Studieliv og abeidsliv i Norge Flashcards
Det norske utdanningssystemet
Grunnskolen
Den varer i ti år. Elevene går i sju år i barneskolen og tre år i ungdomsskolen. De begynner på skolen det året de fyller seks år og går der til de er 15-16 år gamle. Elevene får karakterer fra 8.klasse. Det er gratis og obligatorisk å gå i grunngkolen.
Det norske utdanningssystemet
Barnehage
Barnehage
Før barna begynner på skolen, kan de gå i barnehage. Den er frivilig, men de fleste barn går i barnehagen. Det offentlige støtter barnehagene, men foreldrene må også betale.
Det norske utdanningssystemet
Videregående skole - yrkesfaglige studieretningene.
Den bygger på grunnskolen og varer i 3 eller 4 år. Den er delt opp i ulike utdanninsprogrammer. 9 av utdanninsprogrammene er yrkesfaglige og gir utdanning i praktiske fag. Etter eksamen har elevene en fagutdanning og begynner vanligvis å arbeide.
Det norske utdanningssystemet
Videregående skole - studieforberedende programmer
3 av programmene er studieforberedende og har mer teori. Etter eksamen er det ganske vanlig å fortsette utdanningen på høyskole eller universitetet.
Det norske utdanningssystemet
Videregående skole - generell informasjon
Videregående skole
43% av elevene velger en av yrkesfaglige studieretningene. Og nesten halvparten av elevene velger studieforberedende utdanninsprogrammer.
Videregående skole er frivilig og gratis. Men man må kjøpe lærebøkene selv.
Det norske utdanningssystemet
Generell studiekompetanse
Det er grunnlaget man må ha for å komme inn på universitet eller høyskole.
Vi får det når vi tar eksamen fra studieforberedende programmene i videregående skole. Men også yrkesfaglige studieretninger kan gi studiekompetanse hvis man tar et ekstra år.
Det norske utdanningssystemet
Generell studiekompetanse for voksen
Voksen kan få studiekompetanse uten videregående skole ved å ta separate eksamener i noen fag. Arbeidserfaring kan også være nok til å gi studiekompetanse i spesielle tilfeller.
Det norske utdanningssystemet
Voksenopplæring -grunnskole- videregående skole - universitet og høyskoler -Norsk
-Voksne som trenger grunnskoleopplæring, har rett til gratis undervisning.
-De som er født før 1978 og ikke har tatt videregående skole, har rett til gratis videregående opplæring.
-De kan ta høyere utdanning på universiteter og høyskoler. Dette er vanligvis gratis og noen kan få lån i Statens lånekasse.
Voksne innvandrere og flyktninger kan også få opplæring i norsk og samfunnskunnskap i sin egen kommune.
Det norske utdanningssystemet
Høyere utdanning
Universitets- og høyskolenivå.
Universitetene gir ulike eksamener, eller grader; bachelor etter 3 år og master etter 5
Det finnes også mange statlige, regionale høyskoler.
Universiteter og høyskoler er gratis.
Men det finnes mange private høyskoler.
Statens lånekasse for utdanning
Den kan gi lån og stipend til skolegang og høyere utdanning.
Stipend er penger som man ikke behøver å betale tilbake hvis man fullfører utdanningen.
Man betaler ikke renter på lånene mens man holder på med utdanningen.
Statens lånekasse for utdanning
Hvem kan få den?
De som har asyl eller opphold på humanitært grunnlag, har rett til lån og stipend. Også de som er gift her i landet, eller har hatt jobb her en bestemt tid, få rett til studielån.
Det mest vanlig er å ta opp lån for å studere ved universiteter og høgskoler, men det er også mulig å få lån både for voksne som skal ta grunnskoleutdanning, for elev som skal ta videregående skole og til studier ved utenlandske læresteder og ved privateskoler dersom disse er godkjent av staten.
Hva er en god skole?
