Stråling Flashcards
Oscillere
Å svinge frem og tilbake
Bølge
Bølge er transport av energi uten at det flyttes masse. Bølger frakter energi uten at det blir flyttet masse. Energien kommer fra bildekilden.
Langsbølge
Langsbølger - er når bølgen brer seg ved at molekyl svinger (oscillerer) parallelt med bølgeretningen. Et godt eksempel på dette er det som skjer når lydbølger brer sg i luft. Gasspartiklene i lufta vibrerer frem og tilbake parallelt med bølgeretningen. Legg merke til at amplituden er på sitt høyeste når tettheten av gassmolekylene i lufta er størst, og på sitt laveste når tettheten er minst.
Tversbølger
Tversbølger - er når bølgen brer seg ved at molekylene svinger vinkelrett på bølgeretningen. I tversbølger vil mediet bølgen brer seg i, vibrere vinkelrett, altså på tvers, i forhold til bølgeretningen. Et eksempel på en tversbølger er bølgene som dannes hvis to personer holder i et tau og den ene begynner å svinge tauet opp og ned.
Amplitude
Høyden til en bølge
Bølgelengde
Avstanden mellom to nabo bølgetopper.
Periode
Er tiden det tar for et punkt på en bølge å gå gjennom en hel svingning.
Mekaniske bølger
Mekaniske bølger brer seg gjennom faste stoffer, væsker og gasser. I en mekanisk bølge påvirker partikler hverandre slik at de svinger fram og tilbake rundt et nullpunkt.
Refleksjon
En bølge som treffer en flate, vil kastes tilbake.Lydbølger og bølger i vann er eksempler på bølger som kan reflekteres.
Innfallsloddet, Innfallsvinkel og Refleksjonsvinkel
Innfallsloddet - Linjen som står vinkelrett (90 grader) på flaten.
Innfallsvinkel - vinkelen mellom innfallsloddet og fartsretningen til de innfallende bølgene.
Refleksjonsvinkel - Vinkelen mellom innfallsloddet og de reflekterte bølgene.
Bryting
Når en serie bølger (bølgetog), med en gitt bølgehastighet og bølgelengde treffer et stoff med andre egenskaper, vil bølgene reflekteres. Disse bølgene vil ha lik bølgelengde og bølgehastighet som de opprinnelige bølgene. Resten av bølgeenergien i det opprinnelige bølgetoget vil gå videre med en ny bølgehastighet som avhenger av stoffet det går over i. Bølgelengden blir dermed en annen. Bølgene skifter retning, og vi får bryting.
Interferens
Er et to bølger er på samme sted til samme tid, og danner et nytt bølgemønster som er lik utsagnene til hver bølge.
Bøying av bølger
Når bølger møter en hindring eller går gjennom en smal spalte, vil vi få en bøyning av bølgen.
Node
Et punkt på en stående bølge der amplituden til bølgen er null.
Stående bølger
Er svingbevegelser der hvert punkt som svinger bare beveger seg opp og ned. En stående bølge flytter seg altså ikke i rommet. Stående bølger dannes når bølger med lik frekvens og motsatt retning møter hverandre.
Elektromagnetiske(EM)-bølger
Transport av energi i form av bølger. Øynene våre kan oppfatte noen av bølgelengdene (synlig lys). Bølgene har både elektriske og magnetiske egenskaper. I motsetning til lydbølger eller bølger i vann trenger ikke EM-bølger et stoff å bre seg i. EM-bølger kan også gå gjennom tomt rom.
Eksempel på EM-bølger er mikrobølger.
Elektromagnetiske spekteret
Er en benevnelse som omfavner all elektromagnetisk stråling. Stråling ved ulike frekvenser har svært ulike fysiske egenskaper. Både radiobølger, lys og gammastråling er ulike typer elektromagnetisk stråling i det elektromagnetiske spekteret. Det finnes modeller hvor man kan se hvilken bølgelengde og hvor stor frekvens (målt i Hz) de ulike strålingene har.
