struktur og vekst

Question 1

rot-system

Answer 1

er hovedsystemet under bakken som fester planten i underlaget og absorberer vann og næringsstoffer. Består av røtter; taproot og lateral roots.

Question 2

skudd-system

Answer 2

er hovedsystemet ofte over bakken som er ansvarlig for fotosyntese, reproduksjon og vekst av planten. Består av stengel, blader, blomster og frukt.

Question 3

hva er de 3 basis organene til en plante?

Answer 3

blader, stilk og røtter

Question 4

røtter

Answer 4

holder fast planten i jorden, absorberer mineraler og vann, og ofte lagrer karbohydrater og andre næringsstoffer

Question 5

lateral roots

Answer 5

flere rot-greiner som greiner seg utover og gir røttene et større areal

Question 6

taproot

Answer 6

når primary roten utvikler seg til en taproot er det 1 hoved-vertikal-rot og får små utstikkere på siden.

Question 7

primary root

Answer 7

den første roten som kommer fra frøet

Question 8

fibrous root

Answer 8

når primary rooten dør tidlig og ikke former en taproot. den vil da vokse ut nye små røtter (adventitious) som hver former seg til en lateral rot som igjen greiner seg videre.

Question 9

rot hår

Answer 9

små, mikroskopiske utvekster fra roten som hjelper til med absorbering, overflateareal og vekst

Question 10

stilk

Answer 10

planteorganet som bærer blader og knopper. Hovedfunksjonen dens er å orientere skuddene og bladene for å maksimalisere fotosyntese, og reproduksjonens struktur for pollen og frukt.

Question 11

nodes

Answer 11

punktet hvor bladene er festet til stilken

Question 12

internodes

Answer 12

stilk området som er mellom nodene

Question 13

apical bud/knop

Answer 13

Skjer ytterst på spissen av stilken. Vekst av nye/yngre knopper for vekst av planten både i lengden og i høyden.

Question 14

axillary bud/knop

Answer 14

Skjer der det har vokst blader fra stilken. De kan bli til nye greiner/stilker(lateral-forgreining) eller bli til torner/blomster.

Question 15

blader

Answer 15

hovedorgan for fotosyntese, men kan også fange opp lys, utbytte gasser med atmosfæren, avgir varme og forsvarer seg. Blader består av en flat bladplate og en petiole(stilken) som fester bladet til hoved-stilken ved noden. Blader kan være enkle eller flere på samme petiole som da blir compund blader.

Question 16

petiole

Answer 16

Stilken til en flat bladplate som er festet ved noden til hoved-stilken til planten.

Question 17

Plantevev

Answer 17

Meristematiske vev (apikale meristemer og laterale meristemer) og permanente vev (hudvev, grunnvev og ledningsvev)

Question 18

hudvev (dermal tissue system)

Answer 18

ytterste, beskyttende lag.

Question 19

epidermis

Answer 19

i ikke tretype planter er det det ytterste vev laget som er tett pakket med celler

Question 20

cuticle

Answer 20

befinner seg i blader og de fleste stilkene som et voks lag over epidermis som forebygger vanntap.

Question 21

periderm

Answer 21

i tretype planter og som erstatter epidermis i eldredeler av stilk og røtter

Question 22

guard cells

Answer 22

spesialiserte epidermal celler som er involvert i gassutbytte.

Question 23

trichomes

Answer 23

spesialisert epidermal celler som finnes i skudd som reduserer vanntap. noen varianter kan forsvare seg mot insekter gjennom f.eks. fasonger og former.

Question 24

ledningsvev (vascular tissue system)

Answer 24

hovedoppgaven til ledningsvevet er å tranportere matrialer gjennom planten og gi struktur support. De 2 type ledningsvev er Xylem og Phloem. Ledningsvevet befinner seg i midten av stilken/roten.

Question 25

Xylem

Answer 25

leder vann og oppløste mineraler fra røttene og til skuddene.

