Styring Flashcards
Definisjon av styring
- Styring (management controls) inkluderer alle verktøy og systemer som ledelsen bruker for å sikre at ansattes atferd og beslutninger er i tråd med organisasjonens mål og strategier.
Definisjon av ledelse
Ledelse er relasjonelle, dynamiske og sosiale påvirkningsprosesser for å oppnå målsetninger.
Sammenhengen mellom ledelse og styring
Sammenhengen mellom ledelse og styring ligger i at begge er komplementære prosesser som bidrar til å oppnå organisasjonens mål. De dekker ulike, men overlappende aspekter av hvordan en organisasjon organiserer og kontrollerer sine ressurser, mennesker og strategier.
Lederutøvelse
- Lederutøvelse refererer til de konkrete handlingene og adferdene en leder utfører i praksis for å påvirke, motivere, og styre andre mot organisasjonens mål. Det handler om hvordan ledelse faktisk utøves, i motsetning til teoretiske ledelsesmodeller eller strategier.
Simons Levers of Control
- Er et rammeverk utviklet av Robert Simons for å hjelpe ledere med å balansere ulike styringsmekanismer i en organisasjon.
- Består av fire typer kontrollsystemer som fungerer sammen for å håndtere spenningen mellom stabilitet og fleksibilitet:
- Belief systems (trossystemer): Bruker til å formidle organisasjonens verdier, visjoner og mål for å motivere og inspirere medarbeiderne. Målet er å skape en felles forståelse av organisasjonens identitet og strategi. F.eks. gjennom visjonserklæringer eller kommunikasjonsstrategi.
- Boundary systems (grensesystemer): Etablerer klare regler og begrensninger for hva som er akseptabelt innenfor organisasjonen. Setter grenser for risiko og ønsket atferd. F.eks. gjennom policyer.
- Diagnostic control systems (diagnostiske kontrollsystemer): Overvåker og måler organisasjonens ytelse i forhold til fastsatte mål. Sikrer at organisasjonen når sine mål og identifiserer avvik. F.eks. budsjett eller resultatmålinger.
- Interactive control systems (interaktive kontrollsystemer): Fremmer dialog, læring og innovasjon ved å oppmuntre til samspill mellom ledelsen og medarbeiderne. Bruker for å adressere strategisk usikkerhet og for å fremme kontinuerlig forbedring. F.eks. tett samarbeid mellom ledelse og team, og strategiske workshops.
Balansert målstyring
- Er en strategisk styringsmodell hvor målet er å gi ledelsen et mer helhetlig syn på virksomhetens ytelse, ved å måle både finansielle og ikke-finansielle faktorer.
- Hjelper organisasjoner med å koble sammen strategiske mål med konkrete handlingsplaner og målinger.
- Det er fire perspektiver i balansert målstyring:
- Finansielt perspektiv: Handler om å evaluere hvordan virksomheten presterer økonomisk.
- Kundeperspektiv: Fokus på kundenes opplevelse og tilfredshet, hvor organisasjonens evne til å tiltrekke, beholde og tilfredsstille kunder måles.
- Intern prosessperspektiv: Ser på hvordan organisasjonens interne prosesser fungerer for å levere verdi til kunder og aksjonærene.
- Læring og vekstperspektiv: Fokuserer på organisasjonens evne til å lære, utvikle sine ansatte, og forbedre sine prosesser over tid.
Lean
- Er en metodikk for kontinuerlig forbedring og verdiskaping, hvor hovedmålet er å maksimere verdien for kundene ved å minimere sløsing.
- Grunnprinsipper i Lean er:
- Identifisere verdi: Identifisere hva som er viktig for kundene, og fokuserer på prosesser og aktiviteter som skaper disse verdiene. Alt annet er sløsing.
- Kartlegge verdistrømmen: Kartlegge verdistrømmen etter verdier er identifisert, for å se på hvordan arbeidet beveger seg gjennom prosesser fra start til slutt.
- Eliminere sløsing: Fjerne alt som ikke bidrar til verdiskaping for kunden (f.eks. ventetid, feil, inventar).
