Talemål og identitet

Question 1

Dialekt

Answer 1

En dialekt er en av variant av et nasjonalspråk som tales av en del av innbyggerne i et språksamfunn og i et mindre geografisk område.
Du kan tilpasse en dialekt.

Question 2

Sosiolekt

Answer 2

Talemålsvarianter som viser at språkbrukeren hører til en bestemt sosial gruppe, kaller vi sosiolekter. Sosialt betinget talemålsvariasjoner.

Question 3

Geolekt

Answer 3

Geolekt er en talemålsvariant som et knyttet til et bestemt geografisk område. Du kan ikke tilpasse en geolekt. Geografisk betinget talemålsvariasjoner.

Question 4

Etnolekt

Answer 4

Når det norske talemålet har innslag av ord og setningsbygning fra det språket innvandrerne snakket før de kom til Norge kalles etnolekter. Vi finner etnolekter spesielt i områder som er bebodd av innvandrergrupper med ikke-vestlig etnisk opphav.

Question 5

Multietnolekt (kebabnorsk)

Answer 5

I miljøer der folk med ulik etnisk bakgrunn møtes, oppstår det vi kaller multietnolekter, det vil si talemålsvarianter med innslag av ord og uttrykk fra flere ulike språk.

Question 6

Sexolekt

Answer 6

Sexolekter er språklige variasjoner på bakgrunn av kjønn. Kjønnsbetinget talemålsvariasjoner.

Question 7

Kronolekt

Answer 7

Kronolekt er språk slik det brukes innenfor en spesifikk aldersgruppe, f.eks. ungdommers måte å snakke med hverandre på. Alderbetinget talemålsvariasjoner.

Question 8

Ideolekt

Answer 8

En ideolekt er et språk spesifikk for et individ etter et bevisst valg. Du tilpasser språket bevist.

Question 9

Idiolekt

Answer 9

En idiolekt er den delen av språkbruken som er spesifikk for et individ. Det er slik man selv ønsker å snakke.

Question 10

Regionalisering

Answer 10

Regionalisering er et fenomen hvor talemålet rundt større byer og tettsteder sprer seg til områdene rundt, slik at talemålene i regionen blir likere hverandre.

Question 11

Språkpolitikk

Answer 11

Språkpolitikk er mål, tiltak og regler for språket som brukes i et land, en organisasjon eller en annen virksomhet.

Question 12

Språkrefomer

Answer 12

Språklige forandringer av de bestående forhold som er, eller er ment å være, til det bedre.

Question 13

Samnorsk

Answer 13

Samnorsk var en tenkt, fremtidig norsk skriftnorm der nynorsk og bokmål skulle være smeltet sammen til ett språk «på norsk folkemåls grunn».

Question 14

Målmerker

Answer 14

Et målmerke er et språklig trekk som særmerker en dialekt. Det deles gjerne inn i 4 hovedområder: Nordnorsk, Trøndersk, Vestnorske og østnorsk.

Question 15

Tjukk l

Answer 15

Vi finner tjukk l på Østlandet og i Trøndelag. I østlandsk blir rd uttalt som tjukk l, eksempelvis: jord – jol og verden-verla

Question 16

Skarre r

Answer 16

Skarre-r finner vi i sørnorsk og vestnorsk i området fra Risør til Florø. Tidligere var det bare sørlendinger som “skarret”.

Question 17

Palatalisering

Answer 17

Palatalisering kaller vi det når en konsonant blir uttalt med j-farge:

mannj, ballj, reddj, stuttj

Det er vanlig i Midt-Norge og Nord-Norge.

Ordet pálatum latin for “gane” .

Question 18

Bløte konsonanter

Answer 18

Langs kyststripa fra Arendal i øst til Karmøy i vest har de “harde” konsonantene p,t og k blitt til b,d,og g etter lang vokal. I Kristiansand heter det ei blødkage, ei gade, ei pibe.

Question 19

Purisme (språkrensing)

Answer 19

Purisme, er en virksomhet for å rense språket for fremmedord og isteden bruke avløserord laget av hjemlige elementer. Island er et godt eksempel på dette.

Question 20

Språkdebatten på 1800-tallet

Answer 20

Språkhistoria handler ikke først og fremst om språkreformer og bøyningsendringer. Språk handler om identitet og selvbevissthet. Språk handler også om demokrati – retten til å bli hørt, retten til å ha en stemme som teller i samfunnet.

I den norske offentligheten på 1800-tallet var det en aktiv og frisk språkdebatt. Det var til tider steile fronter mellom byfolk og bygdefolk, mellom dem som ville holde på den tette kontakten med Danmark, og dem som ville reindyrke det genuint norske. på 1800-talet var spørsmålet om språk også et spørsmål om identitet og selvbevissthet – akkurat som det er i dag.

Question 21

1907-reformen

Answer 21

Markerte det endelige bruddet mellom norsk og dansk. Dansken ble fornorsket.

Question 22

1917-reformen

Answer 22

Samnorsk-reformen forandre begge målformer. Eksempelvis å bytte ut aa med å.

Question 23

1938-reformen

Answer 23

Oppfølgning av 1917 reformen som bidro til å smelt sammen bokmål og nynorsk. En radikal endring som ble gjort var -a endelse i hunkjønnsord

Question 24

1941-reformen

Answer 24

Nazirettskriving eller quislingrettskriving skulle rette opp i feilene som ble gjort i 1938-reformen, men dette fikk lite oppslutning

Question 25

1951-reformen

Answer 25

Denne reformen gikk på muntlig norsk. Tellemetoden ble omgjort fra å eksempelvis si enogfemti til å si femtien

Question 26

1959-reformen

Answer 26

Reform av rettskriving i skolenes lærebøker