjettbetingelse
rK + wL = R
r/w
