strafferett+miljøkriminalitet Flashcards
ahahah
hva er allminnelig straff
regler som er felles for alle straffbare handlinger
hva er spesiell strafferett
omhandler de enkelte forbrytelsene
hva er de seks typene lovbrudd?
tyveri, underslag, drap, kroppskrenkelse, seksuallovbrudd, miljøkriminalitet
hva er forskjellen på kriminologi og strafferett
kriminologi=bryr seg mer om straffbare handlinger mer generelt og i et samfunnsperspektiv
strafferett=ser på en faktisk, konkret handling som er straffbar etter loven
hva er definisjonen på straff?
en onde som staten påfører lovbryteren for at det skal føles som et onde
hva er de ulike formene straff?
fengsel, forvaring, samfunnstraff, bot, ungdomsstraff, rettighetstap
hvem kan gi straff
kun staten kan gi straff
hvorfor har vi regler om straff?
for å verne våre verdier og vise at vi ikke aksepterer at de blir krenket
straff skal virke preventivt (prensjonshensynet)- inviduelt og allment
hva er de fire vilkårene for å kunne ilegge straff?
- må foreligge lovhjemmel (legalitetsprinsippet)
- ikke foreligge noen straffefrihetsgrunner
- gjerningspersonen må være tilregnelig
- gjerningspersonen må ha utvist skyld
hva er noen av straffefrihetsgrunnene?
- nødrett jf. strl. §17, (ikke handle mer en nødvendig er viktig)
- nødverge jf. strl. §18 (når det foreligger et ulovlig angrep f.eks.)
- selvtekt jf. strl. §19 (å håndheve en rett ved hjelp av en handling som er straffbar istedenfor å gå gjennom myndighetene)
- samtykke jf. strl. §276
hvilke krav stilles for at noen er tilregnelige?
jf. strl. § 20: For å kunne straffes må lovbryteren må være tilregnelig på handlingstidspunktet.
man er ikke tilregnelig dersom man er; under krimelavalder, psykotisk, psykisk utviklingshemmet eller har en sterk bevissthetsforstyrrelse
SELVPÅFØRT RUS ER IKKE EN STRAFFEFRIHETSGRUNN jf. strl. §20
hva vil det si at gjerningspersonen må ha utvist skyld
to hovedformer for skyld;
1. Forsett (den “grove” formen for skyld
2. Uaktsomhet (den “milde” formen for skyld)
hva er de ulike gradene forsett?
jf. strl. §22 a) med hensikt (hensiktsforsett)
jf. strl. §22 b) med bevissthet av resultatet av handlingen (sannsynlighetsforsett også kalt visshetsforsett)
jf. strl. §22 c) handlingen dekker gjerningsbeskrivelsen og velger forsatt velger og handle (eventualisforsett eller dolus eventualis)
hva er de ulike gradene uaktsomhet?
to garder;
1. vanlig (simpel) uaktsomhet=gjerningspersonen kan bebreides
2. grov uaktsomhet=grunnlag for sterk bebreidelse
ekstra om skyldkravet
Strl. § 25: Gjerningspersonens subjektive oppfatning av situasjonen
legges til grunn for skyldvurderingen
Faktisk villfarelse
Strl. § 26: Rettsuvitenhet
Uvitenhet om straffbarhet fritar ikke for straff