- Skape flyt: Forbedre flyten i prosessene, slik at det er minimalt med stopp eller forsinkelser.
- Trekke etterspørsel: Produksjon og levering kun skjer basert på faktisk etterspørsel fra kunden, ikke på forhåndsbestemte prognoser. Dette reduserer risikoen for sløsing og overproduksjon.
- Kontinuerlig forbedring: Lean er en kontinuerlig forbedringsprosess som innebærer små hyppige endringer for å gjøre prosessene mer effektive.
Kontrollbasert styring
- Fokuserer på at organisasjonen skal overvåkes og reguleres strengt for å sikre at medarbeidere og prosesser opererer innenfor definerte rammer og regler.
- Sentralt i kontrollbasert styring er:
- Overvåking og regulering: Kontinuerlig overvåking av ansatte for å sikre at de følger fastsatte prosedyrer og arbeidsrutiner. Kan innebære rapportering og evaluering av prestasjoner.
- Standardisering: Arbeidsprosesser og beslutningstaking er standardisert, og det er satte retningslinjer og regler som alle i organisasjonen forventes å følge.
- Hierarkisk struktur: Tydelig hierarkisk struktur, der beslutningene tas på et høyere nivå, og ansatte er på et lavere nivå og følger instruksjonene som gis.
- Mål og belønning: Fokus på mål og resultater, hvor ansatte kan belønnes for å nå spesifikke mål eller resultater (f.eks. gjennom bonusordninger).
- Fordeler: Klarhet, forutsigbarhet og redusert risiko.
- Ulemper: Lav motivasjon og engasjement, og høy kostnad.
Tillitsbasert styring
- Er en tilnærming der organisasjonen legger vekt på å bygge tillit mellom ledelsen og de ansatte, i stedet for å overvåke og kontrollere alle detaljer.
- Sentralt i tillitsbasert styring er:
- Autonomi og ansvar: Ansatte får mer frihet til å ta egne beslutninger og er ansvarlige for sine handlinger. Ledelsen stoler på de ansatte og trenger ikke omfattende overvåking.
- Desentralisering: Det er høyere grad av desentralisering av makt og beslutningsmyndighet.
- Kommunikasjon og samarbeid: Fremmer åpen kommunikasjon og samarbeid på tvers av organisasjonen. Fokus på felles mål og felles ansvar.
- Fordeler: Økt motivasjon og engasjement, og bedre samarbeid.
- Ulemper: Usikkerhet, krevende lederstil, og risiko for ulikt nivå av engasjement.
Økonomistyring
- Handler om aktiviteter som brukes for å planlegge, kontrollere og følge opp økonomiske ressurser i en organisasjon, for å sikre at organisasjonens mål blir nådd på en effektiv måte.
- Noen aktiviteter er:
- Budsjettering: En prosess hvor man setter økonomiske mål og planlegger inntekter og utgifter for en fremtidig periode.
- Rapportering: Handler om å formidle økonomiske data og resultater til interessenter, for å gi relevant informasjon som gjør det mulig å evaluere økonomisk ytelse og ta nødvendige beslutninger.
- Kontroll: Er en prosess hvor organisasjonen overvåker og justerer økonomiske aktiviteter og resultater for å sikre at de er i samsvar med planer og mål.
Styringssystem, styringsverktøy og styringspakke
- Styringssystem: Sammenstilling av verktøy og mekanismer som ledere benytter for å sikre at de ansatte i en organisasjon regulerer sin atferd og sine avgjørelser konsistent med organisasjonens mål. En virksomhet innehar ofte flere styringssystemer.
- Styringsverktøy: Alle verktøy og kontrollmekanismer i et styringssystem som bidrar til utformingen av et styringssystem. En organisasjon styres ikke nødvendigvis av kun ett verktøy. Normalt er styringssystemet satt sammen av flere verktøy som skal utfylle hverandre.
- Styringsprinsipper: Hvert fungerende styringssystem preges av en tydelig idédimensjon kalt styringsprinsipper. Denne kan ses på som en retning og intensjon ut fra målet for virksomheten.
