Spørsmål straffeprosess - Spørsmål straffeprosess

Question 1

1. Hvem er det som beslutter at etterforskning skal iverksettes, formelt sett?

Answer 1

1) Påtalemyndigheten. Se strpl. § 225 og påtaleinstruksen (pi) § 7-5, 2. ledd.

Question 2

2. Hvem er det som i all hovedsak utfører etterforskingsskritt?

Answer 2

2) Polititjenestepersoner. (Også jurister og sivilt ansatte, for eksempel revisorer, kan utføre etterforskningsskritt).

Question 3

3. Hvem er det som opptrer som aktor i retten?

Answer 3

3) En representant for påtalemyndigheten. (Se strpl. § 76. Unntak i 2. ledd – anvendes ikke i praksis).

Question 4

4. Hvor mange nivåer består påtalemyndigheten av?

Answer 4

4) I praksis tre. I teorien fire. Se strpl. § 55 a).

Question 5

5. Beskriv/angi disse nivåene.

Answer 5

5) Nivåene i påtalemyndigheten (i praksis) 1) Riksadvokaten (riksadvokatembetet), 2) statsadvokatene, 3) politijuristene.

Question 6

6. Hva skal til for å bli «mistenkt» i en sak?

Answer 6

6) Å være i søkelyset, at etterforskningen blir rettet mot en.

Question 7

7. Når blir man «siktet»?

Answer 7

7) Se strpl. § 82, der fremgår det når man blir siktet.

Question 8

8. Får man status som siktet når man blir innbragt etter politiloven § 8?

Answer 8

8) Nei, se strpl. § 82, 2. ledd.

Question 9

9. Når har man rett til å la seg bistå av en forsvarer under straffesaken?

Answer 9

9) På ethvert trinn i saken. (Kap. 9, § 94: «siktede», men se påtaleinstruksen § 8-1, hvor det framgår at også «mistenkte» har denne rett.)

Question 10

10. Nevn et eksempel på når man har krav på offentlig oppnevnt forsvarer?

Answer 10

10) Se strpl. §§ 96-99. (Offentlig oppnevnt forsvarer – da betaler staten.)

Question 11

11. Kan man fritt velge forsvarer?

Answer 11

11) I teorien ja, men det er noen begrensninger her. Se strpl. § 102, 1. ledd, 4. og 5. pkt., hvis det vil føre til «forsinkelse av betydning» eller det vil være utilrådelig, eks. interessekonflikt, inhabilitet el.)

Question 12

12. Nevn tre eksempler på straffesaker hvor det ikke er noen fornærmet.

Answer 12

12) Eks. vegtrafikklovbrudd, narkotikalovbrudd, miljøkriminalitet.

Question 13

13. Når blir man fornærmet i en straffesak?

Answer 13

13) Når den straffbare handlingen har gått utover en, at vedkommende rammes av lovbruddet.

Question 14

14. Hvor i straffeprosessloven fremgår det når man har krav på bistandsadvokat?

Answer 14

14) Se strpl. § 107a.

Question 15

15. Hva er bistandsadvokaten oppgave?

Answer 15

15) Se strpl. § 107c.

Question 16

16. Kom med et eksempel på en type sak hvor fornærmede har rett til bistandsadvokat.

Answer 16

16) Eks. i en voldtektssak (strl. § 291)

Question 17

17. Hva er voldsoffererstatning?

Answer 17

17) Voldserstatningsloven (tidligere voldsoffererstatningsloven) Noe man må søke særskilt om. Ordningen skal ivareta fornærmede som har lidd personskade. Staten betaler og kan deretter kreve regress (søke om å få tilbake pengene) fra gjerningspersonen.

Question 18

18. Hva ligger i anklageprinsippet?

Answer 18

18) Domstolene setter seg aldri i virksomhet uten at påtalemyndigheten har siktet noen og begjært at domstolene skal ta stilling til saken. Domstolene tar ikke noe initiativ til straffeforfølgning. Se særlig strpl. §§ 63 og 248, samt prinsippet som kommer til uttrykk i strpl. § 38.

Question 19

19. Hvor mange nivåer består domstolene i Norge av?

Answer 19

19) Tre. Se kap. 2, §§ 5-7 og domstolloven § 1.

Question 20

20. Beskriv/angi disse nivåene.

Answer 20

20) Høyesterett (1 stk.), lagmannsrettene (6 stk.) og tingrettene (23 stk.)

Question 21

21. Hvordan er sammensetningen av dommerne i første instans?

Answer 21

21) Hovedregel: en fagdommer og to meddommere (legdommere), jf. strpl. § 276. Unntak ved ikke vedtatt forelegg (se strpl. § 268, jf. § 276, 1. ledd, 2. pkt.), samt ved tilståelsesdom, jf. strpl. § 248.

Question 22

22. Kom med eksempel på en sak som fører til en inngitt anmeldelse.

Answer 22

22) Eks. vegtrafikklovbrudd, narkotikalovbrudd

Question 23

23. Kom med eksempel på en sak som fører til en mottatt anmeldelse.

Answer 23

23) Eks. voldslovbrudd, vinningslovbrudd, skadeverk

Question 24

24. Hva er det viktigste dokumentet politiet må forholde seg til når det gjelder hvilke sakstyper som skal prioriteres?

Answer 24

24) Riksadvokatens prioriteringsrundskriv, se påtaleinstruksen § 7-5, 3. ledd. Rundskrivet kommer ut hvert år.

Question 25

25. Når kan etterforskning iverksettes? (vis til hjemmel)

Answer 25

25) Se strpl. § 224, 1. ledd, når det er «rimelig grunn» til å undersøke om det foreligger straffbart forhold som forfølges av det offentlige. Se også 2. og 3. ledd, hvor barn er mistenkt. Dessuten ved brann og andre ulykker, samt når barn under 18 år dør plutselig og uventet. I loven står det «kan», men i påtaleinstruksen § 7-4, 5. og 6. ledd er dette endret til «skal».

Question 26

26. Forklar forskjellen på «etterforskning på saksnivå» og «etterforskning på personnivå».

Answer 26

26) Etterforskning på saksnivå - etterforskning uten noen mistenkte. Etterforskning på personnivå - etterforskning opp mot en eller flere mistenkte personer.

Question 27

27. Kan det bli snakk om å iverksette etterforskning selv om det ikke er mistanke om straffbart forhold?

Answer 27

27) Ja, se strpl. § 224, 2. - 4. ledd, jf. påtaleinstruksen § 7-4, 5. og 6. ledd, se spørsmål 25