Talemål

Question 1

Dialekt

Answer 1

talemålsvariant innenfor et geografisk område

Question 2

Sosiolekt

Answer 2

talemålsvariant for en sosial gruppe. (jenter har måter å snakke på, gutter har måte å snakke på. osv)

Question 3

Multietnolekt

Answer 3

talemålsvariant som kan utvikle seg, når mange med ulike etnisk bakrunn er sammen. Eks. kebabnorsk.

Question 4

Standardtalemål

Answer 4

å snakke bokmål uten dialektpreg. Standardtalemål i Norge er øst norsk. Detter blir regnet som helt nøytralt talemål, og det har høy status.

Question 5

Standarisering

Answer 5

å legge om måten å snakke på slik at talemålet blir mer skrift.

Question 6

Regionalisering

Answer 6

HVA: Når dialektene i et område blir likere hverandre innenfor region. ( bergensdialkten smitter over på andre kommunene i Hordaland)
EKS: så blir gamle byggdedialkter i Trøndelag mer og mer lik Trondheims dialekt.)

Question 7

Palatalisering

Answer 7

HVA: j-aktig uttale av N, L, T og D: endelsen blir borte
EKS: ‘‘Ballj’’ og ‘‘mannj’’.
HVOR I NORGE?: Nordvestlandet, Trøndelag, Nordnorge

Question 8

Apokope

Answer 8

HVA: Når man kutter ut slutten av et ord.
EKS: ‘‘Ei blautkak’’ og ‘’ Å drikk’’, ‘‘Påsk’’ i stede for ‘‘påske’’
HVOR I NORGE?: Nordland

Question 9

Tjukk- L

Answer 9

HVA: Spesiell uttale av L eller RD midt i ord eller til slutt i ord
UTTALES: ved at en bøyer tungespissen bak gommene og slår tunga framover.
REGLER: vi får bare tjukk- l etter bakre vokaler ( ø,æ,å, a og o)
EKS. ‘‘Sol’’ og ‘‘bord’’
HVOR I LANDET? : Nordland, Nord-Trøndelag, Sør- Trøndelag, Møre og Romsdal, Oppland, Hedmark, Buskerud, Oslo, Akershus, Vestfold, Østfold og litt av Telemark.

Question 10

a- endelser

Answer 10

EKS. håpa, dansa osv

Question 11

Diftonger

Answer 11

ei, au og øy

Question 12

Bløte konsonanter

Answer 12

HVA: Konsonanter som p, t, og k blir til de bløte konsonanten b, d og g
EKS: ‘’ følde’’ og ‘‘kage’’.
HVOR I NORGE?: sør i Norge ved Stavanger

Question 13

En talemålsvariant er…

Answer 13

En geografisk, sosial eller etnisk variant av talemålet

Question 14

Skare-R

Answer 14

HVA:
HVOR: Sør-vestlandet

Question 15

Talemålet påvirkes av…

Answer 15

Ulike former for mobilitet ( evnen til å flytte på seg) 
X Behovet for ord endres 
- Nye ord 
X fysisk mobilitet 
- vi bor på flere steder 
X Sosial mobilitet 
- sosial klasse 
- vi tilpasser språket 
X Språkkontakt 
- globalisering 
- direkte kontakt 
- kulturelle impulser
X Massemedier

Question 16

Andre påvirkninger på talemålet

Answer 16

X Språklig kameleon: bytter dialekt ut i fra hvor de er. 
X Fordommer mot dialekten. 
X Affektert 
X Sosial status 
X Prestisje 
X Omvendt prestisje 
X Regionalisering

Question 17

Engelsk påvirkning i norsk

Answer 17

Omfatter både leksikalsk påvirkninng, engelsk fagterminologi og domenetap

Question 18

Ny sleng fra fremmed språket

Answer 18

Domineres av anglonorsk (engelsk), kebabnorsk ( fremmedspråk) og salsanorsk ( spansk)

Question 19

Hva er skjult prestisje\ omvendt prestisje?

Answer 19

X Er mot det normale
X Tar vare på dialekten, sånn at den ikke blir borte.
X Gjøre dialekten til merkevare
X Prestisje gjelder å beholde det selvstendige og unike.

Question 20

Språket får stadig nye endringer nevn en av dem

Answer 20

HVA:
X Analogi
X Sterke verb blir borte og får svak bøying
EKS:
X ‘‘skjært’’ istede for ‘‘skar’’ og ‘‘bærte’’ istede for ‘‘bar’’

Question 21

Stavangerdialekten

Answer 21

TYKK- L: Har ikke 
ØSTFOLDS-L:   
APOKOPE: Nei 
PALATALISERING: Nei 
SKARRE- R: Ja 
RULLE-R: Nei 
BLAUTE KONSONANTER: ja 
Æ-lyden blir vanligvis byttet ut med e-lyd 

ANDRE ORD OG UTTRYK:
Stavanger - Stavangår
minister- ministår
der - dår

Question 22

Gudbrandsdalsdialekt

Answer 22

TYKK- L: Ja, både av L og RD. --> ''folk'' og ''trivle'' 
ØSTFOLDS-L: Nei
APOKOPE: Ja
 palatalisering
Rulle-R

ANDRE LYDER DU LEGG MERKE TIL
SPESIELLE ORD OG UTTRYKK SOM DU LEGG MERKE TIL
- U og og
Diftonger: ei, au og øy
Ektra H- lyd i ord som suhlten, uhppi, hyhtte

SETNINGSMELODI
( går den ned elle opp)

TRYKK:
Trykk til slutt i fremmedord ( som standarmål): ‘’suverent’’
Spesielt trykk i ord som ‘’skåpå’’, ‘’vågå’’

Hadde e- endelser i noen hunkjønnsord. ‘’Tie’’, ‘’busje’’. Har a- endinger også jenta, kjeringa osv.