Malmi & Browns Styringspakke
- Malmi & Brown sin styringspakke (Management Control System Package) er en tilnærming til styring som beskriver hvordan ulike styringsmekanismer i en organisasjon henger sammen og støtter hverandre for å oppnå strategiske mål.
- Fokuserer på hvordan flere kontrollmekanismer fungerer som et “pakke-system” i stedet for å analysere hver mekanisme isolert.
- Modellen består av fem hovedkomponenter som dekker både formelle og uformelle styringssystemer:
Kulturell styring:
- Handler om hvordan organisasjonen påvirker og former ansattes verdier, normer og atferd gjennom organisasjonskultur. Ledelsen styrer organisasjonen ved hjelp av symboler, verdier eller klaner.
○ Symboler: Bruk av gjenstander, ritualer og arkitektur som representerer og forsterker organisasjonens verdier og kultur.
○ Verdier: Definere og kommunisere kjerneverdier som styrer atferd og beslutningstaking i organisasjonen.
○ Klaner: Fremme undergrupper innen organisasjonen som støtter og sprer kultur og verdier.
Planleggings systemer:
*Er formelle prosesser som brukes til å fastsette organisasjonens mål og bestemme hvordan ressursene skal allokeres for å oppnå dem. To typer systemer:
○ Langsiktig planlegging: Langsiktige mål som fokuserer på organisasjonens overordnede mål og strategi.
○ Kortsiktig planlegging: Kortsiktige mål og spesifikasjoner, f.eks. budsjetter.
Kybernetisk styring:
- Er systemer som overvåker og evaluerer ytelse gjennom tilbakemeldings-systemer. Disse systemene gir ledelsen innsikt i hvordan organisasjonen presterer i forhold til målene. Systemene er:
○ Resultatmåling: Bruk av KPI’er for å evaluere om mål nås.
○ Budsjettering: Planlegging av inntekter og utgifter for å sikre økonomisk kontroll.
○ Standardisering: Fastsette standarder for ulike aktiviteter.
○ Avviksanalyse: Sammenligne faktiske resultater med planlagte mål for å identifisere forbedringsområder.
Belønning og kompensjon:
- Fokuserer på hvordan organisasjonen motiverer ansatte til å oppnå mål og handle i tråd med ønsket atferd. Kan gjøres gjennom:
○ Finansielle belønningssystemer: Bonuser eller lønning-økninger.
○ Ikke-finansielle belønninger: Anerkjennelse eller fleksibilitet i arbeidsplassen.
Administrativ styring:
- Organisere og strukturere arbeidet gjennom formelle mekanismer. Disse mekanismene er:
○ Hierarki: Etablering av klare hierarkier og ansvarsområder.
○ Policyer og prosedyrer: Retningslinjer for hvordan ulike oppgaver skal utføres, og hvordan ansatte skal forholde seg til ulike situasjoner.
○ Rollefordeling: Klargjøre hvem som har ansvar for hvilke oppgaver, og hvilke beslutninger de har myndighet til å ta.
Viktige egenskaper ved styringspakken er:
* Helhetlig perspektiv: Anerkjenner at styringssystemer ikke fungerer i isolasjon. De ulike komponentene er gjensidig avhengige og påvirker hverandre. * Formelle og uformelle systemer: Inkluderer både eksplisitte dokumenterte (budsjetter), og implisitte kulturbaserte (verdier og normer) mekanismer. * Fleksibilitet og tilpasningsevne: Ulike organisasjoner kan kombinere komponentene på ulike måter, avhengig av kontekst, bransje eller organisasjonskultur.
- Fordeler: Gir et helhetlig rammeverk for ledere, og hjelper med å unngå konflikter mellom styringsmekanismer.
- Ulemper: Kan være krevende å implementere i praksis, og krever kontinuerlig overvåking og justering for å være effektiv.
Prinsipal-agent-teori
- Er en teori som beskriver situasjonen der én part (prinsipalen) delegerer arbeid eller ansvar til en annen part (agenten), som skal utføre dette arbeidet på deres vegne. Forholdet kjennetegnes av en grunnleggende avhengighet, der prinsipalen stoler på at agenten vil handle i deres beste interesse.