Det er et sted der barna skal lære bestemte fakta, lære å samarbeid og ha toleranse, lære å skaffe seg kunnskaper selv, lære seg å være kritiske og å tenke selvstengid, ha gode lærere som er flink til å hjelpe, ha disiplin, konkurranse og karakterer.
Svake sider ved den norske skolen
- Elevene har ikke så mye disiplin
- De får karakterer bare fra 8. klasse. Eksamener og karakterer kan gi motivasjon til å arbeide for bedre resultater.
- Det er ikke så mange utfordringer for de flinkeste
Sterke sider ved den norske skolen
- Alle har samme muligheter til å skaffe seg utdanning. Det er gratis å studere.
- De har mulighet for å utvikle seg etter sine egne forutsetninger
- yrkesfaglige studieretninger - elevene går ut av videregående skole med et yrke.
- studieforberedende utdanninsprogrammer - elevene kan fokusere på et bestemt område
De utfordringene Norge står overfor som følge av lav utdanningskapasitet innenfor medisin og teknologi
- Det er dyrt å ha en stor kapasitet innenfor medisine studiene
- På grunn av de lave utdanningskapasitet, trenger Norge arbeidsinnvandringer som kan jobbe i disse områdene. Norge ble avhengig av innvandrere.
- Det kan bli vanskelig og dyrt å skape omsorg for alle i framtida siden det er ikke nok plass for å studere medisin ved norske universiteter
Det norske arbeidslivet
Arbeidstid - overtidsbetaling - å avspaserer
Normal arbeidstid er 37,5 timer i uka. Da er lunsjpausen ikke inkludert.
Hvis du må arbeide mer enn normal arbeidstid, skal du ha overtidsbetaling, som skal være minst 40% i tillegg til vanlig lønn.
Mange arbeidstakere har en avtale der de får fri stedet for ekstra betaling. De avspaserer.
Det norske arbeidslivet
Sykefravær/fri fra jobben - permisjon
Du har rett til å være borte fra jobbens hvis du eller barna dine er syke, men du må melde fra til arbeidsgiveren. Dersom sykdommen varer mer enn 3 dager, må du har legeattest.
Trenger du være borte av andre grunner, må du søke om permisjon. Det er arbeidsgiveren som bestemmer om du får fri.
Det norske arbeidslivet
Arbeidsavtale- Fagforening
Arbeidsavtale - Du og arbeidsgiveren skal skrive en arbeidsavtale. I arbeidsavtalen skal det være opplysninger om arbeidet ditt, når du begynte, hvor lenge du skal jobbe, om lønn og arbeidstid, og om ferie og feriepenger.
-Alle arbeidstakere har rett til å organisere seg i en fagforening som er en lokal sammeslutning av arbeidstakere innenfor samme industrigren eller fag.
Det norske arbeidslivet
Kvinners og menns valg av utdanning og yrke - lønnsnivå
- Kvinner dominerer innenfor utdanning, helsevesen og rengjøring, mens menn fortsetter å dominere i “maskuline” yrker som rørlleggere (encanadores), bygningsasbeidere, sjåfører og ingeniører.
- De yrkene der kvinner dominerer har stort sett et lavere lønnsnivå, og trygge stillinger med gode pensjondavtaler. Mens de yrkene der menn dominerer har høyere lønnsnivå, og mange jobber i private bedrifter.
Det norske arbeidslivet
Likelønn - Kjønnskvotering
- Noen tenker at å øke lønn i typiske kvinneyrker kan hjelpe slik at kvinner kan tjener like mye som menn uten å velge et utradisionelt yrke.
- Andre tenker at den beste løsningen er å innføre kjønnskvotering slik at kvinner og menn er prioriterte når de søk på jobb eller utdanning på et utradisjonelt yrke.
Det norske arbeidslivet
Likestilling i arbeidslivet
Normalt alle jobber skal være åpne for alle som er kvalifisert.
Mann og kvinne, nordmann og utenlander,
Arbeidsgivere kan ikke spørre en kvinne om hun er gravid, og ingen har plikt til å fortelle om sykdom, religion eller andre personlige ting.
