Språkdebatten 1900-tallet Flashcards
1901 Hægstadnormalen
Gjaldt for landsmålet. Endret noen bøyning og stavinger som ikke hadde stor utbredelse i muntlig tale. Forenkla verbbøyingen. Reformen er en korrigering hvor den flytter landsmålet nærmere muntlig tale. Fjerne det gammelmodige og gi det et moderne preg. Et steg nærmere nynorsken vi kjenner i dag.
Riksmålsreform 1907
Dramatisk. Viser gjennomslag for Knud Knudsens prosjekt. Skriftspråket kommer nærmere norsk tale. p,t,k i stedenfor b,d,g. Prinsippet om at norsk skriftspråk skal bygges på norsk uttale etableres.
Tilnærmingstanken
Finne former I begge språk som gjør den likere hverandre. Føye riksmål og landsmål sammen med utgangspunkt norsk tale.
Samnorsktanken
Ønske om og forenkle språksituasjonen. Heller ett språk enn to. Politisk sett opplever man skille mellom geografiske områder og ulike klasser som problematisk. AP, by i land, hand i hand. Bedre med et språk for å unngå splittelse.
Reform 1917 riksmål
Flere ord med harde konsonanter. Gir riksmålet en tilnærming til landsmålet og en tilnærming til norsk tale som var en målsetting med reform arbeidet. Valgfrie endinger. Konservative riksmålsfolk reagerer kraftig, a-endingene i hunkjønnsord og diftonger med oppfattet som en provokasjon. Frykt for utvanning av den dannede dagligtale.
Landsmålsreform 1917
Lite omfattende da landsmålet allerede er nært talemålet. Valgfrie a-endinger i bestemt form entall av hunkjønnsord og er-endingene i ubestemt form flertall. Skaper sterke reaksjoner fra konservative landsmålsfolk. Noen danner egen norm til skolebruk. frykter landsmålet blir splittet i flere varianter.
navnebytte
fra 1938
nynorskreformen 1938
ikke like omfattende som bokmål sin i samme år. Degradering av ivar Aasens i-endinger, noen misfornøyd. Samformene som ble vedtatt i 1938 førte til at flere skolekretser gikk fra bokmål til nynorsk og lærebøker måtte skrives om. Nynorsk får sin største oppslutning i folkeskolen i 1939.
Rettskrivingsreform bokmål 1938
Harde konsonanter fullt ut gjennomført. Obligatorisk a i svært mange ho-kjønnsord, øksa, døra, sætra. Flere samformer. Oslo skolestyre bestemmer at elever skal bruke samformer i 1939.
Foreldreaksjonen mot samnorsk.
Oppstår etter krigen. Arnulf Øverland i bresjen. Samler 500 000 underskrifter. Aftenposten og adresseavisen støtter høyre. A-pressa bruker samformer. Samnorsk arbeidet bremset kraftig opp.
Språknemda
etableres i 1951. Skulle rydde opp i språksituasjonen. Mandatet skulle fremme tilnærming mellom de to målene på norsk folkemåls grunn. Samnorsktanken ikke gitt opp. Ville skjære ned på jamstille former, ville ha færre parallellutgaver i skolen.
Vogtkomiteen
opprettes i 1964. Skulle skape forsoning mellom alle parter i debatten. Rettet kritikk mot rettskrivingsendringene. Gikk inn for reorganisering av norsk språknemnd.
Det norske språkråd
opprettet i 1972. Mandatet var og støtte opp om tendenser til tilnærming. Mann skal studere bokmål og nynorsk, for, om mulig finne former som kan brukes i begge. Samnorsk tanken lidd nederlag.
rettskrivingsreform 1981.
Resutalt av kampen mot samnorsk. Korrigerer reformen i 1938 og vi er tilbake til valgfriheten i 1917. bestemt form entall av hunkjønnsord kunne nå skrives med tradisjonelle EN og samnformen A. boken boka.
2005
liten reform. rettskrivningsendringer. bygger på tanker om valgfrihet.