- Den forklarer altså forholdet og utfordringene mellom to parter.
- Prinsipal-agent teori bygger på gitte forutsetninger om agenten. Forutsetningene bygger på at alle aktørene innenfor økonomien handler ut ifra egeninteresse og ønsker å fremme sin egen vinning (i alle fall til en viss grad):
- Agenten kan opptre opportunistisk: Altså forsøke å handle til sitt eget beste og gjøre det som lønner seg for ham.
- Begrenset rasjonalitet: Agenten velger det alternativet som er godt nok, gitt den tid og informasjon som er tilgjengelig.
- Agenten er ofte risikoavers, mens prinsipalen er risikonøytral eller risikoavers.
I denne teorien oppstår gjerne delegeringsproblemet.
Delegeringsproblemet
- Handler om utfordringene som oppstår når en leder overfører ansvar og myndighet til ansatte. Utfordringene kan være:
- Informasjonsasymmetri: Den ansatte som mottar oppgaven har ofte mer detaljert kunnskap om det operative arbeidet enn lederen. Dette kan gjøre det vanskelig for prinsipalen å overvåke om agenten utfører oppgavene optimalt.
- Interessekonflikter: Den ansatte kan ha egne mål og interesser som ikke nødvendigvis samsvarer med organisasjonens mål.
- Innsatsproblemet: Uten tilstrekkelig oppfølging eller incentiver kan den ansatte ha lav motivasjon til å yte sitt beste.
- Kontrollkostnader: For å sikre at arbeidet blir utført riktig, må ledere investere i systemer for overvåking, rapportering eller kvalitetssikring, noe som kan bli kostbart og ressurskrevende.
- Årsaker til at problemet oppstår:
- Behov for spesialisering: I store organisasjoner må ledere delegere fordi de ikke kan håndtere alle oppgaver selv.
- Kompleksitet: Moderne virksomheter har komplekse strukturer, noe som gjør det utfordrende for ledere å ha full oversikt over alt som skjer.
- Mangel på tillit: Hvis lederen ikke stoler på den ansattes motivasjon eller kompetanse, kan dette skape ytterligere problemer.
- Fravær av klare mål: Hvis det ikke er tydelige mål eller forventninger, kan agenten handle på måter som ikke er i tråd med prinsipalens interesser.
- Det ligger altså en iboende spenning mellom autonomi og kontroll.
- Delegeringsproblemet er en kjerneutfordring i styringsteorier som prinsipal-agent-teorien.
Stewardship teori
- Er en teori innen organisasjonsledelse som står i kontrast til prinsipal-agent-teorien.
- Teorien foreslår at ansatte (når de gis tillit, ansvar og riktig kontekst) vil handle som “stewards”, altså lojale forvaltere av organisasjonens interesser, heller enn opportunistiske aktører som primært søker å maksimere egne fordeler.
- Denne teorien kjennetegnes av:
- Positivt syn på menneskelig atferd: Mennesker er motiverte av høyere formål enn bare incentiver.
- Tillitsbasert styring: I motsetning til prinsipal-agent-teorien (som legger vekt på kontroll og overvåking) hevder denne teorien at tillit og selvstendighet er mer effektive virkemidler for motivasjon.
- Fokus på felles mål: Ledere og ansatte ser på organisasjonens mål som sammenfallende med deres egne mål.
- Langsiktig orientering: Langsiktig verdi, snarere enn kortere gevinst.
- Stewardship-teorien forutsetter at visse organisatoriske og kulturelle forhold er på plass for at individer skal opptre som stewards:
- Autonomi og ansvar: Ansatte må få autonomi til å ta beslutninger, sammen med et tydelig ansvar for resultatene av deres handlinger.
- Støttende ledelse: Ledere må skape en kultur som fremmer tillit, samarbeid og fellesskap, i stedet for kontroll og mistillit.
- Samme interesser: Organisasjonen må sikre at de ansattes interesser samsvarer med organisasjonens mål.
- Gode arbeidsforhold: Et miljø som støtter vekst, utvikling og velvære øker sannsynligheten for at ansatte føler seg som stewards.