Herz
Er enhet for frekvens = 1 svingning per sekund. Eksempel 10 svingninger på 2 sek regnes om slik: 10/2= 5 Hz
Elektron
Et elektron er en elementærpartikkel som forekommer i alt kjent stoff.
I et atom er kjernen av protoner og nøytroner omgitt av elektroner i en elektronkonfigurasjon
Eksitere
Atomer som får tilført energi slik at elektronene hopper til et høyere energinivå, er eksiterte.
Foton
Det er en partikkel med bestemte egenskaper. Fotoner beveger seg alltid med konstant fart lik lysets hastighet.
Energinivåer
Et energinivå er energien til et lite system (typisk av molekylær størrelse eller mindre) når systemet er i en tilstand som ikke endres med tiden og hvor det eksisterer et gap til det nærmeste tilgjengelige energinivået.
Energinivået til et atom kan framstilles som en trapp.
Kontinuerlig spekter
Hvitt lys inneholder alle farger. Hvis dette lyset sendes gjennom et prisme, dannes det et fargespekter. Lys med kort bølgelengde blir brutt mer enn lys med lengre bølgelengde. Dermed dannes det et kontinuerlig spekter med alle fargene i synlig lys.
Absorpsjonsspekter
Absorpsjon betyr opptak. Eksempel: når vi lar en tynn stråle av sollyset gå gjennom et prisme, får vi et sammenhengende spekter. Når vi ser nøye på spekteret fra sola, ser vi at det er noen mørke linjer i det. Dette viser at lyset vi mottar er litt svekket i noen bølgelengdeområder. Strålingen går gjennom kalde gasser på vei til jorda.
Gassatomene absorberer de fotonene som har nøyaktig så mye energi som trengs for at et elektron kan hoppe opp til et høyerer energinivå. Når elektronene like etter faller trinnvis tilbake igjen, sender atomet ut stråling med samme energi som de som ble tatt opp, men nå blir de sendt ut i alle retninger. Energien som kommer fram til jorda, vil være svekket i disse linjene. De vil derfor se ut som mørke linjer i et ellers sammenhengende spekter.
Emisjon
Utsendelse
Beskrive observasjoner som har vært med og danne Big-bang teorien og hva teorien går ut på.
De observasjonene som har vært med på å danne big bang teorien er at astronomen Edwin hubble fant ut i 1929 at stort sett alle galaksene fjerner seg fra oss og at jo lengre unna de er, desto raskere beveger de seg. Galaksene trekker seg lengre og lengre unna hverandre mens stjernene i de enkelte galaksene holdes igjen på grunn av tyngdekraften.
Ved og se på strålingen som kommer fra verdensrommet kan forskerne finne ut om de beveger seg fra oss eller i mot oss. Objekter som beveger seg fra oss vil sende ut strålinger som trekkes mot jorda og da vil vi kunne se at bølgelengdene er lengre og vi sier at denne strålingen er rødforskjøvet.
De objektene som kommer imot oss vil sende ut stråling som blir presset sammen å Strålingen vil få kortere bølgelengder å strålingen blir da blåforskjøvet. Dette kalle vi dopplereffekten.
Når en politibil i aksjon kommer imot deg å har på sirenene vil du høre en veldig høy lyd fordi lydbølgene vil bli presset sammen. I det politi bilen kjører forbi deg vil du høre at lyden endres. Grunnen til at lyden endres er fordi at når politibilen har kjørt forbi deg vil bølgelengdene bli lengre og da vil lyden høres mørkere ut
Forklar hvordan vi kan få kunnskap om en stjerne fra EM- stråling
Em- strålingene fra verdensrommet viser oss at stjernene har ulike farger og ulik styrke på lyset vi ser. Fargene vi ser kan gi oss informasjon om hvor høy eller lav temperaturen på stjernen er. Styrken på lyset til stjernen kan fortelle oss hvor langt unna stjernen er.