Question 26

Phloem

Answer 26

transporterer sukker (produkt av fotosyntesen) fra bladene hvor det blir laget til hvor det trengs eller til lagring ofte i enten røttene eller vekst av form av blader og frukt.

Question 27

stele

Answer 27

samlebegrep for ledningsvevene av roten og stilken

Question 28

vascular cylinder (ledningsvev sylinder)

Answer 28

rot stele

Question 29

vascular bundle (ledningsvev bunt)

Answer 29

stilk og blad stele

Question 30

grunnvev (ground tissue)

Answer 30

plantevev som ikke er ledningsvev eller hudvev. 2 typer: pith og cortex. Den har celle spesialisering innenfor lagring, fotosyntese, support, og kort-avstand-transport.

Question 31

pith

Answer 31

grunnvev som ligger på innsiden av ledningsvev(vascular tissue)

Question 32

cortex

Answer 32

grunnvev som ligger på utsiden av ledningsvev(vascular tissue)

Question 33

parenchyma cells

Answer 33

Parenkymceller har tynne, fleksible vegger og utfører viktige funksjoner som fotosyntese og næringslagring. De kan omdannes til andre celletyper, noe som gjør dem viktige for reparasjon og regenerering.

Question 34

collenchyma cells

Answer 34

Kollenkymceller gir fleksibel støtte til unge planter uten å hemme veksten. De har tykkere, ujevnt tykke primærvegger enn parenkymceller. De finnes ofte under epidermis i unge stengler og bladstilker, og forblir levende og fleksible ved modenhet, slik at de kan strekke seg med veksten.

Question 35

sclerenchyma cells

Answer 35

Sklerenkymceller gir stiv støtte til planter med tykke, ligninrike sekundærvegger, noe som gjør dem mye stivere enn kollenkymceller. De finnes i områder som lenger vokser, og er ofte døde når de er fullt modne. To typer sklerenkymceller, sklereider og fibre, er spesialiserte for støtte. Sklereider gir hardhet til frøskall og en grov tekstur til pærer, mens fibre er lange og slanke, ofte brukt til kommersielle formål som hamp til tau og lin til lin.

Question 36

water-conducting cells of the xylem

Answer 36

Trakeider og vedrørselementer er døde, lignin-forsterkede celler i xylem som transporterer vann. Trakeider er lange og smale, mens vedrørselementer er bredere, kortere og danner rør. Begge har porer for vannflyt, og lignin gir støtte og forhindrer kollaps.

Question 37

sugar-conducting cells of the phloem

Answer 37

I motsetning til vannledende celler i xylem, er sukkerledende celler i floem levende ved funksjonell modenhet. Hos angiospermer transporteres næringsstoffer gjennom silrørselementer som mangler kjerne. Silplatene har porer for lettere næringsflyt. Hver silrørselement har en ledsagende celle som hjelper til med funksjon og sukkerlasting.

Question 38

determinate growth

Answer 38

voksingen har en begrensning og stopper å vokse etter et bestemt punkt/størrelse

Question 39

indeterminate growth

Answer 39

vekst oppstår gjennom hele plantes liv, den kan lage nye blader, stilker og røtter.

Question 40

meristems

Answer 40

ubestemt vev som kan dele seg til nye celler som kan forlenges og bli spesialiserte celler. 2 hovedtyper; apical meristems og lateral meristems

Question 41

primary growth

Answer 41

plante vekst i lengden, f.eks den blir høyere

Question 42

secondary growth

Answer 42

planten vokser i bredden, f.eks den blir tjukkere

Question 43

Apical meristems

Answer 43

lokalisert i roten og i skudd tuppen, og sørger for primary growth. Root apical meristems (RAM), Shoot apical meristems (SAM)

Question 44

lateral meristems

Answer 44

sylinder deling av celler langs lengden av røtter og stilker med vascular cambium og cork cambium.

Question 45

vascular cambium

Question 46

cork cambium